AnonymBruker Skrevet 18. november 2020 #21 Skrevet 18. november 2020 Svigerinnen min har det, hun er dessverre veldig vanskelig å forholde seg til 🙁 Anonymkode: 6b08e...e3f 1
AnonymBruker Skrevet 18. november 2020 #22 Skrevet 18. november 2020 Shit, takk for at dere deler. Jeg vet så lite om den diagnosene. Veldig vondt å lese. Håper at dere alle får den hjelpen dere fortjener. Det må jo bli en masse dumme misforståelser som bare gjør vondt. Anonymkode: 84f9d...bf8
AnonymBruker Skrevet 18. november 2020 #23 Skrevet 18. november 2020 11 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg tror ikke han har borderline, men den andre typen, impulsiv er det vel den heter. Han mener at han ikke har noe problem. Om bare jeg var mer kjærlig/snillere/mer høflig/ikke maste/snakket på en mykere måte/ikke ba ham gjøre husarbeid/sa god morgen før jeg sa noe annet -osv - så hadde alt vært bra. Anonymkode: 8eda3...d1c Så lenge han ikke mener at han har et problem eller er mottakelig for hjelp så vil han ikke få noe hjelp. Anonymkode: f95be...dd9
AnonymBruker Skrevet 18. november 2020 #24 Skrevet 18. november 2020 Tja, på tide med en liten utblåsning kanskje. Er helt ødelagt på innsiden. Ruser meg for å få det monsteret til å holde kjeft. Anbefales ikke da du bare får enda et monster av det som er vanskelig å bli kvitt, men det hjelper der og da. Er dritt lei av å føle meg avvist av ingenting og bli suicidal av det, dritt lei folk som ikke tar hensyn og trigger meg på helt unødvendige ting som ødelegger hele uken og relasjonen. Nekter å dø for det monsteret der, jeg skal leve. Anonymkode: c16f4...8a7
AnonymBruker Skrevet 18. november 2020 #25 Skrevet 18. november 2020 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Så lenge han ikke mener at han har et problem eller er mottakelig for hjelp så vil han ikke få noe hjelp. Anonymkode: f95be...dd9 Nei. Det var det jeg også tenkte. Dermed må jeg bare redde meg selv. Men siden jeg er ganske redd og han kan ta helt av, kommer jeg til å diskutere min avskjed med fagfolk først. Anonymkode: 8eda3...d1c
AnonymBruker Skrevet 18. november 2020 #26 Skrevet 18. november 2020 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Nei. Det var det jeg også tenkte. Dermed må jeg bare redde meg selv. Men siden jeg er ganske redd og han kan ta helt av, kommer jeg til å diskutere min avskjed med fagfolk først. Anonymkode: 8eda3...d1c Det skjønner jeg, jeg har selv måttet gå fra en partner som var ekstrem utragerende og og drev med psykisk vold og det er skummelt. Du får ha lykke til. Anonymkode: f95be...dd9 1
AnonymBruker Skrevet 18. november 2020 #27 Skrevet 18. november 2020 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Tja, på tide med en liten utblåsning kanskje. Er helt ødelagt på innsiden. Ruser meg for å få det monsteret til å holde kjeft. Anbefales ikke da du bare får enda et monster av det som er vanskelig å bli kvitt, men det hjelper der og da. Er dritt lei av å føle meg avvist av ingenting og bli suicidal av det, dritt lei folk som ikke tar hensyn og trigger meg på helt unødvendige ting som ødelegger hele uken og relasjonen. Nekter å dø for det monsteret der, jeg skal leve. Anonymkode: c16f4...8a7 Kjenner meg igjen. Takk for at du deler! TS Anonymkode: 4ba93...319
Rant Skrevet 18. november 2020 #28 Skrevet 18. november 2020 (endret) 3 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg hadde det, men er blitt frisk nå. Det er håp Anonymkode: 48a91...726 Nettopp. Derfor er det ikke en "psykisk sykdom", men et symptom. De fleste blir friske om de ønsker å ta i mot hjelp og jobbe hardt for det. Alt handler om selvinnsikt. Og symptomet er hvordan man velger å respondere på en opplevelse, når man innser at ikke alt er svart/hvitt, får hjelp med den indre usikkerheten og selvinnsikt vil man forandre hvordan man responderer på det meste i livet. Dette er en personlighetsforstyrrelse som utvikles som følge av traumer og mishandling (psykisk eller fysisk) i oppveksten. Noen kan ha epf. i tillegg til andre diagnoser, da kan det være vanskelig å kurere. Men epf. alene kan kureres bare man ønsker det selv. Endret 18. november 2020 av Rant 3
AnonymBruker Skrevet 19. november 2020 #29 Skrevet 19. november 2020 Hei! Jeg har fått beskjed av psykolog på dps at jeg sannsynligvis får en blandingsdiagnose, med hovedvekt på emosjonell ustabil (ispedd en dæsj paranoid og unnvikende, hurra!). Utsiktene mine er gruppeterapi og individuell terapi i minst ett år framover. Det har gått noen dager siden jeg fikk den beskjeden (endelig diagnose får jeg først neste uke, men tror ikke det blir noen overraskelser der). Min umiddelbare reaksjon var sjokk og vantro. Gikk rett i kjelleren. For en del år siden fikk jeg paranoid og unnvikende, men sluttet i behandling før vi egentlig kom noe særlig på vei. Nå er jeg mer motivert, men føler meg så vanvittig gal og unormal! Samtidig er det mange biter som faller på plass i lys av dette. Jeg forstår mer av hvorfor jeg er som jeg er, selv om den forståelsen i seg selv ikke hjelper meg. Jeg har ikke turt å lese noe særlig om det, men mannen min har det. Og han sier det virker som prognosene er veldig gode med riktig behandling. Og det er jo bra... Men jeg er så redd! For meg selv, for de rundt meg. Hva om jeg blir verre? Heldigvis har jeg ikke full score. Ingen voldelig atferd, lite impulsivitet. Den unnvikende delen «hjelper» meg til å skjule reaksjonene mine, så de rundt meg ikke ser hva som skjer på innsiden. Ok, jeg vet ikke hva jeg ville med dette. Men kom over denne tråden og tenkte det var et fint sted å lufte litt tanker. Føler meg så alene. Anonymkode: 809c2...0ff 1
AnonymBruker Skrevet 19. november 2020 #30 Skrevet 19. november 2020 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Hei! Jeg har fått beskjed av psykolog på dps at jeg sannsynligvis får en blandingsdiagnose, med hovedvekt på emosjonell ustabil (ispedd en dæsj paranoid og unnvikende, hurra!). Utsiktene mine er gruppeterapi og individuell terapi i minst ett år framover. Det har gått noen dager siden jeg fikk den beskjeden (endelig diagnose får jeg først neste uke, men tror ikke det blir noen overraskelser der). Min umiddelbare reaksjon var sjokk og vantro. Gikk rett i kjelleren. For en del år siden fikk jeg paranoid og unnvikende, men sluttet i behandling før vi egentlig kom noe særlig på vei. Nå er jeg mer motivert, men føler meg så vanvittig gal og unormal! Samtidig er det mange biter som faller på plass i lys av dette. Jeg forstår mer av hvorfor jeg er som jeg er, selv om den forståelsen i seg selv ikke hjelper meg. Jeg har ikke turt å lese noe særlig om det, men mannen min har det. Og han sier det virker som prognosene er veldig gode med riktig behandling. Og det er jo bra... Men jeg er så redd! For meg selv, for de rundt meg. Hva om jeg blir verre? Heldigvis har jeg ikke full score. Ingen voldelig atferd, lite impulsivitet. Den unnvikende delen «hjelper» meg til å skjule reaksjonene mine, så de rundt meg ikke ser hva som skjer på innsiden. Ok, jeg vet ikke hva jeg ville med dette. Men kom over denne tråden og tenkte det var et fint sted å lufte litt tanker. Føler meg så alene. Anonymkode: 809c2...0ff Jeg syns det virker som du er en av de som kommer til å bli bedre ihvertfall! Å gå i terapi for personlighetsforstyrrelser er jævlig tøft og det tar lang tid, men det er så verdt det. Flere som jeg gikk i gruppe med i noen år kunne fortelle om en mye bedre livskvalitet når det kom til relasjoner, holde seg i jobb og klare seg på studier og i hverdagen generelt. Cluet er at man må selv være motivert for behandlingen og klare å stå i det selv når det kommer stormer Jeg regner med du får den samme behandlingen som jeg har hatt ( mentalisering og kombinert gruppe og individualterapi ) og den behandlingsformer gir veldig ode resultater for mennesker med borderline Masse lykke til ❤️ Anonymkode: f95be...dd9 1
AnonymBruker Skrevet 19. november 2020 #31 Skrevet 19. november 2020 Hva lærer dere i mentaliseringsbasert terapi? Jeg trodde jeg hadde borderline i endel år. Men det var en tung traumelidelse. Jeg hypermentaliserer. Ingen mangel på mentaliseringsevner her altså. Jeg kjenner meg igjen i endel av trekkene, men klarer meg godt så lenge jeg føler meg trygg. Og det gjør jeg nesten hele fordi jeg har innrettet livet mitt slik at jeg stort sett er innenfor toleransevindu. Og om jeg skulle være utenfor så stikker jeg lenge før jeg får noe raseriutbrudd. Anonymkode: 0d54a...e3a
AnonymBruker Skrevet 19. november 2020 #32 Skrevet 19. november 2020 Hei ts. Hva mener du med vinner aldri? Hvordan skaper dette vanskeligheter for deg i livet ditt? Håper du får hjelpen du trenger. Anonymkode: 2230f...8ad
AnonymBruker Skrevet 19. november 2020 #33 Skrevet 19. november 2020 Gjør du «dumme» ting mot andre og sånn? Føles vel ofte verre ut for deg en for de andre, vil jeg tro. Jeg har ikke den diagnosen, men angst, så er med i en gruppe med andre som sliter (gjennom dps oslo) så kanskje de har noe sånn der du bor? Anonymkode: 2230f...8ad
AnonymBruker Skrevet 19. november 2020 #34 Skrevet 19. november 2020 21 timer siden, AnonymBruker skrev: Den gjør at alle relasjoner jeg har er ekstremt vanskelig å forholde seg til. Analyserer alt folk sier og gjør, og får med meg de minste forandringer i andres toneleie/væremåte/holdning. Takler ikke avvisning, det er det verste som kan skje. Akkurat nå er bare alt crap. Beste beskrivelsen: Asdfghjkl!! Æææææ!!! *kaste telefonen i veggen, knuse ting, selvskade* Anonymkode: 4ba93...319 Minner meg om broren min. Det forklarer mye hendelser opp gjennom årene. Ser at han burde ha gått til behandling. Fælt å forholde seg til. Anonymkode: 97cdd...33a
AnonymBruker Skrevet 19. november 2020 #35 Skrevet 19. november 2020 8 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg syns det virker som du er en av de som kommer til å bli bedre ihvertfall! Å gå i terapi for personlighetsforstyrrelser er jævlig tøft og det tar lang tid, men det er så verdt det. Flere som jeg gikk i gruppe med i noen år kunne fortelle om en mye bedre livskvalitet når det kom til relasjoner, holde seg i jobb og klare seg på studier og i hverdagen generelt. Cluet er at man må selv være motivert for behandlingen og klare å stå i det selv når det kommer stormer Jeg regner med du får den samme behandlingen som jeg har hatt ( mentalisering og kombinert gruppe og individualterapi ) og den behandlingsformer gir veldig ode resultater for mennesker med borderline Masse lykke til ❤️ Anonymkode: f95be...dd9 Tusen takk for oppmuntrende svar! Det gjorde faktisk veldig godt ❤️ Anonymkode: 809c2...0ff
AnonymBruker Skrevet 19. november 2020 #36 Skrevet 19. november 2020 På 18.11.2020 den 18.34, AnonymBruker skrev: Den gjør at alle relasjoner jeg har er ekstremt vanskelig å forholde seg til. Analyserer alt folk sier og gjør, og får med meg de minste forandringer i andres toneleie/væremåte/holdning. Takler ikke avvisning, det er det verste som kan skje. Akkurat nå er bare alt crap. Beste beskrivelsen: Asdfghjkl!! Æææææ!!! *kaste telefonen i veggen, knuse ting, selvskade* Anonymkode: 4ba93...319 Oj!? Er det personlighetsforstyrrelse? Tror jeg lider av det selv da 😳. Hva kan jeg gjøre selv for å få det bedre meg selv? Har hatt det sånt i hele livet mitt og aldri tenkt over at det er personlighetsforstyrrelse Anonymkode: 16e31...a82
AnonymBruker Skrevet 19. november 2020 #37 Skrevet 19. november 2020 8 timer siden, AnonymBruker skrev: Hei ts. Hva mener du med vinner aldri? Hvordan skaper dette vanskeligheter for deg i livet ditt? Håper du får hjelpen du trenger. Anonymkode: 2230f...8ad Jeg mener at jeg ikke vinner i noen relasjoner. Hvis noen er hyggelig mot meg tenker jeg enten at de lyver, eller at de bare er det fordi de vet jeg har problemer. Det gjør at jeg alltid går rundt med en vond følelse. Spesielt vanskelig når jeg er på jobb. Anonymkode: 4ba93...319
AnonymBruker Skrevet 19. november 2020 #38 Skrevet 19. november 2020 8 timer siden, AnonymBruker skrev: Gjør du «dumme» ting mot andre og sånn? Føles vel ofte verre ut for deg en for de andre, vil jeg tro. Jeg har ikke den diagnosen, men angst, så er med i en gruppe med andre som sliter (gjennom dps oslo) så kanskje de har noe sånn der du bor? Anonymkode: 2230f...8ad Er ikke slem med andre hvis det var det du mente? Eller det kan jo tolkes som slemt at jeg setter tvil i alt andre sier og gjør... Har gått i gruppe tidligere, tenkte kanskje å søke dit på nytt, men tviler jeg får plass siden jeg har gått der før. 😩 Anonymkode: 4ba93...319 1
AnonymBruker Skrevet 19. november 2020 #39 Skrevet 19. november 2020 6 timer siden, AnonymBruker skrev: Minner meg om broren min. Det forklarer mye hendelser opp gjennom årene. Ser at han burde ha gått til behandling. Fælt å forholde seg til. Anonymkode: 97cdd...33a Vanskelig å være pårørende til folk med diagnosen også... Anonymkode: 4ba93...319
AnonymBruker Skrevet 19. november 2020 #40 Skrevet 19. november 2020 19 minutter siden, AnonymBruker skrev: Oj!? Er det personlighetsforstyrrelse? Tror jeg lider av det selv da 😳. Hva kan jeg gjøre selv for å få det bedre meg selv? Har hatt det sånt i hele livet mitt og aldri tenkt over at det er personlighetsforstyrrelse Anonymkode: 16e31...a82 Ja, det er det. Du kan lese om behandling av det, MBT eller DBT. Men det beste er å finne en god psykolog eller gruppeterapi. Anonymkode: 4ba93...319
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå