Skremmende skummelt.

[reddelinnea]

Der kjenner jeg meg igjen!! Har nå hatt 3 dager hvor jeg har vært veldig nede... Od det er helt villt!!! Man klarer faktisk ikke så noe positivt i noe... Man kan prøve med de vonde tankene og føleslene tar totalt overhånd... Man blir et annet menneske!!

Jeg merker ikke at jeg elsker engang lenger... Veldig vondt!!

Det er veldig lett for andre å si prøv ditt og prøv datt.. Men jeg kan godt gå i skogen når jeg er deppa for å prøve å se hvor fint ting er, det eneste jeg tenker da er: "Her hadde det vært fint å rømme å bli til ting blir bedre", "Hadde vært fint å dette ned her å dø"... Men så tenker jeg igjen, men er ikke noe artig for folk som går tur og koser seg å finne meg etter jeg har ligget der en stund...

Så det er ikke bare bare nei!!!

Heldigvis for meg har jeg typen min som får dratt meg med ut på ting så jeg glemmer litt å være deppa... Gjør jeg ting på egenhånd fungerer det til tider mot sin hennsikt...

Så det jeg anbefaler er egentlig bare å gjøre ting sammen med noen...

←

Hei.

Tusen takk for svar.

Ja det er veldig lett for andre å si prøv ditt og datt. Det er så vanskelig. Jeg klarer ikke å se noe positivt i livet. Er bare så lei.

Så vondt å høre at du har hatt 3 dager som fryktelig ille. Går det bedre med deg nå?

Flott at typen din stiller opp for deg.

Klem.

[Gjest vimsedings]

Hei alle. Fant denne tråden fordi jeg rett og slett googlet dødsangst...For noen uker siden innså jeg, med hele min kropp og (forhåpentligvise) sjel, at JEG skal dø! Det at jeg ikke i det hele tatt tidligere har betvilt Guds eksistens har hjulpet masse, men nå har panikken tatt meg...enn om det ikke er noen ting som helst som venter meg når jeg forsvinner fra jorda? Det er en grusom tanke.

Men uansett, det jeg ville frem til er at i min søken på google (av alle ting, hehe), så fant jeg en tråd hvor ei jente skrev at det å få et barn hadde hjulpet henne masse mot dødsangsten. Videre sa hun at det eneste andre som hjalp henne var å lese alt av folks fortellinger om nær-døden-opplevelser. Unge blir det kanskje ikke på meg med det første, men jeg skal i hvert fall følge det siste rådet Veldig lei av å gå rundt og tenke på døden nå, det er jo ikke noe poeng i det! Håper jeg finner noen svar der ute, og at jeg kan slappe av med dette etterhvert. Og Reddelinnea, det er nok dessverre bare du som kan redde deg utav depresjonen og angsten, slitt med det i mange år jeg også, og på et visst punkt begynner man å nesten TRIVES med å ha det grusomt, fordi det føles kjent og dermed tryggest. Ikke vær redd for å prøve videre! Ikke gi opp lille venn. Vi er mange som støtter deg i tankene.

[Gjest gjest1]

Har du prøvd Tankefelt terapi, Linnea? Alt må prøves.

[Gjest bente85]

Krysser fingrene for deg, og håper at du vil få det bedre. :-)

Ikke godt å ha det sånn.

[Gjest Gjest]

Så flott du elsker livet.

Jeg lurer på hvordan det er å elske livet. Jeg gjør det ivertfall ikke.

←

Hvorfor hater du livet da???

Det må være noen faktorer som gjør at du ikke klarer å elske livet??

Finn de!! Og jobb ut i fra de..

De faktorene som gjør livet surt bør du gjøre noe med så det blir bedre eller kutte ut..

Prøv noe nytt.

Si minst en positiv ting til deg selv hver dag, og gjør minst en positiv ting som gjør deg glad hver dag!!

Det er et skritt nærmere smaken på det gode liv.

Livet er tøfft iblandt.. men det skal ikke være slik hele tiden..

Da er det noe som drar deg ned, og det er den/de/det du bør gjøre noe med!!

Og dette er det bare deg selv som kan gjøre noe med, men du kan få hjelp av andre til å gi deg råd og backe deg opp underveis.

Viktig å ikke føle seg alene om ting som er vanskelig.

Start i dag!!!

Lykke til!!!

'smil til verden og den smiler tilbake'.. det er helt sant det...

tvi tvi