Eksen min døde nylig, og jeg forstår ikke min reaksjon

[AnonymBruker]

Eksen min, som jeg var sammen med en kort periode på ungdomsskolen (mitt første forhold), døde nylig. Jeg har ikke hatt kontakt med vedkommende på bokstavlig talt år og dag, og det er vel nærmere 11-12 år siden vi var kjærester. Vi har siden den gang levd to helt separate liv, og har heller ikke vært i samme miljø, ikke engang samme by. Vi var som fremmede, som kun har delt en liten periode av livene  våre sammen. Da jeg fikk høre om at han hadde gått bort tenkte jeg mer "uffda, det var jo trist".

Likevel reagerer jeg nå, noen dager senere, overraskende sterkt på hans død. Jeg har vært ordentlig lei meg og grått ganske mye, og kjenner på mange følelser jeg ikke helt klarer å definere. Jeg har oppsøkt gamle minner jeg ikke har tenkt på på lenge, husket nye ting, og jeg har sett på gamle bilder og den kommunikasjonen jeg har klart å oppdrive. Det er akkurat som jeg blir 14 år gammel igjen, og kjenner på akkuart de samme følelsene jeg hadde den gangen. 

Dette er veldig ukjent (og overraskende) type sorg for meg, og jeg føler ikke at jeg er "berettiget" å føle som gjør. Jeg vet ikke hva jeg vil, men trenger egentlig bare lufte tankene litt. Føler liksom heller ikke jeg kan snakke med noen om dette.

Er det noen som har vært i en liknende situasjon før?

Anonymkode: 6474c...4b9

[AnonymBruker]

Trist at en ung mann døde.. Det er ikke uvanlig å føle som du gjør. Kjærlighetens pris er sorg.. Min søsters eks mann døde nylig og hun har sørget og grått over ham selv om de har vært skilt i utallige år og hun er gift på nytt. Men hun har kjent sin eks siden de bare var 15 år og han var hennes første kjæreste. Derfor har han vært en viktig del av hennes liv. Og det var selvfølgelig fryktelig vondt og vemodig for henne når han døde.

Anonymkode: 7fa74...49d

[AnonymBruker]

Ja det er forferdelig vondt:( Uff, så trist å høre om din søster, håper det går bra med henne!

Skjønner ikke hvorfor jeg føler dette så utrolig sterkt. I tillegg har jeg så forferdelig dårlig samvittighet for små bagateller, og lurer på hva han tenkte, gjorde, følte osv.

Det er så vondt å vite at man aldri skal møte eller snakke med en person igjen, og at alle minnene vi har hatt sammen nå kun er minner jeg har igjen. 

 

Anonymkode: 6474c...4b9

[AnonymBruker]

På 17.11.2020 den 12.19, AnonymBruker skrev:

Eksen min, som jeg var sammen med en kort periode på ungdomsskolen (mitt første forhold), døde nylig. Jeg har ikke hatt kontakt med vedkommende på bokstavlig talt år og dag, og det er vel nærmere 11-12 år siden vi var kjærester. Vi har siden den gang levd to helt separate liv, og har heller ikke vært i samme miljø, ikke engang samme by. Vi var som fremmede, som kun har delt en liten periode av livene  våre sammen. Da jeg fikk høre om at han hadde gått bort tenkte jeg mer "uffda, det var jo trist".

Likevel reagerer jeg nå, noen dager senere, overraskende sterkt på hans død. Jeg har vært ordentlig lei meg og grått ganske mye, og kjenner på mange følelser jeg ikke helt klarer å definere. Jeg har oppsøkt gamle minner jeg ikke har tenkt på på lenge, husket nye ting, og jeg har sett på gamle bilder og den kommunikasjonen jeg har klart å oppdrive. Det er akkurat som jeg blir 14 år gammel igjen, og kjenner på akkuart de samme følelsene jeg hadde den gangen. 

Dette er veldig ukjent (og overraskende) type sorg for meg, og jeg føler ikke at jeg er "berettiget" å føle som gjør. Jeg vet ikke hva jeg vil, men trenger egentlig bare lufte tankene litt. Føler liksom heller ikke jeg kan snakke med noen om dette.

Er det noen som har vært i en liknende situasjon før?

Anonymkode: 6474c...4b9

Har hatt det litt på samme måte. En fyr jeg pleide å ta bussen med som ungdom og ung voksen. Veldig pen gutt, kjekk og tenkte mye på han. Ut av det blå så hadde han blitt påkjørt og drept en kveld. Hender fortsatt at jeg tenker på han og var trist på vegne av familien hans i tiden etter. Jeg pleide også å gå den strekka til alle døgnets tider, vet ikke om det har noe med saken å gjøre. Kjenner også han som kjørte ned fyren. 

Syns det er så trist å tenke på at han aldri fikk vokse opp. Alt han ikke fikk oppleve og alt foreldrene hans ikke fikk oppleve. Det er ikke rettferdig. 

Anonymkode: 0a3c5...578

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har hatt det litt på samme måte. En fyr jeg pleide å ta bussen med som ungdom og ung voksen. Veldig pen gutt, kjekk og tenkte mye på han. Ut av det blå så hadde han blitt påkjørt og drept en kveld. Hender fortsatt at jeg tenker på han og var trist på vegne av familien hans i tiden etter. Jeg pleide også å gå den strekka til alle døgnets tider, vet ikke om det har noe med saken å gjøre. Kjenner også han som kjørte ned fyren. 

Syns det er så trist å tenke på at han aldri fikk vokse opp. Alt han ikke fikk oppleve og alt foreldrene hans ikke fikk oppleve. Det er ikke rettferdig. 

Anonymkode: 0a3c5...578

Åh så forferdelig! Stakkars gutt og familie❤️ noen mennesker setter tydeligvis sitt preg på livene vårene selv om vi kanskje ikke har kjent de på en stund. Og spesielt ille er det når de mister livet så altfor ungt..:(

Anonymkode: 6474c...4b9

[Lacy]

Min eks døde for en stund siden. Som min mann sa når jeg fortalte det til han, i en periode i livene deres var dere hverandres nærmeste.

Og det er jo det, 14, 20 eller 45, dere var nære, han var nær deg, og du var nær han.. selvfølgelig blir man lei seg ❤

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Lacy skrev:

Min eks døde for en stund siden. Som min mann sa når jeg fortalte det til han, i en periode i livene deres var dere hverandres nærmeste.

Og det er jo det, 14, 20 eller 45, dere var nære, han var nær deg, og du var nær han.. selvfølgelig blir man lei seg ❤

Åh så trist å høre:( Det din mann sa er jo faktisk helt sant! Man har vært kjærester på ett tidspunkt i livet og delt av tanker og følelser, og lagt felles planer for fremtiden. Det betyr mye å være så intim med en person, selv om forholdet kanskje var over for mange, mange år siden. Følelsene husker tydeligvis hva de en gang følte..

Hvordan har det gått med deg i ettertid av dødsfallet hans?💕

Anonymkode: 6474c...4b9

[Lacy]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Åh så trist å høre:( Det din mann sa er jo faktisk helt sant! Man har vært kjærester på ett tidspunkt i livet og delt av tanker og følelser, og lagt felles planer for fremtiden. Det betyr mye å være så intim med en person, selv om forholdet kanskje var over for mange, mange år siden. Følelsene husker tydeligvis hva de en gang følte..

Hvordan har det gått med deg i ettertid av dødsfallet hans?💕

Anonymkode: 6474c...4b9

Jeg tenker jo på det hver dag, egentlig. Vi var sammen i flere år. Jeg så meg ikke tilbake når jeg gikk, av mange årsaker. Men jeg unnet han alt det beste, aldri å dø. Så jeg tenker mye på det, fordi det er veldig leit når livet blir for stort, eller noen mister det ❤

 

[AnonymBruker]

De som har betydd mye for deg blir aldri glemt, selv om livet og tilværelsen kan endre seg slik at man ikke møtes igjen.

Selv om man går hver sin vei og blir opptatt med alt mulig annet så er minnet der alltid, og kanskje du tenker på dem i blant. Men når noen du kjente engang og var glad i plutselig er borte for alltid, våkner minnene igjen. Kanskje ekstra sterkt når det er noen du kjente da du var ung.

Jeg synes du skal ta deg tid til å sørge, på den måten som føles bra for deg. Det er å respektere dine egne følelser for et annet menneske, og å vise ære for den som er død og for det vedkommende betydde for deg i ditt liv.

Selv like jeg å tenne lys for dem; tenke "takk for alt du ga meg" og ønske dem fred; mimre om gamle dager og kanskje spille musikk, gråte en skvett.

Anonymkode: 9d307...b8c

[AnonymBruker]

Synest ikkje det er så rart, du elska sikkert han for den han var på den tida ut i frå kven du var på den tida. Føler det samme for min barnsomskjæraste og ex, vi var i lag for 16 år sidan og har svært lite kontakt.

Anonymkode: 33aa0...00e

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg hadde blitt veldig lei meg om en av eksene mine også døde. Jeg liker ikke dem lenger men jeg var jo sammen med dem en gang i tiden, forelska i dem og delte livet med dem. Jeg tror reaksjonen din er ganske normal. Greit at dere ikke har hatt kontakt på mange år, men dere hadde det en gang i tiden, og på et tidspunkt i livet betydde dere nok alt for hverandre. Da er det rart når denne personen plutselig ikke eksisterer lenger, sånn på ekte. 

Anonymkode: 3df2c...91c