Overvektig og dating

[AnonymBruker]

Har det siste året dessverre lagt på meg mye, har ett svært tungt samlivsbrudd bak meg og ett år med depresjon som jeg er på god vei ut av 🙂 Men er flau over hvordan jeg har latt meg forfalle i denne tiden.

Har nettopp opprettet datingprofil og er klar for å begynne å date litt igjen, men er så nervøs for å møte noen pga overvekten. Hadde det vært for ett år siden hadde jeg ikke tenkt over det i det hele tatt selv om jeg også da hadde noen kilo for mye. Har lagt ut bilder av meg i helfigur og har fått en del matcher. Er allikevel nervøs for å møte noen av de fordi jeg er redd de skal synes jeg uattraktiv 😣 Er forresten i full gang på vei ned igjen, med både riktig og kosthold og trening. Vurderer å vente med datingen (men begynner å bli utålmodig) og heller prøve meg igjen når jeg har kommet meg ned i en litt mer passende vekt for meg?

Noen om har tips eller erfaring? Takk 😊

Anonymkode: a14dc...73b

[AnonymBruker]

Hvorfor er du så usikker da?

Hvor får du den innflytelsen fra som gjør deg usikker på utseende?

Og hvor får du tankene om at det kan være lurt å vente med å date?

Pleier det å hjelpe på usikkerheten?

Anonymkode: 9bf9c...e55

[SPOCA]

Jeg tenker at du skal være stolt av den du er, og heller se på det som spennende erfaringer. Jeg var som deg, veldig usikker, men jeg tenker: er det ikke slitsomt å føle det sånn? Er det ikke på tide å drite i denne usikkerheten og la det stå til?

Jeg veide 166 kg da jeg ble sammen med samboeren min. Jeg hadde kommet meg ut av et voldelig forhold og selvtilliten var ikke-eksisterende. Men jeg hadde da like rett på kjærlighet som alle andre. Så da bestemte jeg meg rett og slett: dette gidder jeg ikke mer. Jeg er lei av å skamme meg, jeg er lei av å føle meg elendig og jeg er skikkelig lei av å aldri ha det bra.

For meg ble derfor fokuset mitt: fra å fokusere på vekt og hvor forferdelig jeg følte meg til målet: "nå skal jeg bli glad!". Og jeg spurte meg rett og slett: hva gjør meg glad og lykkelig. Og fulgte det. Derfor kom jeg meg ut av det voldelige forholdet. Jeg gutset og fikk meg samboer. Jeg fikk meg ny jobb. Jeg fullførte mastergraden jeg var nødt til å utsette. Jeg flyttet tilbake til der jeg trives best.

Og med det gikk jeg naturlig også ned i vekt. Fordi fokuset mitt ble flyttet fra "dette klarer jeg ikke" og "dette fortjener jeg ikke" til "dette klarer jeg faktisk" og "og ja, jeg er faktisk verdt det".

Så må jeg gi ros til min samboer, som har elsket meg uansett, også nå som jeg er over 85 kg lettere. 

Du må tørre å tenke at dette er du verdt, og dette fortjener du. Nei, ikke vent: kjør på! Gutse, ikke sitt og angre i etterkant. Ja, det kan hende du blir avvist: men veit du hva? Det er deres tap. Ikke ditt. 

Jeg heier på deg! 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, SPOCA skrev:

Jeg tenker at du skal være stolt av den du er, og heller se på det som spennende erfaringer. Jeg var som deg, veldig usikker, men jeg tenker: er det ikke slitsomt å føle det sånn? Er det ikke på tide å drite i denne usikkerheten og la det stå til?

Jeg veide 166 kg da jeg ble sammen med samboeren min. Jeg hadde kommet meg ut av et voldelig forhold og selvtilliten var ikke-eksisterende. Men jeg hadde da like rett på kjærlighet som alle andre. Så da bestemte jeg meg rett og slett: dette gidder jeg ikke mer. Jeg er lei av å skamme meg, jeg er lei av å føle meg elendig og jeg er skikkelig lei av å aldri ha det bra.

For meg ble derfor fokuset mitt: fra å fokusere på vekt og hvor forferdelig jeg følte meg til målet: "nå skal jeg bli glad!". Og jeg spurte meg rett og slett: hva gjør meg glad og lykkelig. Og fulgte det. Derfor kom jeg meg ut av det voldelige forholdet. Jeg gutset og fikk meg samboer. Jeg fikk meg ny jobb. Jeg fullførte mastergraden jeg var nødt til å utsette. Jeg flyttet tilbake til der jeg trives best.

Og med det gikk jeg naturlig også ned i vekt. Fordi fokuset mitt ble flyttet fra "dette klarer jeg ikke" og "dette fortjener jeg ikke" til "dette klarer jeg faktisk" og "og ja, jeg er faktisk verdt det".

Så må jeg gi ros til min samboer, som har elsket meg uansett, også nå som jeg er over 85 kg lettere. 

Du må tørre å tenke at dette er du verdt, og dette fortjener du. Nei, ikke vent: kjør på! Gutse, ikke sitt og angre i etterkant. Ja, det kan hende du blir avvist: men veit du hva? Det er deres tap. Ikke ditt. 

Jeg heier på deg! 

Dette var en fin holdning! Flytt fokuset og elsk deg selv igjen, og vit hva du fortjener deretter. 

Anonymkode: 9bf9c...e55

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor er du så usikker da?

Hvor får du den innflytelsen fra som gjør deg usikker på utseende?

Og hvor får du tankene om at det kan være lurt å vente med å date?

Pleier det å hjelpe på usikkerheten?

Anonymkode: 9bf9c...e55

Gode spørsmål egentlig, nå fikk du meg til å tenke litt. 
Jeg er redd for å bli avvist. Hadde jeg vært litt lettere (der jeg var for ett års tid siden) så hadde jeg nok taklet en avvisning bedre, da følte jeg meg vel med meg selv. Det gjør jeg ikke lenger, og jeg føler meg ikke som meg selv. Er fornøyd med ansiktet mitt, men ikke med kroppen. Usikkerheten bunner nok i at jeg ikke er fornøyd i min egen kropp. 

 

Anonymkode: a14dc...73b

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Gode spørsmål egentlig, nå fikk du meg til å tenke litt. 
Jeg er redd for å bli avvist. Hadde jeg vært litt lettere (der jeg var for ett års tid siden) så hadde jeg nok taklet en avvisning bedre, da følte jeg meg vel med meg selv. Det gjør jeg ikke lenger, og jeg føler meg ikke som meg selv. Er fornøyd med ansiktet mitt, men ikke med kroppen. Usikkerheten bunner nok i at jeg ikke er fornøyd i min egen kropp. 

 

Anonymkode: a14dc...73b

Du går rundt grøten her. Ser du der selv?

Hvorfor du er redd for å bli avvist?

Hvorfor er det en ufornøydhet med kroppen?

Usikkerheten bunner seg ikke i den misnøyen, det stikker dypere enn det, fordi der er en årsak til hvorfor du er misfornøyd.

Ingen er naturlig misfornøyd med kroppen sin, det er bare noe man er etter tilbakemeldinger man har fått fra andre.

Anonymkode: 9bf9c...e55

[AnonymBruker]

15 minutter siden, SPOCA skrev:

Jeg tenker at du skal være stolt av den du er, og heller se på det som spennende erfaringer. Jeg var som deg, veldig usikker, men jeg tenker: er det ikke slitsomt å føle det sånn? Er det ikke på tide å drite i denne usikkerheten og la det stå til?

Jeg veide 166 kg da jeg ble sammen med samboeren min. Jeg hadde kommet meg ut av et voldelig forhold og selvtilliten var ikke-eksisterende. Men jeg hadde da like rett på kjærlighet som alle andre. Så da bestemte jeg meg rett og slett: dette gidder jeg ikke mer. Jeg er lei av å skamme meg, jeg er lei av å føle meg elendig og jeg er skikkelig lei av å aldri ha det bra.

For meg ble derfor fokuset mitt: fra å fokusere på vekt og hvor forferdelig jeg følte meg til målet: "nå skal jeg bli glad!". Og jeg spurte meg rett og slett: hva gjør meg glad og lykkelig. Og fulgte det. Derfor kom jeg meg ut av det voldelige forholdet. Jeg gutset og fikk meg samboer. Jeg fikk meg ny jobb. Jeg fullførte mastergraden jeg var nødt til å utsette. Jeg flyttet tilbake til der jeg trives best.

Og med det gikk jeg naturlig også ned i vekt. Fordi fokuset mitt ble flyttet fra "dette klarer jeg ikke" og "dette fortjener jeg ikke" til "dette klarer jeg faktisk" og "og ja, jeg er faktisk verdt det".

Så må jeg gi ros til min samboer, som har elsket meg uansett, også nå som jeg er over 85 kg lettere. 

Du må tørre å tenke at dette er du verdt, og dette fortjener du. Nei, ikke vent: kjør på! Gutse, ikke sitt og angre i etterkant. Ja, det kan hende du blir avvist: men veit du hva? Det er deres tap. Ikke ditt. 

Jeg heier på deg! 

Takk for ett flott svar! Ble faktisk helt rørt av å lese svaret ditt. Jeg var sammen med min beste venn i mange år men han klarte det siste året å knekke meg fullstendig.
Jeg har så lyst til å finne tilbake til den jeg var, positiv, sprudlende og energisk. Prøver på det samtidig som jeg tester ut det å treffe noen. 
Føler du er inne på noe viktig angående å flytte fokuset over på noe som gjør meg glad og å følge det. Jeg er jo helt ærlig med de jeg matcher med og skjuler ikke de ekstra kiloene heller. Kanskje usikkerheten min påvirker eventuelle dater til å bli ikke bli så bra som de kunne vært også. Takk for svar 😊

 

Anonymkode: a14dc...73b

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du går rundt grøten her. Ser du der selv?

Hvorfor du er redd for å bli avvist?

Hvorfor er det en ufornøydhet med kroppen?

Usikkerheten bunner seg ikke i den misnøyen, det stikker dypere enn det, fordi der er en årsak til hvorfor du er misfornøyd.

Ingen er naturlig misfornøyd med kroppen sin, det er bare noe man er etter tilbakemeldinger man har fått fra andre.

Anonymkode: 9bf9c...e55

Nei, jeg ser ikke det selv.  
Jeg har lyst til å bli likt. Jeg er misfornøyd med kroppen min nå fordi jeg føler at det ikke er «meg». Jeg har gått opp og ned i vekt ganske mye siden tenårene og har alltid hatt ett problematisk forhold til min egen kropp. 

Anonymkode: a14dc...73b

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, jeg ser ikke det selv.  
Jeg har lyst til å bli likt. Jeg er misfornøyd med kroppen min nå fordi jeg føler at det ikke er «meg». Jeg har gått opp og ned i vekt ganske mye siden tenårene og har alltid hatt ett problematisk forhold til min egen kropp. 

Anonymkode: a14dc...73b

Hvorfor ser du ikke det selv da, mon tro? Tror du alle har det sånn og at det er den naturlige tilstanden for mennesker?

 

Og ingen ønsker å bli mislikt. Og legger du en identitet i kroppen din? Og så nå stemmer ikke identitetene overens?

Er det bare kroppen din du har et problematisk forhold til?

Anonymkode: 9bf9c...e55