AnonymBruker Skrevet 18. november 2020 #41 Skrevet 18. november 2020 21 timer siden, AnonymBruker skrev: Du sier masse crap, for reglene ble nettopp endret slik at potensielle studenter som er minst 30 år (og oppover) kan få ekstra tilleggslån til studiene. Dette burde egentlig innføres for alle aldre og lånet burde økes enda mer. Men slik den nye regelen står nå, så kommer vi mest sannsynlig til å få flere "eldre" studenter, og det er helt normalt ettersom vi har entret den såkalte "livslang læring" fasen i arbeidslivet. Det betyr at en utdanning går "ut på dato" betydelig raskere nå for tiden (og i fremtiden) enn det som har vært tilfellet tidligere. Det å bli "eldre student" blir nå altså - for å bruke et uttrykk - belønnet med tilleggslån. Samtidig har vi regler på plass som gjør at en kan tjene opp til pensjon til man blir 75 år gammel. Du har litt mye aldershat i deg. Det er spesielt de som har samboer, som har "luksus" og kan starte å studere i "høy" alder, for da har de en ekstra person å lene seg på økonomisk i tillegg til Lånekassen. Det er verre om man er singel, hvis man er helt avhengig av Lånekassen i sin helhet. Så du mener at det er "bare tull" å bli psykolog og tannlege. Arbeidsledigheten blant disse er nærmest 0%. Hvis man har veldig gode karakterer i jus (karakter B eller høyere), så er man også her nærmest garantert jobb. Ledigheten for noen som har veldig gode karakterer i jus er rundt 1%. Å bli lege er kanskje en litt høyere risk å ta, men det er pga det latterlige LIS-systemet - det er en flaskehals der. Men i utgangspunktet er det mye behov for leger også. Din løsning er, hvis man er 37 - 40 år gammel, så er det bare å "suck it up" og lide seg gjennom arbeidet en ikke liker lenger de neste 30 årene. Selv det å jobbe 20 år med det man liker er bedre enn ingen år, og 20 år med passe høy inntekt er bedre enn 30 - 35 år med under snittet inntekt. Anonymkode: b94c2...f2c Du har ikke forstått deg på det jeg sier. Dette er min mening, og det er godt vi har forskjellige meninger i verden. Du sier jeg sier masse crap, kan si det samme til deg. Har ikke noe aldershat, vet ikke hvor det kommer fra... Poenget er at man helst skal studere som ung. Er klar over at lånekassen gir tilleggslån, men ville ikke sagt at dette er "belønninger". Det er nødvendig for vokse i slike situasjoner. Men betyr det at det er lurt å ta ny utdanning i sen alder, kun på grunn av at staten tilrettelegger for deg? Ikke nødvendigvis. Ja, jeg mener det er tull å bli tannlege eller psykolog i så sen alder. Det du enda ikke har forstått deg på er at disse yrkene ikke garanterer noen ting. Ja, kanskje du er garantert jobb, men det er noe som kommer før det, og det er å FULLFØRE studiene og med greie karakterer i tillegg til å ha alle andre forpliktelser en har i livet. Det er ikke det samme som å være en ung student rett fra vgs (eller for så vidt et par år etter vgs). Poenget er at jeg aldri har sagt at du skal bli i en jobb du hater om du har valget å få det bedre. Det skjønner jeg selvfølgelig. Men poenget er at dette problemet kan løses på andre måter som er både tryggere og enklere; en kan starte med å bytte jobb. De fleste av oss jobber for å få en lønnslipp, og blir i jobben på grunn av greie arbeidsforhold, ikke nødvendigvis akkurat HVA man gjør. Man må jo først ta tak i hvorfor man ikke liker seg i jobben man har. Tenker at det som oftest er arbeidsforhold, og da er løsningen å bytte jobb, ikke å ta ny utdannelse! Og som jeg nevnte - hvis du HATER det du driver med, hvorfor i huleste utdannet du deg innen det i utgangspunktet da? Anonymkode: 65191...21a 1
AnonymBruker Skrevet 18. november 2020 #42 Skrevet 18. november 2020 På 17.11.2020 den 22.15, AnonymBruker skrev: Som jeg sa, hvis du ikke liker jobben/jobben gjør deg deprimert, så har det sikkert ikke noen ting med selve utdannelsen å gjøre. Det kan hjelpe mye å bytte jobb i det tilfellet, men det kommer jo an på hva man er utdanna som. Derfor lurt å ta utdannelser som er litt tverrfaglige, så man kan få annerledes jobbsituasjoner om man ikke skulle like sin gamle. Om det er utdannelsen som er deprimerende - da lurer jeg inderlig på hvorfor du valgte den i utgangspunktet. Disse drømmene er ikke realiteten. Tenk realistisk. Om du er 37, har barn og partner, er det kanskje ikke så lurt å slutte i jobben og ta en ny utdannelse som ikke garanterer noe som helst. Om den hadde garantert alt jeg nevnte som er usikkert, ville jeg revurdert å si at man er for gammel for å studere. Anonymkode: 65191...21a Haha, du fikk meg ihvertfall til å le godt! er ganske tydelig at du har lite livserfaring. Ikke at jeg trenger å utdype mine valg, men jeg gjør det for å få deg til å forstå at livet ikke er så svart hvitt. Da jeg tok min utdannelse som sykepleier, var jeg 19 år og det var det jeg hadde lyst til. Lite visste jeg den gangen at samtlige i min familie skulle få kreft og at min hverdag, både på jobben og på fritiden skulle dreie seg om sykdom, medisiner, overlevelse og død. Du skjønner nå hvorfor jobben gjør meg deprimert? Istedenfor å møte veggen, grue meg til jobb, så har jeg valgt å gjøre noe med livet mitt og ta en master innenfor noe helt annet. Vi har ingen garantier i livet, og nei jeg har ingen garanti for at jeg kommer til å få jobb innen det jeg utdanner meg til. Men med en mann som tjener 2 norske gjennomsnittlige lønninger så var set ingen krise for meg å si opp den faste stillingen og jobbe bare ekstra nå, og det blir heller ingen krise hvis jeg må fortsette med det en stund, selv noen år mens jeg søker andre jobber. Men gjett hva, jeg har allerede fått tilbud om stilling, fordi den utdannelseskombo jeg nå får er en veldig bra kombinasjon. For min del er det for tidlig å takke ja til denne, men jeg er sikker på at noe annet dukker opp. Håper virkelig ikke det finnes så mange trangsynte som deg i dette landet Anonymkode: 4070c...8c0 1
AnonymBruker Skrevet 18. november 2020 #43 Skrevet 18. november 2020 50 minutter siden, AnonymBruker skrev: Du har ikke forstått deg på det jeg sier. Dette er min mening, og det er godt vi har forskjellige meninger i verden. Du sier jeg sier masse crap, kan si det samme til deg. Har ikke noe aldershat, vet ikke hvor det kommer fra... Poenget er at man helst skal studere som ung. Er klar over at lånekassen gir tilleggslån, men ville ikke sagt at dette er "belønninger". Det er nødvendig for vokse i slike situasjoner. Men betyr det at det er lurt å ta ny utdanning i sen alder, kun på grunn av at staten tilrettelegger for deg? Ikke nødvendigvis. Ja, jeg mener det er tull å bli tannlege eller psykolog i så sen alder. Det du enda ikke har forstått deg på er at disse yrkene ikke garanterer noen ting. Ja, kanskje du er garantert jobb, men det er noe som kommer før det, og det er å FULLFØRE studiene og med greie karakterer i tillegg til å ha alle andre forpliktelser en har i livet. Det er ikke det samme som å være en ung student rett fra vgs (eller for så vidt et par år etter vgs). Poenget er at jeg aldri har sagt at du skal bli i en jobb du hater om du har valget å få det bedre. Det skjønner jeg selvfølgelig. Men poenget er at dette problemet kan løses på andre måter som er både tryggere og enklere; en kan starte med å bytte jobb. De fleste av oss jobber for å få en lønnslipp, og blir i jobben på grunn av greie arbeidsforhold, ikke nødvendigvis akkurat HVA man gjør. Man må jo først ta tak i hvorfor man ikke liker seg i jobben man har. Tenker at det som oftest er arbeidsforhold, og da er løsningen å bytte jobb, ikke å ta ny utdannelse! Og som jeg nevnte - hvis du HATER det du driver med, hvorfor i huleste utdannet du deg innen det i utgangspunktet da? Anonymkode: 65191...21a Du vet at det finnes folk som er flinke til multitasking? Å gjøre flere ting på en gang? Det er altså fult mulig hvis du ikke visste det. Jeg med mine forpliktelser, dvs mann, 3 barn og deltidsjobb har en foreløpig B i snitt. Jeg vil si at det absolutt er greit nok jeg, ingen ambisjoner om A. Anonymkode: 4070c...8c0
AnonymBruker Skrevet 18. november 2020 #44 Skrevet 18. november 2020 Jeg begynte da jeg var 19, og ble ferdig med masteren (5 år) da jeg var 29 😅 Anonymkode: 61da1...d46
AnonymBruker Skrevet 19. november 2020 #45 Skrevet 19. november 2020 9 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg begynte da jeg var 19, og ble ferdig med masteren (5 år) da jeg var 29 😅 Anonymkode: 61da1...d46 Hvilken utdannelse tok du? Jobbet du mellom bachelor og master? Anonymkode: 0d25b...8e6
AnonymBruker Skrevet 19. november 2020 #46 Skrevet 19. november 2020 Nei, det er ikke sent! Jeg begynte når jeg var 24. Var flere i klassen min som var over 30, men de fleste var 20-21. Anonymkode: 63591...35d
AnonymBruker Skrevet 19. november 2020 #47 Skrevet 19. november 2020 12 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hvilken utdannelse tok du? Jobbet du mellom bachelor og master? Anonymkode: 0d25b...8e6 Juss, så det var integrert master til og med. Jeg hadde ett friår hvor jeg bare jobbet, ett år hvor jeg tok opp fag for å komme inn på studiet igjen, ett år i forsinket progresjon fordi jeg tok opp jussfag og forlenget frist på masteroppgave, og to år i foreldrepermisjon. Anonymkode: 61da1...d46
AnonymBruker Skrevet 19. november 2020 #48 Skrevet 19. november 2020 21 år for seint? Absolutt ikke. Jeg studerte fra jeg var 22-23, før jeg jobbet og fikk barn. Begynte på bachelor da jeg var 29, ferdig da jeg var 33 (4 år deltid). Tok et årsstudium i fjor, hadd eksamen nå i juni. Jeg er 39 😊 Aldri for seint! jo eldre jeg har vært jo bedre er det å studere, syns jeg 😊 Anonymkode: e94c3...69b
AnonymBruker Skrevet 19. november 2020 #49 Skrevet 19. november 2020 På 16.11.2020 den 22.35, AnonymBruker skrev: 2001 Anonymkode: 5887f...cbf Bra svar ✌️ Anonymkode: e94c3...69b
Cata Skrevet 19. november 2020 #50 Skrevet 19. november 2020 Første gang som 19 åring, annen gang som 27 åring.
AnonymBruker Skrevet 19. november 2020 #51 Skrevet 19. november 2020 22 timer siden, AnonymBruker skrev: Haha, du fikk meg ihvertfall til å le godt! er ganske tydelig at du har lite livserfaring. Ikke at jeg trenger å utdype mine valg, men jeg gjør det for å få deg til å forstå at livet ikke er så svart hvitt. Da jeg tok min utdannelse som sykepleier, var jeg 19 år og det var det jeg hadde lyst til. Lite visste jeg den gangen at samtlige i min familie skulle få kreft og at min hverdag, både på jobben og på fritiden skulle dreie seg om sykdom, medisiner, overlevelse og død. Du skjønner nå hvorfor jobben gjør meg deprimert? Istedenfor å møte veggen, grue meg til jobb, så har jeg valgt å gjøre noe med livet mitt og ta en master innenfor noe helt annet. Vi har ingen garantier i livet, og nei jeg har ingen garanti for at jeg kommer til å få jobb innen det jeg utdanner meg til. Men med en mann som tjener 2 norske gjennomsnittlige lønninger så var set ingen krise for meg å si opp den faste stillingen og jobbe bare ekstra nå, og det blir heller ingen krise hvis jeg må fortsette med det en stund, selv noen år mens jeg søker andre jobber. Men gjett hva, jeg har allerede fått tilbud om stilling, fordi den utdannelseskombo jeg nå får er en veldig bra kombinasjon. For min del er det for tidlig å takke ja til denne, men jeg er sikker på at noe annet dukker opp. Håper virkelig ikke det finnes så mange trangsynte som deg i dette landet Anonymkode: 4070c...8c0 Vet at livet ikke er svart på hvitt altså, og det tilfellet du nevner er et spesifikt tilfelle jeg kan forstå meg på. I alle innleggene før skar vi alle under samme kam fordi det var snakk om å studere i voksen alder. Så jeg sa egentlig veldig generelt jeg, har aldri sagt at alt jeg har nevnt gjelder i absolutt alle tilfeller. Du kan si hva du vil om at jeg har lite livserfaring, men alt jeg har ment i denne tråden, er bare det at det er ugunstig å starte på ny utdanning i sen alder. Forstår selvsagt at det finnes spesielle situasjoner, som din, men det er vel ikke slik at alle godt voksne som studerer i dag har en slik spesiell situasjon? Siden sykepleier har en utdanning som er så spesifikt retta mot helse, kan jeg skjønne at det er vanskelig å bytte jobb med tanke på at arbeidsoppgavene dine var det som gjorde deg deprimert. Men i mange økonomiutdanninger er det mange forskjellige jobber man kan ta - det er disse jeg henvender meg mest ti ... Altså at hvis man hater jobben sin av en eller annen grunn, kan det godt hende at å bytte jobb er tingen. Alt jeg har sagt er det generelle - det finnes mer enn bare det, og det vet både du og jeg. Det at du angriper meg i den siste setninga tilsier kun at du er en av disse trangsynte i dette landet. Har da ikke nevnt at det aldri er riktig å starte på ny utdanning, sier bare for majoriteten av befolkningen som bytter. Poenget mitt er at mange av disse kunne klart seg bedre ved å bytte jobb fremfor å bytte utdanning. I ditt tilfelle så kan jeg forstå det. I tillegg er disse "prestisjeyrkene" som mange bytter til (bare å se på ordinærkvotens snitt) som sagt bare "drømmer". Og du vet hva drømmer er. Yrkene blir framstilt som noe helt annet enn det det faktisk er å jobbe med i praksis - det er det jeg mener med at man ikke nødvendigvis vil få det bedre. Du kan godt være uenig, og det er bare greit, men om du ikke skjønner noe av det jeg vil fram til, er det kanskje du som er den trangsynte her. Anonymkode: 65191...21a
AnonymBruker Skrevet 19. november 2020 #52 Skrevet 19. november 2020 På 18.11.2020 den 22.39, AnonymBruker skrev: Du sier jeg sier masse crap, kan si det samme til deg. Har ikke noe aldershat, vet ikke hvor det kommer fra... Poenget er at man helst skal studere som ung. Er klar over at lånekassen gir tilleggslån, men ville ikke sagt at dette er "belønninger". Men betyr det at det er lurt å ta ny utdanning i sen alder, kun på grunn av at staten tilrettelegger for deg? Ja, jeg mener det er tull å bli tannlege eller psykolog i så sen alder. Det du enda ikke har forstått deg på er at disse yrkene ikke garanterer noen ting. Ja, kanskje du er garantert jobb........... Poenget er at jeg aldri har sagt at du skal bli i en jobb du hater om du har valget å få det bedre. Det skjønner jeg selvfølgelig. Men poenget er at dette problemet kan løses på andre måter som er både tryggere og enklere; en kan starte med å bytte jobb. Man må jo først ta tak i hvorfor man ikke liker seg i jobben man har. Tenker at det som oftest er arbeidsforhold, og da er løsningen å bytte jobb, ikke å ta ny utdannelse! Anonymkode: 65191...21a Again - lots of crappy stuff, la meg igjen påpeke hvorfor. 1. I motsetning til deg, så har jeg troen på disse 67.000+ studenter som er mellom 30 - 49 år gamle. Tenk, det finnes til og med studenter i 50-årene, du. Jeg vet at det er flere tusen av de - har sett statistikk på det for ikke så lenge siden. Helt "forferdelig", ikke sant? 😆 https://www.ssb.no/statbank/table/06129/tableViewLayout1/ Jeg gjentar noe fakta for deg igjen, siden du har tungt for det. En kan tjene pensjonspoeng til man er 75 år gammel. Jo, du utviser aldershat, siden de aller, aller fleste, ifølge deg, som er i 30-årene og oppover må tydeligvis bare "passe seg" og helst la være å studere, gitt. Du baserer argumentet ditt på alder. 2. Ja, det betyr at det er lurt å studere når staten tilrettelegger for deg. På samme måte som det er lurt i de aller fleste tilfellene å kjøpe leilighet, fordi staten tilrettelegger dette for deg i størst mulig grad via et par ordninger og fratrekk på skatten. Ja, det finnes folk som sliter likevel med å kjøpe seg leilighet, men det fjerner ikke det faktumet at det er stort sett lurt å eie og holde på en leilighet på lengre sikt. Forresten, så kan jeg nevne at staten også har utvidet aldersgrensa fra 45 til 50 år når det gjelder å få studielån, så da vet du dette også, regner jeg med? En kan til og med få lån som 55-åring, men da blir den gradvis redusert litt og litt fra og med det 51.året, men man har en kvote på 500.000 kroner å ta av hvis man er 50 - 51 år gammel og skylder ingenting fra før av. Du synes tydeligvis at dette er også "fælt". 3. Du må gjerne synes at det er tull å bli psykolog eller tannlege over en viss alder, men ikke forvent å bli tatt seriøst. I og med at en kan tjene pensjonspoeng til en fyller 75 år, så er det stor sjanse for at det er i en slik jobb som jus eller psykolog en kan holde ut såpass lenge istedet for å holde ut i en dritt jobb der man må slutte i jobben lenge før en er i nærheten av å fylle 75 år. Ja, det vil bli vanligere og vanligere å prøve å holde ut til 75 år, for 70 årsgrensa er allerede blitt normalisert i dag. Jeg likte veldig godt selvmotsigelsen din: Sitat: "Disse yrkene garanterer ingenting - jo, kanskje du er garantert jobb" 😆 JESUS. F#CK. MAN. sier jeg bare. Det er nettopp det man er ute etter, noe du selv innrømmer, nemlig nærmest garantert jobb. 4. Skjønner ikke hvor du har det ifra at "bytting av jobb" er noe av det beste en kan gjøre. Hvis man mistrives i en jobb, så er det overhodet ingen garanti for at man vil trives i den neste jobben. Dette har med generelle arbeidsoppgaver å gjøre. Er man ikke kvalifisert, så kan en ikke få "bedre" eller mer "spennende" jobboppgaver. Du nevner arbeidsforhold - dette er problemet ditt. Det er alltid den ansatte som må søke ny jobb når den ansatte er utsatt for en psykopat sjef. Derfor faller det såkalte "argumentet" ditt fullstendig ifra hverandre når du råder den ansatte til å bare bytte jobb pga arbeidsforhold (for deg eksisterer tydeligvis ikke kjedelige og ensformige arbeidsoppgaver, men la gå), og det du gjør er altså å råde den ansatte til å alltid måtte stikke av, for du vet like så godt som meg at vi har en svært dårlig jobbkultur der man alltid råder den ansatte til å se etter en ny jobb, men idiot-lederen beholder stillingen sin. Siden vi praktiserer en slik ukultur, så er det etterhvert en del idiot-ledere rundt omkring. Derfor er det ingen garanti for at man vil trives i ny jobb hvis man bytter pga "dårlig arbeidsmiljø". Å bytte jobb er heller ikke bare bare. Det er en enormt stressende prosess. Det har iallfall vært det de siste 10 - 15 årene. Good times fra 1990-tallet er over for lenge siden. Den tiden da man bare kunne spasere inn i en butikk og få jobb på dagen. CV? What the f#ck er det, fikk jeg høre flere ganger på 1990-tallet. Ingen bemannings-crap på den tiden, nei. Anonymkode: b94c2...f2c 3
Hannah80 Skrevet 19. november 2020 #53 Skrevet 19. november 2020 Man er a.l.d.r.i for gammel til å studere. Da jeg gikk sykepleien var en av medstudentene mine 55 år:) Ingen som syns det var rart. Bare tøft! 1
AnonymBruker Skrevet 20. november 2020 #54 Skrevet 20. november 2020 Første gang som 20-åring og andre gang som 25-åring. Merker ikke store forskjellen egentlig. Eneste er vel kanskje at jeg er litt mer moden og derfor tar studiene litt mer seriøst denne gangen. Anonymkode: 7e918...628
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå