Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet

Første gangen rett etter videregående da jeg var 19, andre gangen i fjor da jeg var 37. Aldri for sent 😁

Anonymkode: 4070c...8c0

Videoannonse
Annonse
Skrevet (endret)

Jeg startet rett etter vgs., 19 år. Ble ferdig utdannet nå i sommer. 

Jeg startet på et studie med omtrent 90 elever, og jeg kan telle på 1 hånd hvem som var like gammel som meg. Alle andre var over 20 år, alle mine nærmeste venner er 2-5 år eldre enn meg. Vi hadde også flere over 30 år i klassen.

Om 1-2 år skal jeg starte å studere igjen. Det er aldri for sent! Jeg føler jeg faktisk var for ung for studie/yrket mitt, og kunne gjerne venta 1-2 år.

Endret av Spiteful
Skrevet
2 timer siden, AnonymBruker skrev:

TS her.

Det er det at jeg begynte å studere i år (20 år), og jeg liker ikke studiet så jeg vil bytte. Men da må jeg jo også begynne på nytt neste år. Kommer ikke til å være ferdig utdannet før jeg er 26 da:/

Anonymkode: a23af...49e

Jeg er ikke ferdig før jeg er 31, stresser ikke av den grunn. 

Anonymkode: 365c6...54d

Skrevet

Begynte å studere i år, er 21. Jeg er blant de yngste.

Anonymkode: fd1b7...a58

Skrevet
3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo bare 1 år forskjell så fremt du kommer inn på studie neste år som planlagt. Jeg var 20 når jeg begynte og en av de yngste i "klassen". Så å være ferdig når du er 26 er fortsatt veldig tidlig. Hva går du nå da? Klarer du å fullføre året (60 studiepoeng) så får du også 2 tillegspoeng hvis du konkurrerer i ordinær kvote :)

Anonymkode: ab365...d58

Hei,

Ja, jeg har planlagt å fullføre hele året. Nå går jeg grunnskolelærer 5-10, men jeg vil bytte til lektor fra 8-13. 

Anonymkode: a23af...49e

Skrevet

Første utdannelsen når jeg var 22, også skal jeg studere på nytt neste høst, da er jeg 28.

Anonymkode: b6d07...935

Skrevet

Begynte da jeg var 20. Var et fantastisk år 😍 

Anonymkode: 53e31...253

Skrevet

21 år er absolutt ikke for sent, de tidligste begynner jo når de er 18/19. Da er du bare 2/3 år eldre, ikke særlig stor forskjell. Vet ikke hva bakgrunnen din er, men du har helt sikkert gjort noe fornuftig i løpet av disse årene etter vgs. Uansett hva du velger, vær sikker på valget, og ikke vent enda lenger helst.

 

Til dere som sier at "det aldri er for sent å begynne å studere": 30-40 år gammel... Virkelig? Hadde forstått om det var helt krise med nåværende jobb eller situasjon, og at utdanningen varer i maks 3 år. Da har man mange år igjen i yrkeslivet, og kan jobbe med noe man liker bedre.

Men slik mange nordmenn holder på i dag, å ta profesjonsstudier som odontologi, medisin, jus og psykologi (ser at ordinærkvoten er høy blant disse spesielt) er jo bare tull. Hvor gammel er man når man blir ferdig utdanna? Får man jobb? Må man kanskje flytte for å få jobb? Det er så mange usikkerheter tilknyttet dette, at det ikke gjør det verdt det. Skjønner at nevnte studier er "drømmestudier" for mange og at de brukte mange år på å ta opp fag, men saken er det at man waster så mange år på noe som ikke er garantert! Hva om man hater studiet, og det ikke blir som man så for seg? Filmer, media og nettsidene til universitetene er flinke til å markedsføre utdanningen, og man har ingenting garanti for at man liker studiet bare fordi man har "visst" at man ønsker det siden en var liten.

Poenget er at mange ville hatt et mye lykkeligere liv, og et mye tryggere liv, ved å velge bort å studere noe så tungt i sen alder. Det er ingen garanti for at man klarer å fullføre, dropout-raten er ganske stor på disse studiene, og studentene er vanligvis bare 6'er elever med få 5'ere. Jeg sier ikke "ikke følg drømmen", men at man må tenke realistisk. Skjønner på ingen måte hvordan folk bare skal si at en 40 åring kan begynne og studere. Hvis det er en bachelor eller lavere som fører til jobb, greit nok. Men medisin, som tar så lang tid; ikke verdt det.

Tilfredstillelse i jobben betyr ofte mer enn nøyaktig HVA man driver med. Da snakker jeg lønn, gunstige arbeidstider, hyggelige kolleger, gode ferier, behagelig jobb, osv. De profesjonsstudiene som jeg nevnte kan ikke garantere noe av dette.

MERK: Når jeg sier "studere" så mener jeg "studere til å bli noe/jobbe med noe". Det er forskjell fra å ta fransk årsstudium bare for interessens skyld, men igjen, dette er bare ett år, så da er det unnskyldt. 

Anonymkode: 65191...21a

  • Liker 1
Skrevet

Var 25. Fikk unger tidlig og gjorde ting litt i omvendt rekkefølge. Var folk som var både yngre og eldre enn meg på studiet. Hadde ikke noe problem med å få meg jobb.

 

Anonymkode: 63955...d80

Skrevet

Jeg var 22. 

Anonymkode: 4a77d...d63

Skrevet

Når jeg var 23 (men samme år som jeg ble 24). Fikk barn når jeg var 20 så jobbet noen år i barnehage før jeg begynte å studere. Var mange som var eldre enn meg på mitt studie, og noen var litt yngre, så 21 er absolutt ikke for sent :)

Skrevet

2001

Anonymkode: 5887f...cbf

Skrevet

Tenker å ta master ved siden av jobb om et par år, da er jeg 30 og er ikke ferdig før jeg er 33 :) null stress!

Anonymkode: a4b03...b9b

Skrevet
1 time siden, AnonymBruker skrev:

21 år er absolutt ikke for sent, de tidligste begynner jo når de er 18/19. Da er du bare 2/3 år eldre, ikke særlig stor forskjell. Vet ikke hva bakgrunnen din er, men du har helt sikkert gjort noe fornuftig i løpet av disse årene etter vgs. Uansett hva du velger, vær sikker på valget, og ikke vent enda lenger helst.

 

Til dere som sier at "det aldri er for sent å begynne å studere": 30-40 år gammel... Virkelig? Hadde forstått om det var helt krise med nåværende jobb eller situasjon, og at utdanningen varer i maks 3 år. Da har man mange år igjen i yrkeslivet, og kan jobbe med noe man liker bedre.

Men slik mange nordmenn holder på i dag, å ta profesjonsstudier som odontologi, medisin, jus og psykologi (ser at ordinærkvoten er høy blant disse spesielt) er jo bare tull. Hvor gammel er man når man blir ferdig utdanna? Får man jobb? Må man kanskje flytte for å få jobb? Det er så mange usikkerheter tilknyttet dette, at det ikke gjør det verdt det. Skjønner at nevnte studier er "drømmestudier" for mange og at de brukte mange år på å ta opp fag, men saken er det at man waster så mange år på noe som ikke er garantert! Hva om man hater studiet, og det ikke blir som man så for seg? Filmer, media og nettsidene til universitetene er flinke til å markedsføre utdanningen, og man har ingenting garanti for at man liker studiet bare fordi man har "visst" at man ønsker det siden en var liten.

Poenget er at mange ville hatt et mye lykkeligere liv, og et mye tryggere liv, ved å velge bort å studere noe så tungt i sen alder. Det er ingen garanti for at man klarer å fullføre, dropout-raten er ganske stor på disse studiene, og studentene er vanligvis bare 6'er elever med få 5'ere. Jeg sier ikke "ikke følg drømmen", men at man må tenke realistisk. Skjønner på ingen måte hvordan folk bare skal si at en 40 åring kan begynne og studere. Hvis det er en bachelor eller lavere som fører til jobb, greit nok. Men medisin, som tar så lang tid; ikke verdt det.

Tilfredstillelse i jobben betyr ofte mer enn nøyaktig HVA man driver med. Da snakker jeg lønn, gunstige arbeidstider, hyggelige kolleger, gode ferier, behagelig jobb, osv. De profesjonsstudiene som jeg nevnte kan ikke garantere noe av dette.

MERK: Når jeg sier "studere" så mener jeg "studere til å bli noe/jobbe med noe". Det er forskjell fra å ta fransk årsstudium bare for interessens skyld, men igjen, dette er bare ett år, så da er det unnskyldt. 

Anonymkode: 65191...21a

Så du mener at jeg i en alder av 37 ikke skulle ha startet på en mastergrad? Fordi jeg er for gammel og allerede har en utdannelse og jobb? Så du mener at jeg bør være fornøyd med det, selv om jobben gjør meg deprimert og jeg misliker det mer og mer? For jeg har jo en jobb så da er det ikke så nøye om jeg er fornøyd eller ikke?

Det er godt vi er forrskjellige og tenker forrskjellig. Det er aldri for sent å gjøre noen med livet sitt og drømmene sine. Livet er for kort til å ikke gjøre det.

Anonymkode: 4070c...8c0

  • Liker 4
Skrevet
10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Når begynte dere å studere?

Er det sent å begynne når man er 21 år?

Anonymkode: a23af...49e

Eeh.. Nei? Jeg er 32 og begynte på en bachelor nå i august. 

Anonymkode: 974d5...a7b

  • Liker 1
Skrevet
18 hours ago, AnonymBruker said:

Når begynte dere å studere?

Er det sent å begynne når man er 21 år?

Anonymkode: a23af...49e

Det finnes hundrevis av tidligere tråder om dette. Bare søk på "Gammel student"

Og nei, 21 er ikke sent. Det er for tidlig spør du meg. Min periode som student tidlig i 20-åra var ihvertfall helt bortkastet. Hadde overhodet ikke peiling på arbeidsmarkedet, studieteknikk, eller hvilke fag jeg hadde forutsetninger for å klare. Var mye mer opptatt av gutter, festing og studentliv enn av selve studiene. Ble bare surr og rør og jeg endte med å ikke fullføre en grad engang.

Begynte på nytt, på et helt annet studie, da jeg var 32 og da gikk det meget bedre 😉. Den eldste på studiet var 45, og han startet på enda et nytt studie etter at han var ferdig med de tre årene. 

  • Liker 1
Skrevet

Absolutt ikke for sent. Jeg modnet litt sent tror jeg av en eller annen grunn, så jeg følte meg ikke klar før jeg var 31. Kjente ikke meg selv godt nok rett og slett :)

Anonymkode: 0d25b...8e6

  • Liker 1
Skrevet

Jeg var 20 år. Gikk ett år på folkehøgskole før det.

Anonymkode: 567a2...b54

Skrevet
22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så du mener at jeg i en alder av 37 ikke skulle ha startet på en mastergrad? Fordi jeg er for gammel og allerede har en utdannelse og jobb? Så du mener at jeg bør være fornøyd med det, selv om jobben gjør meg deprimert og jeg misliker det mer og mer? For jeg har jo en jobb så da er det ikke så nøye om jeg er fornøyd eller ikke?

Det er godt vi er forrskjellige og tenker forrskjellig. Det er aldri for sent å gjøre noen med livet sitt og drømmene sine. Livet er for kort til å ikke gjøre det.

Anonymkode: 4070c...8c0

Som jeg sa, hvis du ikke liker jobben/jobben gjør deg deprimert, så har det sikkert ikke noen ting med selve utdannelsen å gjøre. Det kan hjelpe mye å bytte jobb i det tilfellet, men det kommer jo an på hva man er utdanna som. Derfor lurt å ta utdannelser som er litt tverrfaglige, så man kan få annerledes jobbsituasjoner om man ikke skulle like sin gamle. Om det er utdannelsen som er deprimerende - da lurer jeg inderlig på hvorfor du valgte den i utgangspunktet.

Disse drømmene er ikke realiteten. Tenk realistisk. Om du er 37, har barn og partner, er det kanskje ikke så lurt å slutte i jobben og ta en ny utdannelse som ikke garanterer noe som helst. Om den hadde garantert alt jeg nevnte som er usikkert, ville jeg revurdert å si at man er for gammel for å studere.

 

Anonymkode: 65191...21a

Skrevet
2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Som jeg sa, ............

Disse drømmene er ikke realiteten. Tenk realistisk. Om du er 37, har barn og partner, er det kanskje ikke så lurt å slutte i jobben og ta en ny utdannelse som ikke garanterer noe som helst. Om den hadde garantert alt jeg nevnte som er usikkert, ville jeg revurdert å si at man er for gammel for å studere.

 

Anonymkode: 65191...21a

Du sier masse crap, for reglene ble nettopp endret slik at potensielle studenter som er minst 30 år (og oppover) kan få ekstra tilleggslån til studiene. Dette burde egentlig innføres for alle aldre og lånet burde økes enda mer. Men slik den nye regelen står nå, så kommer vi mest sannsynlig til å få flere "eldre" studenter, og det er helt normalt ettersom vi har entret den såkalte "livslang læring" fasen i arbeidslivet. Det betyr at en utdanning går "ut på dato" betydelig raskere nå for tiden (og i fremtiden) enn det som har vært tilfellet tidligere. 

Det å bli "eldre student" blir nå altså - for å bruke et uttrykk - belønnet med tilleggslån. Samtidig har vi regler på plass som gjør at en kan tjene opp til pensjon til man blir 75 år gammel. 

Du har litt mye aldershat i deg. Det er spesielt de som har samboer, som har "luksus" og kan starte å studere i "høy" alder, for da har de en ekstra person å lene seg på økonomisk i tillegg til Lånekassen. Det er verre om man er singel, hvis man er helt avhengig av Lånekassen i sin helhet. 

Så du mener at det er "bare tull" å bli psykolog og tannlege. Arbeidsledigheten blant disse er nærmest 0%. Hvis man har veldig gode karakterer i jus (karakter B eller høyere), så er man også her nærmest garantert jobb. Ledigheten for noen som har veldig gode karakterer i jus er rundt 1%. Å bli lege er kanskje en litt høyere risk å ta, men det er pga det latterlige LIS-systemet - det er en flaskehals der. Men i utgangspunktet er det mye behov for leger også.  

Din løsning er, hvis man er 37 - 40 år gammel, så er det bare å "suck it up" og lide seg gjennom arbeidet en ikke liker lenger de neste 30 årene. Selv det å jobbe 20 år med det man liker er bedre enn ingen år, og 20 år med passe høy inntekt er bedre enn 30 - 35 år med under snittet inntekt.

Anonymkode: b94c2...f2c

  • Liker 5

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...