Jeg "vant" til slutt, men til hvilken pris?

[AnonymBruker]

OK, vet ikke helt hva jeg vil frem til med dette innlegget... Kanskje dele noen erfaringer som har kostet meg dyrt, samt også vise hvordan man IKKE skal bedrive dating... 🙄 Tror nemlig jeg har blitt evig skadet av dette!

Jeg kom ut av et veldig langt forhold som 25-åring og var tydeligvis blitt skikkelig naiv. Første fyren jeg innledet noe med var faktisk opptatt (uten at jeg visste det, long story), dessverre ikke særlig kjekk og en ultimat drittsekk. Den neste var en fyr som virkelig hadde oppskriften på hvordan man skal få det som man vil. Han brukte meg dessverre for sex i lange tider før jeg fikk opp øynene. Videre møtte jeg en annen, og det ble en av-og-på-greie som drev meg til vanvidd.

Så hva skjedde? Den første kom 1 år senere og la alle kort på bordet. Han skjønte etter noen måneder at han ikke fikk meg tilbake, men vil nå bare være venner. Jeg ble sjokkert av at HAN, som aldri sa et ord, plutselig fortalte meg sannheten bak alt som jeg aldri forsto. Den andre slapp aldri taket på meg og godtok at jeg drev med andre, til og med. Til slutt innrømte han at han faktisk elsket meg, og FRIDDE. Jeg sa nei, og i dag er vi også en form for venner. Tror fortsatt ikke han har mistet håpet... Den siste, han endte opp blokkert over alt på sosiale media og jeg unngår ham som pesten. Han var en kranglefant som elsket å krangle og vekke følelser, og nå får han ikke tak i meg what so ever. 

Jeg vant vel, men jeg sitter igjen med at jeg IKKE STOLER PÅ MENN. Fordi være seg hvordan de ser ut, fremstår, driver med, osv. så er tydeligvis de fleste jeg kommer i kontakt med både emosjonelt utilgjengelige og etterhvert direkte slemme! Jeg forstår ikke hvorfor menn (enkelte menn*) gidder dette spillet, når de selv sitter med skjegget i postkassa til slutt?

Jeg legger opp dating.  

Anonymkode: e8991...5f6

[Virrevirrevapp]

Du var stolt og blei såra, nå må du bruke tid på å slikke sårene dine ordentlig. Og kutt kontakten med disse dustene, de kockblocker andre menn som faktisk kunne vært noe for deg.

Hva skjedde mellom deg og den første kjæresten? 

[AnonymBruker]

Menn i tjueårene er som regel ikke ute etter noe varig forhold. De aller fleste vil leve livet. Unntak finnes selvsagt, men det er helt klart slik at flertallet heller vil ha seg litt forskjellig i helgene.

Se etter menn i tredveårene, og se om de ikke har roet seg ned litt da.

Anonymkode: b3616...217

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Virrevirrevapp skrev:

Du var stolt og blei såra, nå må du bruke tid på å slikke sårene dine ordentlig. Og kutt kontakten med disse dustene, de kockblocker andre menn som faktisk kunne vært noe for deg.

Hva skjedde mellom deg og den første kjæresten? 

Jeg var vel ikke så stolt i begynnelsen, men nå har jeg i alle fall blitt det. Tror ikke jeg satser på noen, eller generelt åpner meg for noen, igjen. I så fall skal det mye til... Så ja, jeg er litt bitter på disse mennene. På den ene siden føler jeg at de har dummet seg ut, og at de satt igjen som taperne. Men på den andre har de ødelagt noe for meg. Jeg var jo ærlig og hadde gode intensjoner med dem, sånn egentlig, men de misbrukte det. Så det er litt surt! Men jeg er da ikke perfekt selv heller, for all del...

Jeg og min første kjæreste slo opp. Eller, jeg slo opp. Jeg hadde mistet følelsene. Synd, for den fyren var virkelig både smart, mye kjekkere enn alle de overnevnte, og snill. Det skal godt gjøres å finne en slik igjen  Men har man ikke følelser, så går det jo ikke an å fortsette... TS

Anonymkode: e8991...5f6

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Menn i tjueårene er som regel ikke ute etter noe varig forhold. De aller fleste vil leve livet. Unntak finnes selvsagt, men det er helt klart slik at flertallet heller vil ha seg litt forskjellig i helgene.

Se etter menn i tredveårene, og se om de ikke har roet seg ned litt da.

Anonymkode: b3616...217

Det er sikkert sant på generelt basis... Men jeg fikk den første kjæresten min som 17-åring. Og vi var sammen i mange, mange år. Så han var jo seriøs nok, aldri utro eller noe sånt. De jeg har datet i ettertid har vært i slutten av tyveårene... TS

Anonymkode: e8991...5f6

[AnonymBruker]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 Så ja, jeg er litt bitter på disse mennene. På den ene siden føler jeg at de har dummet seg ut, og at de satt igjen som taperne. Men på den andre har de ødelagt noe for meg. Jeg var jo ærlig og hadde gode intensjoner...

Anonymkode: e8991...5f6

Det er ok å være bitter. Men man må jo prøve å etterhvert komme litt videre. Oppleve nye ting. Åpne seg. Du bestemmer hvordan livet skal være fremover. Men det kan ta tid. Det gjorde det for meg. 

Anonymkode: 83d7f...824

[Trolltunge]

Du, de fleste blir såret flere ganger opp gjennom livet. Det å finne den rette, som man har det godt med, og hvor det er gjensidig respekt, omtanke og kjærlighet er vanskelig for de fleste. Det er egentlig bare noen få som er så heldige at de tidlig treffer den rette, og slipper unna tull og å bli såret.

Det finnes likevel veldig mange bra mennesker, og menn er faktisk akkurat like menneskelige og sårbare som kvinner. Også mange menn blir såret så dypt/så mange ganger at de begynner å tenke det samme om kvinner som du tenker om menn. 

Det som er lurere enn å tro at et helt kjønn består av fæle mennesker er å ta lærdom og bli klokere av de vonde opplevelsene man har. Være mer på vakt, og ikke kjøpe alt som blir sagt og gjort så naivt som før. Likevel ikke falle ned i å tro at alle er drittsekker og falske. For det er ikke tilfellet. 

Mange menn lengter også etter et godt og varig forhold, og menn har også evne til å elske, høyt. Menn blir som nevnt også såret og redde, for det er virkelig ikke slik at menn er uten dybde og følelsesliv. 

Å tenke som du nå gjør er ganske urettferdig mot svært mange menn, og ikke gjør det deg godt heller. Da setter du opp murer, og blir hard, så du ikke klarer å ta imot når en bra mann dukker opp. Kanskje blir det da du som sårer en mann som lengter like mye som deg etter kjærlighet. Dessuten blir det du selv som er ditt største hinder for å oppleve et godt og varig forhold. 

Jeg er også blitt såret. De fleste blir dessverre det. 

Bli klokere og mer våken på hvilke verdier som virkelig betyr noe er mitt råd. Lær av det som såret deg, men ikke synk ned i å mistro alle menn. Det fortjener de ikke. Svært svært mange menn fortjener ikke at du tenker slik. 

Du gir ikke deg selv mulighet til å finne den som du kan ha det godt med dersom du tenker at alle menn er onde. Du kan ikke elske og få det godt med noen, om du har som utgangspunkt at ingen menn er verdt det. 

Lær og bli klokere. Reis deg fra det som ble vondt, og fortsett med å tro. 

Vi som fant den rette har som regel også kysset skorpioner. Både menn og kvinner. 

Endret 14. november 2020 av Trolltunge

[AnonymBruker]

På 14.11.2020 den 16.08, Trolltunge skrev:

Du, de fleste blir såret flere ganger opp gjennom livet. Det å finne den rette, som man har det godt med, og hvor det er gjensidig respekt, omtanke og kjærlighet er vanskelig for de fleste. Det er egentlig bare noen få som er så heldige at de tidlig treffer den rette, og slipper unna tull og å bli såret.

Det finnes likevel veldig mange bra mennesker, og menn er faktisk akkurat like menneskelige og sårbare som kvinner. Også mange menn blir såret så dypt/så mange ganger at de begynner å tenke det samme om kvinner som du tenker om menn. 

Det som er lurere enn å tro at et helt kjønn består av fæle mennesker er å ta lærdom og bli klokere av de vonde opplevelsene man har. Være mer på vakt, og ikke kjøpe alt som blir sagt og gjort så naivt som før. Likevel ikke falle ned i å tro at alle er drittsekker og falske. For det er ikke tilfellet. 

Mange menn lengter også etter et godt og varig forhold, og menn har også evne til å elske, høyt. Menn blir som nevnt også såret og redde, for det er virkelig ikke slik at menn er uten dybde og følelsesliv. 

Å tenke som du nå gjør er ganske urettferdig mot svært mange menn, og ikke gjør det deg godt heller. Da setter du opp murer, og blir hard, så du ikke klarer å ta imot når en bra mann dukker opp. Kanskje blir det da du som sårer en mann som lengter like mye som deg etter kjærlighet. Dessuten blir det du selv som er ditt største hinder for å oppleve et godt og varig forhold. 

Jeg er også blitt såret. De fleste blir dessverre det. 

Bli klokere og mer våken på hvilke verdier som virkelig betyr noe er mitt råd. Lær av det som såret deg, men ikke synk ned i å mistro alle menn. Det fortjener de ikke. Svært svært mange menn fortjener ikke at du tenker slik. 

Du gir ikke deg selv mulighet til å finne den som du kan ha det godt med dersom du tenker at alle menn er onde. Du kan ikke elske og få det godt med noen, om du har som utgangspunkt at ingen menn er verdt det. 

Lær og bli klokere. Reis deg fra det som ble vondt, og fortsett med å tro. 

Vi som fant den rette har som regel også kysset skorpioner. Både menn og kvinner. 

Her tar du veldig feil synes jeg. Jeg skjønner at du har vært heldig i kjærligheten i forhold til oss andre, det gir deg ikke rett til å være naiv og tro at alle som blir såret gang på gang har skyld i det selv. Jeg vet med meg selv at jeg er god på å lese mennesker og gjennomskuer dårlige personer raskt. Hadde ikke dette problemet før fordi da var jeg altfor forsiktig, det er heller ikke bra. Nå er jeg nesten paranoid og sliter med å forholde meg til mennesker i det hele tatt. Jeg nekter å treffe en fyr om jeg må reise langt til han, eller om han ønsker hjemmedate. Jeg venter med sex og venter med å gå fort fram til ting er avklart og vi vet hva vi blir. Jeg synes voksne og oppegående mennesker må klare å vite hva de vil og hvem de vil ha etter dating i noen måneder, det er noe feil på de om de skal ombestemme seg hele tiden og mase om sex. MIN kropp, JEG bestemmer, ikke dere her inne, ikke menn og ingen andre. Er lei av åssen dere godt gifte kvinnfolk sitter og er prektige inne på sosiale media og rakker ned på oss single som har dårlige opplevelser med menn. Dere var der ikke når ting hendte mellom oss, så dere har ingen rett til forsvare mannen som dere alltid gjør. Jeg har ikke tatt noe lærdom av de fælingene jeg har møtt, vil bare glemme, så forferdelig var det. Det eneste jeg har lært fra de og dere, er at jeg er verdiløs, ubrukelig og lurer på hvorfor jeg ikke klarer å få en skikkelig og seriøs date med en mann som er oppegående, moden, pen, lukter godt og er skikkelig. Det gjør fryktelig vondt å være utilstrekkelig. Jeg har aldri hatt draget på menn som verken er pene, modne og er stødige og har hele pakka. Bare psykiske og tragiske utfall hele gjengen, noe å lage komedie av. Er bare ene eksen jeg var med i mange år som var både pen, super snill, trygg, oppegående og alt det der, så egt traff jeg den rette i en alder av 21 og kunne vært med han i dag. Skjønner at det ikke finnes en annen stor kjærlighet for meg der ute, da mange menn på min alder er tatt, har barn/vil ikke ha flere, vil ikke gifte seg og det er alltid noe, at de ikke er så flinke som kjærester og burde holde seg single. Folk må slutte å dømme og lytte og reflektere overfor oss som har litt erfaring, enda dere ikke tåler å høre om en mer brutal virkelighet.

etter så mange nederlag jeg har vært igjennom så er sterkere enn de fleste hadde vært i min situasjon, jeg fortsetter og prøver å bli kjent med nye menn og må stole på de igjen. Jeg kjenner ingen som har opplevd så mye rart som meg og som holder seg så oppegående og fattet og står på. Det er sjeldenhetene, det sier psykologen også. Håper jeg finner lykken eller kjærligheten i noe annet om det ikke blir en mann. 

Anonymkode: bb695...b51

[AnonymBruker]

På 14.11.2020 den 15.13, AnonymBruker skrev:

Jeg var vel ikke så stolt i begynnelsen, men nå har jeg i alle fall blitt det. Tror ikke jeg satser på noen, eller generelt åpner meg for noen, igjen. I så fall skal det mye til... Så ja, jeg er litt bitter på disse mennene. På den ene siden føler jeg at de har dummet seg ut, og at de satt igjen som taperne. Men på den andre har de ødelagt noe for meg. Jeg var jo ærlig og hadde gode intensjoner med dem, sånn egentlig, men de misbrukte det. Så det er litt surt! Men jeg er da ikke perfekt selv heller, for all del...

Jeg og min første kjæreste slo opp. Eller, jeg slo opp. Jeg hadde mistet følelsene. Synd, for den fyren var virkelig både smart, mye kjekkere enn alle de overnevnte, og snill. Det skal godt gjøres å finne en slik igjen  Men har man ikke følelser, så går det jo ikke an å fortsette... TS

Anonymkode: e8991...5f6

Mange virker såret og for redde for å åpne seg i dag. Jeg har blitt kjent med menn som var fast bestemte på at de ikke var gode nok og hadde ødelagt selvtillit etter tidligere skuffelser, de bare skyvde meg vekk og så ikke det som stod foran de og hva de gikk glipp av. Det er trist at de flotteste mennene er så ødelagte og såra at de gjemmer seg og ikke gir folk en sjanse til å elske de. Da har man ofte de arrogante drittsekkene igjen som alltid er på huggern og ledige og er flinke manipulatorer.

Anonymkode: bb695...b51

[Trolltunge]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Her tar du veldig feil synes jeg. Jeg skjønner at du har vært heldig i kjærligheten i forhold til oss andre, det gir deg ikke rett til å være naiv og tro at alle som blir såret gang på gang har skyld i det selv. Jeg vet med meg selv at jeg er god på å lese mennesker og gjennomskuer dårlige personer raskt. Hadde ikke dette problemet før fordi da var jeg altfor forsiktig, det er heller ikke bra. Nå er jeg nesten paranoid og sliter med å forholde meg til mennesker i det hele tatt. Jeg nekter å treffe en fyr om jeg må reise langt til han, eller om han ønsker hjemmedate. Jeg venter med sex og venter med å gå fort fram til ting er avklart og vi vet hva vi blir. Jeg synes voksne og oppegående mennesker må klare å vite hva de vil og hvem de vil ha etter dating i noen måneder, det er noe feil på de om de skal ombestemme seg hele tiden og mase om sex. MIN kropp, JEG bestemmer, ikke dere her inne, ikke menn og ingen andre. Er lei av åssen dere godt gifte kvinnfolk sitter og er prektige inne på sosiale media og rakker ned på oss single som har dårlige opplevelser med menn. Dere var der ikke når ting hendte mellom oss, så dere har ingen rett til forsvare mannen som dere alltid gjør. Jeg har ikke tatt noe lærdom av de fælingene jeg har møtt, vil bare glemme, så forferdelig var det. Det eneste jeg har lært fra de og dere, er at jeg er verdiløs, ubrukelig og lurer på hvorfor jeg ikke klarer å få en skikkelig og seriøs date med en mann som er oppegående, moden, pen, lukter godt og er skikkelig. Det gjør fryktelig vondt å være utilstrekkelig. Jeg har aldri hatt draget på menn som verken er pene, modne og er stødige og har hele pakka. Bare psykiske og tragiske utfall hele gjengen, noe å lage komedie av. Er bare ene eksen jeg var med i mange år som var både pen, super snill, trygg, oppegående og alt det der, så egt traff jeg den rette i en alder av 21 og kunne vært med han i dag. Skjønner at det ikke finnes en annen stor kjærlighet for meg der ute, da mange menn på min alder er tatt, har barn/vil ikke ha flere, vil ikke gifte seg og det er alltid noe, at de ikke er så flinke som kjærester og burde holde seg single. Folk må slutte å dømme og lytte og reflektere overfor oss som har litt erfaring, enda dere ikke tåler å høre om en mer brutal virkelighet.

etter så mange nederlag jeg har vært igjennom så er sterkere enn de fleste hadde vært i min situasjon, jeg fortsetter og prøver å bli kjent med nye menn og må stole på de igjen. Jeg kjenner ingen som har opplevd så mye rart som meg og som holder seg så oppegående og fattet og står på. Det er sjeldenhetene, det sier psykologen også. Håper jeg finner lykken eller kjærligheten i noe annet om det ikke blir en mann. 

Anonymkode: bb695...b51

Du tar veldig feil. Jeg har virkelig ikke vært heldig med kjærlighet. Jeg har et lengre forhold til en covert narssisist bak meg, og ble manipulert og brukt hele forholdet, for så å bli grovt trakkasert i årevis da jeg hadde kommet meg ut av forholdet. Det neste lange forholdet, som jeg trodde var den store kjærligheten, der ble jeg lurt og løyet så grovt for at kun de som kjenner meg godt nok til å vite at jeg ikke lyver om hva han gjorde er de eneste jeg snakker om det med, for det var så drøyt at folk generelt ikke ville trodd på historien. Jeg nøyer meg med å si at det var verre enn utroskap. 

Jeg fant kjærlighet, ekte og gjensidig, til slutt, men det har ikke bare vært fryd og gammen i det forholdet heller. Vi har hatt enorme utfordringer. Vi har klart oss, men ikke uten kamp mot mye. 

Så kall ikke meg naiv! 

Likevel, eneste årsaken til at jeg nå kan si at jeg har vært heldig med kjærlighet til slutt er at jeg valgte å ikke bli hard og bitter, men valgte å tro på kjærligheten, og at alle menn ikke er onde. Det klarte jeg mye takket være at jeg har en god far som gjorde at jeg kunne vite at alle menn ikke er onde. For heldig med kjærlighet alltid, eller naiv, det kan man iallefall ikke kalle meg!!!! 

Endret 17. november 2020 av Trolltunge