Spontanabort

[AnonymBruker]

Jeg aborterte denne uka for første gang. Lurer på om det er så normalt som alle skal ha det til? Når jeg ser på statistikker for de som har kommet like langt som meg (var i gang med 10. uke) så ser sjansene ganske lave ut i mine øyne. Og nå frykter jeg det skal skje på nytt om vi prøver igjen.. Mest frykter jeg fordi det var veldig smertefullt og jeg har mistet all energi.  Jeg vet det er flere som kan ha habituell abort, men jeg tror ærlig talt jeg ikke orker å forsøke mer enn to ganger. Fysisk er det for tungt. Så all applaus til dere som har mistet flere enn to ganger og orker å fortsette prøvingen. 

Anonymkode: 6996c...3c8

[Amatariel]

Så trist å høre at du har opplevd SA  Det er en fryktelig opplevelse, og jeg skjønner godt du er langt nede nå. Dette er helt ferskt for deg nå, så jeg håper du søker trøst hos mannen din og evnt. andre nære. La deg få lov til å sørge! Ta gjerne noen sykemeldingsdager fra jobb. Jeg gjorde ikke det første gang jeg mistet, men det slo tilbake på meg.

Det er nok dessverre veldig normalt å abortere. Klart, i uke 10 er ikke sjansen stor, men det skjer. Det sies vel at 20% av alle svangerskap blir ikke fullført. Så det er temmelig høyt tall vil jeg si  

Jeg har abortert fire ganger (uke 5, 6, 9 og 14). Alle fæle på hver sine måter. Kan forstå hvordan noen tenker at man orker, og akkurat der og da når man er oppi dethar jeg selvsagt de tankene selv. Men jeg har fått barn innimellom disse abortene, så derfor vet jeg. At det er verdt det. Tilslutt.

Ønsker deg masse masse lykke til igjen med prøvingen videre - når du er klar for det

[AnonymBruker]

Jeg har abortert, og svangerskapet etter gikk veldig fint og ble fullfört. Merket meg at när jeg begynnte ä snakke med andre kvinner om det, sä var det veldig mange som hadde opplevd det. Du er ikke alene! klem 

Anonymkode: f51ab...7f5

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Amatariel skrev:

Så trist å høre at du har opplevd SA  Det er en fryktelig opplevelse, og jeg skjønner godt du er langt nede nå. Dette er helt ferskt for deg nå, så jeg håper du søker trøst hos mannen din og evnt. andre nære. La deg få lov til å sørge! Ta gjerne noen sykemeldingsdager fra jobb. Jeg gjorde ikke det første gang jeg mistet, men det slo tilbake på meg.

Det er nok dessverre veldig normalt å abortere. Klart, i uke 10 er ikke sjansen stor, men det skjer. Det sies vel at 20% av alle svangerskap blir ikke fullført. Så det er temmelig høyt tall vil jeg si  

Jeg har abortert fire ganger (uke 5, 6, 9 og 14). Alle fæle på hver sine måter. Kan forstå hvordan noen tenker at man orker, og akkurat der og da når man er oppi dethar jeg selvsagt de tankene selv. Men jeg har fått barn innimellom disse abortene, så derfor vet jeg. At det er verdt det. Tilslutt.

Ønsker deg masse masse lykke til igjen med prøvingen videre - når du er klar for det

Tusen takk❤ Faktisk er mannen min den som er mest trist av oss, tror nok han var mer positivt innstilt enn meg. Jeg har følt noe var feil noen uker så jeg var mentalt forberedt at det kunne skje. Han trodde mer jeg var pessmisitisk og dramatisk. Så akkurat den biten der går overraskende bra for min del. Men jeg har hatt vondt over så mange dager inkludert hodepine i tillegg, knapt orket bevege meg. Og ikke vært i stand til å jobbe så den biten er grei.

Det er godt å høre at det er mulig å ha flere aborter og allikevel mulig å få et friskt barn innimellom. Godt mulig jeg tenker sånn akkurat nå, men jeg vet ikke om jeg orker mer enn to på rad..

 

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har abortert, og svangerskapet etter gikk veldig fint og ble fullfört. Merket meg at när jeg begynnte ä snakke med andre kvinner om det, sä var det veldig mange som hadde opplevd det. Du er ikke alene! klem 

Anonymkode: f51ab...7f5

Godt å høre at du fikk et svangerskap som gikk fint etter aborten❤ Ja det er sikkert vanlig men ikke noe som snakkes høyt om, slik som i mitt tilfelle så visste jo ingen jeg var gravid og vet heller ikke at jeg har abortert. Klem tilbake🤗

Anonymkode: 6996c...3c8

[Amatariel]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk❤ Faktisk er mannen min den som er mest trist av oss, tror nok han var mer positivt innstilt enn meg. Jeg har følt noe var feil noen uker så jeg var mentalt forberedt at det kunne skje. Han trodde mer jeg var pessmisitisk og dramatisk. Så akkurat den biten der går overraskende bra for min del. Men jeg har hatt vondt over så mange dager inkludert hodepine i tillegg, knapt orket bevege meg. Og ikke vært i stand til å jobbe så den biten er grei.

Det er godt å høre at det er mulig å ha flere aborter og allikevel mulig å få et friskt barn innimellom. Godt mulig jeg tenker sånn akkurat nå, men jeg vet ikke om jeg orker mer enn to på rad..

Det fysiske vil også gå over  Og forstår godt at mannen din er trist. Sånn har min også vært, at han har vært 100% sikker på at det gikk bra og heller syns jeg har tatt sorger på forskudd. Men støtt hverandre dere.

Ja, jeg har tre flotte friske barn. Og selv om jeg har hatt fire aborter så har spesialister sagt at det absolutt ikke er noe galt med oss (rakk oppstart av habituell abort), så alle abortene mine er ren og skjer uflaks.

[AnonymBruker]

23 minutter siden, Amatariel skrev:

Det fysiske vil også gå over  Og forstår godt at mannen din er trist. Sånn har min også vært, at han har vært 100% sikker på at det gikk bra og heller syns jeg har tatt sorger på forskudd. Men støtt hverandre dere.

Ja, jeg har tre flotte friske barn. Og selv om jeg har hatt fire aborter så har spesialister sagt at det absolutt ikke er noe galt med oss (rakk oppstart av habituell abort), så alle abortene mine er ren og skjer uflaks.

Ja det vil nok det, kjenner jeg er på bedringens vei 😊 Vi støtter hverandre så er fint å være to når noe sånt først skjer. 

Det må ha vært tungt for deg med fire aborter men glad for å høre du har tre friske barn❤❤ 

Kommer nok til å være rimelig nervøs neste gang jeg eventuelt blir gravid, men håper jeg har flaks da.. 

Anonymkode: 6996c...3c8

[Amatariel]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kommer nok til å være rimelig nervøs neste gang jeg eventuelt blir gravid, men håper jeg har flaks da.

Er helt naturlig å være nervøs da. Mine tre aborter skjedde på et drøyt år, så jeg kan skrive under på at da jeg testet positivt for fjerde gang så jublet jeg ikke av lykke akkurat. Ville ingenting mer enn å være gravid, men angsten for å miste var for sterk da. Jeg kom meg igjennom det ved å bl.a være sykemeldt 50% fra jobb i første trimester. Hadde hyppige tidlige ultralyder (selv om jeg var like redd dagen etter en UL, så hadde jeg datoer å se frem til som ikke var så langt frem), trente, la meg tidlig, sov mye, begravde meg i et helt annet prosjekt. Tillot meg ikke å tenke så mye på baby. Valgte å ikke fortelle noen om svangerskapet før etter ordinær ultralyd. Det var for tøft å reversjere nyheten den gangen vi mistet i uke 14, så bestemte meg for at dèt skulle jeg i allefall ikke gjøre igjen. Så alt dette var med på "å hjelpe meg frem". Etter OUL slapp mye taket og jeg kunne begynne å nyte svangerskapet.