Har noen et godt råd…..

[Arnie]

Jada, Kristian... applaus til deg også!!12

[Gjest Anonymous]

Vet du hva jeg tror?? Jeg tror at dette kommer til å gå over etterhvert. Jo mer fornøyd du er med sexlivet deres, jo mindre vil du ha trang til å søke ut og involvere andre i det.

Du kan jo lese under tråden min "når din kjæres sexfantasier sårer deg", kanskje kona di har noe av de samme reaksjonene som meg på å bli fortalt fantasier som sårer. (Utilisktet fra din side) Så forstår du kanskje mer.

Jeg synes egentlig du bør tenke nøye over dette, og så heller bryte forholdet hvis du *må* ha sex med andre enn henne.

Kjæresten min har også foreslått at vi kan ha sex med andre, men det kommer ikke på tale. Jeg nekter, vil ikke. Enten får han klare seg med meg, eller så får han leve som singel. Og når det kommer til sex så er jeg STA! Det høres for meg ut som om kona di *sier*: Joda, det kan hende at engang så kanskje...... Mens hun *tenker*: ALDRI ALDRI ALDRI ALDRI!!!!!!!

Det hadde vært smart av deg å høre på hva hun har å si, og virkelig lytte. Klarer du ikke å leve opp til det hun sier, så bryt ut.

(Dette svaret bleknet ved siden av Klara`s men jeg ville så gjerne si min mening også )

Lykke til....12

[Gjest Anonymous]

Hei på deg Klara.

Du inviterer til videre diskusjon, og jeg tar den tråden. Men når det er sagt: hele første delen av ditt innlegg oser av avstandstagen – og ikke dialog. Jeg er nå svært lei av at ”vi menn” blir karakterisert hit og dit. Hør nå på hva jeg sier, da. Og ikke legg masse i munnen på meg som jeg ikke mener. Jeg kan forsikre deg og andre her om at jeg lytter til fornuftige innspill, og at de smått hatefulle innleggene som det har vært et par av, bare går inn det ene og ut det andre.

OK, du er mer seriøs og reellt diskuterende i andre deler av innlegget ditt, og det gjør at det fortjener et svar.

Jeg lener meg ikke til verken populærvitenskap eller sosiobiologiske framstillinger. Sånt vet jeg ikke noe om, og jeg synes det er helt uinteressant. Jeg lener meg til mine egne følelser og de jeg tolker at kvinner jeg har møtt i min hverdag gir uttrykk for. Og her er selvsagt min kone en viktig premissleverandør. Jeg oppfatter kort og enkelt at menn kan oppleve det som en grei ting å ha sex med andre uten at for mye følelser er involvert, mens kvinner er mer orientert mot et motsatt standpunkt. Men, og dette synes jeg er viktig, jeg er også opptatt av å gå utover disse kategoriene. Jeg tror det er mulig å utvide grenser for sitt liv på mange områder, og dette.

Jeg er ellers helt enig med deg at kvinnelig seksualitet er undertrykt, og nettopp det mener jeg det ligger et spennende utviklingspotensiale i, som er noe av det jeg her har invitert min kone til å være med å utforske. Kanskje er de kategoriene jeg nettopp nevnte altså ikke så determinerte, kanskje er de mer knyttet til sosial fordømmelse og påføring av skam.

Jeg skjønner ikke helt hva du mener med at jeg kan våge å snakke om behov….. Jeg våger da vel å snakke om det jeg vil snakke om. At alle andre holder inne med det de føler får være deres problem!

Og så sier du at dette nettstedet preges av nokså ”hysteriske” tilstander rundt temaet utroskap. Ja, jeg regnet kanskje med at dette var et sted jeg kunne få masse motstand, men det er ok, som nevnt lytter jeg til gode argumenter, og dere som har skrevet inn på en skikkelig måte skal faktisk vite at det virker i mitt hode og hjerte og sjel (og hvor enn nå sånt virker inn…) i en retning som gjør at jeg beveger meg sakte, sakte i den retningen dere vil ha meg. Om jeg blir enig – nok til at dette blir et ikke-problem – ja se det må vi ta etter hvert.

Sånn sett kan jo denne diskusjonen stå som en prøve på om det er mulig å diskutere disse spørsmålene mellom mann og kvinne.

Du vil diskutere mannlig seksualitet hvis jeg vil diskutere kvinnelig. Gjerne for meg. Jeg ser tydelig at det er nødvendig å ha begge perspektiver inne hele tiden – ikke lett for noen kjønn…..

Men jeg mener altså også at den mannlige seksualiteten er for lite diskutert og annerkjent som seksualitet. Og da snakker jeg om den moderne mannens strev med å finne sin egen seksualitet i skjæringen mellom den gamle (som ikke tok hensyn til kvinnen) og de nye utfordringene vårt samfunn byr på. Jeg sutrer for all del ikke, jeg synes det er spennende å være mann i en sånn hverdag. Noe av det mest opphissende jeg kan tenke meg seksuelt er å hisse opp min kvinne (er det ”lov” å bruke et sånt uttrykk på dette nettstedet, det må det være så lenge det lov å si ”min mann”). Jeg ønsker altså at kvinners seksualitet skal erkjennes, anerkjennes og pleies – der har vi menn en viktig oppgave, en hyggelig oppgave – og en til tider vanskelig oppgave.

Så kanskje skal vi kunne snakke om den mannlige seksualiteten uten nødvendigvis å gi den kvinnelige seksualiteten 50 % av taletiden – kanskje er det en oppgave i denne historiske fasen av kampen/strevet mellom kjønnene? Det tror jeg faktisk begge parter vil kunne tjene på.

Du liker at jeg erkjenner at jeg ikke har tatt nok vare på hennes trygghet, bra det. Det høres allikevel ut som om du er overrasket over at en mann kan innrømme sånt….?

At mange menn er klønete når man skal snakke om sex, er mulig. Jeg må innrømme at jeg ikke snakker med mange menn om sex (der ligger jo en mulig årsak – vi har lite trening. Og hvis det er tilfelle, da er det faktisk ekstremt viktig at dere kvinner klarer å diskutere dette med oss på en måte der vi føler at det også er plass for være følelser. Alstå – nok en gang – dialog)

Du skriver at ærlighet ikke er nok, og det er kanskje det som treffer meg mest i det du skriver. Takk.

Jeg har nok vært svært idealistisk i forhold til akkurat dette punktet, og ser at det kan bli feil. Vi har jo lært noe gjennom ”den ideelle fordring” – Ibsen- - og hvor galt et fullendt ærlighetsprosjekt kan føre. (Jeg er litt flau over at du tok meg på den…).

Når de empatiske øvelsene uteble, har det nok også andre årsaker, som berører andre problemer vi har slitt med. Jeg har ikke noe i mot å snakke om dem, men opplever det nok som lite ok overfor henne jeg er gift med å levere ut mer av dette (selv om det er anonymt), så jeg tror det får bli der det er – i den private sfære.

Hvis du leser mitt første innlegg som at jeg har gitt ultimatum, så må jeg ha uttrykt meg klossete. Jeg mener jeg ikke har det, men ser selvsagt at det skal svært lite til før et sånt forslag kan oppleves som noe den andre får presset på seg.

Ellers synes jeg det er spennende at du setter opp et ideal om at det skal være mulig – iallfall i teoren – om at man skulle kunne gjøre det jeg sier. Men jeg aksepterer at dette er teori. Tanken er spennende, sier jeg. Og da må selvsagt trygghet være et grunnlegende krav.

Jeg har også sans for dine betraktninger om det jeg skriver om det vakre kontra gutten som har lyst på mer godterier. Jeg føler at begge tingene stemmer. Må nok gjennomtenkes mer.

Dette med at mine følelser utfordrer henne og hennes stenger meg, er det faktisk hun som har sagt. Jeg oppfatter at hun har forsøkt å tenke etter om hun kan komme meg i møte, men ikke klart det, og at hun er lei seg for at det er vanskelig. Og det er jo i så fall en tillit jeg får fra henne som utfordrer meg. Her har jeg noe å gi tilbake.

At man kan si det motsatte om hvem sine følelser som utfordrer og låser – det er jeg enig i, og det kan være en ok ting å tenke over for å finne nye innfallsvinkler til diskusjonen/refleksjonen.

Jeg tror at mine intensjoner er så vakre som jeg beskrev, og det er ikke noen tiltrekkende kvinne jeg har møtt som har dratt opp dette. Men dette med livskrise og behov for å føle seg attraktiv, og dødsangst – der er du nok inne på noe. Lolita har jeg sett, og den berørte meg ikke på den måten, jeg tilhørte faktisk dem som fordømte mannen i filmen for å bruke en ungjente……... Jeg kjente meg ikke igjen i den mannen når det gjaldt livskrise og lignende.

Og så spør du hvordan jeg ville reagere på at hun hadde sex med andre. Det vet jeg ikke, men det lå jo inne i min fantasi – ikke minst i den delen som omhandlet trekant. Og det finnes eksempler på par som gjør slik utforskning sammen, så det er ikke helt på jordet å søke dette. Jeg tror jeg ville oppleve det som flott hvis tryggheten ble ivaretatt, jeg trodde naivt på at hun ville kunne oppleve det som fint at jeg ”ga” henne dette. Men det ville selvsagt være helt grunnleggende å kjenne den tryggheten. Jeg har i årenes løp jobbet en del med min egen sjalusi, og er mer avslappet enn før på dette. Noe som selvsagt kan tolkes som at jeg ikke lenge elsker henne, men det gjør jeg.

Mvh

Lars

Og til trudelutt som spør om rollespill – nei vi har ikke prøvd det. Ingen av oss har foreslått det. Jeg føler selv at dette ikke helt er meg, men mottar gjerne tips (”manus”………) eller hva som skal til

[klara]

hei igjen Lars,

kjekt å se et langt og tenkende svar fra en mann.

Du sier følgende om de to kjønns forskjellige seksualitet:

Jeg oppfatter kort og enkelt at menn kan oppleve det som en grei ting å ha sex med andre uten at for mye følelser er involvert, mens kvinner er mer orientert mot et motsatt standpunkt.

Jeg er enig med deg, men må kverulere en anelse. Fordi jeg tenker at det er mer presist å si at dette handler ikke så mye om seksualitet, som om hva som sårer oss. Mye forskning viser at mens kvinner blir dødelig såret over at deres mann kan ha sex med en annen kvinne, så opplever menn det som ekstremt truende om hans kvinne blir forelsket i en annen mann.

Hvis det er slik... så kan vi jo ta et tankeeksperiment: Hvordan vil du føle det om din kvinne kom og spurte deg om "lov" til å være forelsket i en annen mann, og at hun så dette som en mulighet for deg å utvikle dine emosjonelle sider i fellesskap med hennes opplevelser?

Jeg skjønner ikke helt hva du mener med at jeg kan våge å snakke om behov….. Jeg våger da vel å snakke om det jeg vil snakke om. At alle andre holder inne med det de føler får være deres problem!

Tja, jeg uttrykte meg nok litt klønete der. Det jeg prøver på her, er bare å forstå hva som gjør at du får sterke reaksjoner fra andre. Alle undertrykker behov, ikke sant, og de fleste beholder det slik. Derfor kan det være både truende og provoserende når andre med en viss grad av selvsagthet fronter sine behov, snakker om sine behov som om de var så "mye viktigere" eller "mer spesielle" enn det deres behov er. Det blir litt sånn "hvis alle skulle bare tenke på sine behov, hvordan tror du verden ville sett ut da eller?" Det er noe med den holdningen som kan trigge kjerringfaktoren hos enhver, tror jeg...

 

Du liker at jeg erkjenner at jeg ikke har tatt nok vare på hennes trygghet, bra det. Det høres allikevel ut som om du er overrasket over at en mann kan innrømme sånt….?

nei, ikke overrasket over innrømmelsen, jeg ville bare være innmari pedagogisk å støtte deg i videre innrømmelse av feil... for det er jo av feilene man lærer, ikke sant?

Jeg har nok vært svært idealistisk i forhold til akkurat dette punktet, og ser at det kan bli feil. Vi har jo lært noe gjennom ”den ideelle fordring” – Ibsen- - og hvor galt et fullendt ærlighetsprosjekt kan føre. (Jeg er litt flau over at du tok meg på den…).

... ikke være flau, det er jo nå det begynner å svinge...!

Når de empatiske øvelsene uteble, har det nok også andre årsaker, som berører andre problemer vi har slitt med.

Ja, ting har som regel en sammenheng... og hvis det nå er sånn at det på et eller annet plan kan være fare for at ditt "uanstendige forslag" bærer med seg et element av "hevn".. så gjør det vondt verre. For det er noe med bevegelsen i et parforhold, går dere utover fra hverandre eller søker dere innover til hverandre? Om den bunnsolide tryggheten er der, så kan man søke utover. Om forholdet rommer utrygghet og sår som ikke er helet.. så er utoversøking mye, mye skumlere, og tolkes gjerne verre enn det trenger å være...

Hvis du leser mitt første innlegg som at jeg har gitt ultimatum, så må jeg ha uttrykt meg klossete. Jeg mener jeg ikke har det, men ser selvsagt at det skal svært lite til før et sånt forslag kan oppleves som noe den andre får presset på seg.

Jeg skjønte at du ikke hadde ment det som et ultimatum. Men det viktige her, er jo hvordan det oppfattes av andre, dvs. hvordan konsekvensen i praksis blir.

Og så spør du hvordan jeg ville reagere på at hun hadde sex med andre. Det vet jeg ikke, men det lå jo inne i min fantasi – ikke minst i den delen som omhandlet trekant.

Jeg bare MÅ spørre deg - den trekanten du drømmer om, drømmer du virkelig om en trekant der hun får en annen mann i tillegg til deg? (jeg mener... 99,9% av menn som drømmer om trekant, ser vel for seg et hunkjønn i 3.-rollen?)

Og det finnes eksempler på par som gjør slik utforskning sammen, så det er ikke helt på jordet å søke dette.

Jeg er enig med deg. Det kan gå. Men jeg mener å se at de par som lykkes med dette, de er virkelig spesielle, bla. usedvanlig trygge på hverandre.

Så Lars... hovedspørsmålet mitt er vel egentlig "Hvem gjør du dette for?", altså hva er motivasjonen for å foreslå at dere skal ha en regel om at det er ok å ha sex med andre. Det er tre alternativer slik jeg ser det:

1) Jeg gjør det for meg selv og min glede

2) Jeg gjør det for deg og din glede

3) Jeg gjør det for oss og vår glede

Og sorry mac, men det er vel slik vi fleste her inne oppfatter at du egentlig har tatt utgangspunkt i nr 1). Og det er jo synnerligen hva din kone tror. Jeg sier ikke at det trenger å være slik, og jeg sier ikke at det er feil - men så lenge du blir forstått og tolket dit hen, så må du nesten forholde deg til det.

For å si det sånn: Jeg tror at om du skal lykkes med dette, så må du velge alternativ nr. 2). Du må gjøre det ut av kjærlighet til den andre, tenke at du elsker det mennesket så høyt at du unner henne all verdens glede, også den gleden det kan være å ha sex med en annen mann hun flommer over av lyst for. I det øyeblikket du klarer å signalisere dette på en oppriktig og troverdig måte til henne, så tror jeg kanskje du kan oppnå det du ønsker.

Men helt til slutt Lars - hvordan går det nå da, er du og konen på talefot?

klem12

[Gjest Anonymous]

Så synd at din kone er så lite fordomsfri. Synd for henne, ikke minst. Hun burde i det minste sette pris på at du er åpen overfor henne, og ikke svare med trusler om å kaste deg ut av hele den praktisk/sosiale/økonomiske rammen om hverdagslivet. Det er nok av menn som helt uten videre går bak ryggen på kona. Og i hvert fall for min del, så vil jeg si at den mest ydmykende og sårende siden av bli utsatt for utroskap, ikke er sexen, men løgnen.

Jeg synes faktisk ikke det er så unaturlig å ønske seg noe variasjon også på det erotiske området - etter at man er forbi den fasen da de fleste kreftene går inn i det store fellesprosjektet med å få og oppdra barn og bygge seg rede er fullført.

Jeg kan ikke komme på et eneste par jeg vet om som har levd sammen i over 15 år, og hvor begge fremdeles har nok med hverandre. Selvfølgelig en god del som løser frustrasjonene med å gå i frø - altså går over til å dyrke hagestell. Eventuelt korsstingsbroderi/modelltogbygging i den kalde sesongen. Greit nok hvis begge gjør det, kanskje.

Men hvorfor ikke være generøse overfor hverandre og unne hverandre noen nye gleder, også på det erotiske området? Selvfølgelig - alt man foretar seg innebærer en viss risiko for at det forandrer livet ditt. Men det er ikke så uvanlig å oppleve at litt ny inspirasjon blåser nytt liv også i de hjemlige glør. På ALLE andre områder i tilværelsen anses det som positivt å gå ut og hente inspirasjon.

[Gjest Anonymous]

Til alle som har svart meg.

Jeg er takknemlig for engasjementet. Jeg lærer av dette, og det er flere av dere jeg gjerne skulle svart mer tydelig, men det ble Klaras innlegg som fikk stå som det beste, synes jeg. Og det er jo flere av dere andre (dere som tydeligvis ikke er så enig med meg) som sier det samme. Dermed ble det Klaras innlegg som ble grundigst besvart fra min side.

Nå skal det sies at jeg bor sammen med en klok kvinne, og mye av det som er sagt her, har også hun sagt. Og jeg vet at det er fornuftig også når hun sier det. Men det er ok å høre det fra andre også, fra en så sammensatt ”gruppe” av mennesker som ikke kjenner hverandre (?). Og en del andre ting som sies her har hun heldigvis IKKE sagt, og det er jeg glad for, for det er de mest ”hatefulle” innleggene jeg har i tankene.

Men til dere som har skrevet nettopp dem; jeg forstår at jeg berører noe dypt i mange mennesker (her; flest kvinner) med det jeg har skrevet. Dette er nært følelsesstoff og jeg har forståelse for at dere tenner. Men la oss allikevel prøve dialogen.

Du spør meg Klara om det går bedre i heimen – og det gjør det faktisk. Vi er enige om å roe ned det jeg har kommet med. Jeg vet at jeg må være en fornuftig gutt og komme med sterke bidrag til det. Da jeg skrev det første innlegget her for noen dager siden, hadde hun faktisk forlatt meg – hun hadde iallfall sagt hun ville det. Nå er vi enige om å gå videre – og - dette er en enighet ingen har presset på den andre. Og jeg ser at mitt bidrag i den første tiden først og fremst må være å elske henne så hun merker det. Det har ikke bare med denne historien å gjøre, men med hele vår relasjon å gjøre. Jeg har ikke alltid vært like flink til å vise dette (og nå håper jeg min mest kritiske lesere ikke retter ryggen og snurper sammen munnen og sier halvhøyt til seg selv; ja, se der, nå kommer innrømmelsene på rad og rekke, når det er SÅNN, da er det ikke rart……… Men hør: gi det jeg sier en sjanse. Hvem av oss som debatterer her kan si at vi er flinke nok på dette området HELE TIDEN?

Takk til zafir, som mener at den som fremmer et forslag må kunne takle både et ja og et nei.

Takk til Væren som peker på at jeg må respektere min kones valg, du har selvsagt rett i det.

Takk til Marianne som arresterer meg på at jeg har manglet eleganse i det jeg har gjort.

Takk til Kristian som påpeker at jeg har englebilde av meg selv, kanskje kan det være noe i det (?), se ellers min kommentar til Klara over om ærlighet. Ellers er det jo noen ting du har misforstått i ditt sinne, da Kristian. Helt ok at du er sint, men les nå iallfall hva jeg har skrevet. Jeg har f.eks ikke skrevet (eller tenkt) at jeg kommer til å være utro dersom min kone ikke sier ja til mine forslag!! Tvert i mot!!

Takk for ”lykke til” Vinga, selv om du er helt himmelropende oppgitt over meg……

Takk også for støtte i det siste innlegget før dette, der det ikke går fram hvilket kjønn du er, for støtte til utforskningsideen, det du uttrykker er noe av det samme jeg har tenkt. Men kanskje er det sånn at jeg må finne tilbake til mitt utgangspunkt og trygge henne som er der på at jeg er HENNES mann.

I mellomtiden: snakk gjerne videre kvinner og menn – men helst med hverandre…….

Lars

[klara]

Hei igjen Lars,

så gledelig å høre at det går fremover, det høres jo riktig så positivt ut alt sammen! Godt å høre at dere ikke rusher ut av ting, men tenker dere om når det har roet seg. Godt å høre at din kone er klok og sindig - det er vel også noe av grunnen til at du faktisk har vært så åpen mot henne som du har vært. Åh, jeg ønsker dere veldig lykke til!

Og du anonym som skrev rett før Lars sitt siste innlegg, jeg er så enig med deg. Klart vi har lyst på mer enn hverandre, selvsagt har vi sterkere dragninger mot å oppleve noe nytt, noe annet. Optimalt sett burde vi kunne unne den vi elsker en sånn glede. Feighet gjør jo at folk lyver og bedrar, det krever selvsagt mot å være åpen og ærlig slik Lars har gjort. Men gang på gang viser det seg jo at det likevel er vanskelig...

Avslutningsvis Lars, det du skriver om at vi kvinner og menn bør snakke med hverandre - yes, det er min fanesak også. Den dagen jeg kjenner at jeg ikke kan snakke fritt til min kjære, den dagen tabuene stenger min tankeverden, da kreperer jeg. Det handler vel om å leve livet ærlig.

Stå på videre, og igjen: Lykke til med samlivet, kommunikasjonen og seksualiteten! 12

[trudelutt]

Hei Lars

Så flott at dere ønsker å være sammen - det er godt å se at kriser kan løses.

Fra å virke ganske usympatisk i første innlegg tok du deg kraftig opp.

Det med menns og kvinners seksualitet kunne man diskutert lenge. De fleste menn er atskillig mer ukompliserte på det området enn de fleste kvinner.

Når jeg leste ditt første innlegg minnet du meg dessuten om mange menn jeg kjenner: Dere kan være brutalt ærlige - uten at det er vondt ment. I mange tilfeller virker det som om dere ikke tenker på at det er mulig å si ting på en litt annen måte, for ikke å såre. Det er heller ikke alt som MÅ sies. Det forsøker jeg å lære min mann. Et forhold har ikke vondt av om enkelte ting ikke nevnes.

Men - det er egentlig en helt annen diskusjon. Jeg ville bare gratulere. Håper dere klarer å finne tilbake til hverandre, og finne et sexliv som dere begge er fornøyde med.

[OppNed]

Lars, Lars, Lars. Så stort og fint dette er av deg. Å dele disse sidene av deg som mann, mener jeg. Du blottstiller jo hele den delen av mannlig seksualitet som kvinner ELSKER å rakke ned på OG foraktelig hånle av over sine rødvinsglass. (*muligens i frykt for trusselen om å bli stilt i et seksuelt dårlig lys til tross for at vi er så fordømrade kloke OG smarte Angrep er et godt forsvar* Jøss, som vi trenger å bli utfordret! Og som vi trenger å bli flinkere å digge ned i hverandres kjønnsroller!

Samtidig som du blottstiller dette, så greier du å legge frem de følelsesmessige sidene i deg.

Jeg velger å ta tak i DITT utgangspunkt, jeg. Samtidig så vet jo enhver idiot at en sak alltid har to sider. Men når du velger å dempe ned den andre siden av respekt for partneren din, så respekterer jeg dette.

Jeg vil også si at det er en solid moralsk booster når du sier du ikke har vært utro. Generelt sett så fordømmer svææært mange åpenhet rundt dette med å kunne dele sine fantasier. Samtidig så fordømmes utroskap. Summa summarum: våre innerste seksuelle sider skal stenges inne. De skal kun leve i våre hoder, og allerhelst undertrykkes. Som den eneste siden i oss.

Aagh, for et vanskelig tema. Jeg skjønner deg når du sier at du vil leve ut. Du vil utagere. Samtidig vil du skåne partneren din. Du ønsker henne, og det livet dere har sammen. Forskjellen på det du sier, og måten mange velger å gjøre dette på, er at du kastet kortene og la dette frem som en slags løsning. Med fare for. Men samtidig en sjanse for Vi lever en gang. De som velger å tro noe annet får tale for seg selv. Hvem er vi egentlig som skal fordømme andres personlighet ut ifra hvor sterke seksuelle behov de har? Og hvorfor er det så vanskelig å kombinere slike behov i et parforhold? Jeg tror Lars har rett når han sier han ikke er alene. Jeg tror samtidig at dette er et så brennbart tema at mange velger å undertrykke disse. Når det er sagt så finnes det saktens mange som velger andre løsninger. Om de så skal kjøpes.

Er så det det ideelle parforhold, folkens? Å ikke ha innsikt i hverandres seksuelitet når den tross alt er så sterk som den er hos mange? Er det bedre å vandre rundt som en høyeksplosiv bombe, nedrent av tanker om både den ene og den andre situasjonen, enn å våge å sette ord på dette til partneren sin? Og er dette EGENTLIG så skremmende? Jeg har smattet og smakt på det, i mitt svært så åpne forhold. Min konklusjon er i grunnen så enkel som at jeg ikke er avhengig av ham. Han er ikke avhengig av meg.

Vi er sterkt knyttet, følelsesmessig, jeg elsker ham uhyggelig høyt. Samtidig som jeg en gang for alle har gjort meg opp en formening om at her skal det være rom for åpenhet. Som igjen skaper tillit. Som i sin tur skaper trygghet. I DEN rekkefølgen. Når det kommer til dette med å ha sex med andre, uten den andres tilstedeværelse, så er jeg redd. Det er skummelt. Kjempeskummelt, fordi jeg ikke har kontroll. For meg OG ham. Der går min grense, så langt. Som Væren sier, så har jeg ikke det fjerneste begrep om hvordan fremtiden vil bli. Hvis han skulle utøvd noe sånt pr i dag, ville jeg ihvertfall hatt et videoopptak .

Var det der du kom feil ut, Lars? Har alle disse tankene vært et ikke-tema i alle disse årene? I så fall kan jeg forstå at det ble feil å ytre alt dette kruttet på en gang.

Menns seksualitet blir fremstilt som enkel. Dessverre. Derfor har også alt dette kommers-seksuelle svadaet som vi opplever daglig blitt så fremtredende. Kanskje er dette med på å prege vår seksualitet? Og kanskje nettopp derfor er mange kvinner redde for alt dette, av ren og skjær frykt for å bli utkonkurrert som kvinne? Altså som seksuell kvinne. Til tross for debatten som står og går på kvinners rettigheter i forhold til både det ene og det andre, så bygges det til enhver tid opp en STERK undertone av at en kvinne skal være både seksuell og sensuell OG ta seg bedre enn bra ut. Det ligger masse sårbarhet der. Som du som mann må være klar over.

Sorry, dette ble litt rablete. Men jeg velger å trykke på send-knappen allikevel.

12

[OppNed]

Oioi, som vanlig ble dette flere spørsmål enn svar.

klara har trigget masse tanker her. Du er god på å sette våre små grå i sving. Kan jeg få spørre deg, med det samme, klara, om dette er en klassiker av hva du i en tidligere tråd mente var "en typisk r*nkefantasi, eller en "hø-hø-historie som Lars burde gått til kompisflokken med"

Maiken

[klara]

heia Maiken

du sier ting noe sabla smart selv dah du.. tror nok Lars virkelig vil sette pris på ditt svar, for mens jeg bare snakker om ting i teorien, så lever du mer som du lærer, i hvertfall sammenlignet med meg, som bare er besserwisser. Så hør på Maiken, Lars!

Og hehe, Maiken, du har fått med deg mitt "høhø"-innlegg... Nei, jeg oppfattet aldri Lars i den boksen der. Jeg kan kanskje si til ham at jeg oppfattet deler av det han sier som egosentrisk, men aldri syntes jeg han virket flåsete, skrytete, selvopptattru*nkende og tanketom. Mennene som er sånn, skriver ikke slik som Lars. Trur eg.

Som du sier, og takk for at du formidler det, så er det igrunn en ærverdig blottstillelse Lars viser her. Det er virkelig flott.

Natta dere flotte KG-mennesker...12

[Gjest Anonymous]

Hei alle med-debattanter,

Ja kanskje er det sånn at jeg i det først innlegget fra min side virket usympatisk, som du sier trudelutt. Da var jeg nok også mindre rolig enn jeg er nå. (Vi HAR kommet videre i heimen). Men kan det også være at du leste masse inn i det som ikke sto der? Kan det være at du trakk slutninger om meg som ikke var rimelige? Jeg bare spør, så får den som leser trekke sine egne slutninger.

Jeg får iallfall lett en følelse av at bare det å ta opp denne diskusjonen på den måten jeg har gjort er noe man ikke bør gjøre – i en del menneskers øyne.

Noe som hittil har kommet ut av den er at man uansett fantasier må være helt ut tydelig på å ikke såre den andre, gjøre henne (evt. ham) utrygg og opptre med finfølelse. Og der må jeg nok ta til meg at jeg ikke har flink nok.

Det andre som kommer litt til uttrykk mot slutten her er at det tross alt ikke er så unaturlig å føle det jeg føler. Akkurat det er viktig for meg. Så må man jo selvsagt ta opp med seg selv – og partneren – hva det fører til i praksis. Men for meg har det faktisk vært veldig viktig å sloss litt for at jeg ikke er unormal (i betydningen pervers) når jeg har fremmet min fantasier.

Jeg blir jo glad da, Maiken, når du synes det er fint at jeg blottstiller meg i dette spørsmålet. For det synes jeg selv at jeg gjør, som kanskje den eneste som har debattert i denne lenken. Riktignok anonymt, men jeg kjenner allikevel på det. Har ikke noe i mot det, men det betyr noe at noen ser den siden også.

Du har rett i at vi har snakket for lite om den seksuelle siden av vårt forhold, men hvem har vel ikke det? Fra den første forelskelsen, når alt fungerer flott uten videre, til den lange hverdagen som et liv jo på mange måter er - I den overgangen er det jo ikke så selvfølgelig at vi ”husker” å ta i bruk de viktigste ekteskapelige organene: munnen og ørene. Altså: dialog. (Og de som tenkte seg at jeg skulle komme med en eller annen lett akrobatisk erotisk fantasi ble nok skuffet her… )

Og jeg er hjertens enig med deg om at mannens seksualitet oppfattes som enkel. Jeg vil selv IKKE være i den båsen. Jeg forlanger at ALLE I HELE VERDEN oppfatter meg som mer kompleks enn som så (puh!).

Ellers spurte du Klara med litt tidligere om denne trekantfantasien min innebar å få en kvinne på besøk eller en mann. Jeg kan faktisk forsikre dg om at den innebærer begge varianter. Jeg mener faktisk det jeg sier, jeg. At jeg ønsket en felles utforskning av seksualitet. At man bør være raus mot hverandre. Men når situasjonen er som den er, at hun ikke ønsker dette, at hun føler det som negativt, ikke positivt – Ja da, må jeg nok finne meg å ”rulle inn” og kneppe igjen. Jeg tror jeg er kommet dit nå, at hennes trygghet i dette spørsmålet er i stor grad mitt ansvar, og at jeg må ta det.

Men jeg fortsetter gjerne debatten.

Hørte for eksempel ikke mer om dine rollespill ideer trudelutt….

Lars

[Arnie]

Lars,

Ville bare si at jeg fant både problemstillingen og diskusjonen interessant - den har gitt meg ting å tenke på i forhold til meg og mitt forhold. Har fått "kjent litt på " en del følelser omkring dette, noe som iblant er godt.

Tusen takk for at du tok det opp - det var slett ikke "feil" eller noe du ikke burde ha gjort". 12

[Gjest Anonymous]

Nå ble jeg litt uvel.

Jeg har selv opplevd at min mann foreslo trekant. I utgangspunktet har jeg hatt et åpent sinn når det gjelder trekant. Men slik han presenterte forslaget, og på det tidspunkt han gjorde det så ble alt helt feil.

Og igjen satt jeg med en følelse av å være utilstrekkelig og lite attraktiv.

Jeg vet at jeg ikke er utilstrekkelig, jeg vet at jeg er attraktiv. Men de vonde følelsene dette ga meg, den usikkerheten det gav meg, gjorde at jeg sa nei. Jeg orker ikke tanken på å bli sammenlignet, jeg orker ikke tanken på at han skal kunne finne på å søke glede sammen med denne andre når jeg er bortreist.

Jeg satt igjen med følelsen av at han ikke elsket meg, og bare hadde meg mens han lette etter noe annet.

Kanskje dumme tanker, destruktive tanker. Men det er ikke lett å styre frykten. De fleste av oss mennesker lar oss styre av frykt. Noe jeg kan tenke meg at din kone kjenner på huden nå.

Sex er det mest intime mennesker kan dele. Og med å dele sexualitet, gjør man seg også sårbar for den andre.

Trekant og sex med andre kan forårsake stor skade.

Kanskje du skulle vise din kone respekt. Gi henne trygghet, gi henne tid. Det finnes så mange andre måter å utvikle sin sexualitet på enn å innvolvere andre. Nå vet jeg jo ikke hvor mye du og din kone har utforsket sammen tidligere. Men Sex kan varieres i evigheter.

Jeg tviler på det sterkeste at din kone prøver å begrense deg på noe vis. Hun ønsker nok ikke å stenge deg inne med å nekte deg denne ene fantasien.

Og grunnen til at hun nå vil forlate deg, vel, kanskje det er fordi hun ønsker å beskytte seg selv mot såre opplevelser, usikkerhet og sjalusi.

Utforsk heller sexualiteten sammen med din kone. Elsk foran et speil om så var, da har dere ihvertfall gruppesex.

[Gjest Anonymous]

Jeg fant etter hvert utover i denne diskusjonen at jeg ville involvere min kone i den. Hvorfor skulle jeg bare diskutere dette med fremmede kvinner (og et par menn)?. Nå når vi er tilbake på talefot, føler jeg at vi må ta opp tråden igjen. Og det er jo mye støtte dere gir henne, da. Så i ettermiddag onsdag, har jeg levert 35 A4-sider til henne (det utgjør så mye til nå), og nå sitter hun og leser det. Jeg er spent på hva hun synes, men jeg regner med at hun iallfall synes det er flott med all støtten. Håper hun også ser at jeg får litt kreditt for enkelte av mine tanker selv om jeg også har fått en del kjeft – noe berettiget, annet ikke så berettiget.

******

Nå har hun lest det, og hun hilser til alle som har støttet henne. Det første hun sa var at dere skriver omtrent det samme som hun sa, og det må jeg tildels gi henne rett i. Men jeg sier at at det allikevel er annerledes å høre det fra andre, kanskje særlig når du har hørt det før på hjemmebane og følt intuitivt (ja, vi menn har LITT av det, vi også....) at det kan nok stemme en del, men på den annen side osv.osv.

OK, så er det fryd og gammen akkurat nå, og jeg tror faktisk det har skjedd en del positive saker i de siste dagene. Og jeg har fått noe bra her på en side som er for kvinner. Hyggelig det.

Men la oss ikke stoppe diskusjonen. Jeg kommer til å kikke innom av og til å se hva som måtte dukke opp. Kanskje særlig på dette med mannlig og kvinnelig seksualietet og det å kommunisere om den og annet.

Lars

[OppNed]

Egentlig burde slike tema vært lagt inn som lærestoff FØR vi bestemmer oss for å stifte lag og barn...

Unormal? Har du fått de tankene du da, Lars? Det er da ikke unormale tanker du har. Dette med både trekant og swinging og andre "svartere" fantasier er jo ting som blir spilt ut i mer enn mange sammenhenger. Selv i stødige Magasinet har de valgt å ofre flere sider på swinging som livsstil. I enhver pornofilm er trekant og gruppesex vanlige innslag. Jentesex har blitt et "poppis-begrep". Sex med partner'n og kompisen er et vanlig innslag i ethvert Cupido. Etc etc. Så, unormal er du nok IKKE. For den saks skyld har sex mellom to menn blitt en normalisert tanke, takket være de homofile som har turt å ta sløret vekk og fokusert på sin seksualitet.

Fikk nesten bakoversveis når du så elegant selvfølgeliggjorde dette med at dere selvsagt ikke diskuterte slike ting i forelskelsens rus. Du har jo rett, og det er her det er så sinnsykt lett å trå feil.

Dette har jeg forsøkt å få frem før, men jeg sitter bestandig igjen og føler meg som "skræmmer'n"... Jeg tror (gjentar meg selv nå) at forutsetningene for et pr definisjon romantisk og rosenrødt parforhold har endret seg. "Settingen" har forandret seg radikalt. Tradisjonelle roller har endret seg. Samtidig må vi for all del ikke desillusjonere nyforelskede par til å et sekund tro at dette kan gå galt. Det å ha en dialog sammen om noe så sprøtt som at vi en gang i fremtiden kan få sterke seksuelle behov rundt andre enn ham/henne er et så sterkt tabulagt område at selv økonomisk utroskap er enklere å håndtere.

Krutt! Poenget er vel at det å ha, eller ihvertfall forsøke å etablere en åpenhet i forholdet er tingen. Det behøver ikke engang dreie seg om det å seksuelt orientere seg utad. Vi har vel alle lest om menn som har kjøpt seg blow-jobs fra prostituerte fordi de ikke har turt å nevne dette for kona. Vi har også sikkert hørt om kvinner som har hatt sex med andre menn i håp om at han skulle finne ut av kroppen hennes, fordi "den dusten" der hjemme ikke vet forskjell på klitoris og indre kjønnsleppe. I stedet for å våge å fortelle ham at han kan gjøre ting annerledes...

Trudelutt har også et poeng. Men det krever at dere begge er villige til å gå litt på akkord med egne hemninger og innarbeidede vaner. En konkret variant:

Prøv en ny omgivelse. Ta fri fra barn en helg, og dra til en annen by. Bestill hotell. Du, Lars, tar deg et bad og et par glass champis i hotellbaren. Mens du tenker frekke tanker. Elsklingen din okkuperer rommet, forvandler seg. Kjøp en parykk, for søren. Forvandle deg selv fra blondine til brunette, fra langhåret redhead til korthåret blondine, alt ettersom. Big deal, det er jo deg så uansett

Kle deg frekt, dim belysningen (ta med te-lys. Hotellromlys er no' sann dritt). La Lars'en ringe deg og avtale et frekt møte. Hvilken rolle du vil spille kan variere. For min del har jeg ved et par slike anledninger sklidd rett inn i en horerolle som overhodet ikke har noe med mitt virkelige liv å gjøre. Men som gir et usannsynlig kick, fordi det er så ulikt meg. IRL, mener jeg.

Lars, mobiliser spenningen for dette ukjente mens du beveger deg gjennom korridorene og banker på døren inn til det du ikke vet hva vil gi.

Vet ikke om dette er noe for dere, men det var dog et eksempel. Kanskje er en bedre variant for dere en motsatt situasjon. Uansett, bruk fantasien. Kanskje sex foran fratrekte gardiner i samme rom kan være noe. Kanskje en vill, uhemmet dans med en fremmed fyr mens du ser på kan være noe for henne OG deg. Det å bli iakttatt er en sterk greie. Kanskje kan det gi deg usannsynlig sterke opplevelser, bare det å se elsklingen din i andre settinger hvor HUN er den som slår seg løs. Med deg tilstede.

Det kan ihvertfall være en vei for dere å gå i jakten på diverse spennende opplevelser. Det er MER utfordrende og sitrende å gjøre slike ting sammen. Hver for seg blir dette egne opplevelser som blir vanskelige å dele, og definitivt mindre utfordrende.

Ønsker dere så innmari lykke til

Har masse på hjernen, men det blir for langt

Maiken1212[ Dette Innlegg er endret av: Maiken den 2002-03-13 21:02 ]

[Gjest Anonymous]

Hei Maiken

Hvor jeg har fått tankene om at mine fantasier er unormale fra? Tja si det? Kanskje fra en følelse av at alle sier at sånt skal man ikke tenke. Bare se på andre tråder her på Kvinneguiden (og enkelte innlegg i denne også). Det er nok av dem som bare vil ha èn seksualitet. Som mener at alt utenom den vanlige måten å gjøre ting på, er feil.

Jeg synes altså ikke selv at de er unormale, men sloss (litt) mot at så mange ser ut til å mene det.......

Jeg lurer på hvorfor, det er vel mange grunner til det. Når det gjelder kvinners seksualitet, var Klara tidligere inne på at den er undertrykt. Og jeg sa ja i et senere innlegg. Men hvem er det som undertrykker? Vi kan selvsagt finne mange undertrykkingsmekanismer i samfunnet når det gjelder dette temaet (de er fullt ut tilstede) og vi kan finne mange hos oss menn. Men hva med dere kvinner? Hvor mange kvinner undertrykker egen seksualitet – kanskje i den tro at man er ”et bedre menneske” dersom man ikke skiller seg ut. I så fall; skiller seg ut fra hva – jo kanskje fra en norm som egentlig ingen eier.

Jeg synes utviklingen av seksualiteten i det moderne samfunnet er spennende, med to unntak.

Jeg synes ungene skal skjermes mer for seksualpress, og ikke utfordres til å ta ut annet enn sin egen, private seksualitet før de er gamle nok (og la oss ikke ta DEN debatten akkurat nå, den om hva som bør være lavalderen).

Dessuten synes jeg det er for mye åpen seksualitet i media, i det offentlige rom og ”alle andre steder”. Noe bør også fortsatt være ”på soverommet” – altså i det private rom.

Men at vi utforsker nye ting og leker, selv om vi er voksne – det synes jeg er fint. Så blir det viktig at vi klarer å oppføre oss ordentlig – eks. tar vare på partnerens trygghet (det er noen av oss som må ha sånt inn med teskjeer, så vidt jeg skjønner………. )

Ellers er jeg helt enig med deg om at det ER vanskelig å snakke om sex – spesielt på et tidspunkt i et forhold der det meste ”går av seg selv”. Og det er en balanse mellom å snakke om og å problematisere. For den moderne åpenheten er kanskje slik at mange opplever mindre skamfølelse ved å vise seg fysisk naken enn til å snakke om hvordan en har det når en er naken sammen med…..

Ellers, takk for rollespill – plottet. Morsomt å lese. Fint å få en forklaring på en mulig måte å gjøre det på. Vi får se. Føler nok i utgangspunktet at det ikke er helt meg.

Men.

Reise på hotell? Jo takk. Den planen er allerede lagt, det skjer faktisk i morgen – og har skjedd flere ganger før (og te-lys og lignende er med i veska). Så hvis noen (ett eller annet sted i landet) ser et par ”midt i livet” som vandrer hånd i hånd i hotellkorridorene utpå kvelden på vei til rommet med stjerner i øynene, så forsøk dere på et ”hei”, så kanskje dere får et megetsigende smil tilbake .

Dette med at hun skal danse uhemmet med en annen, mens jeg ser på. Ja, kanskje det. Hun må jo ønske det selv i så fall, men det kunne være en måte å leke på.

Ellers er det jo veldig hyggelig med ditt inderlige lykke til, og fortsett gjerne dine skriverier – de er kloke og varme.

Lars

[Gjest Anonymous]

Nå sitter jeg her med haka på knærne og et aldeles uskjønt uttrykk i ansiktet......

Wow. Nå begynner jeg å skjønne hva dette dreier seg om. Murene i mitt indre begynner å beve sterkt i redsel for å bli byttet ut med andre murer- som rekker lenger ut enn de jeg har i hodet mitt nå...

Sjokk over alle sjokk! Jeg begynner å virkelig akseptere at enkelte tenker annerledes om sex enn det jeg gjør...

Dette er ekkelt å gå dypt inn i altså- det skremmer meg sånn!! Tanken på å dele kjæresten min med noen gjør meg fysisk dårlig. Og tanken på å ha en annen manns p*** inni meg gjør meg kvalm. Men nå begynner jeg å føle hvorfor enkelte ikke har noe imot det i det hele tatt.

Har det noe med at man føler seg så trygg i forholdet sitt at man tenker at det ikke kan skade å...?........

Eller at man er så fullstendig trygge på hverandre at det ikke gjør noe om man har sex med andre??

Uff, nå vrir det seg oppi hodet mitt... Jeg begynner å ane noe.

Kommer sterkere tilbake

(bare fortsett dere andre!!!)

12

[Gjest Anonymous]

jeg og partneren min har prøvd trekant-sex etpar ganger.

en gang fungerte det ikke i det hele tatt, mens de andre gangene har vært helt glimrende! nå er det noen år siden sist da, men kan ikke si at forholdet har tatt skade av det. uansett bør begge tenne på dette, og man bør ha et forhold hvor begge parter er likestilte og på samme nivå før man prøver dette. synes heller ikke det egner seg til "å sprite opp" sexlivet, men at det skal ha grunnlag i en genuin interesse, og lyst på sex med flere. kanskje det er der mange trår litt feil, slik at det blir trekant (også flerkant) fordi de har lyst på andre partnere enn sin faste, og ikke fordi de egentlig tenner på sex med flere personer..? eller at dette blir inntrykket partneren gjerne sitter igjen med.

uansett skal det klaffe ganske godt med dem man velger til et slikt scenario, ellers kan det fort bli en vond opplevelse.

lykke til!

*dame29*

[klara]

Wow Lars,

R U 4 real?

Dette er både sterk og rørende lesning! Å tenke på at du og din kone prater sammen på nye måter - som det at du printet ut herfra KG og hun leser det - at ting er i bevegelse, at det er positivt - fy flate, jeg får nesten et kick bare av å lese det!

Og jeg tenker at dette handler om noe som er langt større enn seksualitet, at det handler om opplevelsen av egen frihet i livet. Om å føle på livets puls og kjenne ærligheten i det å VITE at man alltid - uansett - er ansvarlig for egne valg. At man ALLTID har et valg! Styrken i det å være tilstedeværende og bevisst, kjenne seg selv godt nok til å aldri føle at man forstiller seg overfor dem man virkelig elsker.

Vi lever med så mange rammer av forestillinger om at man ikke kan gjøre verken det ene eller det andre. Mentale rammer som bygger på identitet og forventninger - "sånn kan man da ikke gjøre!"

Av og til må vi røskes opp så det gjør vondt for å komme tilbake til et nullpunkt der man kjenner på valgets muligheter. Kanskje er det hva som har skjedd her nå, Lars? At du gjennom ditt innspill har maktet å sprenge noen grenser for hva som er "lov" å si, lov å tenke?

Jeg tror jeg har skrevet det allerede, men jeg sier det igjen: Få ting gir meg kvelningsfornemmelser som de ganger jeg føler at det er ting jeg IKKE kan si. Blir helt uvel av det. Vet man med seg selv at man kan si alt om det så måtte være, så har man også en ro til å kunne velge om man vil si det eller ei. Det viktigste, slik jeg ser det, er ikke at ALT blir sagt, men altså å føle og vite at om jeg velger det, så kan jeg si akkurat hva jeg føler og mener (ikke i sinne, ikke for å markere seg, men for å kommunisere hvem man er).

Jeg tror jeg skjønner deg når du sier at rollespill ikke helt føles som deg, Lars. Jeg føler heller ikke at jeg kunne gjort det, eller, gjøre det kan jeg nok, men... er redd det ville blitt anstrengt, eller ikke gledet meg så mye, fordi det var en rolle. Et eller annet behov for å være meg selv 100% kanskje? Vet ikke helt. Som om det er mer ærlig, sterkt og direkte om jeg klarer å "være" hore uten å måtte spille henne, at han klarer å godta hora i meg uten at det er et spill.... (er jeg helt på tur her nå eller?)

Men... i tillegg til at den mentale kontakten må være på plass for å få sex-stemningen til å stige.. så må man ikke glemme å være fysiske også. Fysiske på andre måter enn den vanlige oppskriften. Poenget er å at ved å unngå rutinen, så senser man også sterkere.

Konkret forslag: Har du barbert henne noen gang? Det kan være et kick, synes jeg, fordi om du tillater noen å barbere deg (intim), så må du også føle tillit. Jeg mener, du lar ikke en fyr du ikke stoler på slippe til med barberblader der nede altså...)

Konkret forslag: Uten at det trenger å føles som et rollespill, så er det mulig i hodet sitt å gjøre en mental omstilling, der du sier til deg selv at nå skal du knulle denne kvinnen for aller første gang. Uten at det blir unaturlig, opptre som om du prøver å sjekke henne opp - hva er dine triks for å få en kvinne til sengs, Lars? Bruk dem på henne! Det er altfor lett at vi hopper over den viktige forføringsfasen fordi vi "VET" at vi kan få oss der uansett... Å ta for gitt, heter det... farlig farlig (Sier ikke at du har gjort det altså, Lars, her snakker jeg generelt).

Fantaser om at det er første gangen du stryker henne over korsryggen, kysser henne i nakken. Se henne på nytt, begjær henne uten historie. Så kan det hende at du får et kick i tillegg av at hennes kropp og reaksjoner faktisk er behagelig velkjente...

Later du som om du er sammen med henne for første gang, er det kanskje enklere også for deg å "fristille" deg, dvs. gjøre ting utenfor dine egne vaner og rutiner, og særlig: Ikke lese den andres forventninger. Jeg tror ofte det er der kjedsomheten setter inn. For å være snill og å glede, så gjør man det man vet den andre liker. Etterhvert begynner man å kjede seg og til slutt føler man kanskje at ens eget handlingsrom har innskrenket seg til noen få ting som gir partneren kick. Skammen over å ikke glede seg like sterkt på partnerens vegne...uff... og kanskje til og mer partneren har gått lei av forutsigbarheten.

Og forfører du henne som om hun var en ukjent, så vil hun garantert - kanskje ubevisst til og med - respondere med å opptre annerledes enn normalen hun også... Det er jo rart hvordan vi virker på hverandre sånn...

Og det fine med at det kan være vanskelig å snakke om sex, er at om man bryter den barrierern, så blir det bare lettere og lettere. Kommer mye an på måten man snakker om sex... Det må liksom snakkes innen en kåt og positiv ramme om det skal funke... hmm...

... fy flate hvor lett det er å bli sløv på det her....

Lars og konen - ha en strålende tur! Snakk sammen! Ta masse på hverandre!

klem12