Har noen et godt råd…..

[Gjest Anonymous]

….for det kan jeg trenge nå. Etter at jeg tok opp med kona for et par måneder siden at jeg ønsket å prøve trekant og en avtale om at det kunne være lov å oppsøke sex med andre enn henne.

De to siste månedene har vært tøffe. For oss begge. Jeg hadde gått med denne fantasien i mange år, endelig turte jeg å komme ut med den. Men opplevde at hun avviste den. Hun tok mine forslag som et bakholdsangrep på henne. Hun følte at jeg ikke lenger elsket henne.

I går sa hun til meg at hun ikke lenger vil være sammen med meg. Etter over tjue år samliv og to barn.

I de to månedene som har gått har vi diskutert og elsket om hverandre. Vi har fått ordnet opp en masse andre problemer vi hadde, og som også var ting jeg tok opp med henne samtidig som mine seksuelle ønsker. Til og med sexlivet har tatt seg kraftig opp i denne perioden. Men på dette ene punktet er vi ikke noe nærmere en løsning. Jeg bestemte meg for at jeg skulle la henne få tid. At hun skulle få venne seg til tanken. Hun sa også ved et par anledninger at hun ikke kunne utelukke at hun kunne endre seg siden, men at hun nå var helt bestemt på at hun ikke ville være med på det jeg foreslo.

Jeg har sagt at jeg oppfatter mine forslag som vakre invitasjoner til å utforske vårt modne seksualitet sammen. Jeg mente at en åpenhet og ærlighet var bedre enn at jeg valgte utroskap. At friheten skulle være gjensidig; hvis jeg skulle kunne ha sex med andre, måtte det bety at også hun kunne ha det. Og jeg sa at jeg syntes det var viktig å lage felles regler for hvordan det hele skulle gjennomføres, sånn at begge ble sikret mest mulig trygghet.

Nå vil hun forlate meg, og hun sier at hun føler hun sperrer meg inne med sitt nei, og at det er for vanskelig for henne at jeg hele tiden ”har lyst på andre enn henne”. Jeg sier at jeg antagelig bare er som ”de fleste andre mannfolk på min alder”, men at jeg har valgt å være ærlig framfor å være utro.

Hun har spurt om jeg synes det er verdt det å ofre hele ekteskapet bare for å kunne ha sex med andre en gang i blant. Og det synes jeg jo ikke, egentlig. Men på den annen side føler jeg at hun nekter meg noe som er en del av meg. Vi har hatt et litt labert sexliv i de årene vi har hatt barn, og det har nok vært med på å sette det hele i gang for meg. Nå ønsker jeg å utforske noen nye sider av livet. Hun kaller det livskrise, og jeg sier at dette handler om hvordan jeg har det.

Jeg har sagt til henne at jeg oppfatter at mine følelser er like mye verdt som hennes, men jeg føler ikke helt at hun er enig i det. Men èn ting er vi enig om; mine følelser utfordrer henne, hennes følelser stenger meg.

Nå er hun altså villig til å ofre ekteskapet, for å slippe dette presset. Hva skal jeg si? At jeg plutselig ikke lenger føler det jeg føler lenger? At plutselig er trangen til å utforske over? Det ville være å forsøke å lukke en kran som jeg ikke har, og dessuten å se bort fra noe i meg selv. Ellers skal jeg si at jeg fra nå av vil undertrykke dette? Kanskje er det mulig å gjøre det, men vil jeg angre på det siden, som eldre, at jeg ikke var ærlig mot mine egne følelser? Og vil det være ekte av meg å undertrykke det jeg har følt lenge og som jeg endelig har klart å komme ut med?

Vil vi klare å være ekte og nære overfor hverandre i årene som kommer dersom dette ligger over oss; at jeg vil men ikke får lov, at jeg vil men ikke gjør det?

Hvis hun gjør alvor av å avslutte forholdet, trenger jeg ikke gruble mer på hva jeg skal gjøre, da må jeg heller gruble over om det var riktig å gjøre det jeg har gjort til nå.

Lars

[Zafir]

Hei.

Det har vært debattert før angående å betro sine seksuelle fantasier til sine partnere, og konsekvenser ut i fra dette.

Når det gjelder å trekke inn flere personer inn i sex-livet, så syns jeg du går litt for langt når du sier at hun nekter deg noe...

Du valgte å betro henne din seksuelle fantasi, og hun kan gi deg godkjent/ikke godkjent. Uansett hva hun velger så syns jeg du bør respektere hennes valg.

Når du "spør" må du takle begge alternativer.

Om du fortsatt "maser" vil jeg si at du tramper på hennes følelser; det er ikke rart om hun tenker at du ikke tenner på henne mer...

Om du hadde latt være å "mase" om dine behov, så hadde hun skjønt at dette bare var fantasier; det har ikke noe med hennes atraktivitet å gjøre.

Jeg sier ikke dette for å være slem, men ut i fra dine opplysninger så skjønner jeg hennes reaksjon. Selvsagt har alle seksuelle fantasier, men det er ikke alle som absolutt MÅ gjennomføre disse fantasiene for å kunne fungere. Og selvsagt hadde det vært kult for deg om hun hadde sagt seg villig til dette, men nå har hun ikke gjort det. Respekter dette, og gå videre i livet!

Lykke til

12

[Gjest Anonymous]

Takk for svaret Zafir. Ok å høre andres meninger. Men det hadde også vært ok å høre meningen fra noen som skjønner mitt ståsted. Jeg kunne fortalt mye om hvordan jeg har utviklet meg i dene retningen, men det skal jeg ikke. Sikkert kjedelig for alle andre enn meg selv.

Men jeg føler at min følelser som går i retning av å utforske min egn seksualitet ikke blir vurdert som like verdifulle som hennes - som går ut på å beskytte sin sin egen seksualitet slik den er i dag.

Kanskje er hun og jeg en muluig kombinasjon?Tøft å finne ut etter så mange år, i så fall.....

Hvorfor skal det være så negativt å føle det jeg føler???

Lars

[Melian]

Det er nok mange som fantaserer om trekant, eller å være swingers. Det er ikke unormalt det, og ikke heller ikke ønske om å leve det ut.

Men som Zafir sier; du lever i et parforhold, og du må respektere at på noen ting som er viktige for deg kan du få nei. Kona/samboeren din har nok fått en følelse fra deg at dette er noe som er så viktig for deg, at du VIL gjøre det selv om hun ikke godkjenner det. Eller at om du ikke gjør det, så føler hun du vil bli bitter på henne, og dermed ødelegge forholdet. Det virker jo på en måte at hun har rett; hun godtar det ikke, og vil frigjøre deg fra forholdet så du kan leve ut slik du vil.

Må ellers si til slutt at det virker som du er i aldersgruppa som tenner mest på trekant/swinging. Jeg tror det har noe med alder og kjønn å gjøre...12

[Væren]

Du har presentert dine ønsker for din kone, og hun har problemer med å forholde seg til dem.

OK, det hadde vært fint for deg om hun hadde vært med på dette, hadde ønsket og våget å prøve noe nytt.

Likevel: Dette er så pass spesielt, at jeg tror de fleste vil ha vansker med å takle noe sånt! Selv om jeg innerst inne ikke er fremmed for tanken på en gang å prøve trekant ("Man skal aldri si aldri" men jeg tror aldri det kommer til å skje!) er jeg slett ikke sikker på om jeg hadde klart å hamle opp med den usikkerheten, sjalusien og engstelsen for å bli sammenlignet som jeg regner med ville ha dukket opp i etterkant av disse erfaringene. Tror det kunne ha blitt både smertefullt og vondt. '

Uansett vil det kreve en enorm gjensidig trygghet i forholdet for å kunne hive seg utpå slike eksperimenter!

Tanken på å utforske nye seksuelle områder er besnærende, men jeg tror man skal tenke seg godt om og være forberedt på reaksjoner som kan komme etterpå. Man vet nemlig aldri på forhånd hvordan man vil reagere.

Har hørt om par der den som foreslo trekant/partnerbytte var den som faktisk taklet dette dårligst og som fikk problemer etterpå!

Uansett er du nødt til å respektere din kone i denne saken. Hun er i sin fulle rett når hun sier hun har problemer med å forholde seg til dette.

Jeg skjønner også godt at hun føler hun ikke lenger er nok for deg; opplever at du trenger noe mer enn det hun kan gi. Det kan nok knekke selvbildet til den sterkeste. Hun opplever nok dine lyster som en enorm trussel for forholdet deres.

Hva som blir rett for deg å gjøre i denne saken er det til syvende og sist bare du selv som kan avgjøre. Av og til i livet kommer man til et punkt der man rett og slett må velge. Man kan ikke få både i pose og sekk!

I denne saken blir du nødt til å foreta et valg på prinsipielt grunnlag:

Er det viktigste for deg å leve sammen med din kone for resten av livet, "kjedelig men trygt", eller er det viktigere å få prøve ut alternative former for sex, få "realisert deg selv", men kanskje miste det trygge dere har sammen pr. i dag?

Velger du det første, bør du gå helhjertet inn for det dere har sammen videre i samlivet og ekteskapet, og slå deg til ro med at du faktisk aldri fikk prøvd ut disse lystene. Skrive det på kontoen over nytelser du aldri tillot deg selv å leve ut.

Jeg sier heller ikke at det er galt av deg dersom du velger det siste, for dette er et så pass personlig spørsmål at det har ingen rett til å gjøre. Og jeg skjønner at det er noe som oppleves som veldig viktig for deg i den fasen i livet du befinner deg akkurat nå.

Samtidig blir du nødt til å tenke litt lenger, tenke over hva konsekvensene vil bli, og om det var verdt det. Håper du gjør det rette!

Lykke til videre!12

[Kris]

Hei!

Jeg må bare si jeg støtter opp om de gode argumentene til Væren, Melian og Zafir om å være forsiktig!

Ut i fra uttalelser jeg også har lest så er det ikke engang nok art man har et utrolig trygt og åpent forhold til sin partner!

Man klarer ikke nødvendigvis å forutse sitt reaksjonsmønster og følelser i en slik situasjon!

I likhet med Væren har jeg også hørt at det faktisk har skjedd at den som ønsket det mest har hatt de største problemene etterpå!

Man må gjøre et valg og tenke over mulige konsekvenser!

vennlig hilsen12

[Gjest Anonymous]

Jeg takker for kloke kommentarer. Godt iallfall at dere ikje fordømmer meg for å søke det uvanlige. Jeg føler selv at dette er noe viktig for meg, ikke bare et påfunn. Og jeg har ingen ønsker om å såre noen. Mottar gjerne flere råd....

Lars

[trudelutt]

Det er faktisk mulig å leve ut slike fantasier i et parforhold uten å trekke andre inn i det.

Jeg og min partner kjenner hverandres seksuelle fantasier, og vi forteller hverandre ofte historier som går på disse. Vi har ikke forsøkt rollespill, men det er også en mulighet.

Folk forandrer seg. Kanskje kona di etterhvert venner seg til tanken og kan være med deg på f.eks. rollespill. Må du absolutt "teste ut" andre kvinner, kan du ikke late som - og gi deg selv deilige seksuelle opplevelser som du kan dele med din kone?

Kan det være at du fortalte din kone dette uten å sørge for en atmosfære som gjorde at hun følte seg trygg på dine følelser for henne.

Min manns favorittfantasi er min beste venninne. Det gjør meg ingenting, for jeg vet 100 % sikkert at han ikke vil leve ut dette (om han fikk sjansen).

En annen ting er at om han hadde begynt å snakke om dette i andre sammenhenger enn sex - og ikke legge det bort, da ville kanskje mine følelser for dette forandret seg.

Men ærlig talt, så virker det som om du har gjort en grov feilvurdering med å plumpe ut med dette når din kone var så lite klar for noe sånt. Du kunne helt sikkert gjort det på en mer elegant måte, over tid, uten at hun følte seg sviktet og tråkket på - men dere menn er som regel lite flinke til det. Synd for dere.

[Marianne]

Det er ikke det med trekanten jeg reagerer mest på i det du skriver, men den avtalen du ville ha om å ha sex med andre enn henne.

Hadde min mann kommet med ett ønske om trekant så måtte han bare det.Det er ikke sikkert at jeg ville stilt meg positiv til å bli med på det, men alle har lov å komme med ønsker. Men hadde han samtidig sagt at han ønsket en avtale med meg om å få ha sex med andre så kunne han bare pakket og gått. Så jeg må nok si at jeg forstår konen din veldig godt. 12

[Leia]

Hei Anonym...

Jeg må si jeg er imponert over saklighetsnivået i tilbakemeldingene som du har fått på en såpass "spesiell" sak.

Men jeg er sikker på at du er på feil sted dersom du forventer full støtte. Sannheten er at du vil .... rundt med hvem du vil, og da mener jeg at du like gjerne kan være singel. Priser meg lykkelig for at jeg ikke er din kone!

[Gjest sola]

himmel og hav da , hvordan er det verden har blitt????????????????????????????

trekant ???? jeg skjønner godt at din kone ikke vil fortsette ekteskapet når du vil blande inn en tredjepart i fforholdet!!!

jeg synes at du bør skjerpe deg rett og slett!!

sorry hvis jeg virker forbanna men jeg skjønner meg ikke på dem som vil ha inn en tredjepart i et forhold.

enig med din kones utsagn om livskrise ; er det 40 års krisa du er kommet i eller???

12

[Gjest Turi]

Hvis mannen min følte at jeg låste ham fast og nektet ham å leve fordi han ikke fikk duppe p**ken sin der han ville, kunne han reist sin kos uten sorg fra min side.

For meg er det ikke verken noe vakkert eller modent over ditt ønske om å ejakulere i andre damer. Det virker barnslig og som et signal på at din samboer ikke kan tilfredsstille deg. Slik ville jeg ihvertfall oppfattet det...

Makan til egoisme!

(Jeg vet at jeg avviker fra saklighetsnivået, men innlegget ditt ga meg vondt i magen. En ting er om man er enige om det, men å "kreve" det???)1212[ Dette Innlegg er endret av: Sissan den 2002-03-11 09:31 ]

[Gjest Anonymous]

Der kom ”hat-innleggene”, ja.

Ikke så rart, jeg regnet med det. Jeg la ut beskrivelsen av hva jeg sliter med på denne siden for å bryne meg selv og mine standpunkter. Ble glad for de første innleggene som iallfall ikke fordømmer meg blindt. De peker på dialog, noe jeg tror er viktig i en slik sammenheng. De siste innleggene er bare fordømmende, og det har jeg nok mindre sansen for.

Jeg oppfatter at dere kviner ikke alltid er villige til å snakke om den mannlige seksualteten. Der ER faktisk annerledes enn den kvinnelige. Det kan jo være en utfordring til evt. videre diskusjon.

Ellers er jeg enig med dere som skriver at jeg kanskje ikke har vært flink nok til å ta vare på min kones trygghetsbehov i dette. Og jeg kan forsikre om at jeg ikke presser henne. Men allikevel er det veldig problematisk for henne – for oss.

Lars

[smil]

Da du giftet deg, sa du ikke bare ja til din kone, men også nei til alle andre. Sånn er det bare. Sex er faktisk det mest intime to mennesker kan dele, skjønner ikke hvorfor du vil dele det med andre enn din kone. Jeg hadde aldri godtatt noe sånt. Forsøk å sett deg inn i din kones situasjon. Hvordan ville du reagert hvis hun hadde fortalt deg at du ikke lenger var nok for henne?

Smil

[Gjest Turi]

Hei Anonym.

Det var ikke ment som et hat-innlegg, men jeg ble skremt ved tanken på at min mann skulle kunne komme med noe slikt ut i fra dine argumenter om mannlig seksualitet etc.

Jeg tenker som din kone, så kanskje det er mine argumenter du BURDE bryne deg på, ikke de som forsøker å forstå deg.

Du sier jo selv at du er villig til å slippe samliv og samvær med kone som du elsker og to barn som du sikkert også elsker, fordi du er redd du som gammel vil angre på at du ikke kunne ha trekant og ha sex med andre kvinner.

Dersom du kan overbevise meg om hvorfor dette er riktig og forklare hvorfor det er SÅ viktig for deg at du ønsker å risikere alt, så har du kanskje funnet argumenter du kan bruke overfor din kone også. 12

[klara]

hei Lars,

jeg tar utfordringen... Du skriver:

Jeg oppfatter at dere kviner ikke alltid er villige til å snakke om den mannlige seksualteten. Der ER faktisk annerledes enn den kvinnelige. Det kan jo være en utfordring til evt. videre diskusjon.

Og da må jeg med en gang spørre deg hva DU mener ER annerledes med den mannlige seksualiteten? Siden du ikke sier noe om det, så må jeg bare anta. Og da velger jeg å anta at du lener deg på de mer populærvitenskapelige og sosiobiologiske fremstillingene om at mannens seksualitet er annerledes enn kvinnens seksualitet fordi mannen er genetisk og biologisk programmert til å spre sine gener, mens kvinner ikke er det. Tilgi meg hvis jeg tar feil...

HVIS dette er din holdning, så trenger du ikke gjenta argumentene, fordi jeg kjenner refrenget, og kjenner meg selv godt nok til å vite at jeg er uenig i hele grunnlaget for å hevde noe slikt. Biologi er selvsagt viktig, men jeg tror nå engang at vi mennesker er noe mer enn dyr, at vi er mennesker fordi vi er har en sosial dimensjon ved oss som de dyriske og nedarvede instinktene ikke tar høyde for.

Det var det. Og hvis du skulle lene deg til annet enn sosiobiologiske argumenter, så hører jeg dem gjerne! For jeg har problemer med å se at det skal være noe immanent annerledes med mannlig seksualitet, sammenlignet med den kvinnelige.

Forskjellen, slik jeg ser det, er at det er vanskeligere for en kvinne å si høyt at hun gremmes over tanken på å aldri kunne ha sex med andre enn partneren, dvs. enda vanskeligere for henne enn for en mann å si det høyt uten å bli hudflettet som umoralsk egoist. Det hersker fortsatt en svøpe av moralsk ufrihet over kvinnelig seksualitet, mener nå jeg. Vi SKAL være snille og i alle fall ikke grenseløse og utagerende. Vi skal være hensynsfulle og empatiske, og helst det i en sådan grad at vi ikke engang kjenner på eventuelle usømmelige lyster om å knulle andre enn vår elskede.

Og det er kanskje på dette punkt at motstanden mot ditt innspill reiser seg? Jeg antar herved en tankerekke: Hvordan kan du våge å snakke om behov du må nekte deg selv? Dette er behov vi andre nemlig behersker, som vi kontrollerer, som vi tar ansvar for. Og omformer i den grad at vi ikke lenger kjenner på dem. Vi går nemlig ikke rundt i den tro at vi kan få i både pose og sekk, men vi har tatt vår valg, og står for det.

Jeg vet ikke hvor godt du kjenner KGs sider, men du skal vite at det er nokså "hysteriske" tilstander her inne rundt temaet utroskap. Utroskap er det verste som kan skje i verden, og følelsene er sterke, fordømmelsene kan bli harniske og folk snakker over seg. Sett slik har du mottatt meget snille og saklige reaksjoner så langt.

Så Lars,

jeg snakker veldig gjerne om mannlig seksualitet. Hvis du er med på å snakke om kvinnelig seksualitet.

Jeg liker godt at du i ditt siste innlegg viser forståelse for at du ikke har jobbet tilstrekkelig nok med å gi din kone trygghet i forbindelse med ditt "uanstendige forslag". Jeg tror trygghet er alfa og omega i denne sammenhengen.

Og om jeg kan komme med en personlig forståelse av menn og deres håndtering av kvinner og seksualitet: Mange menn opptrer så uforståelig klønete når de skal snakke om sex. De kan si ting som sårer så innerigranskauen, uten at de har den ringeste anelse om at det skjer. Og så kan man spørre seg hvem sin feil det er. Selvsagt er noen for sårbare. Men jeg vil nå hevde at mange menn kunne kommet så mye lenger i egen og parforholdets seksualitet om de bare var en anelse smarte og taktiske på dette feltet. (Ærlighet i seg selv er med andre ord ikke nok).

At de ikke minst gjorde noen empatiske øvelser før de "plumpet ut" med sine innerste lengsler og fantasier. At de var flinkere til å på forhånd tenke gjennom hvordan det vil oppleves for kvinnen å høre på "uanstendige forslag".

Er det ikke helt selvinnlysende at om man sier til sin partner at man vil ha mer enn det man får, så sårer man også vedkommende? Man kan ikke i utgangspunktet forvente en positiv og selvsikker reaksjon på et slikt innspill? Jeg tenker at om du skulle ha lyktes i ditt prosjekt, så måtte du vært soleklar på at du for all del ikke vil miste din kone. At hun i like stor grad som deg må være med på å legge premissene for utvikling av deres seksualliv i fellesskap.

Men slik jeg leser ditt første innlegg, så synes det som om du omtrent har frontet det som et ultimatum. Hennes reaksjon, som forøvrig er mer modent enn hva man kan håpe på, tyder også at hun har oppfattet ditt forslag som et ultimatum.

Å oppleve å bli satt ultimatum til, er truende i seg selv. Det oppleves som en avstand, som en beredskap fra den andres side om å gå sin vei. Du har spilt høyt, og ut fra din kones innspill om at hun nå heller vil sette deg fri enn å leve under et sånt press, så ser det ut til at du tapte.

Det er ikke sikkert du mente det som et ultimatum. I så fall har du ikke tenkt nøye nok gjennom ditt forslag før du la det frem, for hennes reaksjon burde strengt tatt ikke overraske deg. Gjør det virkelig det? Eller er dette en "lempelig" måte å la henne ta ansvaret for bruddet mellom dere?

Jeg tenker at den beste måten å nærme seg slike utradisjonelle løsninger på i diskusjon med partneren, er å snakke generelt. Snakke om andre som har gjort ditt og datt, sondere det følelsesmessige terrenget før man legger ut sine innerste tanker. Jeg synes det er nokså naivt å ikke innse at slike forslag kan være potensiell sprengkraft om ikke sikkerheten og tilliten i forholdet er bunnsolid. Og da mener jeg virkelig bunnsolid også.

Nå blir dette innlegget mitt veldig langt, men problemstillingen engasjerer meg. Mitt ideal er å være i et forhold som er trygt og godt nok til at begge to kunne ha sex med andre uten at det skadet forholdet. Men det er altså i teorien, og jeg vet at verken jeg eller partner er klar for det nå. Selv om det er idealet, tror jeg det er de færreste forunt å kunne gjennomføre det i praksis - med en lykkelig slutt. Det krever enormt.

Jeg vil gjerne også kommentere en ting til i ditt første innlegg. Jeg synes du fører en form for dobbelkommunikasjon. Du skriver vakre ord om ditt forslag, at du ser det som "vakre invitasjoner til å utforske vårt modne seksualitet sammen. Jeg mente at en åpenhet og ærlighet var bedre enn at jeg valgte utroskap."

Så er det som om du snur litt, og jeg hører gutten som har lyst på mer godterier, og som er såret og kanskje en anelse selvmedlidende eller sint fordi han ikke kan få det han ønsker seg, han understreker sin rett til frihet og ikke minst forargelsen over å bli "nektet" frihet: "Men på den annen side føler jeg at hun nekter meg noe som er en del av meg. Vi har hatt et litt labert sexliv i de årene vi har hatt barn, og det har nok vært med på å sette det hele i gang for meg. Nå ønsker jeg å utforske noen nye sider av livet. Hun kaller det livskrise, og jeg sier at dette handler om hvordan jeg har det."

Jeg reagerer også på at du sier at dine følelser utfordrer henne og at hennes følelser stenger deg. Det er en nokså egosentrisk måte å se det på. Om du setter deg i hennes situasjon, hvordan vil det da se ut? En kan jo likegjerne si at hennes følelser utfordrer deg, fordi du nå er i et dilemma der du ikke får det du ønsker deg. Mens dine følelser har ført til at hun føler seg låst, så låst og hemmet at hun faktisk føler at hun må si opp hele ekteskapet og 20 års samliv.

Hmmm... det kan hende Lars, at dine intensjoner er så vakre som de vakre ordene i første avsnitt. Kanskje har dine intensjoner også et snev av noe annet og helt reellt, som f.eks. en tiltrekkende kvinne du allerede har møtt og har fantasert om? Og kanskje er alt bare reelt og handler ikke om den idealistiske friheten i det hele tatt, men at du gjennomgår en livskrise med et sterkt behov for å oppleve deg selv som seksuelt attraktiv igjen. (Psykologisk analyse: Du kjenner på dødsangsten... Har du forresten sett "Lolita"?)

Det vet vel bare du, hva som er din motivasjon - men jeg vet at når dine innlegg setter igang slike vurderinger hos meg, så må nok din kone ha gjort seg de samme refleksjoner, tror du ikke?

En siste ting: Du sier ingenting om hvordan du tror du selv vil håndtere det at din kone har sex med andre enn deg. Det kan jeg tenke meg å høre mer om også: Hvordan tror du, slik du kjenner deg selv, at du vil takle hennes begjær og lyster for andre menn, det faktum at hun knuller med andre enn deg? Hvilke "beredskapsplaner" har du lagt for deg selv, hvilke potensielle problemer tror du at du får når hun lever ut sin frihet?

I beste mening,12

[Mistyen]

Tar av meg hatten for deg Klara...

Supert formulert, og nå venter jeg i spenning på om du får noe svar 12

[trudelutt]

Ser at noen var imponert av saklighetsnivået på svarene her. Til det vil jeg si:

Jeg synes i et slikt forum at alle fortjener saklige svar uansett hvor usympatisk spørsmålet.

Hadde anonym vært så smart å spørre her før han snakket med sin kone, ville kanskje utfallet av denne saken blitt annerledes.

Det er naturligvis lov å kritisere meninger her, men har man ikke noe fornuftig å komme med kan man likegodt la være å legge inn innlegg.

Til anonym: Du svarte ikke på mitt spørsmål om ikke det hadde vært andre løsninger - f.eks. rollespill.

Jeg tror dessuten du hadde glemt å tenke gjennom konsekvensene av dine ønsker før du luftet de for din kone. Kan være lurt å huske til en annen gang.

Nå må du bestemme deg for hva som er viktigst for deg - å bevare ekteskapet, eller teste ut sex med andre.

[CEL.]

Stiller meg i køen bak Misty for å ta av meg hatten for deg Klara Klok! Kjempebra formulert! Jeg venter også i spenning 12

[Kristian (71)]

Hmmm....denne debatten har vist blitt startet på nytt under "seksualitet", her er mitt svar der:

Skjønner henne godt jeg, du sier jo indirekte at hun ikke er nok for deg lengre, og du lurer på hvorfor hun vil gå i fra deg?

Du prøver her å fremstille det som om du har vært en engel, forståelsesfull og villig til å gi henne tid til å venne seg til tanken om trekant eller flere sex partnere, men samtidig gir du uttrykk for at du har forventet å få det som du vil. At hun skal gi etter for ditt ønske. Hvorfor i alle verden skulle hun det? Dersom en person overhodet ikke tenner på trekant, eller syns det er greit at man har sex med andre enn sin partner, så kan man ikke vende seg til denne tanken. Man kan fundere over det, kjenne etter om man syns det kunne være spennende, være usikker og finne ut at jo det kunne være spennende. Men da må man ha denne lysten liggende latent. Har man ikke det skal man heller ikke gå med på dette, det er dømt til å misslykkes. Og har skaden først skjedd kan den ikke leges i dette tilfellet.

Dessuten sier du at sex livet deres har blomstret etter at du fortalte om dine fantasier, hvorfor kan du da ikke være glad over at dere er på rett vei når det gjelder sex? Hvorfor ikke forsøke å berike dette sex livet ytterligere med leketøy eller rollespill fremfor å gjøre en ting som kan ødelegge forholdet totalt?.

Jeg er enig med henne, jeg ser også på det som at du er i en livs krise, du prøver bare å pakke det inn på en pen måte for å få sympati. Å skylde på de fleste mannfolk er bare tull, og du vet det selv. Noen er utro, det gjelder både menn og kvinner, men at du mener de fleste gjør det er for drøyt. Og moral har man da selv, man skal ikke gå på bekostning av sin egen moral fordi andre gjør en ting. Du sier også at dersom du ikke får hennes godkjennelse kommer du med all sannsynlighet til å være utro, da syntes ikke jeg det er rart at hun vil avslutte ekteskapet. Du kan ikke utforske ”nye sider av livet” som du kaller det når du er i et ekteskap, uten å ta hensyn til den du er gift med. Når du giftet deg viste du nok så godt at det fra da bare var meningen at du skulle ha en kvinne for resten av livet, og skylde på lite sex med små barn er ikke holdbart. Sånn er det med veldig mange når man får barn, og du får det nå til å høres ut som om det å få barn har medført at du har måtte gi avkall på noe. Kom det virkelig som en bombe????? Dette er da et kjent problem for mange småbarnsforeldre, og det at man må forsake et sex liv i denne perioden, betyr da ikke at man skal ha krav på å ta det igjen senere gjennom å ha sex med andre.

Når man inngår et ekteskap så gjør man vel det fordi man tror og mener at det skal være ”oss 2” for resten av livet, da gjelder vel det i resten av livet da? Ikke bare for de første 10, 20, 30 årene. Hvis man ikke tror man kan holde seg til en person bør man heller ikke gifte seg, og kan man ikke lenger holde seg til en person, ja så får man ta konsekvensen av det og skille seg. At noen kan leve i et par forhold sammen og ha sex med andre kan jeg forstå om det er et felles ønske fra begge, men ikke om det bare gjelder den ene parten.

Du har ingen rett til å forlange at hun skal godta at du har sex med andre. Da får du skille deg fra henne da, så du kan ha sex med så mange du vil, men du kan ikke forlange at hun skal godta at du ligger rundt med andre, også bare kommer hjem til henne og har det fint på alle andre områder. Hvordan tror du i det hele tatt at hun kan leve i samme hus som deg med slike følelser? Når hun selv ikke har det samme synet på det som deg?

Dette er ikke snakk om en ferietur som du drømmer om mens som hun ikke har lyst til, hvor dere etter en krangel finner ut at du reiser dit du har lyst og jeg reiser dit jeg har lyst. En 14 dagers periode der dere er borte fra hverandre og kommer hjem med store opplevelser begge 2, på hver deres kant. Du snakker her om noe som kun vil berike ditt liv, men som garantert vil ødelegge for henne. Er det virkelig det du vil?

Nei, jeg tror ikke dere kommer til å være ekte og nære for hverandre i årene som kommer. Du furter jo fordi du ikke får viljene din, og går så langt som å si at dersom du ikke gjennomfører dette så vil du måtte gruble på ”om det var riktig å gjøre det du har gjort til nå”. Det vil si å være gift i 20 år og få 2 barn. Alt dette er du villig til å si at du kanskje ikke burde ha gjort for å få deg et nummer med andre damer!!!

Beklager, men jeg har full forståelse for at hun vil bryte ekteskapet om du argumenterer for henne på den måten du har gjort her.

12