Celleforandringer og humør

[AnonymBruker]

Har noen her erfaring med at grove celleforandringer påvirker humøret? Jeg har fått påvist så grove forandringer at jeg skal koniseres om bare en måned, selv om legen egentlig hadde et ønske om å vente til etter jeg har fått et barn pga litt høyere risiko for abort og lignende.

Jeg vet ikke om det er vissheten om at ting ikke er på plass "der nede" eller om det er noe annet, men jeg er i helt sykt dårlig humør. Jeg blir sur for alt og har mest lyst til å ligge under dyna og furte. Jeg har ikke grinet noe over dette, kanskje det kunne hjulpet. Jeg er bare så lei og oppgitt og tom, selv om det er en "fillesak". 

Så jeg lurer på om det kun er hodet det er noe galt med, eller om celleforandringer kan være med på påvirke humøret, slik hormoner osv kan? Det er kanskje et dumt spørsmål, men selvsagt litt deilig å ha noe annet å skylde på når hodet bare befinner seg i en avgrunn uten noen spesielt god grunn. Og nei, jeg har ikke mensen, haha.

Anonymkode: f5859...f34

[Amatariel]

Hm, ja si det. Jeg kan ikke si at jeg tenkte over dette da jeg hadde fått påvist celleforandringene. Men det var mye som skjedde i kroppen min da, jeg var midt i prøving og mye frustrasjon knyttet til det. Hjalp ikke akkurat å høre at jeg burde utsette prøvingen til etter koniseringen var over. Husker ikke at jeg var så sint, men jeg var mye lei meg da.

Lykke til med koniseringen! Det er veldig godt å legge det bak seg. Jeg har hatt to stk, og begge gikk smertefritt og greit.

[AnonymBruker]

Det er psyken din. Celleforandringer er ikke utviklet kreft, og dermed kan det ikke lage metastaser som lager problemer

Anonymkode: 1237c...3cd

[AnonymBruker]

Celleforandringene påvirker ikke humøret på noen måte fysisk, men det er klart at man psykisk kan føle seg dårlig fordi man vet om at man har fått celleforandringer. 

Anonymkode: f463d...fea

[AnonymBruker]

Det er jo no dritt det hele da... Selv om det ikke er farlig. Var ingen solstråle selv kjente jeg. Det passer aldri super bra med en liten konisering liksom. Sto ikke på lista over ting jeg hadde lyst til liksom. Ta vare på og vær snill med deg du  

Anonymkode: 7f950...c22

[AnonymBruker]

Trur ikke det. Jeg husker ikke om jeg var mer eller mindre hormonell før jeg ble konisert. Tror jeg er helt lik🤷🏼‍♀️

Anonymkode: f4a92...f36

[AnonymBruker]

Du er vel heller deprimert over situasjonen. 

Anonymkode: 66f1c...e60

[AnonymBruker]

Tror nok ikke det er en direkte link mellom celleforandringer og humør, men det er jo klart (som flere skriver) at man ikke blir i bedre humør av å gå å tenke på at man har det og skal konisere. Tror ikke jeg var i så annerledes humør, men man tenker jo litt. Lykke til med konisering! Jeg ble gravid et halvt år etter koniseringen, og alt gikk veldig fint. Det eneste legen sa var at koniseringen muligens kan ha ført til at fødselen gikk veldig fort. 

Anonymkode: 205ea...ad4

[AnonymBruker]

Denne følger jeg. Skal ta celleprøve nå for første gang på mange år (grunnet angst) og er sikker på at det er noe alvorlig gale. Hadde dere noen symptomer?

Anonymkode: 8db94...022

[AnonymBruker]

Celleforandringer kan ikke påvirke humøret, men det er jo ikke rart du er i dårlig humør når du har fått påvist celleforandringer.

Anonymkode: 36d2a...159

[Amatariel]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Denne følger jeg. Skal ta celleprøve nå for første gang på mange år (grunnet angst) og er sikker på at det er noe alvorlig gale. Hadde dere noen symptomer?

Anonymkode: 8db94...022

Ingen symptomer nei. Som vel er derfor man tar celleprøver, fordi det er eneste måte å oppdage celleforandringer (tidlig nok). Oppdager man noe på celleprøver er man tidlig ute og har mulighet til å gjøre noe med det før det utvikler seg. Derfor er det viktig at man tar denne! Det går veldig fint å ta prøven, litt ubehagelig, men ikke vondt. Lykke til!

[AnonymBruker]

23 minutter siden, Amatariel skrev:

Ingen symptomer nei. Som vel er derfor man tar celleprøver, fordi det er eneste måte å oppdage celleforandringer (tidlig nok). Oppdager man noe på celleprøver er man tidlig ute og har mulighet til å gjøre noe med det før det utvikler seg. Derfor er det viktig at man tar denne! Det går veldig fint å ta prøven, litt ubehagelig, men ikke vondt. Lykke til!

Ja, jeg er redd jeg har ventet for lenge og at det nå er for sent. Er 7 år siden sist jeg tok prøve og er nå 33 år. Men nå er prøven gjennomført, så da er det kun det verste som gjenstår - prøveresultatet. Gynekologen tok ultralyd i livmoren, og sa alt så helt fint ut. Men jeg er fortsatt veldig engstelig. Tusen takk for svar!

Anonymkode: 8db94...022