Gå til innhold

Pappa er død


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Tusen takk for all omtanken, det betyr kjempemasse ❤️ Idag dro vi for å se han, jeg ble med fordi jeg var usikker i utgangspunktet på om jeg hadde lyst. Så han i nøyaktig 1 sekund før det svartnet for meg. Angrer ikke fordi det sikkert kan hjelpe med fornektelsen etterhvert, men har allerede delvis fortrengt det bildet... Ble rett og slett altfor tungt. Nå gruer jeg meg masse til begravelsen. 

På 8.11.2020 den 17.45, AnonymBruker skrev:

❤️ Dette høres forferdelig tungt ut. Du sørger. Og det har du lov til! 
sorgreaksjoner er så mye.... alt fra apati til å bli fysisk dårlig selv. Alt er like normalt. 
 

Har d noen andre du kan snakke med? Det er isåfall fornuftig å gjøre. 
 

sender deg en klem og ønsker deg alt godt❤️

Anonymkode: d13af...d0b

 

På 8.11.2020 den 17.47, Tiuren skrev:

Føler så mye med deg, har du noen venner eller familie du han snakke med?

Hold ut, det blir bedre etter hvert.

 

 

 

På 8.11.2020 den 17.47, AnonymBruker skrev:

Huff, det var vondt og lese 😔 Klart det er helt grusomt å miste noen som man er så uendelig glad i . Håper du har mange rundt deg som du kan grine ut til/ prate med som du stoler på. Få ut følelsene dine. Første tiden vil alltid være uvirkelig og en føler på en ufattelig tomhet. Vi skal alle sammen igjennom det å måtte miste noen som står oss nær ila livet, det er jo den aller kjipeste delen av livet. Ønsker deg alt godt ❤️

Anonymkode: 95f9b...eb4

 

På 8.11.2020 den 18.41, Chroma skrev:

Den første tiden er kaotisk og smertefull. Kaoset blir normalt sett mindre over tid. Har du noen som støtter deg nå? 
Føler veldig med deg. ❤️

 

23 timer siden, burgut skrev:

Det blir bedre ❤️ men det tar tid. Ikke så mye som hjelper nå. Minn de gode tidene sammen og vær takknemlig for tiden og vennskapet dere fikk. Få det ut,ikke skam deg for å gråte. Det er bedre enn å forsøke å ikke sørge. Har du onkler/tanter/søskenbarn på farssiden? Kanskje dere kan støtte hverandre i sorgen? 

 

På 8.11.2020 den 18.39, AnonymBruker skrev:

Kjære deg, jeg føler så med deg! Husk at det finnes psykisk helsehjelp å få i kommunen, det skal være gratis lavterskeltilbud. Snakk eventuelt med fastlegen din. Klem💕

Anonymkode: 6d206...11c

 

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har du søsken å dele sorgen , og minnene , med?

Anonymkode: cae8e...8f8

Tusen takk til alle sammen ❤️ Søsknene til pappa har vært til stor hjelp, spesielt tanta mi. Jeg har også en eldre bror som det er mye støtte i. I tillegg er jeg veldig heldig som har flere gode venner som er utrolig støttende. Har også ordnet psykolog. Men jeg hadde virkelig aldri sett for meg hvor jævlig det er å miste det viktigste mennesket man har.  Jeg skulle bare gjort hva som helst for å ha ham tilbake, eller i det minste fått lov til å si ordentlig farvel - det skjedde så fort og plutselig, nå er jeg 24 år og har ingen foreldre.

På 8.11.2020 den 17.46, AnonymBruker skrev:

Jeg var 22 når jeg mistet pappa til kreft for seks år siden. Der og da følte jeg som deg - det gjør vel de fleste av oss som har hatt en far som har stått oss nær. Heldigvis blir det bedre, og til slutt tar sorgen en annen form. Tenker det er viktig at du sørger. Jeg måtte holde mye inne da jeg hadde et nyfødt barn som krevde mye tid, og tenker det kanskje forlenget sorgprosessen . 

Anonymkode: 8fa8b...3f4

 

På 8.11.2020 den 18.31, AnonymBruker skrev:

Klem til deg. Det vil nok ta en god stund før det «går opp» for deg at han er borte for alltid. Det er så rart at man aldri skal treffe den personen igjen. Har opplevd det samme som deg da jeg var tenåring. Det blir bedre etterhvert, jeg lover deg det. Livet går faktisk videre selv om du ikke tror det nå....

Anonymkode: 541b1...c42

 

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ta det fra ei som har mistet to søsken... Det er forferdelig tøft og sårt i tiden rett etter. Og så blekner det litt med tiden og de gode minnene gjør ikke så vondt lenger. Og til slutt finner man fred og aksept, men det tar lang tid før sorgen slutter og plutselig kan slå deg i magen som et bokseslag. Ta godt vare på deg selv.

Føler så med deg ♥️

Anonymkode: a5514...8e1

 

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

❤️Føler med deg. Det er så utrolig vondt å miste sine nærmeste. Det går over. Søk støtte hos dine venner og familie. Ønsker deg alt godt.

Anonymkode: 02fb5...103

Tusen takk dere ❤️ Det er fortsatt så utrolig surrealistisk, det eneste som gir meg håp er å høre dere som har kommet dere gjennom samme sorgen fortelle at det tar en annen form etterhvert. Selv om jeg selvfølgelig skulle ønske dere ikke hadde opplevd det til å begynne med! Jeg er bare så utslitt nå, jeg savner pappa så ekstremt allerede.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Anonymkode: 68394...ff3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bamse20

Jeg må få lov og kondolere til deg, og jeg beklager på det sterkeste at du har mistet din pappa ❤️

Det er ikke lett og miste noen som man er så nær, og det kommer til å bli utroligt tungt fremover ❤️ Men faren din hørtes veldig sterk ut og en modig person som holdte ut så lenge ❤️

Du må være sterk nå for din pappa og prøve og fortsette med livet, jeg trur han ville ha ønsket det av deg ❤️


Alle blir og miste foreldrene en dag, og jeg gruer meg mye selv for vært år som går. Og jeg vet det kommer til å bli tungt, men jeg vet også at dem ønsker at man skal fortsette og leve et godt liv med en fin familie som du blir og finne ❤️

Sender deg store klemmer ❤️ Jeg er alltid tilgjengelig på PM om du føler for og snakke ut eller ha noen og skrive med. 

Kondolerer så masse ❤️ 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 9.11.2020 den 19.35, Bamse20 skrev:

Jeg må få lov og kondolere til deg, og jeg beklager på det sterkeste at du har mistet din pappa ❤️

Det er ikke lett og miste noen som man er så nær, og det kommer til å bli utroligt tungt fremover ❤️ Men faren din hørtes veldig sterk ut og en modig person som holdte ut så lenge ❤️

Du må være sterk nå for din pappa og prøve og fortsette med livet, jeg trur han ville ha ønsket det av deg ❤️


Alle blir og miste foreldrene en dag, og jeg gruer meg mye selv for vært år som går. Og jeg vet det kommer til å bli tungt, men jeg vet også at dem ønsker at man skal fortsette og leve et godt liv med en fin familie som du blir og finne ❤️

Sender deg store klemmer ❤️ Jeg er alltid tilgjengelig på PM om du føler for og snakke ut eller ha noen og skrive med. 

Kondolerer så masse ❤️ 

 

Tusen takk for mange varme, støttende ord og tilbud om å prate, setter utrolig stor pris på det. Godt mulig jeg sender deg en PM etterhvert ❤️

Anonymkode: 68394...ff3

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 minutter siden, AnonymBruker said:

Tusen takk for mange varme, støttende ord og tilbud om å prate, setter utrolig stor pris på det. Godt mulig jeg sender deg en PM etterhvert ❤️

Anonymkode: 68394...ff3

Det skal du bare gjøre, e alltid tilgjengelig ❤️ 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Vil gi deg en varm klem.

Jeg selv mista pappan min i sommer på starten og det tar lang før man skjønner det.Det er lov og gråte og til å med være sinna. Man blir veldig sliten av og sørge, men det må bare ta sin tid. Selv nå synes jeg det akkurat har hendt og såret blir dratt opp igjen gang på gang. Ting som minner om den avdøde eller merkedager.

Jeg gikk i butikken i dag og da så jeg juleheftene hadde kommet, pappa kjøpte alltid julehefte og det ble så det rant en tåre. Etterpå tenkte jeg at jeg skulle holde den tradisjonen ved like og kjøpe noen julehefte til jul. 

På starten er alt bare vondt, man våkner opp og håper det bare er en drøm. etterhvert siger det inn og man kan ta fram de gode minnene.

Ta vare på deg selv, etterhvert blir ting litt lettere, selv om man ikke tror det når man står midt oppi det!!!

 

Anonymkode: 6bcd5...484

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uffameg, kondolerer ❤️ 
Mistet selv min pappa rundt din alder. Men jeg hadde en gjenlevende forelder. Og kan ikke sammenlignes med dette. Har du andre i familien som du kan søke samhold og trøst med? 🙏🏻

Anonymkode: e78c8...2a0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære deg ❤️
mammaen min døde, 66 år gammel, forrige uke. Jeg er også i sjokk føler jeg. Jeg kjenner meg igjen i alt du skriver. Jeg har ikke så mange tips å komme med, jeg forstår ikke helt hvordan jeg skal komme meg gjennom dette. Ville bare fortelle deg at du er ikke alene ❤️

Anonymkode: 8ee01...f9f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 11.11.2020 den 0.49, AnonymBruker skrev:

Vil gi deg en varm klem.

Jeg selv mista pappan min i sommer på starten og det tar lang før man skjønner det.Det er lov og gråte og til å med være sinna. Man blir veldig sliten av og sørge, men det må bare ta sin tid. Selv nå synes jeg det akkurat har hendt og såret blir dratt opp igjen gang på gang. Ting som minner om den avdøde eller merkedager.

Jeg gikk i butikken i dag og da så jeg juleheftene hadde kommet, pappa kjøpte alltid julehefte og det ble så det rant en tåre. Etterpå tenkte jeg at jeg skulle holde den tradisjonen ved like og kjøpe noen julehefte til jul. 

På starten er alt bare vondt, man våkner opp og håper det bare er en drøm. etterhvert siger det inn og man kan ta fram de gode minnene.

Ta vare på deg selv, etterhvert blir ting litt lettere, selv om man ikke tror det når man står midt oppi det!!!

 

Anonymkode: 6bcd5...484

Huff, stor klem til deg også. Kjenner meg veldig igjen, det er de små tingene. Så fint at du fortsetter med julehefter! Det høres nesten dumt ut, men helt i starten kjøpte noen en muffins til meg, også kom jeg på at jeg hadde spist den samme muffinsen hos pappa en gang. Måtte bare legge den fra meg. Tusen takk, ta vare på deg selv du også ❤️

På 11.11.2020 den 0.55, AnonymBruker skrev:

Uffameg, kondolerer ❤️ 
Mistet selv min pappa rundt din alder. Men jeg hadde en gjenlevende forelder. Og kan ikke sammenlignes med dette. Har du andre i familien som du kan søke samhold og trøst med? 🙏🏻

Anonymkode: e78c8...2a0

Kondolerer til deg også ❤️ Jeg har heldigvis to nære familiemedlemmer som jeg setter kjempestor pris på! 

På 11.11.2020 den 0.59, AnonymBruker skrev:

Kjære deg ❤️
mammaen min døde, 66 år gammel, forrige uke. Jeg er også i sjokk føler jeg. Jeg kjenner meg igjen i alt du skriver. Jeg har ikke så mange tips å komme med, jeg forstår ikke helt hvordan jeg skal komme meg gjennom dette. Ville bare fortelle deg at du er ikke alene ❤️

Anonymkode: 8ee01...f9f

Jeg kondolerer så mye, si ifra hvis du vil prate ❤️ Vi får bare ta hver dag som den kommer! Jeg vet at alle sørger forskjellig, men hvis det er noen trøst synes jeg nok absolutt den første uka og fram til begravelsen var det verste (hittil). Jeg har nok på ingen måte akseptert tapet enda, men jeg har ikke like mange intense gråteanfall nå og den ekstreme smerten man kjenner på hele tiden i starten kommer med litt større mellomrom ❤️

På 10.11.2020 den 20.38, AnonymBruker skrev:

Kondolerer så mye, har du noen nær deg? Klem

Anonymkode: 33c9d...673

Tusen takk. Jeg blir passet på ❤️

Anonymkode: 68394...ff3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...