Sykemeldt, må til psykolog

[AnonymBruker]

Fikk beskjed at jeg måtte ta imot alle slags tiltak mot depresjonen min for å kunne fortsette å være sykemeldt. Det vil jeg gjerne ta imot, for jeg vil virkelig bli frisk. Men, jeg føler jeg blir verre fordi jeg stresser og får angst for at psykologen skal sende meg for raskt ut til jobb når jeg ikke føler meg klar. I hodet mitt føles det ut som at jeg skal dra dit, si hva jeg sliter med, de kartlegger og gir meg en «plan», og allerede etter 3 besøk forventes det av meg å bli bedre. Jeg har slitt med dette i mange, mange år, det går vel ikke så raskt å bli bra? Tror de på meg om jeg er ærlig og sier ting fra hjertet? Hva om de bare tror jeg finner opp alt dette for å kunne være sykmeldt? Jeg klarer ikke å slappe av og det gjør vondt i brystet mitt

Anonymkode: d5fe0...e7e

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fikk beskjed at jeg måtte ta imot alle slags tiltak mot depresjonen min for å kunne fortsette å være sykemeldt. Det vil jeg gjerne ta imot, for jeg vil virkelig bli frisk. Men, jeg føler jeg blir verre fordi jeg stresser og får angst for at psykologen skal sende meg for raskt ut til jobb når jeg ikke føler meg klar. I hodet mitt føles det ut som at jeg skal dra dit, si hva jeg sliter med, de kartlegger og gir meg en «plan», og allerede etter 3 besøk forventes det av meg å bli bedre. Jeg har slitt med dette i mange, mange år, det går vel ikke så raskt å bli bra? Tror de på meg om jeg er ærlig og sier ting fra hjertet? Hva om de bare tror jeg finner opp alt dette for å kunne være sykmeldt? Jeg klarer ikke å slappe av og det gjør vondt i brystet mitt

Anonymkode: d5fe0...e7e

Dette var virkelig spot on! Sånn føler jeg det også! Jeg er utbrent og deprimert, så det er litt annerledes siden da trenger hvile. Har inntrykk av leger og psykologer alltid skal få deg raskest mulig ut i jobb hvis du «kun» er deprimert. Hvor lenge har du vært sykemeldt?

Anonymkode: daf98...dda

[AnonymBruker]

Hva med å være åpen, ta imot hjelp og tenke mer positivt. Om negativiteten forhindrer deg i å aktivt stå i behandling bør du abdolutt gjøre noe med det. Å ikke ville ha hjelp for å kunne være sykemeldt er utrolig ugreit

Anonymkode: 25c50...eb1

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hva med å være åpen, ta imot hjelp og tenke mer positivt. Om negativiteten forhindrer deg i å aktivt stå i behandling bør du abdolutt gjøre noe med det. Å ikke ville ha hjelp for å kunne være sykemeldt er utrolig ugreit

Anonymkode: 25c50...eb1

Ja men hvis du leser hva h*n skriver så er poenget at h*n ikke får noe ut av. Har vært der selv, vet ikke om det kun er jeg som har dårlig opplevelse med psykolog. Det fungerer ikke som på film. Jeg har flere diagnoser og har masse jeg kunne snakket med psykologen min. Likevel synes jeg ikke jeg får noe ut av det, for hver gang jeg kommer dit får jeg spørsmål om hva jeg vil prate om. Og hva målet mitt er osv. Synes det er veldig vanskelig å vite hva man skal si, du er psykologen - spørr, grav.. Hvis jeg skal snakke fritt så kan jeg vel snakke med hvem som helst.. Synes også det blir veldig rotete og gruer meg til hver gang jeg skal dit.

Anonymkode: daf98...dda

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja men hvis du leser hva h*n skriver så er poenget at h*n ikke får noe ut av. Har vært der selv, vet ikke om det kun er jeg som har dårlig opplevelse med psykolog. Det fungerer ikke som på film. Jeg har flere diagnoser og har masse jeg kunne snakket med psykologen min. Likevel synes jeg ikke jeg får noe ut av det, for hver gang jeg kommer dit får jeg spørsmål om hva jeg vil prate om. Og hva målet mitt er osv. Synes det er veldig vanskelig å vite hva man skal si, du er psykologen - spørr, grav.. Hvis jeg skal snakke fritt så kan jeg vel snakke med hvem som helst.. Synes også det blir veldig rotete og gruer meg til hver gang jeg skal dit.

Anonymkode: daf98...dda

For å få sykepenger eller AAP kommer det ofte noen føringer. For eksempel å stille til behandling så man kan bli frisk igjen. Det er ikke mye forlangt 

Anonymkode: 25c50...eb1

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva med å være åpen, ta imot hjelp og tenke mer positivt. Om negativiteten forhindrer deg i å aktivt stå i behandling bør du abdolutt gjøre noe med det. Å ikke ville ha hjelp for å kunne være sykemeldt er utrolig ugreit

Anonymkode: 25c50...eb1

Ehm... leste du i det hele tatt hva jeg skrev? Les igjen. 

Anonymkode: d5fe0...e7e

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

For å få sykepenger eller AAP kommer det ofte noen føringer. For eksempel å stille til behandling så man kan bli frisk igjen. Det er ikke mye forlangt 

Anonymkode: 25c50...eb1

Og det har jeg full forståelsene men da er det jo fint om behandlingen hjelper? Og ikke gjør det verre?

Anonymkode: daf98...dda

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For å få sykepenger eller AAP kommer det ofte noen føringer. For eksempel å stille til behandling så man kan bli frisk igjen. Det er ikke mye forlangt 

Anonymkode: 25c50...eb1

Jeg vil tro de aller fleste vil bli frisk og tar imot all hjelpen de får. Inkludert meg. Men det er ikke sikkert disse tiltakene funker for alle. Det er ikke noe fasitsvar på hva som gjør en frisk. Jeg håper og ber om at jeg får det bedre, men frykter det kommer til å ta lang tid. Og jeg håper virkelig jeg ikke blir stresset til å bli «frisk» til en bestemt tidspunkt. Det gjør meg faktisk sykere.

Anonymkode: d5fe0...e7e

[AnonymBruker]

Vær ærlig med psykologen og fortell ham hva du er bekymret for. Skriv gjerne et brev hvis du ikke klarer å si det ansikt til ansikt. God bedring. 

Anonymkode: 2ca7b...6c0

[AnonymBruker]

Jeg har aldri følt press fra psykologen ift sykemelding. Men det er et krav fra nav at man går i aktiv behandling for at man skal få sykepenger og aap (naturlig nok). Så her må du skille litt, psykologen vil behandle det sånn at du blir frisk:) At de kan pushe deg litt for å stå delvis i jobb, er i såfall for din egen tilfriskning. Med mindre man er veldig dårlig, er det nesten alltid positivt for mental helse å ikke falle for lenge bort fra jobben. Men dersom du møter opp til behandling med en indre motivasjon at du ikke vil bli frisk nok til å jobbe, er det jo ganske håpløst. 

Anonymkode: 0fda8...d60

[AnonymBruker]

Både legen, psykologen og psykiateren min mener jeg må bruke tid, mye lengre tid enn jeg vil

 Så kompromisset et 10%. Da vinner de, mens jeg har en liten seier på min side.

Anonymkode: 350d6...00b

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har aldri følt press fra psykologen ift sykemelding. Men det er et krav fra nav at man går i aktiv behandling for at man skal få sykepenger og aap (naturlig nok). Så her må du skille litt, psykologen vil behandle det sånn at du blir frisk:) At de kan pushe deg litt for å stå delvis i jobb, er i såfall for din egen tilfriskning. Med mindre man er veldig dårlig, er det nesten alltid positivt for mental helse å ikke falle for lenge bort fra jobben. Men dersom du møter opp til behandling med en indre motivasjon at du ikke vil bli frisk nok til å jobbe, er det jo ganske håpløst. 

Anonymkode: 0fda8...d60

Har vært deprimert i over 6 år. Jeg syns ikke de burde pushe meg dersom jeg sier jeg ikke kommer til å takle det så veldig bra. Har jobbet, blitt mobbet, slitt med psykisk vold og hatt det så vondt i så mange år at det skulle bare mangle å ha noen i livet som er tålmodig med meg. Har kommet til et punkt der jeg ikke takler at noen snakker høyt og litt voldelig rundt meg før jeg bryter sammen og får vondt i hele kroppen, hodet og intense smerter i brystet. Klarer ikke mer rett og slett. 

Anonymkode: d5fe0...e7e

[AnonymBruker]

 

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fikk beskjed at jeg måtte ta imot alle slags tiltak mot depresjonen min for å kunne fortsette å være sykemeldt. Det vil jeg gjerne ta imot, for jeg vil virkelig bli frisk. Men, jeg føler jeg blir verre fordi jeg stresser og får angst for at psykologen skal sende meg for raskt ut til jobb når jeg ikke føler meg klar. I hodet mitt føles det ut som at jeg skal dra dit, si hva jeg sliter med, de kartlegger og gir meg en «plan», og allerede etter 3 besøk forventes det av meg å bli bedre. Jeg har slitt med dette i mange, mange år, det går vel ikke så raskt å bli bra? Tror de på meg om jeg er ærlig og sier ting fra hjertet? Hva om de bare tror jeg finner opp alt dette for å kunne være sykmeldt? Jeg klarer ikke å slappe av og det gjør vondt i brystet mitt

Anonymkode: d5fe0...e7e

Vet du at du ikke klarer det fordi du virkelig har prøvd behandling, eller fordi at du tror du ikke klarer det da tanken på å bli puchet fort ut i jobb igjen? 

For å få beholde sykepenger og få videre sykemeldinger så må du faktisk ta imot og prøve de ulike tiltakene du får tilbud om. Som sykemeldt, har man også plikter - som å t imot behandling. Man får ikke sykemelding for å bare kunne gå hjemme. Man må prøve behandling, og hvis man ikke klarer og følge den opp, og/ eller bare blir dårligere, må man si ifra om det. 

Du skriver ingenting om hvor lenge du har vært sykemeldt, eller om du får psykologohjelp av DPS eller Arbeid og helse, Raskere tilbake e.l. 

Hva tenker du selv at skal til for at du skal klare og gå tilbake i jobb da?

Anonymkode: d5b28...674

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Vet du at du ikke klarer det fordi du virkelig har prøvd behandling, eller fordi at du tror du ikke klarer det da tanken på å bli puchet fort ut i jobb igjen? 

For å få beholde sykepenger og få videre sykemeldinger så må du faktisk ta imot og prøve de ulike tiltakene du får tilbud om. Som sykemeldt, har man også plikter - som å t imot behandling. Man får ikke sykemelding for å bare kunne gå hjemme. Man må prøve behandling, og hvis man ikke klarer og følge den opp, og/ eller bare blir dårligere, må man si ifra om det. 

Du skriver ingenting om hvor lenge du har vært sykemeldt, eller om du får psykologohjelp av DPS eller Arbeid og helse, Raskere tilbake e.l. 

Hva tenker du selv at skal til for at du skal klare og gå tilbake i jobb da?

Anonymkode: d5b28...674

Jeg har aldri fått hjelp eller snakket om problemene mine. Har alltid ment at man må være sterk og slutte å synes synd på seg selv, for det kommer man ingen vei med. Har prøvd å gjøre bedre ting for meg selv, som å trene, spise sunt, sove nok, tenke positivt og ikke bry seg om negative folk. Det har funket til en viss grad, men jeg fortrenger det meste. Ting som ingen mennesker burde gå gjennom. Jeg fortrenger slikt og går videre med livet og holder meg «sterk», så når man har gjort dette i over 6 år så blir man jo selvfølgelig ødelagt innvendig og deprimert. For første gang vil jeg være sårbar og få hjelp, for jeg trenger det mer enn noe annet. Jeg vil ikke bare sitte hjemme og late meg rundt, for sånt hater jeg. Jeg vil gjøre noe fornuftig, være brukelig til noe, og få til ting. Alltid vært sånn og hatt den tanken. Vært sykemeldt i 3 uker, og har 2 uker til før jeg må til legen. Skal snakke med en psykolog neste uke. Jeg vet ikke hvor lang tid det vil ta før jeg blir klar til å jobbe, for jeg har levd sånn her i for mange år, og kommet til et punkt nå der jeg er helt ødelagt. Jeg har lest mye selvhjelp, folk som har hatt depresjon etc om hvordan de klarte å bli frisk. Fulgt rådene som er mest vanlig og utbredt i mange år, men det har ikke hjulpet meg. Så jeg lurer bare på hvordan det kommer til å hjelpe akkurat meg å gå til psykolog, og hvor lang tid det kommer til å ta før jeg blir brukelig nok til å jobbe igjen. Jeg ønsker bare forståelse både fra legen og psykologer etc at dette problemet har jeg slitt lenge med, og jeg håper ikke de presser meg og jeg føler alt blir unaturlig og at jeg blir dårligere.

Anonymkode: d5fe0...e7e

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Så jeg lurer bare på hvordan det kommer til å hjelpe akkurat meg å gå til psykolog, og hvor lang tid det kommer til å ta før jeg blir brukelig nok til å jobbe igjen.

Det høres ut som noe du burde spørre psykologen om. Dette er tross alt deres fagfelt, og noe de har mye erfaring med. Det virker som om du ikke har gitt det en reel sjanse, eller har du gått til psykologen lenger enn du har vært sykemeldt? Psykologen forstår nok at du har slitt med dette lenge, det ville vært merkelig å stille tvil ved det, men kanskje dere har ulike oppfatninger av hva veien fremover burde bestå av. Det kan også prates om, og jeg tror du må prøve å stole litt mer på hjelpeapparatet. Du er uansett avhengig av å høre på de lærde her, sånn er livet og samfunnet, om du ikke klarer deg uten støtte som sykepenger da.

Hva gjør at du ikke er brukelig nok til å jobbe, hva hindrer deg?

Anonymkode: b6d38...d9e

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det høres ut som noe du burde spørre psykologen om. Dette er tross alt deres fagfelt, og noe de har mye erfaring med. Det virker som om du ikke har gitt det en reel sjanse, eller har du gått til psykologen lenger enn du har vært sykemeldt? Psykologen forstår nok at du har slitt med dette lenge, det ville vært merkelig å stille tvil ved det, men kanskje dere har ulike oppfatninger av hva veien fremover burde bestå av. Det kan også prates om, og jeg tror du må prøve å stole litt mer på hjelpeapparatet. Du er uansett avhengig av å høre på de lærde her, sånn er livet og samfunnet, om du ikke klarer deg uten støtte som sykepenger da.

Hva gjør at du ikke er brukelig nok til å jobbe, hva hindrer deg?

Anonymkode: b6d38...d9e

Jeg skal ta det opp. Jeg sover utrolig dårlig dagene før jeg skal på jobb. Sovner som regel i 03-06 tiden og må stå opp 08.00. Jeg får angst, hodepine og skjelver i hele kroppen dagene før jobb. Og før jeg har ankommet jobb er jeg så utmattet og helt borte i hodet, og har kort lunte og klarer såvidt å snakke som et oppegående menneske med en kunde. Når jeg kommer hjem gråter jeg og prøver å sove men får det ikke til. Det har blitt så ille at jeg har opplevd flere momenter der jeg føler jeg går i en psykose og må ende hele livet mitt fordi smerten er uutholdelig. Jeg er sint og irritabel hele tiden. De 2 dagene jeg har fri tar jeg igjen søvn der jeg sover frem til 15-tiden og er for utslitt til å gjøre noe annet enn å ligge i senga. Jeg klarer det ikke mer. 

Anonymkode: d5fe0...e7e

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har aldri fått hjelp eller snakket om problemene mine. Har alltid ment at man må være sterk og slutte å synes synd på seg selv, for det kommer man ingen vei med. Har prøvd å gjøre bedre ting for meg selv, som å trene, spise sunt, sove nok, tenke positivt og ikke bry seg om negative folk. Det har funket til en viss grad, men jeg fortrenger det meste. Ting som ingen mennesker burde gå gjennom. Jeg fortrenger slikt og går videre med livet og holder meg «sterk», så når man har gjort dette i over 6 år så blir man jo selvfølgelig ødelagt innvendig og deprimert. For første gang vil jeg være sårbar og få hjelp, for jeg trenger det mer enn noe annet. Jeg vil ikke bare sitte hjemme og late meg rundt, for sånt hater jeg. Jeg vil gjøre noe fornuftig, være brukelig til noe, og få til ting. Alltid vært sånn og hatt den tanken. Vært sykemeldt i 3 uker, og har 2 uker til før jeg må til legen. Skal snakke med en psykolog neste uke. Jeg vet ikke hvor lang tid det vil ta før jeg blir klar til å jobbe, for jeg har levd sånn her i for mange år, og kommet til et punkt nå der jeg er helt ødelagt. Jeg har lest mye selvhjelp, folk som har hatt depresjon etc om hvordan de klarte å bli frisk. Fulgt rådene som er mest vanlig og utbredt i mange år, men det har ikke hjulpet meg. Så jeg lurer bare på hvordan det kommer til å hjelpe akkurat meg å gå til psykolog, og hvor lang tid det kommer til å ta før jeg blir brukelig nok til å jobbe igjen. Jeg ønsker bare forståelse både fra legen og psykologer etc at dette problemet har jeg slitt lenge med, og jeg håper ikke de presser meg og jeg føler alt blir unaturlig og at jeg blir dårligere.

Anonymkode: d5fe0...e7e

Først og fremst, 6 år er ikke lang tid og gå å fortrenge vonde traumatiske ting. Jeg undervurderer deg ikke, men mange har fortrengt det vonde mye lenger. Jeg har fortrengt i over 40 år.

Du har fulgt rådene i selvhjelp, og lurer på hvordan en psykolog kan hjelpe deg. Det er stor forskjell på selvhjelps bøker og psykolog, og du bør gi psykologbehandling en sjanse før du avfeier den hjelpen. 

Det er også stor variasjon over hvor lang tid det ta før man er frisk nok til og begynne å jobbe. Noen klarer det etter kort tids behandling, noen trenger flere mnd og år, mens andre igjen aldri klarer og komme tilbake i arbeidslivet. Hverken lege eller psykolog kan forutse hvor lang tid det vil ta for din del. 

Anonymkode: d5b28...674

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Først og fremst, 6 år er ikke lang tid og gå å fortrenge vonde traumatiske ting. Jeg undervurderer deg ikke, men mange har fortrengt det vonde mye lenger. Jeg har fortrengt i over 40 år.

Du har fulgt rådene i selvhjelp, og lurer på hvordan en psykolog kan hjelpe deg. Det er stor forskjell på selvhjelps bøker og psykolog, og du bør gi psykologbehandling en sjanse før du avfeier den hjelpen. 

Det er også stor variasjon over hvor lang tid det ta før man er frisk nok til og begynne å jobbe. Noen klarer det etter kort tids behandling, noen trenger flere mnd og år, mens andre igjen aldri klarer og komme tilbake i arbeidslivet. Hverken lege eller psykolog kan forutse hvor lang tid det vil ta for din del. 

Anonymkode: d5b28...674

Det er ikke noe konkurranse om hvem som har opplevd mest traume? Hører du egentlig på hvordan du høres ut? Hvis du vil gå den veien så syns du egentlig at et barn fra 3 års alderen skal få oppleve vold? Se sin egen mor bli banket hver eneste dag. Blod på alle vegger. Leve hver eneste dag i frykt? Blitt slått både av sin bror og far flere gangen i uken? Hver eneste dag frem til man er 23 år? Jeg har ikke tatt med disse problemene i mine 6-års depresjon. Men jammen meg er disse noen store faktorer på hvorfor jeg har blitt deprimert.

Anonymkode: d5fe0...e7e

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg skal ta det opp. Jeg sover utrolig dårlig dagene før jeg skal på jobb. Sovner som regel i 03-06 tiden og må stå opp 08.00. Jeg får angst, hodepine og skjelver i hele kroppen dagene før jobb. Og før jeg har ankommet jobb er jeg så utmattet og helt borte i hodet, og har kort lunte og klarer såvidt å snakke som et oppegående menneske med en kunde. Når jeg kommer hjem gråter jeg og prøver å sove men får det ikke til. Det har blitt så ille at jeg har opplevd flere momenter der jeg føler jeg går i en psykose og må ende hele livet mitt fordi smerten er uutholdelig. Jeg er sint og irritabel hele tiden. De 2 dagene jeg har fri tar jeg igjen søvn der jeg sover frem til 15-tiden og er for utslitt til å gjøre noe annet enn å ligge i senga. Jeg klarer det ikke mer. 

Anonymkode: d5fe0...e7e

Det høres ikke godt ut, har kjent på mye av hva du beskriver her selv. Jeg tenker at du må være veldig åpen og klar om dette med både lege og særlig psykiatrien, men samtidig må du også gi de rådene du får en sjanse. Som at du nå kanskje mener at du ikke kan gå tilbake på jobb overhodet, mens psykologen mener du skal prøve en dag for å så ta med deg erfaringer tilbake til terapien, så burde du gjøre det. Bare vær veldig tydelig på hva som gjør at du ikke klarer jobben nå.

Anonymkode: b6d38...d9e

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det høres ikke godt ut, har kjent på mye av hva du beskriver her selv. Jeg tenker at du må være veldig åpen og klar om dette med både lege og særlig psykiatrien, men samtidig må du også gi de rådene du får en sjanse. Som at du nå kanskje mener at du ikke kan gå tilbake på jobb overhodet, mens psykologen mener du skal prøve en dag for å så ta med deg erfaringer tilbake til terapien, så burde du gjøre det. Bare vær veldig tydelig på hva som gjør at du ikke klarer jobben nå.

Anonymkode: b6d38...d9e

Kommer psykologen til å si at jeg burde prøve meg på jobb selv om alle jeg jobber med mobber meg, inkludert sjefen? Det er en plass jeg overhodet aldri vil tilbake til. Kaster opp bare av å tenke på plassen. Får skikkelig vondt i magen.

Anonymkode: d5fe0...e7e