Samlivsbrudd

[AnonymBruker]

Jeg sørger sånn over samlivsbruddet enda det er 3 år siden, jeg begynner å bli så sliten av å prøve å tenke positivt og se fremover. 

Jeg er ung og har ingen vansker med interesse fra menn, det gir meg ingen glede. Er bare så apatisk til det hele. Blir bare deprimert av tanken på å bli nærmere kjent med noen nye, de alle føles bare helt fremmed og feil. Klarer ikke se for meg at noen andre kan være en del av min lille familie. Jeg vil ha kjernefamilien min tilbake. Det gjør så vondt. Men barnefar er så egoistisk og vi har aldri klart å ha god kommunikasjon og jeg har mistet alle følelser for han for mange år siden. 

Kan noen skrive gode ord som gjør at jeg ser lysere på situasjonen. Er det noen fordeler med dette? Hvordan flytte fokuset til noe mer positivt?

 

Anonymkode: 0168a...0f6

[AnonymBruker]

Så gode ord er altså det eneste som hjelper? 

Anonymkode: 80af3...d68

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hva som hjelper, føler meg veldig fortvilet akkurat nå. Sitter med vond klump i magen og har ingen å snakke om dette med. Hjelper ikke med korona og alt heller. Har ikke foreldre som kan støtte meg og ingen søsken. Venninner har vel nok med sitt. 

Anonymkode: 0168a...0f6

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke hva du mener? Først sier du at du sørger over bruddet og derretter at du mistet følelser for mannen for lenge siden? 

Nøyaktig hva sørger du over? Enklere å komme med tips o.l da. 

Anonymkode: fa4ce...5b8

[AnonymBruker]

Det er mulig å sørge selv om man ikke lenger har følelser for mannen, jeg skulle ønske forholdet fungerte og at følelsene ikke forsvant. At det ikke ble som det ble. Følelsene forsvant pga mye han gjorde som tråkket over mine grenser og tillitsbrudd. Men har ikke behov for å skrive om hvorfor de forsvant, eller nedsnakke han hjelper lite her. Synes bare det er trist at det ikke fungerte. 

Sørger over tapet på kjernefamilien. Skulle ønske jeg fikk barn med en som ikke hatet familielivet og ble negativ og egoistisk og lot meg føle meg alene og ensom om alt ansvaret. Skulle ønske han hadde vært en bedre partner etter vi fikk barn, så mine følelser ikke hadde forsvunnet og vi hadde vært sammen enda. 

Anonymkode: 0168a...0f6

[micromaya]

Skjønner deg veldig godt. Har det på samme måte selv, sørger intenst over det som ikke ble, drømmene som ble knust. Jeg hadde et håp om at det kunne bli oss igjen på et senere tidspunkt, men han har ødelagt det håpet nå. Ødelagt alt som var vårt.

Jeg vet ikke med deg, men for meg var han den eneste mannen jeg noen gang har elsket. Jeg vet ikke om det er mulig å komme ordentlig over det, eller om jeg kan oppleve en slik kjærlighet igjen. Hjertet er lukket og knust.

Jeg er ikke veldig ung lenger, så jeg kan leve med det. Til deg som er ung vil jeg si: det går over. Du VIL høyst sannsynligvis treffe en god mann etterhvert, men først må du komme over bruddet. Jeg har (som du skjønner) ikke noe mirakelmiddel eller noen oppskrift å komme med – men jeg tror at vi på et eller annet tidspunkt MÅ klare å legge det bak oss, om det er noen interesse for å treffe andre med åpent sinn.  Du sier du ikke hadde noen følelser for eksen... da burde det være lettere. Slutt å lete, finn ting i hverdagen som gleder deg – det er heldigvis veldig mye her i livet man ikke trenger en mann til 😉.

Stor sympatiklem til deg! ❤️

Endret 12. november 2020 av micromaya
Trykkleif ;)