Iskvinnen Skrevet 3. august 2005 Forfatter #21 Skrevet 3. august 2005 Årsaken til at de fleste andre kulturer sover sammen er vel ikke at de nødvendigvis ønsker det, men at de at de ikke har økonomi til å ha mer ennet rom. Der sover gjerne bestemor og onkel også, neppe en ønskesituasjon... Jeg tror også at grunnen til at de i mange kulturer bærer barna med seg i tørklær er at de ikke har noe alternativ. De må arbeide fra de står opp til de legger seg, og har ikke barnehager å plassere barna i. De har heller ikke fødselspermisjon. At dette er så naturlig som du påstår er neppe tilfelle! Vel det var en digresjon, du må selvfølgelig leve slik du vil, men jeg er født i vesten, og lever på mitt vestlige vis.
Gjest Gjest Skrevet 3. august 2005 #22 Skrevet 3. august 2005 Årsaken til at de fleste andre kulturer sover sammen er vel ikke at de nødvendigvis ønsker det, men at de at de ikke har økonomi til å ha mer ennet rom. Der sover gjerne bestemor og onkel også, neppe en ønskesituasjon... Jeg tror også at grunnen til at de i mange kulturer bærer barna med seg i tørklær er at de ikke har noe alternativ. De må arbeide fra de står opp til de legger seg, og har ikke barnehager å plassere barna i. De har heller ikke fødselspermisjon. At dette er så naturlig som du påstår er neppe tilfelle! Vel det var en digresjon, du må selvfølgelig leve slik du vil, men jeg er født i vesten, og lever på mitt vestlige vis. ← Helt greit. Jeg bare sier at jeg tror ikke det er bra for barn å bli avvist når de tydelig viser at de trenger nærhet.
kkristin Skrevet 3. august 2005 #23 Skrevet 3. august 2005 Meg ovenfor. Sjønner ikke hvorfor jeg må logge meg inn om og om igjen, selv om jeg trykker på "logg meg inn automatisk"
Angelheart Skrevet 4. august 2005 #25 Skrevet 4. august 2005 Jeg respekterer at forskjellige løsninger fungerer for de forskjellige familiene, men ser ikke helt at det med samsoving kan være så bra. Hos oss funker det IKKE å sove sammen. Hverken foreldre eller barn sover spesielt godt. Junior stortrives i sin egen seng og liker helst å sovne alene. Et vennepar av oss har alltid hatt sine barn i sin seng. Det eldste barnet flyttet på eget rom da nr. to kom. Da var h*n 11 år!!! Det yngste barnet er nå 7 år og får fortsatt ikke sove alene. Det er et styr uten like hver kveld der mor eller far må ligge sammen med barnet minst 30-45 minutter til h*n sovner. Mor og far reiser aldri fra barnet. Den ene gangen de skulle på helgetur alene (for første gang på nesten 10 år) gråt barnet seg gjennom nesten hele natten. Dere som sover sammen med barna: Hvordan får dere i det hele tatt noen "voksentid"? Blir det en "kjappis" på sofaen i stua etter at barna har lagt seg, eller helt stille i senga mens barna sover ved siden av? (Dette har jeg alltid fundert fælt på.... )
Gjest gjest Skrevet 4. august 2005 #26 Skrevet 4. august 2005 Bare et lite innspill: Det blir sagt man må lære barna å sove alene til skrik og plage for ungen. Er det slik å forstå at man ikke lærer ungen samsoving? Trodde unger var temmelig "nye" og uten vaner når de kom til verden og derfor lærer av alt man gjør? Det eneste de kan fra før og den eneste vanen de har er å ligge i magen og det kan de jo ikke fortsette med... Ergo om man lærer de å ssove sammen eller alene så er det jo nytt for ungen uansett. Vi venter vår første nå. Vi har tenkt å legge ungen i egen seng på eget rom fra begynnelsen av. Ut fra denne diskusjonen får man inntrykk av at det nesten er kriminelt....
Angelheart Skrevet 4. august 2005 #27 Skrevet 4. august 2005 Gjest skrev: Vi venter vår første nå. Vi har tenkt å legge ungen i egen seng på eget rom fra begynnelsen av. Ut fra denne diskusjonen får man inntrykk av at det nesten er kriminelt.... Gjør det som passer best for dere! Selv ville vi også gjerne hatt Junior på eget rom fra første stund, men pga. plassmangel den første tiden lå han i egen seng på vårt rom. Da vi bygde på huset og fikk flere rom ble han lagt på eget rom. Da var han ca. 8 mnd. Nå koser han seg stort på rommet sitt og går selv inn dit når han begynner å bli trøtt.
Gjest LoisLane Skrevet 4. august 2005 #28 Skrevet 4. august 2005 Enhver må gjøre det som passer best for en selv. Samsoving har gjort at jeg har kommet meg gjennom fire småbarnsperioder uten å miste vettet av søvnmangel. Jeg er for en gangs skyld enig med kkristin. Hvis mine barn har behov for nærhet, hvorfor skal jeg som mamma nekte dem det og heller la dem skrike for min egen bekvemmelighets skyld? Og ja - alle har kommet seg ut av senga etterhvert.
Gjest Gjest Skrevet 4. august 2005 #29 Skrevet 4. august 2005 Gjør det som passer best for dere! Selv ville vi også gjerne hatt Junior på eget rom fra første stund, men pga. plassmangel den første tiden lå han i egen seng på vårt rom. Da vi bygde på huset og fikk flere rom ble han lagt på eget rom. Da var han ca. 8 mnd. Nå koser han seg stort på rommet sitt og går selv inn dit når han begynner å bli trøtt. ← Godt å høre! Vi har et rom vegg i vegg med vårt soverom som vi har tenkt å gjøre om til barnerom fra første stund. Tanken er at da hører vi med en gang om ungen gråter og i alle fall en av oss kan sove videre i fred mens den andre sjekker ungen. I tillegg kan vi gjøre hva vi vil i vår egen seng og slippe å være redd for å legge oss på ungen i søvne.
kkristin Skrevet 4. august 2005 #30 Skrevet 4. august 2005 Bare et lite innspill: Det blir sagt man må lære barna å sove alene til skrik og plage for ungen. Er det slik å forstå at man ikke lærer ungen samsoving? Trodde unger var temmelig "nye" og uten vaner når de kom til verden og derfor lærer av alt man gjør? Det eneste de kan fra før og den eneste vanen de har er å ligge i magen og det kan de jo ikke fortsette med... Ergo om man lærer de å ssove sammen eller alene så er det jo nytt for ungen uansett. Vi venter vår første nå. Vi har tenkt å legge ungen i egen seng på eget rom fra begynnelsen av. Ut fra denne diskusjonen får man inntrykk av at det nesten er kriminelt.... ← Å tro at bana ikke vil være adskilt fra foreldrene pga vanen er jo nesten som å tro at barn ikke er fulle mennesker med dype, verdifulle følelser. Voksne ønsker jo ikke å sove alene selv. Og deres selvfølelse og integritet er jo ferdig utviklet for lengst. Hva da med et lite barn som verken har selvfølelse eller integritet. Selvfølgelig har de behov for nærhet om natten og.
Gjest Gjest Skrevet 4. august 2005 #31 Skrevet 4. august 2005 Vil ikke si at voksne automatisk ikke vil ligge alene. Jeg skulle gjerne ha ligget alene hver natt jeg, sover MYE bedre da. Og, det virker som sønnen vår tenker det samme. Han legger seg stort sett alltid alene (om det ikke er noe spesiellt) men får lov til å komme i vår seng om han våkner om natten.
Gjest Gjest Skrevet 4. august 2005 #32 Skrevet 4. august 2005 Dere som praktiserer samsoving. Hva gjør dere på dagen når barnet skal sove?Går dere og legger dere sammen med dem???For jeg regner med att de gråter da også når de blir lagt.
Gjest Gjest Skrevet 4. august 2005 #33 Skrevet 4. august 2005 Og hva gjør de i barnehagen? Ikke for å virke krass, jeg lurer virkelig på om det fungerer helt fint.
kkristin Skrevet 4. august 2005 #34 Skrevet 4. august 2005 Og hva gjør de i barnehagen? Ikke for å virke krass, jeg lurer virkelig på om det fungerer helt fint. ← De sover i vogna på dagen. Det kunne de også gjort hadde de vært i barnehage, trenger bare trilles i fem-ti minutter. Men de er ikke i barnehage.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå