Gå til innhold

Skal til psykolog men har ikke lyst!!


Fremhevede innlegg

Skrevet
3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette er for øvrig tull. Mange er så syke at de ikke klarer snakke med psykolog eller mangler motivasjon, det er da like viktig at de møter opp og forsøker, heller enn å gå 5 år til i depresjon og angst uten at noe endrer seg. Å bli vant til å snakke om problemene og jobbe med dem er noe man gradvis jobber med, det er ikke slik at man skal være perfekt pasient fra første time. 

Anonymkode: b9574...aff

Riktig. Det finnes heller ingen perfekt pasient. 

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er man så syk så fungerer heller ikke terapi så godt, og samtalene blir mer støttesamtaler enn terapi. Terapien får man utbytte av når man har klart å bygge seg litt opp igjen, og da trenger man flere involverte enn bare en psykolog. Jeg snakker ikke om denne pasientgruppen, men pasienter som egentlig ikke er for syke til å klare å snakke med en psykolog. Man trenger selvfølgelig ikke å være en perfekt pasient, og det tar tid å klare å åpne seg skikkelig. Man er likevel selv ansvarlig for å klare å snakke om problemene sine. Man kan ikke møte opp å forvente at psykologen gjør «alt». Man får svært lite ut av terapi om man mangler motivasjon eller vilje til å snakke om det som er vanskelig. 

Anonymkode: 3a48b...74b

Jeg hadde "den perfekte psykologen". Det første hun vektla var at jeg skulle føle trygghet i behandlingsrommet /rommet. Det handler altså ikke om å prestere noe som helst, man må våge å være stille også. Bli-kjent-fasen er viktig. Så kan behandlingen starte gradvis, men at man våger å åpne seg kan ta tid, var glad hun sa at vi bare skulle ha fokus på at jeg var trygg i rommet. 

Mine problemer var angst og et voldelig forhold. Det hjalp å prate med henne. 

 

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Når jeg gikk på aap så var det krav om å gå i behandling. Så måtte det, men hadde ikke det minste lyst. Og det tok lang tid før jeg delte noe særlig. Men i dag er jeg veldig glad for det og fortsatte der flere år etter behandlingskravet opphørte. 

Anonymkode: ac22f...c6b

Skrevet
42 minutter siden, Jytte skrev:

Riktig. Det finnes heller ingen perfekt pasient. 

Jeg hadde "den perfekte psykologen". Det første hun vektla var at jeg skulle føle trygghet i behandlingsrommet /rommet. Det handler altså ikke om å prestere noe som helst, man må våge å være stille også. Bli-kjent-fasen er viktig. Så kan behandlingen starte gradvis, men at man våger å åpne seg kan ta tid, var glad hun sa at vi bare skulle ha fokus på at jeg var trygg i rommet. 

Mine problemer var angst og et voldelig forhold. Det hjalp å prate med henne. 

 

Trygging av pasienten er viktig ja. Også blir man ikke tvunget til å si noe, og behandlingen er ofte på pasientens premisser, altså man kan avslutte timen hvis man ønsker, samt at man ofte er delaktig i hvilke temaer/ traumer man skal snakke om. 

Anonymkode: 6b8d8...2d3

  • Liker 1
Skrevet

Hei. ❤️

Jeg kan godt forstå at du er nervøs og redd for første time, men jeg er glad for at du har tenkt å dra dit likevel. Det er godt å ha noen å snakke med, men det kan også føles krevende å bli sett (som man gjør i en terapisammenheng). Psykologen er vant til at pasienter er nervøse og sliter med å åpne seg. Det er veldig forståelig, men det kan være lurt å fortelle det slik at han vet.

Masse lykke til. :blomst:

 

  • Liker 1
Skrevet

Jeg er ts, jeg lurer på om jeg får noe problemer/konsekvenser om jeg forteller psykologen at jeg har lyst til å ta selvmord, men vet ikke når, men at noe i meg føler for å gjøre det om ikke så lenge? Unnskyld hvis dette er dystert, men jeg er så redd for å havne i problemer da dette øker angsten min utrolig mye. Kan jeg bli innlagt? Jeg vil ikke bli innlagt i det hele tatt. Tanken På det får meg til å grøsse

Anonymkode: 95057...286

Skrevet
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ts, jeg lurer på om jeg får noe problemer/konsekvenser om jeg forteller psykologen at jeg har lyst til å ta selvmord, men vet ikke når, men at noe i meg føler for å gjøre det om ikke så lenge? Unnskyld hvis dette er dystert, men jeg er så redd for å havne i problemer da dette øker angsten min utrolig mye. Kan jeg bli innlagt? Jeg vil ikke bli innlagt i det hele tatt. Tanken På det får meg til å grøsse

Anonymkode: 95057...286

Dette har ikke jeg erfaring med, men vil tro at du kanskje får akutt hjelp rundt det. Et av spørsmålene jeg fikk på første time, var om jeg hadde hatt tanker om selvmord. Nå har jeg aldri hatt sånne tanker, men vil tro det er et vanlig spørsmål sånn at psykolog vet hva de har å jobbe med. Er det lenge til du har time? 

Du må ikke bli overrasket om tråden din stenges nå, for man har ikke lov å diskutere selvmord her. 

Anonymkode: 6b8d8...2d3

  • Liker 1
Skrevet
8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ts, jeg lurer på om jeg får noe problemer/konsekvenser om jeg forteller psykologen at jeg har lyst til å ta selvmord, men vet ikke når, men at noe i meg føler for å gjøre det om ikke så lenge? Unnskyld hvis dette er dystert, men jeg er så redd for å havne i problemer da dette øker angsten min utrolig mye. Kan jeg bli innlagt? Jeg vil ikke bli innlagt i det hele tatt. Tanken På det får meg til å grøsse

Anonymkode: 95057...286

Du blir ikke innlagt hvis du har selvmordstanker med mindre det blir konkrete planer og går over i suicidalitet der du er til fare for deg selv. I så fall vil frivillig innleggelse bli vurdert først. Det skal svært mye til å bli tvangsinnlagt.

 

  • Liker 2
Skrevet
12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ts, jeg lurer på om jeg får noe problemer/konsekvenser om jeg forteller psykologen at jeg har lyst til å ta selvmord, men vet ikke når, men at noe i meg føler for å gjøre det om ikke så lenge? Unnskyld hvis dette er dystert, men jeg er så redd for å havne i problemer da dette øker angsten min utrolig mye. Kan jeg bli innlagt? Jeg vil ikke bli innlagt i det hele tatt. Tanken På det får meg til å grøsse

Anonymkode: 95057...286

For å svare generelt, vær ærlig å si at du ikke vet hva du skal fortelle psykologen, dette er helt vanlig og psykologen vil føre samtalen, dette vil gå helt fint. 

  • Liker 1
Skrevet
11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette har ikke jeg erfaring med, men vil tro at du kanskje får akutt hjelp rundt det. Et av spørsmålene jeg fikk på første time, var om jeg hadde hatt tanker om selvmord. Nå har jeg aldri hatt sånne tanker, men vil tro det er et vanlig spørsmål sånn at psykolog vet hva de har å jobbe med. Er det lenge til du har time? 

Du må ikke bli overrasket om tråden din stenges nå, for man har ikke lov å diskutere selvmord her. 

Anonymkode: 6b8d8...2d3

Ja jeg vet det kan stenges, men ville ta sjansen å spørre likevel. Jeg har time neste uke. Har ikke tenkt å gjøre det nå, men det er på en måte støpt i hodet mitt at en dag kommer det til å skje, men jeg vet ikke når. Har hatt den tanken i flere år

Anonymkode: 95057...286

Skrevet
11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja jeg vet det kan stenges, men ville ta sjansen å spørre likevel. Jeg har time neste uke. Har ikke tenkt å gjøre det nå, men det er på en måte støpt i hodet mitt at en dag kommer det til å skje, men jeg vet ikke når. Har hatt den tanken i flere år

Anonymkode: 95057...286

Ville fortalt det. Har hatt lignende tanker, men det er mer som at jeg håper jeg får dø snart, helst mens jeg sover. Trett av alt osv. 

Det er ikke tanker jeg har ofte, og vi får ikke diskutere sånt her inne. For min del går heldigvis tankene over, jeg er fremdeles nysgjerrig på livet. Men det hender alt virker mørkt, det som hjelper litt da er å tenke på ordet takknemlighet, men det igjen kan føre til at jeg får angst for at jeg ikke strekker til. Det hjelper også å minne meg selv på at det går over og blir bedre. 

 

Skrevet
7 minutter siden, Jytte skrev:

Ville fortalt det. Har hatt lignende tanker, men det er mer som at jeg håper jeg får dø snart, helst mens jeg sover. Trett av alt osv. 

Det er ikke tanker jeg har ofte, og vi får ikke diskutere sånt her inne. For min del går heldigvis tankene over, jeg er fremdeles nysgjerrig på livet. Men det hender alt virker mørkt, det som hjelper litt da er å tenke på ordet takknemlighet, men det igjen kan føre til at jeg får angst for at jeg ikke strekker til. Det hjelper også å minne meg selv på at det går over og blir bedre. 

 

Greia med meg er at ting ikke blir bedre. Jo eldre jeg blir jo mer innser jeg at kanskje det er bare sånn jeg må leve for resten av livet, og tanken på det gjør meg så sliten og redd at jeg heller vil slippe å ha det sånn, permanent. Men jeg kan ikke, jeg vil ikke såre de rundt meg (selv om det er utrolig få) og tanken på at jeg ikke vet hva som skjer etter døden skremmer meg også utrolig mye

Anonymkode: 95057...286

Skrevet

Tråden er ryddet for brukerangrep, brukerdebatt, helseskadelig råd, avsporinger og svar til dette. 

Perelandra, mod. 

Gjest Lisa Rowe
Skrevet
5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ts, jeg lurer på om jeg får noe problemer/konsekvenser om jeg forteller psykologen at jeg har lyst til å ta selvmord, men vet ikke når, men at noe i meg føler for å gjøre det om ikke så lenge? Unnskyld hvis dette er dystert, men jeg er så redd for å havne i problemer da dette øker angsten min utrolig mye. Kan jeg bli innlagt? Jeg vil ikke bli innlagt i det hele tatt. Tanken På det får meg til å grøsse

Anonymkode: 95057...286

Det skal mye til for å innlegge en person mot deres vilje. Om behandleren din oppfatter at det er en akutt fare for ditt eller andres liv, så kan dette være grunn nok til å legge deg inn på tvang, men å dele selvmordstanker ene og alene vil ikke nødvendigvis føre til det. Jeg sliter selv med selvmordstanker og har forsøk bak meg, men jeg har kun opplevd tvangsinnleggelse én gang, og da var situasjonen min veldig alvorlig. Jeg lufter selvmordstanker uten bekymring nå. Enten så er det bare vonde tanker, og jeg vet at jeg egentlig ikke har noen planer om å gjennomføre, og da kan det være greit å få støtte og betryggende ord, eller så er det reelle planer jeg har, men jeg har kommet så langt i behandling at jeg vet at det alltid lønner seg å be om hjelp (det må ikke nødvendigvis være innleggelse - jeg får som regel bare hyppigere timer) fordi jeg vil jo egentlig ikke dø, jeg vil bare ikke ha det vondt. 

Du sier at du føler på kroppen at dette er noe du muligens kommer til å gjennomføre om ikke så lenge.. Jeg ber deg om å dra til timen du har og snakke litt om dette. Jeg vet at det kanskje føles litt håpløst ut, men det er utrolig mye hjelp å få. Du må bare gjøre din del - møt opp, og vær åpen og ærlig. Det er ingenting du kan si, som psykologen din ikke har hørt før. Gi det en sjanse, ikke gi opp med en gang. ❤️

Skrevet
12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Greia med meg er at ting ikke blir bedre. Jo eldre jeg blir jo mer innser jeg at kanskje det er bare sånn jeg må leve for resten av livet, og tanken på det gjør meg så sliten og redd at jeg heller vil slippe å ha det sånn, permanent. Men jeg kan ikke, jeg vil ikke såre de rundt meg (selv om det er utrolig få) og tanken på at jeg ikke vet hva som skjer etter døden skremmer meg også utrolig mye

Anonymkode: 95057...286

Vi tenker omtrent 70-80 tusen av de samme tankene daglig, men noen av tankene kan vi lære så snu. Vet ikke hvor gammel du er, men jeg har fått det bedre med årene. Ikke helt frisk, men fungerer og har gode dager også. Ofte tenker jeg at ekstreme uro-tanker bare er en tvangstanke, da forsvinner de. 

Håper du våger å åpne deg for psykologen og at det er en som er lett å prate med. 

Anonymkode: 2156b...8f9

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...