Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet (endret)

Æsj - jeg prøvde å sitere, men fikk det ikke helt til..... Vi bruker steinaldermetoden:

Fra The Bride: "Selv brukte jeg 20-årene mine på menn som overhodet ikke var klar for å få barn. Da jeg endelig traff den rette i en alder av 31, satte vi i gang ganske raskt. Men har vært forfulgt av uhell på det området, spontanaborter og andre komplikasjoner. Skulle gjerne startet tidligere jeg, men man bør vel ha en (ansvarlig!) far til barna sine også??"

Bilbao: Gjelder for meg også :klappe:

Nå vet jeg at jeg får en pliktoppfyllende far som vil stille opp og at vi sammen vil blir gode foredre.

Endret av ~Bilbao~
Videoannonse
Annonse
Gjest Embla s
Skrevet

Altså: Det er ingen som kaller de som ikke får barn i ung alder som uansvarlige eller egoistiske.

Det eneste han psykologen i VG (og andre) prøver, er å stikke hull i myten om at man på død og liv skal gjøre seg ferdig med utdannelse og i tillegg ha "alt i boks" før man tenker på å skaffe seg barn.

Hva den enkelte velger er opp til hver og en. Alle forstår jo at man også må ha lyst på barn og at det er greit å ha funnet en passende å få barnet med.. Og det er heller ingen som angriper de som bevisst velger å få barn sent i livet (eller aldri). Men det er kanskje på tide at de som er unge bevisstgjøres noen av fordelene ved å få barn i noe yngre alder. Uten at de som allerede er 30 og barnløse skal føle seg angrepet av den grunn...

Gjest gjest1
Skrevet
Fungerende likestillingsombud Janicke Lygren-Runde mener det blir feil å gi kvinner konkrete råd om når de bør få barn.

- Vi bør heller gjøre noe med holdningene i arbeidslivet, slik at det er mulig å kombinere barn og karriere. Et annet tiltak er å utvide fedrekvoten, slik at også menn får ta del i omsorgen for sine barn, sier hun.

Er enig i denne påstanden trukket ut fra artikkelen i VG.

Selv er jeg 29 år og har nettopp begynt å prøve og få barn.

Møtte ikke mannen min før jeg var 26 år og vi prioriterte faktisk å ha orden på økonomi og fast jobb før vi prøver å få barn.

Det skal sies at da jeg flyttet til han og prøvde å få meg fast jobb så ble jeg møtt med holdninger som "du er 26 år, har nettopp blitt samboer og jeg er lei av å lære opp jenter som forsvinner ut i barselpermisjon med en gang. :overrasket:

Det er søren meg ikke bare oss jentenes feil at gjennomsnittsalderen har økt. Hele samfunnet er jo lagt opp til det. Man skal utdanne seg og få seg jobb osv. og for i det hele tatt å klare seg økonomisk med de boligprisene som er nå er det svært sjelden at man klarer seg på bare en inntekt.

Ser ikke helt problemstillingen med at mødre over 30 blir fortere utbrent og ikke klarer kombinasjonen å ta seg av barna og sine gamle foreldre.

Gjest Dalwhinnie
Skrevet

Hvorfor er det adlri noen som snakker om når menn får barn? For menn får da også disse barna det er snakk om? Jeg har ennå aldri hørt noen snakke om, ut fra et samfunnsperspektiv, at menn venter for lenge med å få barn. Blir menn også utbrente når de er 44 hvis de får barn i begynnelsen av 30-årene, eller gjelder dette kun kvinner?

Hvorfor skal det alltid fokuseres kun på kvinnens alder og villighet eller uvillighet til å få barn? Sist jeg sjekket spilte faktisk også mannen en ganske vesentlig rolle i dette, men siden mannens alder ikke spiller noen stor rolle rent biologisk, så trekkes han heller ikke inn i den samfunnsøkonomiske debatten, mens kvinner pent må finne seg i at eggstokkene deres blandes inn i nasjonens økonomi.

Embla S: Jeg skjønner godt hva både du og forskeren sier, og jeg er egentlig ikke uenig. Men for en del av oss som fremdeles er barnløse i en alderen hvor forskere og media mener vi er sent ute, så er en del av disse vinklingene såre. Fordi det er utrolig personlig og for noen av oss sårt at vi ikke har barn ennå. Jeg sier ikke at dette er så skrekkelig rasjonelt, men det gjelder faktisk ganske mange.

Gjest Embla s
Skrevet

Det er søren meg ikke bare oss jentenes feil at gjennomsnittsalderen har økt. Hele samfunnet er jo lagt opp til det. Man skal utdanne seg og få seg jobb osv. og for i det hele tatt å klare seg økonomisk med de boligprisene som er nå er det svært sjelden at man klarer seg på bare en inntekt.

Ser ikke helt problemstillingen med at mødre over 30 blir fortere utbrent og ikke klarer kombinasjonen å ta seg av barna og sine gamle foreldre.

Vel, faktum er at jeg kjenner mange som har fått barn under studietiden, og selv om det har betydd at de har måtte bo trangt, har de på ingen måte sultet ihjel.

Når det gjelder utbrenthet og det å kombinere små barn med gamle besteforeldre, sier det seg selv at hvis man er så heldig å ha besteforeldre som kan avlaste (spesielt når barn bli syke, og også så foreldrene kan få tid sammen alene) så er det liten tvil om at dette er en uvurderlig ressurs som er verdt å ta med i "regnestykket". Det er vel heller liten tvil om at det er fryktelig slitsomt å ha små barn og at det også er en fysisk påkjenning som de fleste har bedre forutsetninger for å takle når de er yngre.

Ikke dermed sagt at det er noe i veien for å være over 30 år når man får barn! Men jeg skjønner bare ikke at det skal være så galt å trekke fram en del facts som sier at det er visse fordeler ved å få barn tidligere, og at det er visse ulemper forbundet med å få barn senere? Valget er jo til syvende og sist individuelt og det generelle passer jo ikke alltid på den individuelle..

Skrevet
Hvorfor er det adlri noen som snakker om når menn får barn? For menn får da også disse barna det er snakk om? Jeg har ennå aldri hørt noen snakke om, ut fra et samfunnsperspektiv, at menn venter for lenge med å få barn. Blir menn også utbrente når de er 44 hvis de får barn i begynnelsen av 30-årene, eller gjelder dette kun kvinner?

Det kan vel ha å gjøre med at selv om vi liker å tro annerledes så er det fremdeles kvinnen som gjør mest i forhold til barna, for ikke å snakke om husarbeidet. Dobbeltarbeidende med andre ord.

Skrevet

Mange gode poeng Embla, men et par ting jeg gjerne vil "motargumentere":

At barnløse over 30 får seg til å ta dette ille opp og føle seg tråkket på(?) av dette syns jeg er utrolig hårsårt.

Nå kan jeg ikke svare for alle andre, men jeg blir provosert fordi det han sier er at fordi vi ikke fikk barn når vi var <25 har vi oss selv å takke når vi blir utbrennt som 40 åringer. At vi burde ha sett at alt lå til rette for å bli foreldre da. Men han gjør det (eller fremstilles ihvertfall i avisene) uten å ta hensyn til andre ting som jeg mener spiller inn. Som dette med stabile forhold, og det at å ta permisjon i arbeidslivet fremstilles som en udelt negativ ting. Og ikke minst - det fremmleges som kun et kvinneproblem. Møter ikke menn veggen dersom de blir seint fedre?

I tillegg er det jo enkle, rene facts han ramser opp. Alle som har hatt småbarn vet hvor stressende det er med syke barn i forhold til jobb. Han har et veldig godt poeng når han sier at det er lettere å tilrettelegge studier til småbarn.

At dette er facts, gjør det ikke nødvendigvis rett. Jeg mener, at istedet for utelukkende si at vi må føde barn i yngre alder, så må arbeidslivet kunne tilrettelegges mere for å tilpasse yrkesaktive småbarnsforeldre. Og jeg kan egentlig ikke tenke meg at det er så mye enklere med syke barn i forhold til studier. Det finnes mange studier med obligatorisk oppmøte, innleveringer og deleksamener. Har du for mye fravær, selv om det skyldes barn, må du likevel ta opp igjen fag. Du blir senere ferdig, og rissikerer å miste stipend og kanskje også ikke få studielån til slutt dersom du har en lang utdannelse.

Likedan har han et veldig godt poeng når det gjelder besteforeldre. Alle med småbarn vet hvilken uvurderlig ressurs besteforeldre med ork og krefter er. Det er ikke dermed sagt at de som ikke har besteforeldre tilgjengelig får et dårligere liv, men det å ha besteforeldre som kan avlaste er faktisk ikke noe man skal undervurdere.

Dette er selvsagt helt rett. Å ha besteforeldre tilgjengelig for avlastning er uvurdelig!! Men det er nå ikke alle som har det selv om de får barn i 20-årene. Der jeg kommer fra er det ikke så mange studiemuligheter, så selv om jeg hadde fått barn tidlig hadde jeg ikke bodd noe nærmere mine foreldre enn hva jeg gjør nå. Eller jeg hadde aldri fått utdannelsen min. Og jeg kjenner mange som er i samme situasjon. I tillegg -mine foreldre: For 10 år siden (når jeg "burde" ha fått barn) var de i full jobb, og har sine egne liv. De ville ikke nødvedigvis kunnet stille opp når som helst, uten å måtte gjøre tilpassninger i forhold til sin jobb. Mens de i dag er snart pensjonister, og sålangt ved god helse. Og har dermed mye mere tid å stille opp med enn dengangen.

Jeg syns heller ikke, som Melk er inne på, at han virker spesielt mannsjåvinistisk mht at det er kvinner som tar vare på eldre foreldre. (men alle som kjenner en søskenflokk med gamle foreldre har vel innsett at døtrene i de aller fleste tilfellene ofte gjør mer konkret for eldre foreldre. Det har ikke noe med sjåvinisme å gjøre, det har med å observere faktiske forhold. Desverre.). Men uansett om det er kvinnen eller mannen i forholdet som har gamle foreldre som trenger tilsyn og hjelp, er det klart at det blir ekstra tungt når man i tillegg er småbarnsforeldre!

Her må jeg si meg enig med Melk. Fordi det er kun kvinnen som tydeligvis blir utbrennt av å både ha jobb, karriere og gamle foreldre/svigerfordeldre. Dersom mann/sønn tar sin del av ansvaret ville ikke en like stor byrde falle på oss kvinner. Det han da heller burde ha sagt her var at mennene må stå fram og ta ansvar så ikke kvinnene blir utbrennt. Men istedet tar han det som den største selvfølge at kvinnen skal passe både hus, barn og syke foreldre, og dermed må forvennte å bli utbrennt fordi hun ikke hadde vett nok til å starte med småbarn tidlig nok... Det _er_ manns-sjåvinistisk det.

Selv om det er hovedsakelig kvinner som tar seg av omsorg, er det ikke rett at det skal være slik. Kvinner skal ikke måtte gjøre dobbel/trippelt arbeid og knapt få betalt fullverdig for den ene av jobbene...

Jeg syns det er flott at det kommer en motvekt til mantraet om at man skal ha utdannelse, karriere, bil, båt og hytte på plass før man eventuelt begynner å tenke på om det hadde vært hyggelig med et barn. Ingen behøver å føle seg uthengt fordi de ikke ble unge foreldre av den grunn!

Akkurat det du sier der derimot er jeg mye enig i. Det er fint om unge i dag forstår at ikke alt må være på skinner nødvendigvis, MEN når det er sagt, så er jeg personlig gla for at jeg har hatt en ungdomstid der jeg har kunnet prioritere meg selv fullt og helt. For jeg vektlegger modenhet når man skal få barn. Noen blir modne veldig tidlig, og de må gjerne få barn tidlig. Men jeg synes det er trist med de som får barn kjempetidlig, og som klager over at de aldri fikk noen ungdomsstid fordi de fikk barn så tidlig, som aldri får seg hverken jobb eller utdannelse og ender opp med å gå på sosialen hele sitt liv. Nå mener jeg ikke at alle må ha en topplederjobb eller 6 års høyere utdannelse, men å gå på sosialen er ikke noe å trakte etter heller...

Skrevet
Selvsagt har det sine ulemper, men jeg kan jo peke på noen fordeler også:

* Arbeidsgivere blir stort sett kjempeimponerte

* Samme arbeidsgiver frykter ikke i like stor grad at man blir borte i permisjon

Jeg kan gladelig innrømme at jeg blir imponert over de som føder tidlig og likevel fulfører utdannelsen. Det er kjempebra. Og jeg skjønner at arbeidsgivere også blir imponerte. Men dette med at de ikke frykter du blir borde i permisjon IRRITERER VETTET av meg!! Det er ingen menn som blir vurdert på det samme grunnlaget - og det er så eitrende irriterende urettferdig!! (ah - måtte bare få sagt det)

Skulle gjerne startet tidligere jeg, men man bør vel ha en (ansvarlig!) far til barna sine også??

Halleluja!! :klappe:

Dette er uhyre vesentlig. Jeg har en venninne som har vært klar for barn hele sitt voksne liv. Hun var i mange år i et stabilt, seriøst forhold, men mannen ville ikke ha barn. Han var ikke klar til det. Så hun venntet. Og venntet. Til slutt forlot han henne, og hun sto igjen i en alder av 34 og har hverken mann eller barn. Og siden det tar tid å finne en ny partner, vil hun neppe få det naturlig heller. Hun ville gjerne fått barn da hun var 20 - men det var da ikke hennes avgjørelse alene. Men hun får "ansvaret" for det av slike "besserwissere" som uttaler seg i avisene... Som om hun ikke har det sårt nok med å vite at hun aldri kommer til å få sin drøm oppfyllt...

Gjest Embla s
Skrevet
Hvorfor er det adlri noen som snakker om når menn får barn? For menn får da også disse barna det er snakk om? Jeg har ennå aldri hørt noen snakke om, ut fra et samfunnsperspektiv, at menn venter for lenge med å få barn. Blir menn også utbrente når de er 44 hvis de får barn i begynnelsen av 30-årene, eller gjelder dette kun kvinner?

Hvorfor skal det alltid fokuseres kun på kvinnens alder og villighet eller uvillighet til å få barn? Sist jeg sjekket spilte faktisk også mannen en ganske vesentlig rolle i dette, men siden mannens alder ikke spiller noen stor rolle rent biologisk, så trekkes han heller ikke inn i den samfunnsøkonomiske debatten, mens kvinner pent må finne seg i at eggstokkene deres blandes inn i nasjonens økonomi.

Det kan vel ha å gjøre med at selv om vi liker å tro annerledes så er det fremdeles kvinnen som gjør mest i forhold til barna, for ikke å snakke om husarbeidet. Dobbeltarbeidende med andre ord.

Vel, jeg husker jeg diskuterte dette med legen min(!) og han kunne fortelle at han med gru så på hans jevnaldrende småbarns-kamerater, hvordan de slet seg ut. Så hvis mannen tar pappa-rollen seriøst, er det vel liten tvil om at også menn har bedre fysikk til å være småbarnsforelder som yngre. Utover det er det jo også et faktum at det er kvinnen som er gravid, som føder og som skal komme seg etter fødsel. Noe som helt klart er lettere når man er yngre.

Embla S: Jeg skjønner godt hva både du og forskeren sier, og jeg er egentlig ikke uenig. Men for en del av oss som fremdeles er barnløse i en alderen hvor forskere og media mener vi er sent ute, så er en del av disse vinklingene såre. Fordi det er utrolig personlig og for noen av oss sårt at vi ikke har barn ennå. Jeg sier ikke at dette er så skrekkelig rasjonelt, men det gjelder faktisk ganske mange.

Jeg skjønner jo det, og jeg mener jo heller ikke at det på noen som helst måte er feil å få barn etter 30! Men allikevel er det kanskje ett problem at stadig fler venter veldig lenge før de begynner å prøve, spesielt hvis det gjøres på bakgrunn av myter og "visdomsord" som ikke holder vann. Derfor er det synd hvis fordelene med å ikke nødvendigvis vente til "alt er 100%" ikke skal kunne belyses av hensyn til de som av ulike årsaker har ventet.

Det er jo heller ingen mal for når det passer den enkelte å få barn. Men det får aldri blitt feil å belyse fakta, både når det gjelder rent medisinske aspekter, og når det gjelder praktiske aspekter.

Skrevet

Det er vel heller liten tvil om at det er fryktelig slitsomt å ha små barn og at det også er en fysisk påkjenning som de fleste har bedre forutsetninger for å takle når de er yngre.

Ikke dermed sagt at det er noe i veien for å være over 30 år når man får barn! Men jeg skjønner bare ikke at det skal være så galt å trekke fram en del facts som sier at det er visse fordeler ved å få barn tidligere, og at det er visse ulemper forbundet med å få barn senere? Valget er jo til syvende og sist individuelt og det generelle passer jo ikke alltid på den individuelle..

Nja, jeg er vel ikke så sikker på om man nødvendigvis er bedre skikket fysisk - og psykisk! - til å få barn når man er i 20-årene fremfor 30-årene. At den biologiske klokken tikker og at det kan ta lengre tid å bli gravid er et faktum man ikke kan underslå. Men her er det mange inviduelle forskjeller også.

Ift å fysisk klare nattevåk etc, så er det et faktum at mange kvinner tar bedre vare på seg selv når de har passert 30, ift trening, kosthold etc. Og den psykiske dimensjonen bør ikke undervurderes: Som litt eldre mor har man kanskje en annen ro enn mange yngre. I motsetning til mange av mine venninner som fikk barn da de var i 20-årene, vil ikke jeg bli rastløs og føle at barna hindrer meg i noe. Jeg er ferdig med å gå på by'n og jeg har allerede jobbet i mange år.

Så hvorfor er det så få som trekker frem fordelene med å være litt eldre når man blir foreldre?

Som sagt over her, så har også mine og min manns foreldre mer tid til å ta seg av barnebarn nå enn tidligere da de var mer travle ift jobb.

Skrevet

Å belyse fakta er helt ok, helt greit for min del med fokus på at å få barn tidlig kan være kjekt.

Men vinklingen kan så absolutt ha noe å si. Og vinklingen i dagens medier om denne saken har vært ensidig. Jeg synes den i liten grad har vært rettet til unge, men har lest dem mer som en pekefinger mot de av oss som av diverse grunner ikke har fått ut fingeren enda.

Gjest Embla s
Skrevet
Å belyse fakta er helt ok, helt greit for min del med fokus på at å få barn tidlig kan være kjekt.

Men vinklingen kan så absolutt ha noe å si. Og vinklingen i dagens medier om denne saken har vært ensidig. Jeg synes den i liten grad har vært rettet til unge, men har lest dem mer som en pekefinger mot de av oss som av diverse grunner ikke har fått ut fingeren enda.

Sånn har ikke jeg lest det, men hvis den framstår sånn for nevnte gruppe, er det jo fryktelig synd og meningsløst. Etterpåklokskap har liten egenverdi..

Gjest Embla s
Skrevet
Nja, jeg er vel ikke så sikker på om man nødvendigvis er bedre skikket fysisk - og psykisk! - til å få barn når man er i 20-årene fremfor 30-årene. At den biologiske klokken tikker og at det kan ta lengre tid å bli gravid er et faktum man ikke kan underslå. Men her er det mange inviduelle forskjeller også.

Ift å fysisk klare nattevåk etc, så er det et faktum at mange kvinner tar bedre vare på seg selv når de har passert 30, ift trening, kosthold etc. Og den psykiske dimensjonen bør ikke undervurderes: Som litt eldre mor har man kanskje en annen ro enn mange yngre. I motsetning til mange av mine venninner som fikk barn da de var i 20-årene, vil ikke jeg bli rastløs og føle at barna hindrer meg i noe. Jeg er ferdig med å gå på by'n og jeg har allerede jobbet i mange år.

Så hvorfor er det så få som trekker frem fordelene med å være litt eldre når man blir foreldre?

Som sagt over her, så har også mine og min manns foreldre mer tid til å ta seg av barnebarn nå enn tidligere da de var mer travle ift jobb.

Selvfølgelig er det individuelle forskjeller! Og det er klart at det er førstegangsmødre på 35+ som er i bedre form mentalt og fysisk enn mange førstegangsfødende på 25!

Men å hevde at det generelt er slik at kvinner på 35+ er i bedre fysisk/psykisk form i fht å ta vare på en baby kontra en kvinne på 25, er vel litt spekulativt?

Grunnen til at det fokuseres en del på fordelene ved å få barn tidligere, er vel fordi trenden nå er at vi blir stadig eldre som førstegangsfødende.

Skrevet

for å peke på noen av tingen denne herren sier som ihvertfall får meg til å la meg provosere, som en av de kvinnene han omtaler:

"Norske kvinner føder for sent

Psykologiprofessor Ståle Einarsen mener norske kvinner ber om å bli utbrente når de venter til begynnelsen av 30-årene med å få sitt første barn.

VG Nett følger:

Foreldre og barn

Norske kvinner er i snitt 28 år gamle når de føder sitt første barn, mens kvinner med høyere utdanning gjerne venter med barnefødsel til de har passert 30. Å føde så sent, er uklokt, mener professor ved seksjon for arbeids- og organisasjonspsykologi ved Universitetet i Bergen, Ståle Einarsen.

- Å få sitt første barn i begynnelsen av 30-årene er oppskriften på å bli utbrent. Mitt råd til unge kvinner som vil ha både familie og karriere, er å skaffe seg barn før eller under utdanning, gjerne tidlig i 20-årene, sier Einarsen til Aftenposten.

Han begrunner rådet med at studielivet er fleksibelt og lett lar seg kombinere med barn, og at man i 20-årene fortsatt har unge foreldre som kan være en ressurs i stedet for en byrde. Dessuten påpeker han at kvinner som føder i ung alder, slipper å avbryte karrieren for å gå ut i fødselspermisjoner."

det kan godt hende det ikke er ment negativt til oss som han skriver at ber om utbrenthet, det kan godt hende han egentlig ikke mener det når han skriver at våre valg er ukloke og at vi bare har oss selv og våre ukloke valg å takke den dager vi sitter der med utbrentheten vår, men jeg oppfatter det som om han mener at slike som meg er ukloke fordi vi har valgt å leve slik vi gjør, jeg oppfatter det som at han mener at jeg selv har valgt ett liv som tilsier at jeg bare får finne meg i at jeg blir utbrent, takke meg selv.

at arbeidslivet er blitt tilpasset kvinner i større grad en det var, men IKKE at kvinner skal ha barn som blir født eller syke slik at de blir fraværende, det kan vi vel også takke oss selv for, og det er nok riktigere å gjøre noe med våre egne valg og hva som passer oss fremfor å gripe fatt i ett arbeidsliv som ikke er tilpasset småbarnsmødre. (holdt på å skrive småbarnsforeldre, men småbarnsfedre har det akkurat likt som ikke-småbarnsfedre, både i studier og arbeidsliv og livet ellers skjønner jeg, så det ble småbarnsmødre.)

og kanskje vi er hårsåre fordi det ikke akkurat er første gangen vi blir "mast" på om at vi er sene, og at vi venter lenger med å få barn en hva som passer andre.

og er det LETT å kombinere alle studier med graviditet, fødsel og småbarn?

Skrevet
Sånn har ikke jeg lest det, men hvis den framstår sånn for nevnte gruppe, er det jo fryktelig synd og meningsløst. Etterpåklokskap har liten egenverdi..

Her er formuleringer jeg reagerer på:

vNorske kvinner føder for sent

Tittelen i seg selv er jo negativt ladet.

vPsykologiprofessor Ståle Einarsen mener norske kvinner ber om å bli utbrente når de venter til begynnelsen av 30-årene med å få sitt første barn.

Å føde så sent, er uklokt, mener professor ved seksjon for arbeids- og organisasjonspsykologi
Gjest gjest1
Skrevet
Jeg kan gladelig innrømme at jeg blir imponert over de som føder tidlig og likevel fulfører utdannelsen. Det er kjempebra. Og jeg skjønner at arbeidsgivere også blir imponerte. Men dette med at de ikke frykter du blir borde i permisjon IRRITERER VETTET av meg!!  Det er ingen menn som blir vurdert på det samme grunnlaget - og det er så eitrende irriterende urettferdig!!  (ah - måtte bare få sagt det)

Skjønner godt at det er irriterende, men sånn er det faktisk. Mange steder, i alle fall. Og så får det være opp til den enkelte hvor sterke prinsipper de vil leve etter (nei et sånt sted ville jeg aldri jobbe, osv). Det setter faktisk ganske mange begrensninger.

Og når kvinner skriker om at ting skal tilrettelegges bedre for fødsel og permisjon i arbeidslivet... Jeg vet ikke, men jeg tror kanskje bare det ville føre til at denne skjulte "kvoteringen" ble benyttet enda mer.

Skrevet
Men å hevde at det generelt er slik at kvinner på 35+ er i bedre fysisk/psykisk form i fht å ta vare på en baby kontra en kvinne på 25, er vel litt spekulativt?

Jeg mener det blir like spekulativt å hevde det motsatte! ;)

Min mor kan nevnes som et eksempel: Da hun fikk meg som 23-åring var hun etter eget utsagn i dårligere form enn da hun fikk min yngste søster som 42-åring. I den første graviditeten hadde hun en stillesittende kontorjobb. Da hun fikk sistemann hadde hun flyttet på landet og var ute i skog og mark hver dag. Hun bygget en mur dagen før termin!

Jeg mener ikke dermed at man nødvendigvis skal vente med å få barn til man har passert 40. Men det jeg - og mange andre - vil fram til, er at det er en ensidig negativ fokusering på eldre mødre ift yngre mødre. Bildet er ikke svart/hvitt og mange har heller ikke et reelt valg om å få barn tidlig pga manglende partner eller livssituasjon generelt. Min far var 24 år da jeg ble født og slett ikke moden for oppgaven. Selv ville jeg ha en ansvarlig og nærværende far til mine barn.

Skrevet

Det høres nesten ut som man kan velge når man skal ha barn.

Jeg var aldri i den situasjonen av jeg fra jeg var 20 til jeg var 28 hadde noen mulighet for å få barn. rett og slett av den enkle grunn at man må ha noen å få barn med. De færreste vil ta en tilfeldig på byen for å bli befruktet. Og selv om man datet en her og der, så var det aldri så alvorlig at jeg hadde lyst til å få barn med dem.

Blir litt trøtt på at folk tror at man til en hver tid av livet har en partner å få barn med.

Skrevet
Og når kvinner skriker om at ting skal tilrettelegges bedre for fødsel og permisjon i arbeidslivet... Jeg vet ikke, men jeg tror kanskje bare det ville føre til at denne skjulte "kvoteringen" ble benyttet enda mer.

Hva mener du egentlig med "denne skjulte kvoteringen?"

Å få barn er faktisk en samfunnsoppgave. Det er ikke bare i kvinners egen interesse å få barn. Politikere oppfordrer jo innimellom folk til å få flere barn nettopp fordi det norske samfunnet trenger flere innbyggere på lang sikt. Og skal menn og kvinner være likestilt i arbeidslivet og på hjemmebane, så må arbeidslivet tilrettelegges. Mye er gjort i Norge, men etter min mening er det ift menns rettigheter/plikter at tilretteleggingen gjenstår. Menn må i større grad ta ansvar og oppfordres til dette, uten f.eks å bli "straffet" for det i karrieresammenheng.

Skrevet

Jeg er så enig med blå!! :Nikke:

Forrøvrig - som min mann så treffende sa det nettopp. Alt dette fokuset på at det er så bra å få barn når man er 20 er det samme som å si at det er best å bli pensjonist når man er 30. Det er jo da man er mest oppegående og har fysikk og "er med" nok til å nyte fridagene... ;)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...