Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet

VG I DAG

Kun av ren nysgjerrighet:

Vg skriver i dag at "Norske kvinner føder for sent!"

Er du enig???

Jeg har personlig ingen bastant mening om når hver og en bør få barn, men selv er jeg veldig glad for at jeg ble mamma for første gang som 24-åring. Selv kunne jeg ikke tenkt meg å begynt mamma-livet så sent som ved 30-35 år... Hva syntes dere? Og hvor gamle var dere da dere fikk førstemann?

Videoannonse
Annonse
Skrevet (endret)

Jeg ser poenget, men det er ikke alltid man kan trylle.

Selv hadde jeg ikke lyst til å bli mamma tidlig i 20-årene. De færreste av venninnene mine (høyt utdannede) hadde funnet seg en partner enda (eller akkurat møtt ham). Har man ingen mann, kan man ikke bare sette igang å få barn.

De fleste har vært ferdig studerte rundt 24-27 år. Når det så er umulig å få fast jobb, eller jobb i det hele tatt, baller det lett på seg. Trenger ikke ha noe å gjøre med karrierejag, men rett og slett ønske om å ha to sikre inntekter.

Selv har jeg lyst på barn nå. Å få barn før jeg var samboer eller gift var uaktuelt for min del. Men så er det ikke bare å knipse i fingrene og vips bli gravid heller. Så antakelig blir jeg over 30 før jeg blir mor. Enda jeg er arbeidsledig og ikke har jagd etter karriere i det hele tatt. Tror ikke jeg er enestående.

Jeg reagerer på at artikkelen fremstiller permisjon som et onde og pass av eldre foreldre som noe som kun angår kvinner.

Endret av Melk
Skrevet

Jeg er helt enig i at kvinner får barn for sent. Jeg var selv 25 år da jeg fikk min første. Synes det var en ok alder, men det kommer jo ann på hvor mange en skal ha. Vi her i huset tenker å få litt flere og da føler jeg at jeg må henge litt i. Vil ikke bli en "gammel" mor heller. Men ser jo at det er veldig forkjellig hva folk velger, men JEG mener at folk burde få "fingen ut". Finnes vel aldri et perfekt tidsounkt for å få barn. Selv om min var nøte planlagt så "passer" det liksom ikke helt alikevell. Men når spiren først er sådd så finner en alltid en løsning på det!

Gjest gjesten
Skrevet

Hva som er forsent rent biologisk er en ting, men hva som er forsent i henhold til den enkelte er en helt annen ting. For meg ville jeg ikke vært i stand til å ta vare på et annet menneske i en alder av noen og tjue, som jeg forstod er den perfekte biologiske alderen.

Evnen til å ta ansvaret for et barn og alt som det innebærer på godt og vondt er det viktigste for meg når det kommer til det å i det hele tatt få barn. Så får det heller være at jeg kanskje er for gammel i biologisk forstand. Det er ingen menneskerettighet å få barn som enkelte ser ut til å tro. Nei, jeg er ikke enig i påstanden.

Skrevet
JEG mener at folk burde få "fingen ut". Finnes vel aldri et perfekt tidsounkt for å få barn.

Men folk bør vel ha LYST på barn, før de setter igang?

Selv har jeg aldri ventet på at det skulle bli perfekt, men jeg måtte jo vente til både han og jeg ØNSKET å få barn...

Skrevet

Jeg mener det aller viktigste med når man får barn, er at man har lyst på barn. Et barn som ikke er velkomment vil trolig heller ikke få det så godt som det fortjener å ha det....

Som jeg skrev innledningsvis ville aldri jeg ha ventet til jeg var i 30-årene med å få barn - men samtidig syntes jeg kvinner (i enighet med mannen da selvfølgelig ;)) må få bestemme fullt og helt når det passer best for akkurat dem å sette barn til verden. At gjennomsnittsalderen på førstegangsfødende er 28 år ser jeg ikke på som "farlig"... hadde den derimot vippet over 30-tallet.... (og da snakker vi gjennomsnittstall altså...) hmmmm... :sjenert:

Skrevet
Men folk bør vel ha LYST på barn, før de setter igang?

Selv har jeg aldri ventet på at det skulle bli perfekt, men jeg måtte jo vente til både han og jeg ØNSKET å få barn...

Nei jeg snakker selvfølgelig ikke om de som ikke så lett klare å bli gravide eller de som ikke har en mann som vil ha barn. Men jeg snakker om de som faktisk er i et forhold og som tenker på å begynne. Jeg refererer til de kvinner som ønsker seg barn, men prioriterer det vekk fordi det ikke passer, pga karriere osv. Man må jo absolutt ha LYST på barn før en begynner å prøve. Er nok av uønskede barn her i veden!

Skrevet

Jeg kjenner meg ganske godt igjen i Melk sin situasjon, selv om jeg selv og partneren ikke har snakket om å begynne å prøve. Jeg er 28 år og har til nå ikke hatt noe klart ønske om barn, kanskje fordi livet har hatt annet innhold (studier, interesser, dårlig økonomi), kanskje fordi jeg "bare er sånn"?

Jeg er vel av den typiske Sent voksen-generasjonen, som studerer, studerer mer osv, selv om jeg ikke har prioritert noen karriere eller statusjag. Samboern min har utdanning og nå fast jobb, men - tenk - ikke noe konkret ønske om barn og stasjonsvogn. Vi føler ikke at vi savner dette heller - foreløpig. Men så er det det med tiden, da - vi har hver for oss brukt mye tid på å bli voksne, prioritere oss selv, dyrke interesser og studier, og det er kanskje ikke bare bare å innse at vi ikke har ubegrenset med tid foran oss. Samtidig føler jeg at det blir feil å kritisere par (eller kvinner...) for å få barn sent, "når det ikke passer med toppsjefjobben". Ærlig talt, hvor mange, både menn og kvinner, har slike jobber hvor de er helt uunnværlige? Og er det derfor kvinner ofte blir bortprioritert når de søker sjefsjobber? Fordi de kanskje vil ha barn?

Sannheten er vel at i vårt samfunn dyrker vi både den lange og frie ungdomstida OG den dedikerte lederen/karrieremennesket. Jeg kan fostå at sistnevnte gruppe "overraskende nok" kan finne på å formere seg - her er det en sammenheng mellom god økonomi og ønske om å få barn. Jeg kjenner selv til en marginal yrkesgruppe i Norge hvor "plutselig" et stort flertall fikk barn. Nærmere kikk på regnskapene viste at bransjen etter å ha slitt noen år, nå gikk med jevnt overskudd:) Tilfeldig? Neppe.

Skrevet

jeg er 31 og fikk ikke lyst på barn før jeg var 30... å bli mast på gjorde igrunnen bare at jeg kvittet meg med masekråkene og valgte å omgåes mennesker som aksepterer at jeg får barn når det passer meg og ikke andre, dersom jeg velger å få barn.

at man venter til man er klar istedenfor å få barn tidlig pga at skole er mer fleksibelt en jobb....

det er mange jeg vet om som har blitt gravide tidlig, de har ikke endt opp med å både studere OG få barn, de har endt opp med å få barn og ikke ha noen utdannelse! eller arbeidserfaring eller annet.

greit nok det, om man synes det er ok. men de som ikke synes det er ok, må da også være greit?

personlig tror jeg (da jeg kjenner mange som er mellom 30-40 år før de får førstemann) at mange av de som ikke får barn før de er over 30, faktisk ikke har lyst (nok?) på barn før de faktisk får det. så da må dere mene at man skal få barn før man føler seg klar da? eller uten å ha lyst?

venter man, har man ikke lyst nok enda eller føler man seg ikke klar nok enda.

Skrevet

Som jeg skrev innledningsvis ville aldri jeg ha ventet til jeg var i 30-årene med å få barn -

Men hva om du ikke fant mannen din før du var 28? Ville du satt i gang med barn med en gang du fikk deg ny kjæreste? Artikkelen tar liksom utganspunkt i at vi alle har en partner fra vi er 18-20 år, og for mine venninner er det ikke tilfelle for noen. Alle har vel funnet sin partner i løpet av/etter studietiden, noen har enda ikke funnet ham. Da kan man jo ikke begynne å få barn sånn uten videre?

Gjest Dalwhinnie
Skrevet

Da jeg var 20 var planen å være godt i gang med ungene når jeg var tredve, med andre ord hvertfall ha fått nr 1 eller begynt å prøve. Nå er jeg snart 34 og livet gitt ikke slik. Og jeg er dritt lei av å få beskjed om hvor udugelig og mislykka jeg er hver gang jeg åpner en avis.

Det er sikkert fint å være 26 og småbarnsmor eller middelaldrende gubbe og mene at norske kvinner kvinner blir mødre for seint.

Gjest porselen
Skrevet

Jeg var 29 (som er nesten 30) da jeg fikk første barnet og 36 da jeg fikk siste barnet mitt. Nå er jeg nesten 43 og langt fra utbrent, men det kommer vel når jeg er 44 ;).

Hadde jeg truffet mannen i mitt liv da jeg var 20 hadde jeg sikkert hatt barn før jeg fylte 25, men nå traff jeg ikke mannen i mitt liv før jeg var 27 og da blir det slik.

Hva som er best alder å få barn i kommer helt an på hvor gammel du selv er når du føder. De som har fått barn tidlig synes det er best, og de som har fått barn sent synes det er best.

Skrevet

Æsj, denne artikkelen irriterer meg. :frustrert:

Rent biologisk/fysiologisk føder man kanskje barn for sent, men det er nå ikke bare biologien som skal bestemme...

Hele artikkelen gir jo grobunn til kvinnediskriminering i yrkeslivet (og når det kommer til omsorg, som noen påpekte over her). Er det nødvendigvis så enkelt å ha barn under studiene? Har man seriøse forhold da? Er man modne nok for barn? Selv om kanskje noen studier er noe mer "tilpassingsdyktie" enn arbeidslivet, er vel det heller et argument for å bedre ting i arbeidslivet enn at flere unge bør få barn.

De skriver også (i samme artikkel i dagbladet)

"Når du er eldre, har du småbarn samtidig som du skal etablere deg økonomisk og materielt." Er det ikke litt lurt da å ha økonomi og enkelte materielle ting på stell før man får barn? Eller mener virkelig denne professoren at man skal bo hjemme på sine yngre,friske foreldre som skal være så ressurs-sterke besteforeldre?

For all del, det er sikkert ganske praktisk slik som mange ting er i dag, å få barn når man er ung. Og de biologiske fordelene er absolutt et gode, men det er langt mer viktig at man er i et seriøst forhold der begge ønsker barn, og at man er moden nok synes jeg.

Men når det er sagt, så må jeg jo innrømme at jeg tenker endel på dette med å ikke vennte til vi er for gamle med å få barn. Vi er nå 29 og 30 år gamle, og er enige om at siden vi vet at vi har lysst på barn, bør vi nok bare begynne nå, istedet for å "nyte noen år ekstra alene sammen" først, nettopp pga vår "høye" alder. Jeg vil gjerne ha min første før jeg er 30, og da har vi 1 år og 5 dager på oss... det kan gå akkurat (no pressure...) :ler:

Skrevet

Jeg tenkte ikke på barn i det hele tatt før jeg møtte mannen min da jeg var 28, så for meg har det vært helt uaktuelt å få noen før.

Jeg hadde mer enn nok med meg selv, så et barn hadde vært veldig feil.

Nå er jeg 31 og barnet som kommer snart er mer enn velkomment. Så jeg er ikke enig i artikkelen. Hva som er passe alder er veldig individuelt.

Gjest Embla s
Skrevet

Tror ikke dette skrives for å såre noen eller gi skyldfølelse til de som ikke ble unge mødre!

Men det er rett og slett en del facts som bør komme på bordet, som de som er unge i dag kanskje bør ha med i beregningen når de planlegger livene sine.

Det er så vidt jeg ser ingen som påstår at det er dårlig å vente til man er eldre og har en eventuell karriere i boks, men vi har faktisk (i allefall ble jeg det..) blitt tutet ørene fulle av at vi først må få oss en skikkelig utdannelse og ha "livet på skinner" dvs begynt å nedbetale studielån, huslån, ha en akseptabel bolig osv. FØR man begynner å tenke på barn. For ikke å snakke om at man skal "leve livet til fulle" før man får barn, for "etter at man har fått barn er det jo slutt med alt"...

Det er vel nettopp sånne "myter" psykologen i VG vil til livs. Jeg leser ham som at de unge i mindre grad bør være opptatt av at livet skal være 100% på skinner og at de skal være 100% klar før de får barn.

For det er faktisk ikke krise å få barn under studietiden. Det er heller ikke krise å få barn før man har fast jobb, det er ikke krise å få barn selv om man bor i en leid kjellerleilighet med ett soverom. Og det er ikke krise selv om man ikke har realisert alle reisedrømmene før man får barn.

At barnløse over 30 får seg til å ta dette ille opp og føle seg tråkket på(?) av dette syns jeg er utrolig hårsårt.

I tillegg er det jo enkle, rene facts han ramser opp. Alle som har hatt småbarn vet hvor stressende det er med syke barn i forhold til jobb. Han har et veldig godt poeng når han sier at det er lettere å tilrettelegge studier til småbarn.

Likedan har han et veldig godt poeng når det gjelder besteforeldre. Alle med småbarn vet hvilken uvurderlig ressurs besteforeldre med ork og krefter er. Det er ikke dermed sagt at de som ikke har besteforeldre tilgjengelig får et dårligere liv, men det å ha besteforeldre som kan avlaste er faktisk ikke noe man skal undervurdere.

Jeg syns heller ikke, som Melk er inne på, at han virker spesielt mannsjåvinistisk mht at det er kvinner som tar vare på eldre foreldre. (men alle som kjenner en søskenflokk med gamle foreldre har vel innsett at døtrene i de aller fleste tilfellene ofte gjør mer konkret for eldre foreldre. Det har ikke noe med sjåvinisme å gjøre, det har med å observere faktiske forhold. Desverre.). Men uansett om det er kvinnen eller mannen i forholdet som har gamle foreldre som trenger tilsyn og hjelp, er det klart at det blir ekstra tungt når man i tillegg er småbarnsforeldre!

Jeg syns det er flott at det kommer en motvekt til mantraet om at man skal ha utdannelse, karriere, bil, båt og hytte på plass før man eventuelt begynner å tenke på om det hadde vært hyggelig med et barn. Ingen behøver å føle seg uthengt fordi de ikke ble unge foreldre av den grunn!

Gjest gjest1
Skrevet

Jeg hadde to barn før fylte 25, og fullførte hovedfag før jeg fylte 27.

Forunderlig hvor mange lavt utdannede det "passer for" og som "finner den rette" langt tidligere enn dem som utdanner seg. Tror nok veldig mange forestiller seg at det er så godt som umulig å kombinere studier og barn, uansett hva som er blitt sagt her. Men de studentforeldrene jeg har snakket med er stort sett veldig fornøyde!

Selvsagt har det sine ulemper, men jeg kan jo peke på noen fordeler også:

* Arbeidsgivere blir stort sett kjempeimponerte

* Samme arbeidsgiver frykter ikke i like stor grad at man blir borte i permisjon

* I 40- årene vil jeg kunne bruke tiden min på det jeg vil- og ha langt bedre økonomi enn en 20- åring som også ønsker det.

Skrevet

BULLASHIT!!!!!

Jeg er 28 år og har fremdeles slett ikke lyst på barn.. Ikke har jeg noen mann i livet mitt heller.. Så kom ikke her og si at jeg "burde" få barn nå..

Før jeg vil finne på å få barn vil jeg:

- ha en mann som vil bli far

- ha lyst på barn

- ha et håp om å ikke måtte gå på sosialen for å forsørge det

Skrevet (endret)

Hei

Jeg må si meg litt enig med flere andre her om at jeg faktisk blir litt såret og provosert av denne typen artikler. Det er jo ikke måte på hvor uansvarlige og egoistiske vi som venter med barn er. Faktumet er at verden har endret seg og at det også er en fordel å finne den som vi har lyst til å få barn sammen med før vi starter produksjonen......

Nå er jeg gravid med drømmemannen, har egen bolig, et stabilit samboerforhold, ordnet økonomi, fast jobb og synes det passer aldeles perfekt å få mitt første barn nå.

Endret av ~Bilbao~
Gjest Gulltopp
Skrevet

Jeg er enig, det er best å få barn tidlig. Det er ingen naturlov som sier at det er umulig å kombinere barn og studier - det er slitsomt, men det går hvis man vil. Jeg er enig i at det økonomisk sett er mer gunstig å ha utdannelse og fast jobb før man får barn, men studietiden er en begrenset periode av livet, og som regel er man vel ferdig utdannet før barna blir så store at de virkelig begynner å koste penger.

Jeg vet av et par stykker som bruker det faktum at de har barn å ta seg av, til å dekke over at de rett og slett ikke gidder å ta utdannelse. "Stakkars meg, jeg fikk barn så tidlig, da kan jeg jo ikke studere" sier de, når det ville være mest korrekt å si "Jeg er for lat/dum til å studere, men synes det er fint å bruke barna som unnskyldning når folk spør hvorfor jeg ikke tar utdannelse".

Skrevet
Da jeg var 20 var planen å være godt i gang med ungene når jeg var tredve, med andre ord hvertfall ha fått nr 1 eller begynt å prøve. Nå er jeg snart 34 og livet gitt ikke slik. Og jeg er dritt lei av å få beskjed om hvor udugelig og mislykka jeg er hver gang jeg åpner en avis.

Det er sikkert fint å være 26 og småbarnsmor eller middelaldrende gubbe og mene at norske kvinner kvinner blir mødre for seint.

Jeg kunne ikke sagt det bedre selv! :klappe:

Denne debatten dukker opp med jevne mellomrom i media og jeg blir like irritert hver gang. Ja, leger har vel rett til å påpeke at det biologisk sett er mest gunstig å ikke utsette å få barn. På den annen side er man faktisk to om å lage barn og hvorfor kan ikke oppfordringen om å etablere seg tidligere gå til menn også??! I stedet for at kvinner hele tiden skal belastes med ansvaret for å befolke verden? :frustrert:

Selv brukte jeg 20-årene mine på menn som overhodet ikke var klar for å få barn. Da jeg endelig traff den rette i en alder av 31, satte vi i gang ganske raskt. Men har vært forfulgt av uhell på det området, spontanaborter og andre komplikasjoner. Skulle gjerne startet tidligere jeg, men man bør vel ha en (ansvarlig!) far til barna sine også??

En ting er at mange jenter ikke føler seg klar til å få barn før i slutten av 20-årene eller begynnelsen av 30-årene. De fleste gutter er ihvertfall ikke modne nok i 20-årene!!! Ihvertfall ikke de jeg kjenner til.

Mange av venninnene mine som ennå ikke har barn, har heller ikke funnet den rette mannen. Og for dem som har en mann, så er det ofte han som vil vente med å få barn.

PS: De økonomiske stønadene til studenter som velger å få barn er etter det jeg kjenner til ikke spesielt gode. Så der tror jeg han forståsegpåeren i VG bør ta en reality check! :fy_fy:

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...