Mye alene med barn og hund

[AnonymBruker]

Og jeg takler det ikke. Mannens arbeidssituasjon er endret plutselig og jeg sitter igjen med barn (1år) og aktiv og krevende hund (5år)

Jeg klarer ikke gi de begge det de trenger, og når hverdagen skal igang for fult med jobb og barnehage tørr jeg ikke tenke på.. 

Hunden har også en del utfordringer, men jeg har ikke tid til treninger og kurs så mye jeg skulle ønske. 
 

Jeg har innsett at jeg ikke makter det, og tanken på flere barn etterhvert er helt lagt på hyllen. Dette tynger meg også en del. Vi er selvfølgelig også glad i hunden og vet ikke helt hvordan vi skal løse dette.. Jeg sitter igjen med mye dårlig samvittighet og nedstemthet. noen som har vært i samme situasjon ?

Anonymkode: 31d90...981

[AnonymBruker]

Hva er det som gjør at du ikke føler du får gitt begge to det de trenger? Jeg er også mye alene med et barn på 2 og en aktiv hund på 4 år. Jeg har alliert meg med naboer som hjelper meg med å lufte hunden i blant, er det noe som kan være aktuelt for deg også? 

Anonymkode: e420d...35f

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva er det som gjør at du ikke føler du får gitt begge to det de trenger? Jeg er også mye alene med et barn på 2 og en aktiv hund på 4 år. Jeg har alliert meg med naboer som hjelper meg med å lufte hunden i blant, er det noe som kan være aktuelt for deg også? 

Anonymkode: e420d...35f

Mannen er borte hele dagen og kommer sent hjem, så hunden må jo ha daglige turer, som forsåvidt er greit. Men nå når jeg har jobbet en del og barnet vært i barnehage så er det ikke akkurat 1 times trilletur rett etter bhg som er favoritten til minsten. Han er sliten og sur. Men når vi omsider kommer oss ut så er det hunden.. han utagerer veldig mot andre hunder og det er både slitsomt og ubehagelig for meg. En gang hoppet han rett i barnet som satt på sykkel, fordi han skulle prøve å ta en annen hund. Da det hender jeg ikke kan komme langt nok unna. Nå ser jeg folk blir engstelige når de møter oss og det er ikke noe hyggelig. Svigers hjelper til med hunden til tider, men han er krevende og sterk så det begrenser seg litt for dem. Måten han oppfører seg på ute på tur gjør også at vi ikke ønsker å prøve å få hjelp av andre. Har ingen andre vi kan spørre heller. 
 

Også er det jo perioder med sykdom hos både oss og barnet, kombinert med årstiden nå med mye dårlig vær osv så har det også resultert i mange dårlige turer hvor barnet gråter og mor bare er likegyldig og tom. Møter vi da en hund eller 3 så er dagen min ødelagt. 
 

Alt i alt så resluterer det i at jeg blir sliten, irritabel og sint. Og det går utover både barn, hund og mann. Jeg føler bare at det alltid er dårlig stemning, at jeg ikke strekker til og at jeg egentlig bare blir deprimert av det hele. Jeg har ingen god fasit på hva jeg kan gjøre. Hunden er jo også familien vår og jeg skulle ønske vi hadde mere tid. 

Anonymkode: 31d90...981

[Wolff]

Skjønner deg godt, jeg. Har du mulighet til å betale noen for å passe hunden noen dager i uken? Det finnes endel hundepassere rundt omkring som tilbyr alt fra turer på en times tid til pass på dagtid, eller overnatting en eller flere dager i uka med turer, kos og oppmerksomhet. Det koster jo litt dersom du skal ha hundepass med overnatting flere dager i uka, men kanskje dere må prioritere dette i en periode for at du skal komme til hektene igjen? Hva med å på sikt prøve finne et avlastningshjem til hunden nå i småbarnsfasen? Hvis du søker etter en hundepasser som har erfaring med hunder som er litt strie, og avtaler at hundepasseren prøver unngå møter med andre hunder slik at det ikke oppstår konfrontasjoner? 

 

Håper det ordner seg! Prøv å aksepter at du ikke rekker over alt og innse at det beste er å få noen utenifra som kan følge opp hunden litt i en periode. Kanskje er omplassering det beste alternativet også, for hunden, mtp. at du har et lite barn og det kanskje blir aktuelt med et barn til om ikke så lenge. Hunden er bare 5 år og har forhåpentligvis mange år igjen av sitt liv. Da er det bedre å gå for omplassering nå, istedenfor at du sliter deg ut og at hunden ikke får den treningen den behøver. Hvis du tilbyr deg å være feriepasser og kanskje avlastningshjem for de som eventuelt omplasserer hunden, så vil dere ikke miste kontakten med hunden helt. 

Vi er ikke supermennesker, og noen ganger må man ta noen tøffe valg.

[AnonymBruker]

Jeg reagerer på at mannens arbeidssituasjon bare plutselig endrer seg slik at du sitter igjen med alt ansvar for husholdningen (barn og hund),  i tillegg til at det gjør at dere føler dere ikke har kapasitet til et til barn (hvis jeg skjønte det riktig) selv om dere ønsker dere det. Har dere snakket om denne endringen i arbeidssituasjon? Dere har jo sammen skaffet dere både barn og hund (?), og da får han jaggu ta det ansvaret det medfølger. Jeg vet at det ikke nødvendigvis er så rett fram, men at hunder omplasseres pga «plutselig endret arbeidssituasjon» synes jeg er en uting.

Anonymkode: 32499...f51

[Diamant20]

Sjekk ut FB gruppa «matmor trenger en hjelpende hånd» der er det sikkert noen som kan hjelpe. Ellers kan jeg anbefale å ha med små tyggebein (de du finner på matbutikken med bacon og sånt rundt) som du kan stappe i munnen på hunden når det kommer hunder forbi. Da kan den ikke bjeffe og den klarer ikke å tygge og å utragere samtidig. Vi har brukt det mye på vår. Nå begynner hun heldigvis å bli bedre, men disse har vært til stor hjelp. Ellers kan kanskje naboen passe ungen på kveldstid mens du lufter hunden?

[Min_hund_er_Grå]

On 11/1/2020 at 7:55 PM, AnonymBruker said:

Og jeg takler det ikke. Mannens arbeidssituasjon er endret plutselig og jeg sitter igjen med barn (1år) og aktiv og krevende hund (5år)

Jeg klarer ikke gi de begge det de trenger, og når hverdagen skal igang for fult med jobb og barnehage tørr jeg ikke tenke på.. 

Hunden har også en del utfordringer, men jeg har ikke tid til treninger og kurs så mye jeg skulle ønske. 
 

Jeg har innsett at jeg ikke makter det, og tanken på flere barn etterhvert er helt lagt på hyllen. Dette tynger meg også en del. Vi er selvfølgelig også glad i hunden og vet ikke helt hvordan vi skal løse dette.. Jeg sitter igjen med mye dårlig samvittighet og nedstemthet. noen som har vært i samme situasjon ?

Anonymkode: 31d90...981

Synd du har havnet i en slik situasjon. Uten å vite noe om hvor du bor eller hva slags hund det er snakk om, så skal du få min erfaring/løsning. Dette er kanskje ikke en permanent løsning men den burde gi litt tid.

Tenk heller kvalitet over kvantitet. Hunden trenger både mental og fysisk stimuli. Dette kan stimuleres samtidig. Feltsøk etter "baller" i en skråning, gjerne i en skog eller sted med busker og masse gjemme steder. 30min med dette og hunden din har fått masse stimuli. 

Gubben din har mulighet til å lufte bikkja både før og etter jobb. Selv med 14 timers arbeidsdag går det. Så får det i en periode bli litt mindre tv eller Netflix eller andre ting han mener han heller burde bruke tid på.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Min_hund_er_Grå skrev:

Synd du har havnet i en slik situasjon. Uten å vite noe om hvor du bor eller hva slags hund det er snakk om, så skal du få min erfaring/løsning. Dette er kanskje ikke en permanent løsning men den burde gi litt tid.

Tenk heller kvalitet over kvantitet. Hunden trenger både mental og fysisk stimuli. Dette kan stimuleres samtidig. Feltsøk etter "baller" i en skråning, gjerne i en skog eller sted med busker og masse gjemme steder. 30min med dette og hunden din har fått masse stimuli. 

Gubben din har mulighet til å lufte bikkja både før og etter jobb. Selv med 14 timers arbeidsdag går det. Så får det i en periode bli litt mindre tv eller Netflix eller andre ting han mener han heller burde bruke tid på.

I tillegg til dette: gi maten til hunden i kong eller i andre aktivitetsleker istedenfor i matskål. Da får hunden brukt hjernen til noe produktivt, og du får 30 minutter hvor hunden er opptatt med noe. 

Anonymkode: 76e81...f70

[AnonymBruker]

Høres ut som at det beste for dere alle inkludert hunden er og finne et nytt hjem til den. 

 

Anonymkode: f4d94...6e1