Livsglede

[AnonymBruker]

Hvordan har dere andre småbarnsmødre det inni dere? Har dere glede-følelse av og til, eller holder dere bare ut? Mine begynner å bli ganske store. Men skal man hele tiden bare ville bli ferdig med denne dagen, eller denne aktiviteten? Eller er jeg normal? Vet ikke hvordan man skal føle seg lenger. Hvorfor føles alt så meningsløst, det er jo det mest meningsfulle liksom. Er det bare sånn det føles å være voksen, forventer jeg for mye? 

Anonymkode: ccfab...f82

[Gjest Wilma89]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan har dere andre småbarnsmødre det inni dere? Har dere glede-følelse av og til, eller holder dere bare ut? Mine begynner å bli ganske store. Men skal man hele tiden bare ville bli ferdig med denne dagen, eller denne aktiviteten? Eller er jeg normal? Vet ikke hvordan man skal føle seg lenger. Hvorfor føles alt så meningsløst, det er jo det mest meningsfulle liksom. Er det bare sånn det føles å være voksen, forventer jeg for mye? 

Anonymkode: ccfab...f82

Jeg har et barn på snart 2 år. Har dager der jeg kjenner glede og at livet er meningsfylt, men har også dager der det meste er dritt. Vi har begynt å snakke om barn nummer 2. Det er egentlig ikke noe mer jeg ønsker enn å gi sønnen min en bror eller søster, samtidig er jeg redd for at to barn skal spise meg opp totalt. Kjenner at den lille egentiden jeg har nå er ekstremt viktig for min egen velvære. Ikke fordi jeg ikke liker å tilbringe tid med mann og barn, men fordi jeg alltid har hatt behov for egentid for å hente meg inn. Det du beskriver er der jeg er redd for å havne med et barn til. Men er ganske sikker på at det ikke er sånn det skal være. Tenker det kan være lurt å snakke med noen? Man skal leve, ikke bare eksistere.

[Jean-Jaques]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan har dere andre småbarnsmødre det inni dere? Har dere glede-følelse av og til, eller holder dere bare ut? Mine begynner å bli ganske store. Men skal man hele tiden bare ville bli ferdig med denne dagen, eller denne aktiviteten? Eller er jeg normal? Vet ikke hvordan man skal føle seg lenger. Hvorfor føles alt så meningsløst, det er jo det mest meningsfulle liksom. Er det bare sånn det føles å være voksen, forventer jeg for mye? 

Anonymkode: ccfab...f82

Hvor gammel er du? 

Ikke gruble for mye kanskje? Blir ikke noe bedre av d

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Wilma89 skrev:

Jeg har et barn på snart 2 år. Har dager der jeg kjenner glede og at livet er meningsfylt, men har også dager der det meste er dritt. Vi har begynt å snakke om barn nummer 2. Det er egentlig ikke noe mer jeg ønsker enn å gi sønnen min en bror eller søster, samtidig er jeg redd for at to barn skal spise meg opp totalt. Kjenner at den lille egentiden jeg har nå er ekstremt viktig for min egen velvære. Ikke fordi jeg ikke liker å tilbringe tid med mann og barn, men fordi jeg alltid har hatt behov for egentid for å hente meg inn. Det du beskriver er der jeg er redd for å havne med et barn til. Men er ganske sikker på at det ikke er sånn det skal være. Tenker det kan være lurt å snakke med noen? Man skal leve, ikke bare eksistere.

Jeg får egentlig en del egentid, så kan ikke helt skylde på det heller.. Ja, jeg bare eksisterer. For andre egentlig.

 

6 minutter siden, Jean-Jaques skrev:

Hvor gammel er du? 

Ikke gruble for mye kanskje? Blir ikke noe bedre av d

Er 34, så er ikke så ung heller. Har bare hatt det sånn så lenge, at jeg lurer på hva som er normalt for andre? Grubler egentlig ikke så mye, bare føler meg så lei og nedfor. Er det sånn at alle andre voksne går rundt og holder ut dette her? Eller føler dere glede og livslyst?

Anonymkode: ccfab...f82

[Gjest Wilma89]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg får egentlig en del egentid, så kan ikke helt skylde på det heller.. Ja, jeg bare eksisterer. For andre egentlig.

 

Er 34, så er ikke så ung heller. Har bare hatt det sånn så lenge, at jeg lurer på hva som er normalt for andre? Grubler egentlig ikke så mye, bare føler meg så lei og nedfor. Er det sånn at alle andre voksne går rundt og holder ut dette her? Eller føler dere glede og livslyst?

Anonymkode: ccfab...f82

Det høres nesten ut som du er deprimert. Føler du glede når du gjør ting som tidligere i livet har gitt deg glede? 

[Jean-Jaques]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg får egentlig en del egentid, så kan ikke helt skylde på det heller.. Ja, jeg bare eksisterer. For andre egentlig.

 

Er 34, så er ikke så ung heller. Har bare hatt det sånn så lenge, at jeg lurer på hva som er normalt for andre? Grubler egentlig ikke så mye, bare føler meg så lei og nedfor. Er det sånn at alle andre voksne går rundt og holder ut dette her? Eller føler dere glede og livslyst?

Anonymkode: ccfab...f82

J har et barn. Som j sjeldent ser, da d var så dumt og trått, mellom meg og mor.

men j så mer til barnet mitt de første årene... samværet har liksom fadet ut i takt m at resten av «samfunnsånden» har fadet ut og blitt dårligere.

en slags følelse av håpløshet og forfall, kulturelt og samfunnsmessig har vel begynt å bre om seg.

er heller ikke noe stor tilhenger av at ungene settes i sjefstolen og bestemmer alt innafor husets 4 vegger, holdt d ikke ut.

vet ikke hvordan du har d j Ts...

Har du unga i senga, samsoving?

kanskje du savner en partner, en annen voksen oppi der

 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Jean-Jaques skrev:

J har et barn. Som j sjeldent ser, da d var så dumt og trått, mellom meg og mor.

men j så mer til barnet mitt de første årene... samværet har liksom fadet ut i takt m at resten av «samfunnsånden» har fadet ut og blitt dårligere.

en slags følelse av håpløshet og forfall, kulturelt og samfunnsmessig har vel begynt å bre om seg.

er heller ikke noe stor tilhenger av at ungene settes i sjefstolen og bestemmer alt innafor husets 4 vegger, holdt d ikke ut.

vet ikke hvordan du har d j Ts...

Har du unga i senga, samsoving?

kanskje du savner en partner, en annen voksen oppi der

 

Takk for svar. Jeg er gift, så vi er to om dette. Sover ikke med barna. Vet egentlig ikke om det er pga barna heller, for jeg føler meg nesten verre når jeg ikke er med de. Men ja, håpløshet og meningsløshet. Føler du deg glad noen gang? Livslyst?

Håper du får i gang litt mer samvær igjen, om det er det du ønsker. Ønsker deg alt godt.

ts

Anonymkode: ccfab...f82

[AnonymBruker]

10 minutter siden, Wilma89 skrev:

Det høres nesten ut som du er deprimert. Føler du glede når du gjør ting som tidligere i livet har gitt deg glede? 

Er nok deprimert, men skal ikke det liksom gå over? Man er vel ikke deprimert i årevis, eller er jeg bare mindre takknemlig enn andre? Jeg har egentlig ingenting å klage på. Kunne ønske jeg bare kunne hoppe fram til jeg var 85år. 

Ts

Anonymkode: ccfab...f82

[Jean-Jaques]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. Jeg er gift, så vi er to om dette. Sover ikke med barna. Vet egentlig ikke om det er pga barna heller, for jeg føler meg nesten verre når jeg ikke er med de. Men ja, håpløshet og meningsløshet. Føler du deg glad noen gang? Livslyst?

Håper du får i gang litt mer samvær igjen, om det er det du ønsker. Ønsker deg alt godt.

ts

Anonymkode: ccfab...f82

Har vært heldig og vært med venner mye, de siste åra.

d er veldig fint 👍😊 mye glede av d. Så anbefaler gode venner, bruke tid m det, hvis d er dn mulighet du har.

så j har ikke vært veldig plaga og tomhet og sånn nedstemthet, men har d innimellom allikevel.

for meg hadde d ikke mye å si å få barn.

j vil heller si at en partner betyr mer for meg og min hverdag enn barn .

 

synes din situasjon høres ganske bra ut j. Jobber du da? Hvis ikke, kan j tenke meg d blir litt trått å gå hjemme hele dagen å kun leve for unga. D blir for snaut.

om du ikke skaffer deg jobb, så begynn m hobby

Endret 1. november 2020 av Jean-Jaques

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Jean-Jaques skrev:

Har vært heldig og vært med venner mye, de siste åra.

d er veldig fint 👍😊 mye glede av d. Så anbefaler gode venner, bruke tid m det, hvis d er dn mulighet du har.

så j har ikke vært veldig plaga og tomhet og sånn nedstemthet, men har d innimellom allikevel.

for meg hadde d ikke mye å si å få barn.

j vil heller si at en partner betyr mer for meg og min hverdag enn barn .

 

synes din situasjon høres ganske bra ut j. Jobber du da? Hvis ikke, kan j tenke meg d blir litt trått å gå hjemme hele dagen å kun leve for unga. D blir for snaut.

om du ikke skaffer deg jobb, så begynn m hobby

Ja jeg merker det er positivt for meg å møte venner. Og jeg er enig med deg at partner på mange måter er viktigere for meg enn barn. Men så har jeg jo ansvarsfølelse og jeg har jo skapt dem. Jeg jobber også. Som jeg svarte en annen, jeg har ingenting å klage på egentlig. Så hvorfor er alt så vondt. 

Ts

Anonymkode: ccfab...f82

[Jean-Jaques]

Åja 🥺

men gi deg selv lov til å ha d sånn. Ikke prøv å flykte vekk.

[AnonymBruker]

Jeg føler ofte på en slitenhet, har hatt det i mange år men toppet seg når vi begynte med IVF. Så kom ett svangerskap med mye smerte, så en fødselsdepresjon. Føltes som jeg holdt på å kveles. Fikk meg så en life coach, det hjalp mye på. 

Men tok meg mange år til å komme dit jeg er i dag.  Nå kan jeg føle at morsrollen er givende og gøy( tidvis). Men har bestemt meg for at jeg ikke tar sjansen på ett barn til.  For jeg trenger også å føle at jeg har det godt her i livet. 

Anonymkode: 56d2c...932

[Jean-Jaques]

På en måte høres d ut som du har hatt ett litt for enkelt liv.

kamskje du hadde behøvd mer motgang for å vokse på det, bli lykkeligere og klokere

[AnonymBruker]

Jeg er i samme båt og innsett at sånn her skal det ikke være. Time hos fastlege er bestilt og håper på hjelp der. Lykke til! ❤️

Anonymkode: 73303...39f

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg føler ofte på en slitenhet, har hatt det i mange år men toppet seg når vi begynte med IVF. Så kom ett svangerskap med mye smerte, så en fødselsdepresjon. Føltes som jeg holdt på å kveles. Fikk meg så en life coach, det hjalp mye på. 

Men tok meg mange år til å komme dit jeg er i dag.  Nå kan jeg føle at morsrollen er givende og gøy( tidvis). Men har bestemt meg for at jeg ikke tar sjansen på ett barn til.  For jeg trenger også å føle at jeg har det godt her i livet. 

Anonymkode: 56d2c...932

Det høres ut som et klokt valg. Tenker av og til at jeg burde vært så gjennomtenkt selv. Samtidig har de så mye glede av hverandre, og når de ble litt større leker de en del sammen og avlaster meg på mange måter. Når en er borte, blir den gjenværende mer masete føler jeg. 

Jeg føler ikke jeg har det godt.

ts

Anonymkode: ccfab...f82

[AnonymBruker]

19 minutter siden, Jean-Jaques skrev:

På en måte høres d ut som du har hatt ett litt for enkelt liv.

kamskje du hadde behøvd mer motgang for å vokse på det, bli lykkeligere og klokere

Jeg tror egentlig ikke det, for hadde en ganske kjip oppvekst. Har gått i traumebehandling både for det og andre hendelser, og har det mer greit i forhold til det. Men føler liksom jeg bare ikke føler det gode som andre føler lenger. Og det er så lenge siden jeg hadde det bra, at jeg ikke kan erindre hvordan det skal være. Jeg ble ikke sterkere av motgang. 

ts

Anonymkode: ccfab...f82

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er i samme båt og innsett at sånn her skal det ikke være. Time hos fastlege er bestilt og håper på hjelp der. Lykke til! ❤️

Anonymkode: 73303...39f

Lykke til<3 

Anonymkode: ccfab...f82