Barn av utviklingshemmede foreldre

[AnonymBruker]

Kjenner til et par der mor er lettere psykisk utviklingshemmet og far en normal,men dog noe enkel. 

De fikk tre barn der to av dem også var psykisk utviklingshemmet og den siste var normal. 

Endte med at de ikke fikk beholde noen av ungene. De to eldste bor på institusjon og den yngste i fosterhjem. 

Anonymkode: d706f...f8c

[Eryxo]

I tilfellet jeg kjenner til, var barnevernet koblet inn i forhold til mors oppvekst før hun ble gravid. Hun er lett psykisk utviklingshemmet. Jeg fikk oppleve hennes sinne på svært nært hold, og det var...voldsomt. 

Da barnet kom til verden, overtok barnevernet omsorgen.

[AnonymBruker]

Ei som er lett psykisk utvhemmet, fikk ei datter for noen år siden. Hadde 0 grensesetting, jenta fikk ikke ordentlig mat og gikk ofte sulten. Ingen faste leggetider, så hun kunne holde henne oppe til både midnatt og 01 på natten, noe som gjorde at de alltid forsov seg til levering i barnehagen. Mor har aldri vært en trygg voksen som jenta kunne spørre om hjelp og også få hjelp av, så hun spør heller ikke om å få hjelp til dobesøk e eller å finne mat. Mor klarte heller ikke ta seg av husarbeid og økonomien, så huset så ut som en svinesti og hun hadde ikke råd til mat en gang. Barnevernet var innblandet i flere år før jenta til slutt ble fjernet og havnet i fosterhjem. 
mor jobber i dag i vernet bedrift og har samvær med tilsyn. 

hele saken med denne moren er tragisk fra start til slutt. Foreldrene har fornekta alt og påstått at datteren er helt normal. De burde ha grepet inn så fort datteren deres ble gravid, men valgte i stedet å la det skure og gå. Den store «taperen» oppi denne suppa er barnebarnet deres som er enormt preget av å ha bodd med en mor som mentalt er som en 10 åring... Verst er det nok at ikke barnevernet grep inn så fort jenta ble født, da kunne det meste av skadene vært unngått.

 

Anonymkode: d89f0...949

[AnDreah]

Jeg kjenner ei som er tilbakestående. Hun sendte bekymringsmelding allerede når hun var gravid. Hun håpet hun skulle få BPA til å hjelpe henne å ta vare på barnet. Hun ble sendt på mødrehjem da barnet ble født og senere mistet hun omsorgen for barnet.  Faren er alkoholiker. Noen burde bare ikke få barn🤷🏽‍♀️ Jeg synes synd på både barnet og foreldrene! 

Endret 30. oktober 2020 av AnDreah

[lillehavfruen]

Slik jeg har skjønt det, så er det slik i Norge at det er lite hjelp som blir koblet inn når foreldrene har lett utviklingshemming. Da blir barnet ofte heller hentet av bv. Jeg sier ikke det er feil, men i Sverige får de med lett psykisk utviklingshemming istedet veiledning og hjelp til å ta vare på barnet selv. Var en sak om ei jente med lett psykisk utviklingshemming som hadde rømt til Sverige når bv var på ryggen hennes allerede i svangerskapet, for å presse igjennom abort. De som hadde tilsyn med henne i Sverige konkluderte med at hun klarte seg fint som mor. 

Jeg har hørt om en som har en mor med downssyndrom, men kjenner ikke til saken. 

[AnonymBruker]

Kjenner til ett tilfelle og der tok søsteren til mor over omsorgen og så hadde mor samvær. Mor var sterkt utviklingshemmet og hadde masse oppfølging og ble gravid/fikk kjæreste under et institusjonsopphold. Hun klarte ikke å sette seg inn i hva det var å ha et barn så det ble satt inn tiltak med en gang. Først mødrehjem og så tok søsteren over.

Jeg kjenner ikke barnet så godt (er ikke ung voksen nå), men vedkommende var ikke helt som andre. Usikker på om det var noen diagnose i bildet, men mener å huske at det var det.

Anonymkode: 96f7e...a47

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vet ikke om dette kommer inn under "utviklingshemmede" foreldre, men jeg kjenner en autistisk ung dame som fikk barn med en narkoman. Barnevernet ble koplet allerede mens hun gikk gravid, og var raske til å ta hånd om babyen da den ble født.  

Anonymkode: c81a5...207

Hvor i landet ca var dette?? Du er klar over at ting kan bli kjent igjen...?

Anonymkode: 13dc5...ab6

[AnonymBruker]

Vet om et par, de fikk tre barn (!) før alle ble fjernet. De hadde også BPA og forstod ikke hvorfor ikke assistentene kunne ta seg av alt med barna. 
De burde aldri fått noen av ungene  

Anonymkode: 1ba52...4c7

[Lyspunkt]

8 hours ago, AnonymBruker said:

M.a.o er det ikke spesielt relevant for tråden. Man opplever mer enn nok av fordommer når man har et fysisk handicap. Det blir ikke noe bedre når man stadig vekk blir buntet sammen med mentalt utviklingshemmede, som om det er to sider av samme sak. 

Anonymkode: 0c552...491

Tro meg, de med psykiske utviklingshemninger er ikke en homogen gruppe og opplever nok flere fordommer en det de med et fysisk handicap gjør. Selvsagt er det ikke samme sak, men synes holdningen her var veldig nedlatende. 

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvor i landet ca var dette?? Du er klar over at ting kan bli kjent igjen...?

Anonymkode: 13dc5...ab6

Synes ikke det du siterte var verken unikt eller stygt skrevet. Jeg vet om 2 akkurat like tilfeller som dette. 

Anonymkode: f7595...4aa

[Pås]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvor i landet ca var dette?? Du er klar over at ting kan bli kjent igjen...?

Anonymkode: 13dc5...ab6

Og dersom det opplyses hvor i landet dette var blir det enda enklere å bli gjenkjent...

[AnonymBruker]

1 time siden, Pås skrev:

Og dersom det opplyses hvor i landet dette var blir det enda enklere å bli gjenkjent...

Dessuten er det vanlig å omskrive litt, sånn at det ikke skal bli gjenkjent (noe som selvfølgelig gjør at det kan ligne på noe annet i stedet, hvem vet)

Anonymkode: 96f7e...a47

[n_97]

Det er en enorm forskjell på fysisk handikap og utviklingshemmede. Jeg gikk på spesialskole for personer med fysiske handicap og der var det noen grensetilfeller angående intelligens, som man vel ikke visste hvor skulle plasseres. De var outsidere fra dag 1 og opplevde lite mestring. Et par av dem brydde seg ikke så mye om hva andre mente. Men den ene prøvde å være en av gjengen uten å greie det og ble alvorlig deprimert og suicidal. De med handicap som også var åpenbart utviklingshemmede så jeg aldri, man skiller veldig tydelig mellom utviklingshemmede og fysiske handicap. 

[AnonymBruker]

Kommer jo an på hva du mener med utviklingshemmet. Om du luker ut de som fysisk og mentalt ikke er i stand til å ha sex/få barn(sterilitet), de som ikke har interesse av det, så sitter du ikke igjen med så mange. Det er vel de høyerefungerende som får/kan få, og da snakker vi om kognitiv alder opp mot 12 år. Men noen ganger forekommer graviditet som følge av overgrep, og dessverre er det veldig vanlig.

Jeg jobber med utviklingshemmede; og kjenner de som er helt klar over at de ikke er i stand til å ta seg av et barn, selv om bistanden de får av sånne som meg kun er samtaler og muntlig veiledning. Helt beinhard på psprøyter og ppiller:P Jeg har så langt i min karriere ikke vært borti utviklingshemmede par med barn, men mtp. at 12-åringer flest ikke vil være i stand til å oppdra et barn selv med veiledning så ser jeg for meg mange triste skjebner både for foreldre og barn, om det er aldri så mye kjærlighet i bildet. Utfordringene ligger ikke bare i den kognitive funksjonen, men de har ofte mange fysiske og psykiske sykdommer i tillegg, det er veldig vanlig. Men det er klart, sikkert mulig i noen tilfeller med riktig kompetanse og nok ressurser.

Anonymkode: 48b54...334

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

M.a.o er det ikke spesielt relevant for tråden. Man opplever mer enn nok av fordommer når man har et fysisk handicap. Det blir ikke noe bedre når man stadig vekk blir buntet sammen med mentalt utviklingshemmede, som om det er to sider av samme sak. 

Anonymkode: 0c552...491

Det var bevisst at jeg skrev om noen med fysisk funksjonsnedsettelse, siden det i overskriften står «utviklingshemmede» foreldre. Så vidt meg bekjent kan man være både fysisk og psykisk utviklingshemmet selv om nedsatt funksjonsevne vel er et mer korrekt begrep. KG er ikke så opptatt av å bruke riktige begreper, noe som irriterer meg.

Anonymkode: 0280d...b66

[AnonymBruker]

Min mor ble ikje diagnostisert som psykisk utviklingshemmet, men som litt enkel. Det betyr i klartekst at jeg har hatt en datter som er ca 25 år eldre enn meg, og det har  jeg alltid hatt. Jeg har alltid vært den voksne ressurspersonen,  uten å ha Hart en barndom. Så lenge det ikke var rus/vold så ble det ikke satt inn tiltak fra barnevern/andre instanser. Jeg skulle ønske at «noen voksne» kunne ha vært der for meg. 

Anonymkode: 6ee75...b0a

[Pipaluk]

Jeg kjenner et par som har tatt til seg et barn hvor foreldrene er utviklingshemmede. Foreldrene er minoritetsspråklige. Den ene er oppvokst her, den andre kom hit i voksen alder.  Jeg vet ikke om foreldrene har tatt noen tester, eller om barnevernet bare har konkludert med det, etter at de ikke klarte å følge opp barnas behov på noen måte. 

Foreldrene hadde mange barn. Det ble til slutt en rettssak hvor omsorgsovertakelse skulle avgjøres. Foreldrene møtte ikke opp i retten, jeg tror ikke de forsto at det var viktig at de faktisk var til stede. 

De ble veldig opprørte da de fant ut de mistet omsorgen for alle barna. De syntes at de kunne beholde _noen_ av dem. Det var urettferdig at de tok alle sammen.  Så det var på det nivået. 

Eldste barn er kognitiv frisk, men ligger etter faglig. Og han viser  naturligvis tegn til å ha vært utsatt for omsorgssvikt.  En av de andre søsknene har ikke språk, og  smører avføring opp over veggen  ( stakkars fosterforeldre). De tristeste er at barna ikke ble tatt fra foreldrene med en gang, men at instansene ventet til det ble ille nok. 

[Pipaluk]

20 timer siden, lillehavfruen skrev:

Slik jeg har skjønt det, så er det slik i Norge at det er lite hjelp som blir koblet inn når foreldrene har lett utviklingshemming. Da blir barnet ofte heller hentet av bv. Jeg sier ikke det er feil, men i Sverige får de med lett psykisk utviklingshemming istedet veiledning og hjelp til å ta vare på barnet selv. Var en sak om ei jente med lett psykisk utviklingshemming som hadde rømt til Sverige når bv var på ryggen hennes allerede i svangerskapet, for å presse igjennom abort. De som hadde tilsyn med henne i Sverige konkluderte med at hun klarte seg fint som mor. 

Jeg har hørt om en som har en mor med downssyndrom, men kjenner ikke til saken. 

https://www.tv2.no/a/8922665/

Jeg vet ikke om disse mødrene her, er de beste til å følge opp barnas emosjonelle behov.  Det er bra å ha gi veiledning, men myndighetene må samtidig tenke på at selv om foreldrene klarer de enkleste arbeidsoppgavene, så vil deres manglende modenhet skape problemer for barnet.  Det hjelper ikke å kunne lage mat, og skifte bleier, hvis du ikke kan speilet barnet ditt og ta emosjonelle vurderinger. 

Så denne jenta som rømte til Sverige klarte seg nok bra som mor der og da. Spørsmålet er om man skal velge å se det an eller gjøre en kort prosess og ta barnet med en gang?  Og har det noen betydning hva svenske myndigheter mener, så lenge hun ikke er svensk statsborger?

 

Endret 30. oktober 2020 av Pipaluk

[Pipaluk]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Min mor ble ikje diagnostisert som psykisk utviklingshemmet, men som litt enkel. Det betyr i klartekst at jeg har hatt en datter som er ca 25 år eldre enn meg, og det har  jeg alltid hatt. Jeg har alltid vært den voksne ressurspersonen,  uten å ha Hart en barndom. Så lenge det ikke var rus/vold så ble det ikke satt inn tiltak fra barnevern/andre instanser. Jeg skulle ønske at «noen voksne» kunne ha vært der for meg. 

Anonymkode: 6ee75...b0a

for vondt av å høre det. ingen barn skulle hatt det slik❤

[AnonymBruker]

Begge jeg vet om var på foreldre-og barnsenter etter fødsel. Ingen av dem fikk beholde barna. Hun ene har jeg gått i klasse med og kjenner henne fra hjembygda. Hun hadde ok boevne, men lav kapasitet og var mentalt som en 12åring. Det andre paret var også som 12-13 åringer. 
 

Anonymkode: 77c73...e1c