Adhd men fungerer «normalt»

[Anonym099]

Jeg har alle symptomer på adhd men klarer meg likevel greit selvom jeg har store problemer hvis det gir mening hehe. Jeg har ikke diagnosen, men holder på med utredning. Jeg sliter kraftig med konsentrasjon og utsetter alltid oppgaver til siste liten men klarer likevel å få ganske gode karakterer. Jeg sliter også med å sovne men sover heller et par timer på dagen for å «ta igjen» det jeg går glipp av om natten. Jeg glemmer og mister ting men det klarer jeg å leve med og ting fikser seg som regel alltid. Er det noen som faktisk har diagnosen som føler det samme eller betyr dette at jeg ikke har adhd?

Endret 27. oktober 2020 av Anonym099

[AnonymBruker]

Jeg har diagnosen og kjenner meg igjen i alt du skriver

Anonymkode: 69c29...ae7

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Anonym099 skrev:

Jeg har alle symptomer på adhd men klarer meg likevel greit selvom jeg har store problemer hvis det gir mening hehe. Jeg har ikke diagnosen, men holder på med utredning. Jeg sliter kraftig med konsentrasjon og utsetter alltid oppgaver til siste liten men klarer likevel å få ganske gode karakterer. Jeg sliter også med å sovne men sover heller et par timer på dagen for å «ta igjen» det jeg går glipp av om natten. Jeg glemmer og mister ting men det klarer jeg å leve med og ting fikser seg som regel alltid. Er det noen som faktisk har diagnosen som føler det samme eller betyr dette at jeg ikke har adhd?

Samme her! Jeg har ikke fått diagnosen men jeg kjenner meg igjen i alt du skriver.

Anonymkode: 0043f...9c1

[AnonymBruker]

Jeg har adhd og har aldri hatt problemer med det, frem til jeg fikk fysiske helseproblemer og måtte roe ned. Det egner jeg meg dårlig for, så da måtte jeg faktisk starte på medisiner. 

Frem til det har jeg gjort det godt sosialt, på skole (høy karakterer) og på jobb. Bare alltid hatt ti baller i lufta alltid, men har laget meg rigide regler for å fullføre ting. 

Folk har generelt ikke visst at jeg har adhd. Var et sjokk for sjefen å få vite om det i forbindelse med at jeg nå må ut på ufør på grunn av mine fysiske plager. Jeg er kjent for å være særdeles strukturert. 😆 Det er mine regide kontrollrutiner som står for det. 

Fikk allerede under utredning høre i konklusjonen at jeg har "en sosial og intellektuell kapasitet som i stor grad veier opp for problemene ved å ha adhd". 

Nåja, det gjaldt altså bare til jeg på grunn av fysisk sykdom ikke lenger kunne ha ti baller i lufta. Da ble det vanskelig. 

Uansett, frem til det var det mest som å ha en ekstra indre motor. Jeg var heldig slik. Lenge. 

Anonymkode: 89731...dd1

[AnonymBruker]

Følte det slik før jeg fikk samboer og barn. Da kan man ikke lenger utsette alt til siste liten, sove på dagen osv.. Regner med du er student og kvinne? Er ofte slik at i takt med at kravene/oppgavene øker, så vil man få større problemer. Kompenseringen du har drevet med vil du ikke ha mulighet for om du får jobb, samboer, barn.. Da vil du merke det. ❤️ Mest sannsynlig. 

Anonymkode: b1632...4d4

[AnonymBruker]

Jeg er helt lik deg, og har fått påvist ADD.

Ingen hadde mistenkt at jeg har ADHD.

Har god utdannelse, og får alle jobbene jeg ønsker. Fikser det meste i livet UTAD. Inni meg er det verre. Konsentrasjonsproblemene er for vanskelige å håndtere. Skal derfor starte opp med medisiner nå. 

 

Anonymkode: 20012...356

[Anonym099]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Følte det slik før jeg fikk samboer og barn. Da kan man ikke lenger utsette alt til siste liten, sove på dagen osv.. Regner med du er student og kvinne? Er ofte slik at i takt med at kravene/oppgavene øker, så vil man få større problemer. Kompenseringen du har drevet med vil du ikke ha mulighet for om du får jobb, samboer, barn.. Da vil du merke det. ❤️ Mest sannsynlig. 

Anonymkode: b1632...4d4

Ja jeg er kvinne og går vg2:) jeg vet at jeg er smart både sosialt, har høy iq og kan lære meg ting ganske fort hvis jeg forstår det raskt, men har merket stooor forskjell fra ungdomsskolen til videregående hvor jeg har mye mer å gjøre på skolen og vanskelighetsgraden er mye høyere. Jeg er også mye alene hjemme og merker at når jeg må passe på å gi mat og vann til hunden, gå tur, vaske klær, sette på oppvaskmaskinen og andre «voksenoppgaver» så glemmer jeg å gjøre helt vanlige ting som å spise mat. Når dagen er helt fylt opp og jeg faktisk ikke har tid til å sove på dagen, men likevel ikke klarer å sovne før 2-3 på natta blir jeg helt utmattet, noe som absolutt ikke hjelper for at jeg skal klare meg på skolen...

Endret 28. oktober 2020 av Anonym099

[Baktusen]

Jeg er slik. Alle jeg kjenner blir veldig overrasket over at jeg har ADHD, men etter litt tid, og hvor jeg kanskje påpeker noen ting  så kan de se det. 

Jeg blir ikke kraftig sinna hele tiden, klikker og er forbanna og har store problemer med temperamentet.  Men jeg kan bli snar-pissed, humøret kan svinge noe, men langt fra så kraftig så klassisk adhd. Jeg mister fort tråden og har vanskelig for å holde fokus, ikke nok til at noen tenker jeg har adhd, men nok til at mine nærmeste kan bli irritert på det innimellom. Lett gira, full av energi på galne tidspunkt og kan finne på å vaske leiligheten kl 22 på kvelden, men er ikke hyper overhode. Fikser med penner, lokket til fjernkontroll og slike dipedutter konstant. 

Jeg fungerer veldig fint, har universitetsutdannelse, aldri slitt i jobb sammenheng, men utsatte alt skolearbeid til siste minutt  avhengig nå av å ha orden og struktur rundt meg, og skriver ned alle avtaler. Jeg er skikkelig klønete, og litt surrete,  men bare litt... 

Så ja! Det kan veldig gjerne være. Vi er flere som ikke er så standard adhd som folk tror. Mange blir skremt av adhd, for det er så fryktelig å helt bajas, men nei.. noen av oss er bare litt mer av det meste

 

Jeg er introvert og elsker å slappe av alene på kvelden, må hente meg inn da.. bruker apper aktivt i hverdagen, kalender til alt, og huskelappen, påminnelser om å gjøre mye andre gjør automatisk. Hunden klarer jeg å gi mat 80% av tiden, men det hender innimellom klokka er 22 og jeg innser jeg glemt å gi bikkja middag..  medisiner brukte jeg årevis på å huske å ta  og u dag  om jeg ikke tar de idet jeg står opp kan jeg fort gå en dag uten.

Søndag tørket jeg av middagsbordet, og så etterpå at det var noe der jeg skulle kaste og hive i oppvaskmaskinen, fullførte like greit å legge noe jeg hadde i kjøleskapet i søppel og oppvaskmaskin..  middagsrester.. fornøyd skulle jeg nå gå tur med hunden, men ser at kluten enda ligger på bordet og jeg har bare tørka av deler av bordet. Har ofte 4-5 jeg gjør samtidig.. 

 

Jeg er veldig smart og kan lære meg noen ting veldig raskt, men med å jobbe med det. Det å faktisk sette seg ned å gjøre noe er det som tar tid. Jeg kan bruke 2 timer på å komme i gang med studier f.eks... min lommebok er på avveie hver uke, så jeg har i dag veldig faste plasser til alt. Men om jeg havner i en situasjon hvor noe blir utenom, så er tingen borte. Som barn mista jeg flere nøkler i året, gikk fra gymtøy på bussen stadig bort, og et kaos rundt meg hele tiden.

Stadig søler jeg på meg, jeg har ofte med meg skift, fordi jeg søler mye på megselv når jeg spiser. På tur i skog tryner jeg og slår meg mye.  Masse blåmerker. Elendig til sport og eier ingen koordinasjon. 

I min app huskeliste plinger den daglig om å ta medisiner  så jeg huker den ikke av før det er gjort. På ettermiddagen plinger den om å ta tøy vask.  Og i dag har jeg selv lagt inn 5-6 andre ting som å prøve å planlegge middager og handling , at jeg må huske å fylle bensin og litt til.. 

Jeg har lært meg å takle det litt, men jeg er 90% som alle andre.. bare litt mer, litt mer glad, litt mer sur , litt mer klumsete, litt mer distre, men ting skjer fort, jeg kan ha fire samtaler på gang, og folk gjetter aldri jeg har adhd før jeg sier det. Du som er så rolig sier de... 

Endret 28. oktober 2020 av Baktusen

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen i mye av det flere av dere skriver. Men har ingen diagnose (Er aldri vurdert utredet.) Har også et barn med tilsvarende "personlighet" som vi har bedt skolen om å si ifra hvis de vil vi skal utrede. Men de har så langt rådet oss til å ikke gjøre det, men at de heller forsøker å tilrettelegge litt, og å ikke irritere seg over ting barnet gjør som kan skyldes mulig diagnose.

Jeg har alltid vært en av de flinkeste på skolen. Og har aldri tenkt over at jeg skulle ha noen diagnose. 
Har som voksen aldri hatt særlig problemer med dette i jobb heller. Men det handler nok også litt om at jeg er god til å ta i et tak ekstra når jeg må, for å hente meg inn. Og at 80% ferdig fra meg gjerne kvalifiserer som 100% ferdig for andre, så jeg slipper unna å levere dårligere enn jeg selv vil. 

Jeg tenker at på mange måter er det en fordel å kunne veksle lett mellom forskjellige oppgaver, ha "flere tanker i hodet på en gang" og å ha en arbeidskapasitet som i utgangspunktet overgår mange av kollegaene. 
For meg har det handlet mye om å finne strukturer og systemer som får meg til å ha oversikt og orden selv om jeg "hopper og spretter" mye mellom oppgaver. Og det forsøker jeg å videreopplære til eget barn. 

Anonymkode: d424a...3f0

[Anonym099]

10 timer siden, Baktusen skrev:

Jeg er slik. Alle jeg kjenner blir veldig overrasket over at jeg har ADHD, men etter litt tid, og hvor jeg kanskje påpeker noen ting  så kan de se det. 

Jeg blir ikke kraftig sinna hele tiden, klikker og er forbanna og har store problemer med temperamentet.  Men jeg kan bli snar-pissed, humøret kan svinge noe, men langt fra så kraftig så klassisk adhd. Jeg mister fort tråden og har vanskelig for å holde fokus, ikke nok til at noen tenker jeg har adhd, men nok til at mine nærmeste kan bli irritert på det innimellom. Lett gira, full av energi på galne tidspunkt og kan finne på å vaske leiligheten kl 22 på kvelden, men er ikke hyper overhode. Fikser med penner, lokket til fjernkontroll og slike dipedutter konstant. 

Jeg fungerer veldig fint, har universitetsutdannelse, aldri slitt i jobb sammenheng, men utsatte alt skolearbeid til siste minutt  avhengig nå av å ha orden og struktur rundt meg, og skriver ned alle avtaler. Jeg er skikkelig klønete, og litt surrete,  men bare litt... 

Så ja! Det kan veldig gjerne være. Vi er flere som ikke er så standard adhd som folk tror. Mange blir skremt av adhd, for det er så fryktelig å helt bajas, men nei.. noen av oss er bare litt mer av det meste

 

Jeg er introvert og elsker å slappe av alene på kvelden, må hente meg inn da.. bruker apper aktivt i hverdagen, kalender til alt, og huskelappen, påminnelser om å gjøre mye andre gjør automatisk. Hunden klarer jeg å gi mat 80% av tiden, men det hender innimellom klokka er 22 og jeg innser jeg glemt å gi bikkja middag..  medisiner brukte jeg årevis på å huske å ta  og u dag  om jeg ikke tar de idet jeg står opp kan jeg fort gå en dag uten.

Søndag tørket jeg av middagsbordet, og så etterpå at det var noe der jeg skulle kaste og hive i oppvaskmaskinen, fullførte like greit å legge noe jeg hadde i kjøleskapet i søppel og oppvaskmaskin..  middagsrester.. fornøyd skulle jeg nå gå tur med hunden, men ser at kluten enda ligger på bordet og jeg har bare tørka av deler av bordet. Har ofte 4-5 jeg gjør samtidig.. 

 

Jeg er veldig smart og kan lære meg noen ting veldig raskt, men med å jobbe med det. Det å faktisk sette seg ned å gjøre noe er det som tar tid. Jeg kan bruke 2 timer på å komme i gang med studier f.eks... min lommebok er på avveie hver uke, så jeg har i dag veldig faste plasser til alt. Men om jeg havner i en situasjon hvor noe blir utenom, så er tingen borte. Som barn mista jeg flere nøkler i året, gikk fra gymtøy på bussen stadig bort, og et kaos rundt meg hele tiden.

Stadig søler jeg på meg, jeg har ofte med meg skift, fordi jeg søler mye på megselv når jeg spiser. På tur i skog tryner jeg og slår meg mye.  Masse blåmerker. Elendig til sport og eier ingen koordinasjon. 

I min app huskeliste plinger den daglig om å ta medisiner  så jeg huker den ikke av før det er gjort. På ettermiddagen plinger den om å ta tøy vask.  Og i dag har jeg selv lagt inn 5-6 andre ting som å prøve å planlegge middager og handling , at jeg må huske å fylle bensin og litt til.. 

Jeg har lært meg å takle det litt, men jeg er 90% som alle andre.. bare litt mer, litt mer glad, litt mer sur , litt mer klumsete, litt mer distre, men ting skjer fort, jeg kan ha fire samtaler på gang, og folk gjetter aldri jeg har adhd før jeg sier det. Du som er så rolig sier de... 

Tusen takk, jeg kjenner meg igjen i nesten absolutt alt du nevner!! Jeg har ikke engang tenkt tanken på at jeg har adhd før det siste året, men har i det siste satt meg inn i det og kunne nesten ikke vært mer sikker på at jeg har det. Det er som om noen skriver ned tankene og oppførselen min og alt jeg sliter med er samlet på et sted. En ting ingen her har nevnt tydelig er hvordan de er sosialt så hvis noen vil dele så kjør på:) Folk har sagt til meg flere ganger at de ikke forstår meg fordi jeg er så opp og ned hele tiden. Jeg finnes egentlig ikke sjenert på noen måte og kan dele alt om meg selv. Jeg kan snakke masse og stille alle slags spørsmål veldig direkte uten å tenke at det er slemt eller personlig. Andre ganger, spesielt i grupper hvor jeg ikke kjenner alle så godt kan jeg være helt stille eller veldig klein. Kan ha null energi og ikke orke å sette på en maske for å virke glad og energisk så jeg sitter bare på mobilen eller ser ut i lufta. På skolen kan man ofte se meg ligge med hodet ned i i bordet... altså er jeg ikke sjenert, men tror de fleste ser på meg som en stille person.

Endret 28. oktober 2020 av Anonym099

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Følte det slik før jeg fikk samboer og barn. Da kan man ikke lenger utsette alt til siste liten, sove på dagen osv.. Regner med du er student og kvinne? Er ofte slik at i takt med at kravene/oppgavene øker, så vil man få større problemer. Kompenseringen du har drevet med vil du ikke ha mulighet for om du får jobb, samboer, barn.. Da vil du merke det. ❤️ Mest sannsynlig. 

Anonymkode: b1632...4d4

Jepp. Slik var det for meg og. Fungerte kjempe fint før barn. Var veldig aktiv og godt trent.

Det begynte å merkes mest etter barn nummer to kom. Syns det har vært en evig kaos siden da. Har også jobbet meg oppover og det synes veldig godt nå at jeg mangler evnen til å konsentrere meg. Vanskelig med å Ta en oppgave om gangen. Hopper fra den ene oppgaven over til den andre. Sjonglere arbeidsliv, familieliv og mye annet er ikke bra visst du har en udiagnosert adhd. Ble stuptrøtt rett etter jobb og måtte hvile

De siste fem årene har vært de verste årene mine i arbeidslivet. Jeg har aldri fått så mye pes som jeg har fått nå. Har fått veldig mange dårlig tilbakemeldinger. Jeg sitter igjen med følelsen at de hater meg fordi jeg ikke strekker til. Blir hånet, kjeftet på, ignorert på jobb. Det var skikkelig ille en periode der det var flere som bemerket seg dette og meldte heldigvis i fra.

Jeg Fikk akutt time hos en psykriater og han var ikke i tvil om at jeg kunne ha ADD. Ble satt på medisiner ganske kjapt. Gått 6 mnd nå. Funker fortsatt bra på dagtid. Og klarer å fokusere ti ganger bedre enn det jeg gjorde før. Minus med litt økt angst, og økt sinne og frustrasjon når medisinen er gått ut.

 

Anonymkode: 25a7d...af2

[Gjest Frosendiva]

20 timer siden, Baktusen skrev:

Jeg er slik. Alle jeg kjenner blir veldig overrasket over at jeg har ADHD, men etter litt tid, og hvor jeg kanskje påpeker noen ting  så kan de se det. 

Jeg blir ikke kraftig sinna hele tiden, klikker og er forbanna og har store problemer med temperamentet.  Men jeg kan bli snar-pissed, humøret kan svinge noe, men langt fra så kraftig så klassisk adhd. Jeg mister fort tråden og har vanskelig for å holde fokus, ikke nok til at noen tenker jeg har adhd, men nok til at mine nærmeste kan bli irritert på det innimellom. Lett gira, full av energi på galne tidspunkt og kan finne på å vaske leiligheten kl 22 på kvelden, men er ikke hyper overhode. Fikser med penner, lokket til fjernkontroll og slike dipedutter konstant. 

Jeg fungerer veldig fint, har universitetsutdannelse, aldri slitt i jobb sammenheng, men utsatte alt skolearbeid til siste minutt  avhengig nå av å ha orden og struktur rundt meg, og skriver ned alle avtaler. Jeg er skikkelig klønete, og litt surrete,  men bare litt... 

Så ja! Det kan veldig gjerne være. Vi er flere som ikke er så standard adhd som folk tror. Mange blir skremt av adhd, for det er så fryktelig å helt bajas, men nei.. noen av oss er bare litt mer av det meste

 

Jeg er introvert og elsker å slappe av alene på kvelden, må hente meg inn da.. bruker apper aktivt i hverdagen, kalender til alt, og huskelappen, påminnelser om å gjøre mye andre gjør automatisk. Hunden klarer jeg å gi mat 80% av tiden, men det hender innimellom klokka er 22 og jeg innser jeg glemt å gi bikkja middag..  medisiner brukte jeg årevis på å huske å ta  og u dag  om jeg ikke tar de idet jeg står opp kan jeg fort gå en dag uten.

Søndag tørket jeg av middagsbordet, og så etterpå at det var noe der jeg skulle kaste og hive i oppvaskmaskinen, fullførte like greit å legge noe jeg hadde i kjøleskapet i søppel og oppvaskmaskin..  middagsrester.. fornøyd skulle jeg nå gå tur med hunden, men ser at kluten enda ligger på bordet og jeg har bare tørka av deler av bordet. Har ofte 4-5 jeg gjør samtidig.. 

 

Jeg er veldig smart og kan lære meg noen ting veldig raskt, men med å jobbe med det. Det å faktisk sette seg ned å gjøre noe er det som tar tid. Jeg kan bruke 2 timer på å komme i gang med studier f.eks... min lommebok er på avveie hver uke, så jeg har i dag veldig faste plasser til alt. Men om jeg havner i en situasjon hvor noe blir utenom, så er tingen borte. Som barn mista jeg flere nøkler i året, gikk fra gymtøy på bussen stadig bort, og et kaos rundt meg hele tiden.

Stadig søler jeg på meg, jeg har ofte med meg skift, fordi jeg søler mye på megselv når jeg spiser. På tur i skog tryner jeg og slår meg mye.  Masse blåmerker. Elendig til sport og eier ingen koordinasjon. 

I min app huskeliste plinger den daglig om å ta medisiner  så jeg huker den ikke av før det er gjort. På ettermiddagen plinger den om å ta tøy vask.  Og i dag har jeg selv lagt inn 5-6 andre ting som å prøve å planlegge middager og handling , at jeg må huske å fylle bensin og litt til.. 

Jeg har lært meg å takle det litt, men jeg er 90% som alle andre.. bare litt mer, litt mer glad, litt mer sur , litt mer klumsete, litt mer distre, men ting skjer fort, jeg kan ha fire samtaler på gang, og folk gjetter aldri jeg har adhd før jeg sier det. Du som er så rolig sier de... 

Jaaa det er flere  som meg  juhuu. Føler meg lykkelig å vite at jeg er ikke den enste  . Jeg er under utreding  men mistenker  sterkt at jeg har det.  Jeg funker fint  men må ha masse teknikker som hjelper. Som du skrive skift  skrive ned ting osv.   

Og jeg får også du som er så rolig .  Men alt andet havnet på sykehus i fjor for jeg tryna. Og det er ikke uvanlig.   

Katta mater jeg  for den maser om mat. Umulig å glemme når katta står på brystkassa di å smatter.

[AnonymBruker]

Det var godt å lese denne tråden.

Har et barn som fikk diagnosen for ca. 5 år siden. Har aldri tenkt at han kan ha det fra meg.

Men det siste året har tanken slått meg oftere og oftere. Men pga. ting som  at jeg alltid har hatt en jobb, aldri kommer for sent, å alltid kommer til avtaler har jeg slått det fra meg. Frem til nå. Jeg tror jeg bare har laget meg gode rutiner, å har lært og fungere som dette. Mine symptomer er:

* veldig indre uro

* tusen ting på gang på en gang

* alt blir kjedelig veldig fort. Alt fra tv serier, filmer osv. til bolig. Jeg bytter banker og forsikringer i ett kjør om jeg får lov. Må alltid drive med noe

* har lyst å være økonomisk, men er veldig impulsiv og rotete der

* impulsiv 

* kan hvis det er tillatt, snakke i ett kjør

* må alltid gjøre noe

* klarer ikke følge med på kurs eller på en samtale om den ikke interesserer meg. Da husker jeg svært lite

* spiseproblemer 

Osv.

Kompenserer nok en del, å var et stille og sjenert barn. Men føler jeg er sosialt flink.

Men det som plager meg mest nå, å som har gjort at jeg tenker tanken er det evige tankekjøret jeg føler på.  Føler ikke at jeg finner meg til rette i livet. Finner ikke plassen min.

Så jeg har begynt å kjenne meg litt igjen i det sønnen også sier.

Vurdere en privat utredning.

Adhd er så vanvittig mye forskjellig. Det har jeg sett etter at barnet fikk det.

Ingen vil nok tro det om meg om de ikke kjenner er meg veldig godt. Foruten at min tidligere samboer gjennom 10 år slang det ut for en stund siden da, at han tror jeg har det. Å han har jo bodd med meg.

Anonymkode: 45837...cfb

[Anonym099]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det var godt å lese denne tråden.

Har et barn som fikk diagnosen for ca. 5 år siden. Har aldri tenkt at han kan ha det fra meg.

Men det siste året har tanken slått meg oftere og oftere. Men pga. ting som  at jeg alltid har hatt en jobb, aldri kommer for sent, å alltid kommer til avtaler har jeg slått det fra meg. Frem til nå. Jeg tror jeg bare har laget meg gode rutiner, å har lært og fungere som dette. Mine symptomer er:

* veldig indre uro

* tusen ting på gang på en gang

* alt blir kjedelig veldig fort. Alt fra tv serier, filmer osv. til bolig. Jeg bytter banker og forsikringer i ett kjør om jeg får lov. Må alltid drive med noe

* har lyst å være økonomisk, men er veldig impulsiv og rotete der

* impulsiv 

* kan hvis det er tillatt, snakke i ett kjør

* må alltid gjøre noe

* klarer ikke følge med på kurs eller på en samtale om den ikke interesserer meg. Da husker jeg svært lite

* spiseproblemer 

Osv.

Kompenserer nok en del, å var et stille og sjenert barn. Men føler jeg er sosialt flink.

Men det som plager meg mest nå, å som har gjort at jeg tenker tanken er det evige tankekjøret jeg føler på.  Føler ikke at jeg finner meg til rette i livet. Finner ikke plassen min.

Så jeg har begynt å kjenne meg litt igjen i det sønnen også sier.

Vurdere en privat utredning.

Adhd er så vanvittig mye forskjellig. Det har jeg sett etter at barnet fikk det.

Ingen vil nok tro det om meg om de ikke kjenner er meg veldig godt. Foruten at min tidligere samboer gjennom 10 år slang det ut for en stund siden da, at han tror jeg har det. Å han har jo bodd med meg.

Anonymkode: 45837...cfb

Så deilig at andre setter ord på hva jeg føler. Jeg føler også så sterkt på at tankene mine aldri slår seg til ro! Jeg føler aldri jeg finner plassen min og klarer aldri å finne meg til rette. Nå har jeg jo mesteparten av livet foran meg også så er kanskje ikke såå rart, men tenker alltid ett steg foran alle andre føler jeg. Den indre uroen min er så sterk og det er nok derfor jeg ikke klarer å sove heller:)

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det var godt å lese denne tråden.

Har et barn som fikk diagnosen for ca. 5 år siden. Har aldri tenkt at han kan ha det fra meg.

Men det siste året har tanken slått meg oftere og oftere. Men pga. ting som  at jeg alltid har hatt en jobb, aldri kommer for sent, å alltid kommer til avtaler har jeg slått det fra meg. Frem til nå. Jeg tror jeg bare har laget meg gode rutiner, å har lært og fungere som dette. Mine symptomer er:

* veldig indre uro

* tusen ting på gang på en gang

* alt blir kjedelig veldig fort. Alt fra tv serier, filmer osv. til bolig. Jeg bytter banker og forsikringer i ett kjør om jeg får lov. Må alltid drive med noe

* har lyst å være økonomisk, men er veldig impulsiv og rotete der

* impulsiv 

* kan hvis det er tillatt, snakke i ett kjør

* må alltid gjøre noe

* klarer ikke følge med på kurs eller på en samtale om den ikke interesserer meg. Da husker jeg svært lite

* spiseproblemer 

Osv.

Kompenserer nok en del, å var et stille og sjenert barn. Men føler jeg er sosialt flink.

Men det som plager meg mest nå, å som har gjort at jeg tenker tanken er det evige tankekjøret jeg føler på.  Føler ikke at jeg finner meg til rette i livet. Finner ikke plassen min.

Så jeg har begynt å kjenne meg litt igjen i det sønnen også sier.

Vurdere en privat utredning.

Adhd er så vanvittig mye forskjellig. Det har jeg sett etter at barnet fikk det.

Ingen vil nok tro det om meg om de ikke kjenner er meg veldig godt. Foruten at min tidligere samboer gjennom 10 år slang det ut for en stund siden da, at han tror jeg har det. Å han har jo bodd med meg.

Anonymkode: 45837...cfb

Jeg ble utredet i voksen alder fordi to av mine barn fikk diagnosen. De har ulik far... 

Jeg trodde at adhd var akkurat slik man hører om. Urolig og utagerende. Fikk en aha - opplevelse da jeg leste dokumentet ADHD hos kvinner på ADHD Norge sine nettsider. Jeg var ikke klar over at det ofte arter seg annerledes for kvinner. Kjente meg igjen i mye i det skrivet, fikk utredning og joda, meg det kommer fra. 

Anonymkode: 89731...dd1

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ble utredet i voksen alder fordi to av mine barn fikk diagnosen. De har ulik far... 

Jeg trodde at adhd var akkurat slik man hører om. Urolig og utagerende. Fikk en aha - opplevelse da jeg leste dokumentet ADHD hos kvinner på ADHD Norge sine nettsider. Jeg var ikke klar over at det ofte arter seg annerledes for kvinner. Kjente meg igjen i mye i det skrivet, fikk utredning og joda, meg det kommer fra. 

Anonymkode: 89731...dd1

Det skal jeg gå inn å lese nå! Takk!

Bare prøvd slike tester på nett, samt at jeg har jo lest masse om adhd pga. barnet. Men det utarter seg jo så forskjellig på alle. 

Anonymkode: 45837...cfb