Redd for å ikke finne en partner

[AnonymBruker]

Jeg ble nylig 28 år gammel, og har vært i 3 "lange" forhold som har vart i 2, 6 og 3 år. Nå når det ble slutt med han siste, så sitter jeg og bæder på at jeg snart er 30 uten å ha noen i kikkerten. 

Dere skjønner det at jeg er langt i fra noe "catch". Jeg har siden jeg var ungdom slitt med ulike saker som kommer av at jeg har vokst opp under ganske kjipe omstendigheter. Jeg har et par diagnoser på lasset, og mangler utdanning. Jeg ble sammen med han siste når jeg var 25, og da var jeg enda pen og velholdt. Nå har jeg hatt noen ganske tøffe år som har preget både utsende og personligheten min. 

Jeg har vært sammen med 3 veldig kjekke og flotte mannfolk med stabil økonomi. Og de har alle sammen latt meg være meg, og ikke tenkt over at jeg har lite å rutte med økonomisk. Jeg har alltid vært hun blide people pleaseren med et frekt blikk. Nå har jeg bare blitt en gusten og kjip sviske. Selvtilliten min er på bånn. Jeg føler utsende har tapt seg. 

Ut i fra mine beregninger har jeg faen ikke sjans på markedet. Jeg er uten utdanning og bolig, jeg har forfalt utsendenessig og jeg vil ikke ha barn. 

Jeg vil bare le og ha det godt. Ha uføretrygden min uten å skamme meg. Ha en armkrok og ligge inntil. Nærhet og sex. Jeg vil ha noen å spise middag med, og legge meg med, trene sammen med, dra på konsert og tur med. Jeg vil ikke ha barn, men for mannen min så rydder jeg, lager mat, vasker tøy, er seksuell og glad, jeg masserer, får han til å le hver dag, gir råd og støtte. 

Jeg håper også gamle jonfruer i nød kan klare seg på markedet...... 

Anonymkode: 63c7c...56e

[AnonymBruker]

Du er ikke gammel, du er jo bare 28 år!

Anonymkode: b1e3a...3fb

[Hjertestein]

Først av alt må du lære deg å elske deg selv❤️

Hvis du ikke vil ha barn, har du heller ikke hastverk med å få deg en mann. 

utsende kan man alltid gjøre noe med. Og psyken kan man gjøre noe med. Går du til psykolog? Hvis ikke: begynn! Ang utsende ditt så er du nok fin, men du ser det ikke selv. Maten er viktig. Spiser du sunt? Drikker du mye vann og får du nok søvn? Begynn å trene. Gjør ting du liker. Du må komme deg opp igjen og finne gleden i de små tingene i hverdagen.

[Loff77]

Sånn er livet, man kan ikke leve kun på utseendet

[AnonymBruker]

Kom deg på Tinder, og ikke vær kresen. Gi mennene en sjanse. Man vet aldri hva som skjuler seg i folk. Vær snill, på og gjør en skikkelig innsats og vis at du mener alvor. Kjærligheten kommer ikke å finner deg i sofakroken. Du må opp i fra sofaen og gjøre noe for det selv. 

Har du muligheten til å jobbe. Får du sosial omgang, venner og er mer lukrativ på markedet med en gang. 

Anonymkode: 4d2df...04f

[AnonymBruker]

Jeg kjenner på et så stort press. Usikker på hvor det kommer fra. Jeg er redd for at jeg ikke skal være god nok for noen, eller at ingen har bruk for meg med de kvalitetene jeg har å komme med. Jeg har et behov for å bli trengt, ellers føler jeg meg ubrukelig og blir usikker. 

Jeg har gått til psykolog. Men jeg føler det er noe som sitter i ryggmargen, kanskje et traume, hvem vet. Jeg finner aldri ut av det. 

Jeg har vært med menn som minner meg om min far. Menn som kan ha kontroll på meg og sette meg på plass. Strenge menn. Jeg er så jævlig utagerende til tider. Og.... Det er ikke særlig sjarmerende med ei på snart 30, som trenger oppdragelse som en tenåring..... Jeg blir for mye å håndtere. Det blir så mange opp og ned turer. Jeg har noen sinnsyke daddyissues, og tenker at ingen oppegående mann vil, eller burde nærme seg min vei. Selvom det er det jeg ønsker. Jeg vil bare bli elsket og passet på. Så gir jeg uendelig mye kjærlighet tilbake... 

Utsende er et prosjekt jeg har planer om. Jeg savner ren hud, spretten rumpe. Humøret mitt savner jeg enda mer. Jeg har begynt på medisiner, og de gjør meg flat og kjedelig. Da vil jeg heller være opp, ned, hit og dit følelsesmessig. Faen. 

Jeg vil bli mer feminin og se mer voksen ut... Jeg ser ut som en 18 åring. Kler meg i dongeri, genser, kåpe og ankelboots, men jeg ser fortsatt så jævlig ungdommelig ut i stilen. Jeg vil se mer voksen ut, og oppføre meg mer voksent. Hvor begynner jeg?? 

Jeg har bare stagnert.... Ble liksom aldri voksen og ansvarsfull. 

Anonymkode: 63c7c...56e

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vil bli mer feminin og se mer voksen ut... Jeg ser ut som en 18 åring. Kler meg i dongeri, genser, kåpe og ankelboots, men jeg ser fortsatt så jævlig ungdommelig ut i stilen. Jeg vil se mer voksen ut, og oppføre meg mer voksent. Hvor begynner jeg?? 

Jeg har bare stagnert.... Ble liksom aldri voksen og ansvarsfull. 

Det høres ut som om du trenger en coach, eller prosjektleder om du vil. Noen som hjelper deg å prioritere tiltak sett utenfra.  Å jobbe med psyke og selvbilde, høres ut som første steg. 

Du har mye å gi, men passer nok ikke for alle. Spesielt det med utagering. Mangler du kanskje noe å bruke energi og kreativitet på? 

Anonymkode: bfbff...035

[AnonymBruker]

Hei! Er litt i samme situasjon, er 26 og merker at det er vanskeligere å være på markedet enn tidligere. Anbefaler deg å jobbe med deg selv en stund, for eksempel begynn å trene og spise sunt, dra på shopping og kjøp noen klær du føler deg fantastisk i, prøv ny sminke, ta opp en hobby du liker og rett og slett bli glad i deg selv  Utstråling har så mye å si, og hvis du ikke føler deg bra nok så vil du heller ikke utstråle at du er noen catch.

Anonymkode: 07f39...90f

[AnonymBruker]

Prøv å være 37 år du og ønske deg barn i tillegg.....

Anonymkode: 860bf...818

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Prøv å være 37 år du og ønske deg barn i tillegg.....

Anonymkode: 860bf...818

Eller være 37 og IKKE ønske barn. Alle har jo enten unger eller er verpesyke.

Anonymkode: 4369d...8ae

[norw]

Som mann ville du vært i trøbbel. Som kvinne derimot har du flust av muligheter. 

[AnonymBruker]

På 26.10.2020 den 0.15, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner på et så stort press. Usikker på hvor det kommer fra. Jeg er redd for at jeg ikke skal være god nok for noen, eller at ingen har bruk for meg med de kvalitetene jeg har å komme med. Jeg har et behov for å bli trengt, ellers føler jeg meg ubrukelig og blir usikker. 

Jeg har gått til psykolog. Men jeg føler det er noe som sitter i ryggmargen, kanskje et traume, hvem vet. Jeg finner aldri ut av det. 

Jeg har vært med menn som minner meg om min far. Menn som kan ha kontroll på meg og sette meg på plass. Strenge menn. Jeg er så jævlig utagerende til tider. Og.... Det er ikke særlig sjarmerende med ei på snart 30, som trenger oppdragelse som en tenåring..... Jeg blir for mye å håndtere. Det blir så mange opp og ned turer. Jeg har noen sinnsyke daddyissues, og tenker at ingen oppegående mann vil, eller burde nærme seg min vei. Selvom det er det jeg ønsker. Jeg vil bare bli elsket og passet på. Så gir jeg uendelig mye kjærlighet tilbake... 

Utsende er et prosjekt jeg har planer om. Jeg savner ren hud, spretten rumpe. Humøret mitt savner jeg enda mer. Jeg har begynt på medisiner, og de gjør meg flat og kjedelig. Da vil jeg heller være opp, ned, hit og dit følelsesmessig. Faen. 

Jeg vil bli mer feminin og se mer voksen ut... Jeg ser ut som en 18 åring. Kler meg i dongeri, genser, kåpe og ankelboots, men jeg ser fortsatt så jævlig ungdommelig ut i stilen. Jeg vil se mer voksen ut, og oppføre meg mer voksent. Hvor begynner jeg?? 

Jeg har bare stagnert.... Ble liksom aldri voksen og ansvarsfull. 

Anonymkode: 63c7c...56e

Du er ikke den eneste som savner kjærlighet og ikke føler deg god nok og ikke får deg mann. 

Anonymkode: 083a3...153

[AnonymBruker]

6 timer siden, norw skrev:

Som mann ville du vært i trøbbel. Som kvinne derimot har du flust av muligheter. 

Kan du bare holde kjeft og ta medisiner mot vrangforestillingene dine?

Anonymkode: 083a3...153

[norw]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Kan du bare holde kjeft og ta medisiner mot vrangforestillingene dine?

Anonymkode: 083a3...153

Triggered much? Slapp av. Det er mye sannhet i det jeg skrev. 

[AnonymBruker]

Hva med meg på 46???

Anonymkode: 7c1d5...52a

[AnonymBruker]

6 hours ago, AnonymBruker said:

Kan du bare holde kjeft og ta medisiner mot vrangforestillingene dine?

Anonymkode: 083a3...153

Det er vel strengt tatt ikke en vrangforestilling? Å være uføretrygdet er et kjempehinder for menn på kjønnsmarkedet, men ikke for kvinner. Det er jo en gladnyhet for ts, så hvorfor ble du så sint?

Anonymkode: 661a6...66c