AnonymBruker Skrevet 24. oktober 2020 #41 Skrevet 24. oktober 2020 30 minutter siden, AnonymBruker skrev: Derfor bør man ha uføreforsikring eller tilsvarende. Anonymkode: 7046b...967 Så lenge du husker å tegne det før du blir syk. Det er langt i fra alle som kan tegne det. Jeg var heldigvis bare 19 år og frisk, når jeg signerte for lån og låneforsikring, som da også kom med en uføreforsikring. Ellers hadde jeg aldri kommet på det av meg selv, for det hadde ingen sagt il meg.. Synes det bør være viktigere for foreldre å tegne uføreforsikring på barna, også voksne, studerende ban, enn å betale inn på konto til etableringsfasen. Selv har jeg ingen som har mulighet å gi meg verken egenkapital eller stille som kausjonist, men fordi jeg "av banken" i sin tid fikk en beskjeden uføreforsiking, har jeg nå nok egenkapital til å kjøpe, når jeg finner "drømmeleiligheten". Når jeg søkte om å få utvidet uførekapitalen noen år etter at jeg fikk den, lenge før jeg ble syk, så gravde de fram det de kunne av journalen min, som tilsa at jeg ikke kunne få høyere utbetaling ved uførhet. Det var på det nivået at jeg hadde sagt til legen at jeg var mye på byen og tenkte at det ble nok litt mye alkohol ja, i starten av tjueåra. De krevde at man skulle ikke ha et alkoholproblem... Så jeg endte opp med en utbetaling på 300 000 som jeg fikk når jeg ble ufør, og dermed har jeg til egenandel i det minste. Du får best uførforsikring når du er veldig ung og ikke har stort mer enn en halsbetennelse på journalen. Derfor bør alle foreldre heller spare/bruke barnetrygda på forsikring heller enn å spare til egenkapital. Anonymkode: 99283...43f 1
AnonymBruker Skrevet 24. oktober 2020 #42 Skrevet 24. oktober 2020 1 time siden, AnonymBruker skrev: Så lenge du husker å tegne det før du blir syk. Det er langt i fra alle som kan tegne det. Jeg var heldigvis bare 19 år og frisk, når jeg signerte for lån og låneforsikring, som da også kom med en uføreforsikring. Ellers hadde jeg aldri kommet på det av meg selv, for det hadde ingen sagt il meg.. Synes det bør være viktigere for foreldre å tegne uføreforsikring på barna, også voksne, studerende ban, enn å betale inn på konto til etableringsfasen. Selv har jeg ingen som har mulighet å gi meg verken egenkapital eller stille som kausjonist, men fordi jeg "av banken" i sin tid fikk en beskjeden uføreforsiking, har jeg nå nok egenkapital til å kjøpe, når jeg finner "drømmeleiligheten". Når jeg søkte om å få utvidet uførekapitalen noen år etter at jeg fikk den, lenge før jeg ble syk, så gravde de fram det de kunne av journalen min, som tilsa at jeg ikke kunne få høyere utbetaling ved uførhet. Det var på det nivået at jeg hadde sagt til legen at jeg var mye på byen og tenkte at det ble nok litt mye alkohol ja, i starten av tjueåra. De krevde at man skulle ikke ha et alkoholproblem... Så jeg endte opp med en utbetaling på 300 000 som jeg fikk når jeg ble ufør, og dermed har jeg til egenandel i det minste. Du får best uførforsikring når du er veldig ung og ikke har stort mer enn en halsbetennelse på journalen. Derfor bør alle foreldre heller spare/bruke barnetrygda på forsikring heller enn å spare til egenkapital. Anonymkode: 99283...43f Viktig poeng, dette. Så fort det dukker opp den minste ting, enten det er barn eller voksne, får man tildels store begrensninger i forsikringen - hvis man i det hele tatt får forsikring. Vi brente oss på det med de to eldste barna, hvor vi tegnet en forsikring som vi senere ønsker å utvide. På det ene barnet får vi nå ikke utvidet forsikringen. Anonymkode: e39d5...ded 1
AnonymBruker Skrevet 24. oktober 2020 #43 Skrevet 24. oktober 2020 Har du tenkt på å bytte jobb? Jeg hadde også fått angst av å være ped.leder. Noe administrativt uten slikt ansvar kan være bedre? Anonymkode: 537b1...edb 3
AnonymBruker Skrevet 24. oktober 2020 #44 Skrevet 24. oktober 2020 17 timer siden, AnonymBruker skrev: Hvordan merker du angstanfallene? Jeg kjenner meg igjen, men sliter litt på hjemmebane her med flere barn i bildet, jobb osv. Våkner brått om natta med hjertebank. Anonymkode: bfd14...562 Dette har jeg også opplevd i stressede perioder men tenkt det var stress, ikke angst? Anonymkode: 7ee8e...506 2
AnonymBruker Skrevet 24. oktober 2020 #45 Skrevet 24. oktober 2020 21 minutter siden, AnonymBruker skrev: Har du tenkt på å bytte jobb? Jeg hadde også fått angst av å være ped.leder. Noe administrativt uten slikt ansvar kan være bedre? Anonymkode: 537b1...edb Ja, det har jeg vurdert. Men så og si umulig med utdanningen min, da må jeg studere noe annet. Ts Anonymkode: c769d...3d1
AnonymBruker Skrevet 24. oktober 2020 #46 Skrevet 24. oktober 2020 11 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ja, det har jeg vurdert. Men så og si umulig med utdanningen min, da må jeg studere noe annet. Ts Anonymkode: c769d...3d1 Hvilken utdanning er det? Anonymkode: 537b1...edb
AnonymBruker Skrevet 24. oktober 2020 #47 Skrevet 24. oktober 2020 21 timer siden, AnonymBruker skrev: Ja, nemlig, hvis jeg skulle bli ufør så er det jo ille. Men jeg tenkte å søke om ulønnet permisjon ja, og gå ned til 60% i kanskje ett år eller to. Ts Anonymkode: c769d...3d1 Ja, da vil aap bli 66% av 60% prosent. Du kommer til å få veldig lite å rutte med. Hvis det skulle vise seg feks at ryggen blir verre eller at angsten blir så ille at det utvikler seg til depresjon osv. Det er aldri lurt og gå ned i stilling når man er syk. Hadde du bare vært sliten en periode så er det en ting. Men ryggproblemer og angst kan jo fort bli ganske verre. Og jeg mener ikke at man skal sykemelde seg for alt, jeg selv gikk ned i stilling en periode da ungene var små. Men jeg var ikke syk, bare ønsket å ha mer tid og bedre energi til barna. Anonymkode: 6afcf...13e
AnonymBruker Skrevet 24. oktober 2020 #48 Skrevet 24. oktober 2020 1 time siden, AnonymBruker skrev: Hvilken utdanning er det? Anonymkode: 537b1...edb Ped leder er vel da barnehagelærer.. Anonymkode: 6afcf...13e
Minlillesky Skrevet 24. oktober 2020 #49 Skrevet 24. oktober 2020 19 timer siden, AnonymBruker skrev: Helt enig. Men som jeg skriver oppe er det angsten som gjør at jeg sliter. Mener du da at jeg skal gå og presse meg på Jobb hver dag mens angstanfallene herjer med meg? ts Anonymkode: c769d...3d1 Du har vel for mye å gjøre da, når du merker angsten sniker seg innpå igjen. Jeg hadde tenkt det hadde vært lurt å roe ned på oppussing. Er det noe som ikke haster, så kan det vente til du føler deg bedre, og i tillegg kanskje lurt å gå ned litt i stillingsprosent en periode. 1
AnonymBruker Skrevet 24. oktober 2020 #50 Skrevet 24. oktober 2020 1 time siden, AnonymBruker skrev: Ped leder er vel da barnehagelærer.. Anonymkode: 6afcf...13e Mest sannsynlig, men andre kan også få den jobben eks barnevernspedagog, lærer, sosionom(?). Hadde prøvd noe administrativt på skolekontor, konsulent der feks også søkt meg videre som fagkonsulent på skolekontor/utdanningsvirksomhet. Anonymkode: 537b1...edb
AnonymBruker Skrevet 24. oktober 2020 #51 Skrevet 24. oktober 2020 42 minutter siden, AnonymBruker skrev: Mest sannsynlig, men andre kan også få den jobben eks barnevernspedagog, lærer, sosionom(?). Hadde prøvd noe administrativt på skolekontor, konsulent der feks også søkt meg videre som fagkonsulent på skolekontor/utdanningsvirksomhet. Anonymkode: 537b1...edb Da må de være på disp. Og det kan fagarbeidere også være. Men det er ingen fast stilling. Anonymkode: 6afcf...13e
AnonymBruker Skrevet 24. oktober 2020 #52 Skrevet 24. oktober 2020 21 timer siden, AnonymBruker skrev: Så det finnes fortsatt idioter der ute?? ts Anonymkode: c769d...3d1 Nei, dette er faktisk ganske realistisk å tenke. Tre barn, full jobb og så å gå på et hus som krever mye oppussing er faktisk å be om det. Jeg forstår at du er sliten, det hadde de fleste vært i den situasjonen der. Og det jeg tenker er at dette burde vært noe dere tenkte nøye igjennom før dere tok valget om å kjøpe et hus som trengte mye oppussing. Så å mene at folk er idioter fordi de mener at dette burde være noe som var ganske åpenbart synes jeg er idiotisk av deg. Anonymkode: 6afcf...13e 6
PM75 Skrevet 24. oktober 2020 #53 Skrevet 24. oktober 2020 Det høres ut som et godt grep både for deg og familien å ta delvis permisjon. Da får alle endre dager!
Eneri Skrevet 24. oktober 2020 #54 Skrevet 24. oktober 2020 Gå ned i stilling til først 80% feks, søk permisjon. Bruk noe av de oppsparte midlene til å leie håndverkere til å pusse opp/ renovere det som evt er kritisk (altså type bytte ødelagte vinduer, dårlig bordkledning osv, 'feil farge' i noen rom får vente til senere) Senk krav og la også barna få oppgaver etter alder.
AnonymBruker Skrevet 25. oktober 2020 #55 Skrevet 25. oktober 2020 Avlastningshjem en gang i mnd? vet at bv har slike tiltak. Anonymkode: f53d8...a8c
AnonymBruker Skrevet 25. oktober 2020 #56 Skrevet 25. oktober 2020 Full jobb, tre barn, jobb i barnehage og et hus som skal pusses opp. Du ber om trøbbel! Du må kutte ut noe av dette. Hvor prekært er oppussingbehovet? Har dere kjøpt en rønne som er helseskadelig og har akutt behov for renovering eller er det snakk om rent kosmetisk? Anonymkode: f08eb...bbf 4
AnonymBruker Skrevet 25. oktober 2020 #57 Skrevet 25. oktober 2020 På 23.10.2020 den 12.54, AnonymBruker skrev: Jeg har tre barn under 12 år, hvor alle tre er krevende på hver sin måte. Jobber 100% som ped. Leder i barnehage. I tillegg har vi nettopp flyttet til et hus som pusses opp. Jeg har begynt å merke at hver minste lille ting irriterer meg, er konstant sliten og småforkjølet hele tiden. Jeg har en angstdiagnose men ikke kjent på angst på ett år nå, sannsynligvis fordi jeg har jobbet 50 prosent og har mer tid og overskudd til alt annet i mitt liv. Nå har jeg jobbet 100% i 4 måneder og merker at angsten er på vei, og jeg er redd for å møte veggen igjen. I tillegg har jeg ryggproblemer og går til behandling pga det. Alt dette gjør at jeg har begynt å vurdere å be om 40% permisjon og bare jobbe 60% for å få mer overskudd. Jeg vet ikke om jeg kan kreve dette, men tenker at det er bedre det enn at jeg møter veggen og ender 100% sykmeldt igjen. Er det andre i tilsvarende situasjon som meg som har valgt å jobbe deltid i noen år? Jeg har noe penger spart som skal gjøre at vi ikke merker noe økonomisk til at jeg går ned i stillingsprosent. Takker for alle svar! ☺️ Anonymkode: c769d...3d1 Jeg hadde det likt for noen år siden! Jobbet fullt, alenemor til to, studerte. Måtte bytte jobb med bedre turnus. Jeg merker angsten kommer snikende så fort det blir for mye på engang, så jeg må kutte der jeg kan - sånn er det bare. Nå jobber jeg fulltid, roligere jobb. Jeg har fri alle dagene jeg har barna. Selv det er en fulltidsjobb og dagene går fort. Ligger aldri på latsiden. Så jobbskifte er mitt råd, du kan jo ikke permittere deg i x-antall år, eller hver gang ting blir slitsomt? Anonymkode: 9903e...e3f
AnonymBruker Skrevet 25. oktober 2020 #58 Skrevet 25. oktober 2020 På 23.10.2020 den 14.22, AnonymBruker skrev: Ville snakket med legen, kanskje det er mulig å få 20% sykmelding en periode mens du kommer deg til hektene igjen? Anonymkode: 6ace6...36b Sykemelding fordi hun har tatt på seg for mye? Sett heller opp-pussingen på vent noen år. Anonymkode: a9261...e10 4
AnonymBruker Skrevet 25. oktober 2020 #59 Skrevet 25. oktober 2020 8 timer siden, AnonymBruker skrev: Avlastningshjem en gang i mnd? vet at bv har slike tiltak. Anonymkode: f53d8...a8c Barnevernet skal brukes der det virkelig er behov. Skal unger plasseres bort på avlastning fordi foreldrene velger å pusse opp huset - og har tatt seg vann over hodet!? Unnskyld men du er virkelig helt på jordet 😡 Anonymkode: a9261...e10 5
AnonymBruker Skrevet 25. oktober 2020 #60 Skrevet 25. oktober 2020 På 23.10.2020 den 12.54, AnonymBruker skrev: Jeg har tre barn under 12 år, hvor alle tre er krevende på hver sin måte. Jobber 100% som ped. Leder i barnehage. I tillegg har vi nettopp flyttet til et hus som pusses opp. Jeg har begynt å merke at hver minste lille ting irriterer meg, er konstant sliten og småforkjølet hele tiden. Jeg har en angstdiagnose men ikke kjent på angst på ett år nå, sannsynligvis fordi jeg har jobbet 50 prosent og har mer tid og overskudd til alt annet i mitt liv. Nå har jeg jobbet 100% i 4 måneder og merker at angsten er på vei, og jeg er redd for å møte veggen igjen. I tillegg har jeg ryggproblemer og går til behandling pga det. Alt dette gjør at jeg har begynt å vurdere å be om 40% permisjon og bare jobbe 60% for å få mer overskudd. Jeg vet ikke om jeg kan kreve dette, men tenker at det er bedre det enn at jeg møter veggen og ender 100% sykmeldt igjen. Er det andre i tilsvarende situasjon som meg som har valgt å jobbe deltid i noen år? Jeg har noe penger spart som skal gjøre at vi ikke merker noe økonomisk til at jeg går ned i stillingsprosent. Takker for alle svar! ☺️ Anonymkode: c769d...3d1 Fornuftig å gå ned i stilling. Helsa og ungene må komme først. Men pass på å spare til pensjon 😊 Anonymkode: cae29...acb
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå