AnonymBruker Skrevet 23. oktober 2020 #1 Skrevet 23. oktober 2020 Jeg har tre barn under 12 år, hvor alle tre er krevende på hver sin måte. Jobber 100% som ped. Leder i barnehage. I tillegg har vi nettopp flyttet til et hus som pusses opp. Jeg har begynt å merke at hver minste lille ting irriterer meg, er konstant sliten og småforkjølet hele tiden. Jeg har en angstdiagnose men ikke kjent på angst på ett år nå, sannsynligvis fordi jeg har jobbet 50 prosent og har mer tid og overskudd til alt annet i mitt liv. Nå har jeg jobbet 100% i 4 måneder og merker at angsten er på vei, og jeg er redd for å møte veggen igjen. I tillegg har jeg ryggproblemer og går til behandling pga det. Alt dette gjør at jeg har begynt å vurdere å be om 40% permisjon og bare jobbe 60% for å få mer overskudd. Jeg vet ikke om jeg kan kreve dette, men tenker at det er bedre det enn at jeg møter veggen og ender 100% sykmeldt igjen. Er det andre i tilsvarende situasjon som meg som har valgt å jobbe deltid i noen år? Jeg har noe penger spart som skal gjøre at vi ikke merker noe økonomisk til at jeg går ned i stillingsprosent. Takker for alle svar! ☺️ Anonymkode: c769d...3d1 1
AnonymBruker Skrevet 23. oktober 2020 #2 Skrevet 23. oktober 2020 Har du barn under 12 år, har du krav på å jobbe redusert stilling. Du trenger ikke søke permisjon, du kan be om å få jobbe redusert stilling. Da avtaler du med sjefen når du skal gå tilbake til full stilling igjen - og om du fremdeles føler du vil jobbe redusert når den tid kommer, kan du bare be om å få forlenget perioden. Så lenge du har barn under 12, skal sjefen ha vesentlige grunner for å nekte deg det. Ville kanskje begynt med å gå ned til 80% først, og sett hvordan det gikk. Evt sett på andre måter jeg kunne få mer avlastning - som i hva gjør mannen? Husk på at du taper både pensjon, og at det vil få store økonomiske konsekvenser om du blir langtidssyk/ufør. Anonymkode: f854d...3a7 5
AnonymBruker Skrevet 23. oktober 2020 #3 Skrevet 23. oktober 2020 Få barnas far til å gå ned i stillingsprosent for å ta seg av barn og hus. Du risikerer så mye ved å gå ned i stillingsprosent og inntekt. Anonymkode: 423b1...040 5
AnonymBruker Skrevet 23. oktober 2020 #4 Skrevet 23. oktober 2020 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Få barnas far til å gå ned i stillingsprosent for å ta seg av barn og hus. Du risikerer så mye ved å gå ned i stillingsprosent og inntekt. Anonymkode: 423b1...040 Det går dessverre ikke. Han tjener mye mer enn meg og tar like stor del i barnas liv som jeg gjør, så det hadde ikke hjulpet meg noe at han gikk ned i stilling, tvert i mot, da hadde vi merket det økonomisk. Anonymkode: c769d...3d1 2
AnonymBruker Skrevet 23. oktober 2020 #5 Skrevet 23. oktober 2020 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Få barnas far til å gå ned i stillingsprosent for å ta seg av barn og hus. Du risikerer så mye ved å gå ned i stillingsprosent og inntekt. Anonymkode: 423b1...040 Unnskyld meg, men hvorfor i alle dager skal FAR gå ned i stillingsprosent, fordi MOR er sliten? Det er ikke rettferdig i det hele tatt. Hvorfor skal FAR tape inntekt og pensjon og ta alle risikoene, når det er MOR som er sliten? Skal far tape lønn, pensjon, og karriere, for at MOR skal slappe av hjemme..? Anonymkode: f854d...3a7 19
AnonymBruker Skrevet 23. oktober 2020 #6 Skrevet 23. oktober 2020 4 minutter siden, AnonymBruker skrev: Har du barn under 12 år, har du krav på å jobbe redusert stilling. Du trenger ikke søke permisjon, du kan be om å få jobbe redusert stilling. Da avtaler du med sjefen når du skal gå tilbake til full stilling igjen - og om du fremdeles føler du vil jobbe redusert når den tid kommer, kan du bare be om å få forlenget perioden. Så lenge du har barn under 12, skal sjefen ha vesentlige grunner for å nekte deg det. Ville kanskje begynt med å gå ned til 80% først, og sett hvordan det gikk. Evt sett på andre måter jeg kunne få mer avlastning - som i hva gjør mannen? Husk på at du taper både pensjon, og at det vil få store økonomiske konsekvenser om du blir langtidssyk/ufør. Anonymkode: f854d...3a7 Ja, nemlig, hvis jeg skulle bli ufør så er det jo ille. Men jeg tenkte å søke om ulønnet permisjon ja, og gå ned til 60% i kanskje ett år eller to. Ts Anonymkode: c769d...3d1
AnonymBruker Skrevet 23. oktober 2020 #7 Skrevet 23. oktober 2020 2 minutter siden, AnonymBruker said: Ja, nemlig, hvis jeg skulle bli ufør så er det jo ille. Men jeg tenkte å søke om ulønnet permisjon ja, og gå ned til 60% i kanskje ett år eller to. Ts Anonymkode: c769d...3d1 Du bør regne på hvor mye du vil få utbetalt dersom du skulle måtte over på AAP og eventuelt uføretrygd etter noen år med 60% inntekt, og etter en skilsmisse. Det vil nemlig være forbløffende lite morsomt. Anonymkode: 423b1...040 9
AnonymBruker Skrevet 23. oktober 2020 #8 Skrevet 23. oktober 2020 5 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ja, nemlig, hvis jeg skulle bli ufør så er det jo ille. Men jeg tenkte å søke om ulønnet permisjon ja, og gå ned til 60% i kanskje ett år eller to. Ts Anonymkode: c769d...3d1 Det er derfor jeg ville startet med 80%, og sett hvordan det gikk, og så heller gå over til 60% etter noen måneder om det fremdeles ikke er blitt bedre. Å jobbe 80% har mindre alvorlige økonomiske konsekvenser enn å gå ned til 60%, så litt dumt å gå ned "unødvendig" mye. Min mor jobbet 80% en god del år, og fikk seg en skikkelig kalddusj da de la om pensjonsreglene for noen år siden, og hun nå blir heftig straffet for det :s (heldigvis har hun og pappa et godt og stabilt forhold, da, og han har veldig god pensjon, men om hun skulle blitt alene, hadde det vært smalhans..) Anonymkode: f854d...3a7
AnonymBruker Skrevet 23. oktober 2020 #9 Skrevet 23. oktober 2020 Ville snakket med legen, kanskje det er mulig å få 20% sykmelding en periode mens du kommer deg til hektene igjen? Anonymkode: 6ace6...36b 3
AnonymBruker Skrevet 23. oktober 2020 #10 Skrevet 23. oktober 2020 5 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ville snakket med legen, kanskje det er mulig å få 20% sykmelding en periode mens du kommer deg til hektene igjen? Anonymkode: 6ace6...36b Eventuelt roe ned på ting som ikke MÅ gjøres, f.eks. oppussing! Synes ikke folk skal sykemeldt fordi de er utslitt av barn, full jobb OG oppussing! Anonymkode: 0ef97...5fe 34
AnonymBruker Skrevet 23. oktober 2020 #11 Skrevet 23. oktober 2020 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Eventuelt roe ned på ting som ikke MÅ gjøres, f.eks. oppussing! Synes ikke folk skal sykemeldt fordi de er utslitt av barn, full jobb OG oppussing! Anonymkode: 0ef97...5fe Helt enig. Men som jeg skriver oppe er det angsten som gjør at jeg sliter. Mener du da at jeg skal gå og presse meg på Jobb hver dag mens angstanfallene herjer med meg? ts Anonymkode: c769d...3d1
Danseskjørt Skrevet 23. oktober 2020 #12 Skrevet 23. oktober 2020 Jeg jobbet 100% frem til ifjor. Da var jeg så sliten at jeg grein av alt og ble sint og irritert på alt og alle. Følte jeg hele tiden måtte kjempe for å holde hodet over vannet i hverdagene og fikk aldri hentet meg inn etter helg. Skjønte at noe måtte gjøres. Har to barn. Løsningen min ble å søke 20% permisjon fra stillingen min så nå jobber jeg 80% og har det mye bedre. Denne rettigheten har alle med barn under 12 år. Helt genialt. For meg var det aldri aktuelt å gå permanent ned i stilling, ønsker meg tryggheten det gir at jeg når som helst kan gå tilbake i full stilling igjen når livssituasjonen tillater det. 4
AnonymBruker Skrevet 23. oktober 2020 #13 Skrevet 23. oktober 2020 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Helt enig. Men som jeg skriver oppe er det angsten som gjør at jeg sliter. Mener du da at jeg skal gå og presse meg på Jobb hver dag mens angstanfallene herjer med meg? ts Anonymkode: c769d...3d1 Nei, poenget til personen var vel heller at man ikke sykemelder seg for noe sånt, da tar man heller redusert stilling. Anonymkode: f854d...3a7 4
AnonymBruker Skrevet 23. oktober 2020 #14 Skrevet 23. oktober 2020 4 minutter siden, AnonymBruker skrev: Nei, poenget til personen var vel heller at man ikke sykemelder seg for noe sånt, da tar man heller redusert stilling. Anonymkode: f854d...3a7 Ja, men det er det jeg skrev i Ts jo, at jeg ville heller gå ned enn å sykemelde meg og lurte på om noen hadde valgt å jobbe redusert i et par år. Ts Anonymkode: c769d...3d1 3
AnonymBruker Skrevet 23. oktober 2020 #15 Skrevet 23. oktober 2020 Tre barn, full jobb og oppussing. Du så ikke denne komme altså? Ble du utslitt over natta? Ble alle tre barna krevende samtidig over natta? Anonymkode: 33019...d39 9
Linda A Skrevet 23. oktober 2020 #16 Skrevet 23. oktober 2020 4 minutter siden, AnonymBruker skrev: Helt enig. Men som jeg skriver oppe er det angsten som gjør at jeg sliter. Mener du da at jeg skal gå og presse meg på Jobb hver dag mens angstanfallene herjer med meg? ts Anonymkode: c769d...3d1 Snakk med legen om din situasjon, for det å presse seg på jobb er ikke bra for noen. Det er ikke en skam å få en sykemelding når man sliter psykisk, det er uansett legen din som bestemmer det.
Pås Skrevet 23. oktober 2020 #17 Skrevet 23. oktober 2020 6 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ja, men det er det jeg skrev i Ts jo, at jeg ville heller gå ned enn å sykemelde meg og lurte på om noen hadde valgt å jobbe redusert i et par år. Ts Anonymkode: c769d...3d1 Jeg jobbet 50% da barna var små, hadde ikke angst eller noe sånt, men ville ikke bli utslitt! Det er vel ganske mange som jobber redusert med små barn? 2
AnonymBruker Skrevet 23. oktober 2020 #18 Skrevet 23. oktober 2020 Synes ikke du skal redusere stilling eller ta permisjon. Du går til legen og tar en runde med AAP, muligens 50% uføretrygd. Da har du mulighet til å jobbe 100% om du klarer det og slipper stresset med alt om du ikke klarer det. Anonymkode: c6c13...1fd
AnonymBruker Skrevet 23. oktober 2020 #19 Skrevet 23. oktober 2020 2 minutter siden, Pås skrev: Jeg jobbet 50% da barna var små, hadde ikke angst eller noe sånt, men ville ikke bli utslitt! Det er vel ganske mange som jobber redusert med små barn? Det har vært mye mer fokus de siste årene på farene ved å jobbe redusert. Så det er nok mindre vanlig enn hva det var før. Anonymkode: f854d...3a7 3
AnonymBruker Skrevet 23. oktober 2020 #20 Skrevet 23. oktober 2020 Du lever her og nå Ts, du må ordne livet ditt slik at du klarer det og kan trives. Ser de fleste svar her er preget av en forestilling om at man skal være frisk og rask til man er 90 og nyte de gode pensjonsårene, reise osv. Det er det slett ikke alle som får oppleve, mange blir demente i 50-årene eller får en kreftdiagnose el lign. Mange som aldri får oppleve den gode alderdommen. Jeg ser virkelig ikke poenget med å slite deg fullstendig ut nå og ikke ha noe glede av livet, for å kunne få et godt liv som pensjonist?! Folk må virkelig tenke seg litt om. Gå ned i stilling en periode og legg opp økonomien på en fornuftig måte. Anonymkode: 6b77b...82b 16
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå