Til dere som har slutta på Antidepressiva

[AnonymBruker]

Hvordan takler dere det? Jeg har slutta etter å ha gått på det i mange år og følt meg helt «flat» følelsesmessig. Fikk beskjed at bivirkninger kunne være, dårlig søvn, angst osv. De siste dagene har jeg gått med en STOR klump i brystet, Får ikke sove og gråter for alt og ingenting. Noen som har vært igjennom noe av det samme og har noen tips til hvordan jeg kan takle dette bedre? Aldri opplevd «angst» noen gang, så å nå plutselig gå å være engstelig med en stor vond klump i brystet er veldig skremmende. Noen som vet hvor lenge slikt evt varer? Bare noe å pine seg igjennom eller finnes det noe å gjøre?.. lite energi etter lite søvn, så trenger bare å få slappet av i ro og fred føles det ut som, noe som ikke går med denne følelsen i kroppen. Hjelp ! (Meditasjon hjelper meg ikke, det føler jeg gjør den skremmende følelsen enda sterkere)  setter stoor pris på tips fra noen som har kommet seg igjennom dette, eller gjennom dårlig psyke generelt! 

Anonymkode: e21cb...962

[AnonymBruker]

Regner med du gjør det i samråd med legen? Jeg har sluttet. De første 2 ukene var helt forferdelige og det tok tid før ting ga seg. Jeg fikk veldig smerter midt i brystet, hadde ingenting med hjertet og gjøre men abstinenser sa legen. Veldig urolig.

Det beste er når disse tingene gir seg at man ikke føler seg dønn flat. Men det var rart og ha normale følelser igjen og veldig uvant. Det ga meg faktisk litt panikk. Det blir bedre men har du store problemer bør legen følge deg opp. 

Anonymkode: 0274b...6d9

[AnonymBruker]

De første ti dagene var grusomme, og så ble det gradvis bedre og bedre. Etter en måneds tid var ting nesten OK. Hadde mye brain zaps, som egentlig var det mest ubehagelige. Hadde ikke matlyst og ble kvalm av å spise, maten vokste liksom i munnen. Gikk rundt med en konstant feberfølelse uten å ha feber. Var veldig irritabel den første uka. Sov mindre enn jeg gjorde på medisiner (jeg sluttet på alt i samme periode), men det viste seg senere å være den biologiske klokka mi som fikk jobbe uforstyrret, og jeg trengte bare mindre søvn enn først antatt.

Merket ikke noe til økt angst, men det var veldig rart å plutselig føle ting igjen. Behandler var redd for at jeg var på vei til å bli manisk, for plutselig pratet jeg høl i huet på folk. Foreldrene mine brukte lang tid på å berolige henne med at det var det her som var meg, ikke den stille personen som hun kjente, og at det ikke var noe galt, haha. Nå bare ler vi av det, men det var litt ubehagelig der og da.

Sluttet på antidepressiva for to år siden, og sto på høye doser i flere år. I ettertid har det vært vanskelig å lære seg hva forskjellige følelser er, hvordan de kjennes på kroppen og hva de betyr. Første gang jeg var sint endte det med panikkanfall fordi jeg trodde jeg holdt på å dø. Hjertet slo så hardt og kroppen føltes så rar, og jeg ante ikke hvorfor den oppførte seg sånn. De kroppslige reaksjonene skremmer meg ikke lengre, men jeg er enda ikke helt i land med å forstå meg på de følelsesgreiene, og føler ofte på ting uten å skjønne helt hva det er eller hvorfor de følelsene er der. Men det kommer seg.

Anonymkode: d11fc...196

[AnonymBruker]

Jeg opplevde litt økt angst, men var mer plaget av perioder med senket stemningsleie. Da ble jeg redd for jeg var usikker på om det var "bivirkninger" av å slutte med tablettene eller om depresjonen kom tilbake. Men det var tablettene. Det gikk over etter noen uker.

Anonymkode: f20d1...21a

[AnonymBruker]

Var da jeg sluttet jeg innså hvor farlig det er å gå på, så skal aldri starte med noe slikt igjen.

Vil heller være meg selv 🙂 Å være bedøvet mentalt er ikke min greie.

Anonymkode: 086d4...3ae

[AnonymBruker]

Merke på medisinen din,TS ?

Anonymkode: 4d302...ea0

[AnonymBruker]

Jeg sluttet for brått en gang, da ble jeg svært dårlig psykisk samt fikk somatiske symptomer.

Når jeg har trappet ned gradvis over lang tid har det gått helt fint. Nå er det noen år siden jeg gikk på antidepressiva og det er helt uproblematisk. 

Anonymkode: c0218...402

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg opplevde litt økt angst, men var mer plaget av perioder med senket stemningsleie. Da ble jeg redd for jeg var usikker på om det var "bivirkninger" av å slutte med tablettene eller om depresjonen kom tilbake. Men det var tablettene. Det gikk over etter noen uker.

Anonymkode: f20d1...21a

merker jeg er redd for det samme, gått så lenge på medisiner at jeg er redd det er bivirkninger eller om psyken bare går rett til bunns igjen. Noe som hjalp deg når du opplevde økt angst? føler jeg står på veldig bar bakke når det kommer til angst og det skremmer meg veldig, i motsettning til andre følelser jeg er kjent med.

Anonymkode: e21cb...962

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

De første ti dagene var grusomme, og så ble det gradvis bedre og bedre. Etter en måneds tid var ting nesten OK. Hadde mye brain zaps, som egentlig var det mest ubehagelige. Hadde ikke matlyst og ble kvalm av å spise, maten vokste liksom i munnen. Gikk rundt med en konstant feberfølelse uten å ha feber. Var veldig irritabel den første uka. Sov mindre enn jeg gjorde på medisiner (jeg sluttet på alt i samme periode), men det viste seg senere å være den biologiske klokka mi som fikk jobbe uforstyrret, og jeg trengte bare mindre søvn enn først antatt.

Merket ikke noe til økt angst, men det var veldig rart å plutselig føle ting igjen. Behandler var redd for at jeg var på vei til å bli manisk, for plutselig pratet jeg høl i huet på folk. Foreldrene mine brukte lang tid på å berolige henne med at det var det her som var meg, ikke den stille personen som hun kjente, og at det ikke var noe galt, haha. Nå bare ler vi av det, men det var litt ubehagelig der og da.

Sluttet på antidepressiva for to år siden, og sto på høye doser i flere år. I ettertid har det vært vanskelig å lære seg hva forskjellige følelser er, hvordan de kjennes på kroppen og hva de betyr. Første gang jeg var sint endte det med panikkanfall fordi jeg trodde jeg holdt på å dø. Hjertet slo så hardt og kroppen føltes så rar, og jeg ante ikke hvorfor den oppførte seg sånn. De kroppslige reaksjonene skremmer meg ikke lengre, men jeg er enda ikke helt i land med å forstå meg på de følelsesgreiene, og føler ofte på ting uten å skjønne helt hva det er eller hvorfor de følelsene er der. Men det kommer seg.

Anonymkode: d11fc...196

godt å høre ting har blitt bedre! Har du noen tips til de grusomme dagene du selv var igjennom? noe som funket for å redusere litt på følelsene eller er det bare å vente til det gradvis går over? merker jeg syntes det er rart å føle på ting, men å gråte litt over alt og ingenting er noe jeg kan leve med, er mer den intenst vonde/rare følelsen i kroppen jeg ikke vet hvordan jeg skal fungere med i hverdagen.

Anonymkode: e21cb...962

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Regner med du gjør det i samråd med legen? Jeg har sluttet. De første 2 ukene var helt forferdelige og det tok tid før ting ga seg. Jeg fikk veldig smerter midt i brystet, hadde ingenting med hjertet og gjøre men abstinenser sa legen. Veldig urolig.

Det beste er når disse tingene gir seg at man ikke føler seg dønn flat. Men det var rart og ha normale følelser igjen og veldig uvant. Det ga meg faktisk litt panikk. Det blir bedre men har du store problemer bør legen følge deg opp. 

Anonymkode: 0274b...6d9

Ja, i utgangspunktet gjør jeg det i samråd med legen, men skal være så flau å innrømme at jeg sluttet litt bråere enn avtalt med henne, da jeg følte meg så lei av å være flat at jeg bare ville stoppe! dumt.. men sånn ble det.. Kjenner så godt igjen den smerten du beskriver i brystet, og jeg skjønner den ikke er farlig, men likevel veldig uutholdelig i hverdagen som krever mye. Noe som hjalp deg med å lindre smerten i brystet? godt å høre det har blitt bedre for deg!

Anonymkode: e21cb...962

[AnonymBruker]

Jeg gjorde den tabben ved å slutte brått på dem en gang, eneste jeg følte var sinne og til slutt nummen. Tar jo disse medisinene pga mangel på seratonin i hjernen, så om jeg slutter så går jeg vel tilbake til å kun føle negative følelser? Har diagnose dystymi, men gått fra kraftig depresjoner til ekstrem angst.

Anonymkode: d2675...41c