Stebarn - Åpen dør?

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg mener at hvis man ikke tåler at de som BOR i huset kommer INNOM for å hente noe uten å måtte spørre først

Hvem har sagt de må spør? Det er noe annet enn å si ifra. 

Ellers opplever jeg det som at du vrir og vender fremfor å godta at meninger og følelser kan være ulike. 

Anonymkode: 752d8...df6

[AnonymBruker]

Bare et lite tips til TS og andre steforeldre, ikke spør om råd på KG. Det finnes faktisk egne forum for steforeldre hvor alle er i samme situasjon, og man møter mye mer seriøse og forståelsesfulle mennesker der  

Anonymkode: 1e56c...677

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Bare et lite tips til TS og andre steforeldre, ikke spør om råd på KG. Det finnes faktisk egne forum for steforeldre hvor alle er i samme situasjon, og man møter mye mer seriøse og forståelsesfulle mennesker der  

Anonymkode: 1e56c...677

Stemmer. For da møter man jo kun folk som deler ens mening. 

Uten at det egentlig er noe bedre. 

Anonymkode: e8515...2c0

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bare et lite tips til TS og andre steforeldre, ikke spør om råd på KG. Det finnes faktisk egne forum for steforeldre hvor alle er i samme situasjon, og man møter mye mer seriøse og forståelsesfulle mennesker der  

Anonymkode: 1e56c...677

Hvor er disse forumene? 

Anonymkode: 98837...6d6

[DrueSmoothie]

Det er barnas hjem så vel som deres. I mine øyne skal de alltid være velkomne, uansett når det skulle være. Lås døra da, og ha sex ett sted så dere rekker å kaste på dere klærne når dere hører det går i døra. Sånn er det bare.

Og tenk om det var du som måtte pakke baggen og reise hit og dit annenhver uke... Om de da i tillegg skal føle at de ikke er velkommen hos pappa? 

Har selv en stesønn som bor hos oss 100%, aldri sett noen problemer med det. Går man inn i ett forhold med barn er de en like stor del av forholdet som din partner den dagen dere flytter sammen tenker jeg.

[AnonymBruker]

Jeg kan bare snakke for meg selv, og mine barn får alltid lov til å komme uanmeldt, selv om de ikke bor hos meg fast. Jeg vil ikke gi dem noen indirekte signaler som fremmedliggjør dem. Se for deg at stebarna plutselig må flytte inn fast av en eller annen grunn, og har lært å forbinde hjemmet med en plass hvor man må melde ankomst. Da står dere i en familiesituasjon som er usunn for dem.

Anonymkode: 80eaa...ce6

[AnonymBruker]

På 21.10.2020 den 22.00, AnonymBruker skrev:

Kan ikke alle disse uønskede stebarna få bo fast hos sin mor da, vær så snill!

Anonymkode: 93aa9...6ab

Det er jo det alle disse ufrivillige stemødrene ønsker de skal gjøre. Men disse barna har uheldigvis (for stemødrene) fedre som, om ikke liker dem, så i hvertfall har dårlig samvittighet for barna sine og er "konfliktsky" alle som én, eller så har de håpløse  mødre som ikke kan fordra dem og ønsker "barnefri en uke i strekk" de også. Unntatt de stebarna som har mødre som ønsker mest mulig barnebidrag da, slik at de selv kan leve et luksusliv mens de tyner faren for penger til klær som de stjeler. Da er jo problemet at den konfliktsky mannen har så dårlig økonomi. Feil blir det uansett. Denne faren har dårlig økonomi, helt uforskyldt som de fleste andre stakkars.Skulle bare mangle at barna ikke ga beskjed om når de kom hjem, det er jo ts som har betalt for huset deres!

Hvor barna har sin familie og hjem er visst helt underordnet, og som stemor er man visst ikke i familie med disse små fremmede folka som bare kan vandre rett inn i egne hjem for å hente egne ting eller bare være hjemme. 

Anonymkode: a69b8...e57

[AnonymBruker]

Barnas hjem. De er med på kjøpet.  Så overrasket over disse stemor trådene  hele tiden. Stakkars unger.

Anonymkode: 3654e...30c

[AnonymBruker]

Kjenner jeg blir lei meg av svarene i denne tråden. Jeg er glad i stebarna mine. Jeg gir dem mulighet til å bo i et hjem som er nært skole og mor. Hvis ikke jeg hadde lagt til rette for at de og far kunne bodd her mens han er i den situasjonen han er i hadde alternativet vært at de ikke hadde fått sett far mer enn annen hver helg ev. måtte kjørt en halv time hver vei til venner og skole, og delt rom hjemme hos bestemor og bestefar.

Jeg er ikke mor selv og vet ikke hvordan det er, men jeg kan PRØVE og forstå hvordan det er å bare se ungene sine 50% av tiden. Jeg ser hva det gjør med samboeren min, og vi ønsker å ha dem så mye som mulig. Så hvis de ønsker å spise middag med oss en dag når de er hos mor er de velkommen til å gjøre det.

Jeg bare vil ha forutsigbarhet i hverdagen. Hvis de hadde bodd her 100% ville jeg hatt forutsigbarhet i hverdagen, da hadde jeg visst når de kom hjem og hvor de var.

Men tror ikke det hjelper uansett hva jeg skriver, jeg er og blir bare en egoistisk stemor...

- TS

Anonymkode: 79027...de5

[AnonymBruker]

Jeg skal aldri flytte sammen med noen så lenge mine barn bor hjemme, orker ikke slike problemstillinger hvor jeg må ta mer hensyn til en kjæreste enn mine egne barn. Mine barn skal alltid kunne komme og gå som de vil. Foreløpig er de små, men etterhvert får de egen nøkkel og sammen med nøkkel får de friheten til å selv bestemme når de vil komme innom, akkurat slik som barn uten skilte foreldre har det. Ingen mann eller dame skal kunne sette regler for oss i vårt hjem. 

 

 

 

 

 

Anonymkode: dcab1...b7c

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjenner jeg blir lei meg av svarene i denne tråden. Jeg er glad i stebarna mine. Jeg gir dem mulighet til å bo i et hjem som er nært skole og mor. Hvis ikke jeg hadde lagt til rette for at de og far kunne bodd her mens han er i den situasjonen han er i hadde alternativet vært at de ikke hadde fått sett far mer enn annen hver helg ev. måtte kjørt en halv time hver vei til venner og skole, og delt rom hjemme hos bestemor og bestefar.

Jeg er ikke mor selv og vet ikke hvordan det er, men jeg kan PRØVE og forstå hvordan det er å bare se ungene sine 50% av tiden. Jeg ser hva det gjør med samboeren min, og vi ønsker å ha dem så mye som mulig. Så hvis de ønsker å spise middag med oss en dag når de er hos mor er de velkommen til å gjøre det.

Jeg bare vil ha forutsigbarhet i hverdagen. Hvis de hadde bodd her 100% ville jeg hatt forutsigbarhet i hverdagen, da hadde jeg visst når de kom hjem og hvor de var.

Men tror ikke det hjelper uansett hva jeg skriver, jeg er og blir bare en egoistisk stemor...

- TS

Anonymkode: 79027...de5

Men eier ikke mannen et eget hus som er lagt ut for salg da ? 

Ikke så lett å ha forutsigbarhet i hverdagen selv når barna bor 100% når de er blitt tenåringer.  Plutselig blir en avtale de har laget med venner avlyst etc...  
 

Anonymkode: 78c4a...3f1

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Men eier ikke mannen et eget hus som er lagt ut for salg da ? 

Ikke så lett å ha forutsigbarhet i hverdagen selv når barna bor 100% når de er blitt tenåringer.  Plutselig blir en avtale de har laget med venner avlyst etc...  
 

Anonymkode: 78c4a...3

Dette! Vis meg den som har "forutsigbar hverdag" med store barn og tenåringer i hus. Har dere glemt hvordan det var å være barn/ungdom? De sitter ikke med outlook og booker inn avtaler akkurat. Plutselig kommer de ikke hjem til middag for de skal være med noen hjem  - eller skal en tur til byen, plutselig har de med venner hjem, oppdager 5 minutter før trening at de ikke har bagen sin, kommer på at de har en lekse de har glemt, trening er avlyst, skal på kino, på stranda, osv osv. 

Du kan jo prøve å innføre en streng meldeplikt, TS, men jeg tror det er dødfødt og at du bare må lære deg å leve med en litt uforutsigbar hverdag.  Prøv å ikke la deg stresse av det, bare fortsett med det du gjør (kanskje bortsett fra å ha sex i yttergangen). 

Anonymkode: 93aa9...6ab

[AnonymBruker]

Du har valgt en partner med barn, de har IKKE valgt deg.

Anonymkode: edc8d...afa

[Gjest kruspersilletaco]

Vi har åpen dør. De har nøkkel, og det er ingen regler for at de må ringe først. Ofte gjør de det, men det er fordi de lurer på om far er hjemme, når de først skal innom. Da de var mindre, kom de ikke innom. De vet at de alltid er velkommen hjem, men har fått beskjed at de ikke kan komme, dersom vi ikke skal være hjemme/har barnevakt for de minste og skal ha besøk, og de forstår at da kan de ikke være her den kvelden. Det går helt fint, akkurat som det går fint for barn som bor med begge foreldrene, å få samme beskjed når de sendes til besteforeldrene på overnatting.. Skilsmissebarn tåler like mye som andre barn..  Det går an å si 'nei til dem også, tro det eller ei.

Ts: på tross av dette forstår jeg deg godt. Men tror ikke det er så mye du kan gjøre.. Far kan oppmuntre barna til å ringe først, men det betyr ikke at de kommer til å gjøre det. De bor jo der, så selfølgelig må de kunne komme innom. Foreldre kan som regel ikke springe rundt nakne og ha sex over alt, nettopp fordi barna kan komme hjem når som helst. 

[AnonymBruker]

Huset deres er hjemmet deres og det er like mye deres hjem selv om de også har et hjem hos mor. Jeg synes det er helt hårreisende å mene at barn ikke kan stikke hjem og hente noe uten å si i fra først. Du er redd for å ikke kunne gå naken eller ha sex på dagtid? Vel, sånn er det faktisk å ha barn. Grow up. 

Anonymkode: dcfd8...726

[AnonymBruker]

På 21.10.2020 den 22.58, AnonymBruker skrev:

Er det bare jeg som synes far er litt "veik" her?

Den som har barn er ansvarlig for barna. At de har alt de trenger, et hjem osv. Det er prioriteringer man tar FØR man får barn, fordi man er ansvarlig for noe utenfor seg selv.

Eksempelvis: kjæresten min har barn fra før. Da han jobbet seg opp som ung profesjonell var dette en prioritering han gjorde: en viss andel av pengene ble satt til side i et sikkerhetsfond til barna, før annet forbruk. Han driver for seg selv og selv når forretningene går dårlig, rører han ikke disse. Etter skilsmissen var prioritering nummer en å finne et nytt sted å bo, og det viktigste var at barna fikk hvert sitt rom. Så traff han meg, og vi begynte å diskutere felles hjem. Dette gjorde vi i fellesskap, med utgangspunkt i at vi begge ville selge våre boliger og finne noe felles der vi startet på 0 alle sammen, og det var plass til alle.

Hvis han kom til meg og sa han og barna ikke hadde et sted og bo og lurte på om det kanskje kunne være hos meg, så hadde jeg reagert litt. På egne vegne, men også på barnas vegne. De skal ha to etablerte hjem i de to ulike ukene, ikke krasje hos kjæresten til far fordi han har soset med penger. 

Hva har han gjort med pengene etter at de solgte huset / han ble kjøpt ut etter skilsmissen?

Anonymkode: 94bc6...ec2

Godt innlegg, dette reagerer jeg også på. At far har flyttet inn til stemor og at hans barn dermed er der "på nåde", ikke akkurat tidenes far i mine øyne.

Har for øvrig forståelse for at alle kan være uheldig og ryke på en økonomisk nedtur, uforutsette hendelser osv, men det må da finnes bedre løsninger. Skal han ha omsorg for barn så må han klare å forsørge dem selv, evt. få hjelp av Nav. 

Personlig hadde jeg heller leid en liten, ikke-optimal leilighet for meg og barna mine alene og spart opp til å kjøpe noe nytt på sikt, enn å flytte inn til en ny kjæreste på de premissene som skisseres hos TS (at det først og fremst er "hennes bolig", at barna hans forstyrrer om de kommer utenom samvær og at de er "heldige" som får bo der).

Om man skal få såkalte nyfamilier til å fungere så er vel første bud at man må finne et felles hjem hvor begge voksne har like mye eierskap, og som regnes som barnas trygge havn fullt og helt - selv om de er der 50/50. Med en gang den ene kan slå i bordet med at "det er mest mitt hjem!" og legge press på hvor mye den andre kan ivareta barna sine, er hele prosjektet dødfødt.

Anonymkode: 2a8fc...94c

[AnonymBruker]

On 10/23/2020 at 2:01 PM, AnonymBruker said:

Kjenner jeg blir lei meg av svarene i denne tråden. Jeg er glad i stebarna mine. Jeg gir dem mulighet til å bo i et hjem som er nært skole og mor. Hvis ikke jeg hadde lagt til rette for at de og far kunne bodd her mens han er i den situasjonen han er i hadde alternativet vært at de ikke hadde fått sett far mer enn annen hver helg ev. måtte kjørt en halv time hver vei til venner og skole, og delt rom hjemme hos bestemor og bestefar.

Jeg er ikke mor selv og vet ikke hvordan det er, men jeg kan PRØVE og forstå hvordan det er å bare se ungene sine 50% av tiden. Jeg ser hva det gjør med samboeren min, og vi ønsker å ha dem så mye som mulig. Så hvis de ønsker å spise middag med oss en dag når de er hos mor er de velkommen til å gjøre det.

Jeg bare vil ha forutsigbarhet i hverdagen. Hvis de hadde bodd her 100% ville jeg hatt forutsigbarhet i hverdagen, da hadde jeg visst når de kom hjem og hvor de var.

Men tror ikke det hjelper uansett hva jeg skriver, jeg er og blir bare en egoistisk stemor...

- TS

Anonymkode: 79027...de5

Jeg skjønner problemet. Mannens bror bor 15 min unna og er velkommen når som helst, døgnet rundt. Virkelig. Men please, bare gi meg 5 minutters varsel så jeg ikke akkurat er kommet ut av dusjen og går rundt halvnaken i stua og lufttørker... Det handler ikke om at han ikke er velkommen eller noe, bare at jeg føler meg litt utrygg ved at en (delvis) fremmed mann plutselig kan tre inn av døren. 

Anonymkode: 0a141...0f0

[Gjest Anonymus Notarius]

På 23.10.2020 den 14.01, AnonymBruker skrev:

Kjenner jeg blir lei meg av svarene i denne tråden. Jeg er glad i stebarna mine. Jeg gir dem mulighet til å bo i et hjem som er nært skole og mor. Hvis ikke jeg hadde lagt til rette for at de og far kunne bodd her mens han er i den situasjonen han er i hadde alternativet vært at de ikke hadde fått sett far mer enn annen hver helg ev. måtte kjørt en halv time hver vei til venner og skole, og delt rom hjemme hos bestemor og bestefar.

Jeg er ikke mor selv og vet ikke hvordan det er, men jeg kan PRØVE og forstå hvordan det er å bare se ungene sine 50% av tiden. Jeg ser hva det gjør med samboeren min, og vi ønsker å ha dem så mye som mulig. Så hvis de ønsker å spise middag med oss en dag når de er hos mor er de velkommen til å gjøre det.

Jeg bare vil ha forutsigbarhet i hverdagen. Hvis de hadde bodd her 100% ville jeg hatt forutsigbarhet i hverdagen, da hadde jeg visst når de kom hjem og hvor de var.

Men tror ikke det hjelper uansett hva jeg skriver, jeg er og blir bare en egoistisk stemor...

- TS

Anonymkode: 79027...de5

Når man har barn - egne eller stebarn - så går det ikke an å ha fullstendig forutsigbarhet i hverdagen. Man kan heller ikke vite hvor de er og hva de gjør hele tiden (snakker da om store barn, som jeg har inntrykk av at dette er). Det hadde vært akkurat det samme "problemet" hvis du var mora deres. Unger er uforutsigbare. Man må rett og slett slippe noe av kontrollbehovet litt. 

Jeg tror ikke du er egoistisk og slem, men jeg tror du er litt (veldig?) kontrollfrik. Jeg er det selv, så forstår deg på mange måter. Men som sagt, når man bor sammen med unger, enten man har født dem selv eller ikke, så kan man ikke organisere hele hverdagen slik at man har kontroll på alt og alle til en hver tid. Dersom du ikke orker å leve sånn, tror jeg som sagt dere alle har det bedre om du og samboeren din bor hver for dere.

[AnonymBruker]

Selvfølgelig er det greit at de kommer innom for å hente ting, uten avtale! 

Jeg og barnefar har samvær 50/50. Bor også i gangavstand, og barna har egen nøkkel. 
Jeg har fått meg ny samboer. For min del er det en selvfølge at barna sakl komme innom uten avtale. Dette gjorde nesten vondt å lese. Om ikke barna har nok å "passe på" i disse dager, også skal de på toppen måtte avtale med foreldre om de FÅR LOV til å komme innom eget hjem. Det må være vondt om en blir avvist da!!

 

Husker selv jeg synes det var vondt da pappa fikk ny dame og jeg måtte ringe på før jeg fikk komme inn. Da følte jeg at jeg kom på besøk. Følte meg ikke like velkommen. Slik vil jeg IKKE at mine barn skal føle det. Nå er de såpass store (9 og 11 år), at de faktisk må få styre og bestemme litt selv. 

Huff  

Anonymkode: 947c6...f25

[AnonymBruker]

Skjønner TS godt jeg. Det er noe med å vite når det kommer noen innom huset. Om man så går rundt i trusa, synger karaoke i stua med vinflaska i den ene hånda og mikrofonen i den andre, eller rett og slett bare tar en nap på sofaen.

Er helt innafor å be dem om å sende en melding før de kommer. Handler ikke om å ikke være velkommen, men og rett og slett vite når det låser seg noen inn. Litt forutsigbarhet. 

Anonymkode: 25e66...acf