Stebarn - Åpen dør?

[Candiru]

De burde få komme og gå som de vil. Det er hjemmet deres. Dere finner en måte å løse sexen på, låse døra til rommet dere har sex?

[Gjest O.G.]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

mine besteforeldre hadde det sånn at bestefar jobbet og tjente penger, og bestemor var hjemmeværende. Men det var da ingen som tenkte at bestemor bare var på besøk i de 60 årene de var gift.

Anonymkode: 76e00...f0b

Vell, hadde bestefar barn utenfor ekteskapet som var på besøk annenhver uke?

 

 

[AnonymBruker]

Kan dere ikke bare be dem ringe på i friukene? Si det som det er at du ikke vil de skal låse seg inn i tilfelle du er naken eller dere har sex. De fleste ungdommer forstår dette.

Anonymkode: 5b8a6...2f1

[AnonymBruker]

Herregud, i følge kvinneguiden går det aldri an å kreve noe som helst av skilsmissebarn. Gi barna beskjed om å si ifra når di kommer, dette er da vel helt normal oppførsel! Jeg er selv skilsmissebarn og følte meg alltid velkommen både hos mamma og pappa, men de ville selvsagt ha muligheten til å planlegge livet sitt når vi ikke var der og måtte da selvsagt sette noen regler for oss, og en av de var jo at vi skulle gi beskjed før vi eventuelt skulle hente noe! Dette var jo aldri noe problem, men begge mine foreldre var såpass oppegående at de aldri lot oss fly inn og ut hos den andre når vi var der, med mindre det var noe veldig viktig vi skulle hente. Min sønn kommer heller ikke uten å si ifra først, det har heller aldri vært noe problem, han ringer helt av seg selv og spør om jeg er hjemme.

Anonymkode: a2da6...ea1

[AnonymBruker]

Vi også hadde slik i en periode.. Mor kjørte de... Jeg tok det med mor. Ba hun sende melding før de kom. Hun gjorde det aldri.

Det er slitsomt å ha det slik. Selv om det er barnas hjem så syns jeg de skal ta hensyn når du ikke forventer at de skal være der.. 

Anonymkode: a6bf1...b7b

[AnonymBruker]

At det kan være greit å sende en melding først, er fair enough. 

Men disse trådene minner meg alltid på hvor utrolig kunstig dagens oppvekstsituasjon er. Strengt skjema for når man kan se hver av sine to omsorgspersoner og hjemmene som man er knyttet til og savner, og nåde deg om du forstyrrer din egen mamma/pappa i deres "barnefrie" uker...

Mange voksne har åpenbart et veldig rart syn på dette, en "meg, meg, meg"-mentalitet. Først skiller de seg og røsker opp tilværelsen for barna sine, deretter skal de på død og liv ikke forstyrres i sitt nye barnefrie tjohei-liv, og så får de seg nye partnere som heller ikke er innstilt på stebarn mer enn et sekund over samværsavtalen, for de dater jo kun en deltidsmamma/pappa. Da skal man pule på sofaen og drikke vin i trusa hele uka som om man var 22 og aldri hadde skaffet familie. 

At det å få barn er noe av det mest altomgripende man kan gjøre, et valg som vil styre livet ditt og gi deg veldig lite fritid i 18 år framover, er visst noe mange voksne glemmer i det øyeblikket de blir skilt. Da har visst både de og ny partner rett til å ikke se snurten av barn halvparten av tida (ja, helt til det felles kjærlighetsbarnet kommer da, men det er en annen historie). 

Anonymkode: 2a8fc...94c

[AnonymBruker]

12 timer siden, Jessic_a skrev:

Ikke sant. Jeg elsker å få det lille glimtet av stebarna når de stikker innom for å hente noe. Når de gir beskjed om at de er på vei, rydder jeg unna i timeplanen og tar gjerne en bolle sammen med dem. Også er det veldig deilig å ikke konstant vente på at noen kommer inn døren, dette kan forklares barn uten at de føler seg uvelkomne. 

Misforstod du innlegget mitt?

Det er pga blant annet det uthevede jeg vil at de skal gi beskjed. Hvis barna kommer innom så vil jeg gjerne være til stede og møte de. Synes det er kjipt hvis jeg er på dagligvarebutikken (eller gjør andre ærend som ikke haster) mens ungene har vært innom. Tror de og setter pris på å ikke komme hjem til et tomt hus.

Anonymkode: e484c...142

[AnonymBruker]

Jeg er stemor selv.

Mitt beste tips er å alltid se på stebarn som egne barn, på den måten at de har samme rettigheter som dine egne barn ville hatt.

Da unngår du masse konflikter.

Det er en del av å være stemor, du går inn som den andre foresatte med barnefar/mor. Ta det som et kompliment. Han vil oppdra barna med deg!

Enbrace it. Det er en stor kjærlighetserklæring fra begge sider.

Anonymkode: 72fcb...34a

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

At det kan være greit å sende en melding først, er fair enough. 

Men disse trådene minner meg alltid på hvor utrolig kunstig dagens oppvekstsituasjon er. Strengt skjema for når man kan se hver av sine to omsorgspersoner og hjemmene som man er knyttet til og savner, og nåde deg om du forstyrrer din egen mamma/pappa i deres "barnefrie" uker...

Mange voksne har åpenbart et veldig rart syn på dette, en "meg, meg, meg"-mentalitet. Først skiller de seg og røsker opp tilværelsen for barna sine, deretter skal de på død og liv ikke forstyrres i sitt nye barnefrie tjohei-liv, og så får de seg nye partnere som heller ikke er innstilt på stebarn mer enn et sekund over samværsavtalen, for de dater jo kun en deltidsmamma/pappa. Da skal man pule på sofaen og drikke vin i trusa hele uka som om man var 22 og aldri hadde skaffet familie. 

At det å få barn er noe av det mest altomgripende man kan gjøre, et valg som vil styre livet ditt og gi deg veldig lite fritid i 18 år framover, er visst noe mange voksne glemmer i det øyeblikket de blir skilt. Da har visst både de og ny partner rett til å ikke se snurten av barn halvparten av tida (ja, helt til det felles kjærlighetsbarnet kommer da, men det er en annen historie). 

Anonymkode: 2a8fc...94c

Veldig trist. Vi som vokste opp i ett hjem med foreldre som knapt krangla begynner bli sjelden vare.

Jeg synes så synd på mange skilsmissebarn, inklusivt mitt eget stebarn. 

Foreldra hennes hater hverandre. Ufattelig at de engang klarte lage en unge sammen,slikt hat de føler.

 

Anonymkode: 72fcb...34a

[AnonymBruker]

Nå svarer jeg som MOR, ikke stemor.

Når mine barn er hos faren, så magler de ofte ting. Han har ikke styr på noe, og har heller ikke ting de trenger som treningstøy, uteklær, svømmeklær osv.j

Jeg prøver å hjelpe de å pakke, men plutselig trenger de noe og kommer innom rett som det er.

Tilslutt ble det så mye trafikk her at keg sa STOPP!!! De må lære seg og pakke med det de trenger, og om de absolutt skal hente noe, så kan de gi beskjed en stund før.

Dette er det to grunner til: 

1. Hver gang de kommer innom og løper igjen i full fart, reagerer minstemann med å bli utrøstelig lei seg. Han savner de den uka de er borte, og blir så glad når han hører de rope hallo. Før han har rukket å komme seg ned, er de ofte ute av døra igjen og det blir full krise. Av og til er det midt i middag, kveldsmat, stelletid eller leggetid og det skaper unødvendig uro her.

2. Jeg har en sykdom som gjør at jeg innimellom trenger ekstra hvile. Jeg følger barna fullt opp når de er her, mens jeg den uken jeg bare har minstemann hjemme passer på å få hvile ut litt ekstra. Hvis da far har tatt med seg minstemann ut et par timer for at jeg skal få slappet av litt, og dørene løpes ned av de store, er det veldig frustrerende. 

Så mine barn er absolutt velkommne i eget hjem. En eller flere av de ringer ofte og spør om de kan komme å være noen timer, overnatte en natt de egentlig er hos faren osv. Det er kjempekoslig. MEN både for besøk/overnatting OG inn/ut for å hente noe SKAL gis beskjed om på forhånd. Og det funker gull her, uten at noen føler seg mindre velkommen av den grunn. 

Anonymkode: 389e3...78b

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det bare jeg som synes far er litt "veik" her?

Den som har barn er ansvarlig for barna. At de har alt de trenger, et hjem osv. Det er prioriteringer man tar FØR man får barn, fordi man er ansvarlig for noe utenfor seg selv.

Eksempelvis: kjæresten min har barn fra før. Da han jobbet seg opp som ung profesjonell var dette en prioritering han gjorde: en viss andel av pengene ble satt til side i et sikkerhetsfond til barna, før annet forbruk. Han driver for seg selv og selv når forretningene går dårlig, rører han ikke disse. Etter skilsmissen var prioritering nummer en å finne et nytt sted å bo, og det viktigste var at barna fikk hvert sitt rom. Så traff han meg, og vi begynte å diskutere felles hjem. Dette gjorde vi i fellesskap, med utgangspunkt i at vi begge ville selge våre boliger og finne noe felles der vi startet på 0 alle sammen, og det var plass til alle.

Hvis han kom til meg og sa han og barna ikke hadde et sted og bo og lurte på om det kanskje kunne være hos meg, så hadde jeg reagert litt. På egne vegne, men også på barnas vegne. De skal ha to etablerte hjem i de to ulike ukene, ikke krasje hos kjæresten til far fordi han har soset med penger. 

Hva har han gjort med pengene etter at de solgte huset / han ble kjøpt ut etter skilsmissen?

Anonymkode: 94bc6...ec2

Han brukte pengene til å kjøpe seg nytt hus, som han nå skal selge. Satt på vent pga. korona...

- TS

Anonymkode: 79027...de5

[Gjest O.G.]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han brukte pengene til å kjøpe seg nytt hus, som han nå skal selge. Satt på vent pga. korona...

- TS

Anonymkode: 79027...de5

Og du lar ham bo gratis pga?

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han brukte pengene til å kjøpe seg nytt hus, som han nå skal selge. Satt på vent pga. korona...

- TS

Anonymkode: 79027...de5

Hvorfor er det satt på vent? Husprisene er jo høye.

Anonymkode: 93aa9...6ab

[AnonymBruker]

Har bare lest side 1 og 7.

Men de er ikke bare stebarn. De er også farens barn - 100% av tiden. Og så lenge det er hans hjem, så er det deres hjem. 100% av tiden. Jeg regner med at de har fars-samværet sitt der? Er man far, så må man ta høyde for at barna plutselig står i døren. Man slutter ikke å være far når mor har samvære

Anonymkode: a43f0...90c

[AnonymBruker]

1 time siden, O.G. skrev:

Og du lar ham bo gratis pga?

Fordi jeg elsker han og har mulighet? Huset mitt er nedbetalt. Så tenker at det er bedre at han bruker det han har på mat og barna. Han skal jo uansett kjøpe seg inn i huset når han får solgt sitt hus, og skal legge til det han skulle ha betalt etter at han ble arbeidsledig.

Anonymkode: 79027...de5

[AnonymBruker]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor er det satt på vent? Husprisene er jo høye.

Anonymkode: 93aa9...6ab

Huset ble lagt ut for salg i september. De var litt oppusing som skulle gjøres før det ble lagt ut for salg, som også ble forsinket pga korona.

Dårlig boligmarked her vi bor.

- TS

Anonymkode: 79027...de5

[Gjest O.G.]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Fordi jeg elsker han og har mulighet? Huset mitt er nedbetalt. Så tenker at det er bedre at han bruker det han har på mat og barna. Han skal jo uansett kjøpe seg inn i huset når han får solgt sitt hus, og skal legge til det han skulle ha betalt etter at han ble arbeidsledig.

Anonymkode: 79027...de5

Ok, men jeg aner en motvilje mot ham her som du tar ut på ungene hans....

[AnonymBruker]

1 minutt siden, O.G. skrev:

Ok, men jeg aner en motvilje mot ham her som du tar ut på ungene hans....

Tar ut på ungene?

Jeg ønsker en beskjed om at de kommer innom, fordi jeg blir stresset av å ikke vite når det kommer folk innom(gjelder alle). Syns også det er greit at de ikke kommer til tomt hus, hvis jeg/vi vet at de kommer klokken 16 så legger jeg/vi om på planene våre hvis det er mulig sånn at en av oss er hjemme når de kommer innom. 

Anonymkode: 79027...de5

[addict]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Til hvilken alder da? Så det er greit at barna bare låser seg inn når som helst?? 

Anonymkode: 8cae3...ea4

Ja selvfølgelig!? Så lenge de ikke har egen leilighet eller plass å bo og at det faktisk er hjemmet deres så må de jo selvfølgelig få lov til å dra hjem..? Når de har flyttet ut så er det ikke hjemmet deres lengre. 

[KatteLatte]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Samboer bor her uten å betale, han er arbeidsledig (konkurs pga. korona). Så tenker at jeg burde få bestemme litt hvordan jeg vil ha det...

Anonymkode: 79027...de5

Det har ingen relevans i denne sammenheng at dere bare har en inntekt for øyeblikket.