Stress

[supernaturalfan]

Det er jo veldig ofte man hører og leser at en blir ikke gravid hvis man stresser med det.

Men hvordan vet jeg om jeg stresser med det?  

Altså, jeg føler jo såklart en spenning og 'klump' i magen når det nærmer seg at en kanskje kan begynne å teste.. og så er jo skuffelsen litt stor hver gang mensen kommer..  er dette nok til at det gir stress i kroppen?

jeg tenker på det nesten daglig, at jeg vil ha barn, men jeg tror jeg føler en ro i kroppen. bare gleder meg til det endelig klaffer liksom.. ser babyer i butikken og tenker 'nååw, gleder meg til min tur' etc.. 

 

[AnonymBruker]

Det er en myte at det å "stresse" med å bli gravid faktisk påvirker fruktbarheten. Så det trenger du ikke bekymre deg for. 

Anonymkode: 15b68...47e

[supernaturalfan]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det er en myte at det å "stresse" med å bli gravid faktisk påvirker fruktbarheten. Så det trenger du ikke bekymre deg for. 

Anonymkode: 15b68...47e

åå, sikker? haha, 'alle' sier det til meg nå ser du  Men da så 😄❤️ 

Er nesten blitt sånn at jeg stresser over om jeg stresser, fremfor at jeg stresser med å bli gravid om du skjønner. haha! men da slår jeg meg helt til ro  

[Amatariel]

4 minutter siden, supernaturalfan skrev:

Det er jo veldig ofte man hører og leser at en blir ikke gravid hvis man stresser med det.

Ofte sagt av folk som ikke er prøvere selv og som ikke kan sette seg inn i det... Eller av folk som har vært prøvere, som kanskje sluttet med tester eller ble opptatt av andre ting - og så ble de gravide. Rent tilfeldig.

Jeg har ingen tro på at å "avstresse" hjelper på å bli gravid. Som du sier, man tenker jo på dette. Man kan uansett ikke slå av tanker og følelser. Det er sannsynligvis sunt å gjøre noe annet i prøvetiden enn at alt skal være relatert til prøving og baby (skrive her på KG, surfe på babysider, shoppe g-tester osv.) Men det går nok mer på psyken. At man gjør disse tingene mener jeg ikke har noe innvirkning på hvordan syklusen oppfører seg og om man klarer å unnfange rundt EL. 

[supernaturalfan]

På 21.10.2020 den 15.06, Amatariel skrev:

Ofte sagt av folk som ikke er prøvere selv og som ikke kan sette seg inn i det... Eller av folk som har vært prøvere, som kanskje sluttet med tester eller ble opptatt av andre ting - og så ble de gravide. Rent tilfeldig.

Jeg har ingen tro på at å "avstresse" hjelper på å bli gravid. Som du sier, man tenker jo på dette. Man kan uansett ikke slå av tanker og følelser. Det er sannsynligvis sunt å gjøre noe annet i prøvetiden enn at alt skal være relatert til prøving og baby (skrive her på KG, surfe på babysider, shoppe g-tester osv.) Men det går nok mer på psyken. At man gjør disse tingene mener jeg ikke har noe innvirkning på hvordan syklusen oppfører seg og om man klarer å unnfange rundt EL. 

Takk for svar ❤️❤️

[Love90]

Har tenkt tanken selv på dette! Blir stressa av at jeg kanskje stresser for mye og at det skal være ødeleggende. Jeg tror heller ikke noe på dette, men samtidig litt rart da vi prøvde i over to år på nr 1 og jeg tenkte ofte og stresset litt med det, tenkte mye på dette fra PP1. Så gikk d over to år og jeg hadde den første mnd på så lenge der jeg ikke tenkte så mye på dette og hadde prosjekter i hjemmet med maling osv for å få tankene på andre ting, ja den mnd ble jeg altså gravid. Om det er tilfeldig tror jeg mest, men etter dette så vet jeg liksom ikke 100% mer. Nå på nr to så stresser jeg like mye og jeg blir stressa for om jeg tenker for mye på det. Så prøver så godt jeg kan hver syklus å ikke tenke på det eller å begynne testingen å stresse for tidlig. Men det skjer atter en gang.
Så jeg har tenkt å ha masse prosjekter denne ppen også har jeg jo også en 2.5 åring denne gangen som skal ha sitt av tiden og tankene mine også. Foreløpig så har jeg fått til å tenke mye på dette etter hun er lagt på kvelden😅 håper jeg klarer en syklus nå der jeg ikke skal «bry» meg så mye om dette annet enn å teste etter EL å etter det har jeg tenkt å prøve å koble dette temaet av å ikke tenke over før mensen evt ikke kommer! Enklere sakt enn gjort så klart😅

[spinnwild]

Det skal mye stress til for å ha noe effekt, tror jeg. Type utbrent-stress. Det kan jo tulle med syklusen, så den kan jo rote med tidspunkt man tror man er fruktbar. 

Man kan tenke på noe konstant, og fortsatt ikke stresse. Det å være ivrig og spent, er ikke det samme som stress vel...? 

[sommerfugl154]

Det er ikke en myte at stress kan påvirke, men da snakker man gjerne om stress man virkelig kjenner på kroppen.

Stresshormonet kortisol kan klusse med de hormonene som påvirker eggløsningen og kan forskyve eller forhindre at den skjer.

Men om dette er et problem så det ingenting å "lure" på, den typen stress er påfallende.

Hvis du kjenner deg opplagt, ikke føler deg nevneverdig stresset, ikke har vondt i kroppen, ikke spenningshodepine, sover ikke dårlig, ikke veldig nervøs og engstelig hele tiden, går ikke rundt med en klump i mellomgulvet store deler av døgnet osv, så sliter du høyst sannsynlig ikke med stress.

Det er kortisolets negative påvirkning på kroppen (hvis man lager dette hormonet over tid) som kan klusse med syklusen, men det er jo da ikke den eneste påvirkningen i kroppen! Så man vil kjenne flere andre symptomer på stress parallelt.

Jeg personlig har alltid hatt lengre sykluser i perioder med mye stress, typ eksamensperioder eller driver med flytting eller i perioder med stor belastning psykisk. Plutselig en syklus på 40/45 dager etc. Og lange sykluser kan indikere at man ikke har hatt eggløsning. 

Sikkert individuelt fra kvinne til kvinne hvor følsom balansen er, men at det forekommer er ikke en myte.

[AnonymBruker]

Kvinner blir gravide i flyktningeleirer og som kidnappede sexslaver, og der skulle man jo tro at de var litt utsatt for stress. Så at det har noen helt sikker effekt har det definitivt ikke.

Anonymkode: e886d...557

[AnonymBruker]

Jeg har merket at det er en vanlig folke-oppfatning dette med at man ikke blir gravid hvis man stresser. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har hørt det nå.

Vi fikk nr. to uten hjelp etter å ha fått første barn med IVF, og vi hører at "det er jo ikke så rart, da hadde dere alt barn og stresset ikke med det". Det virker også som alle "kjenner noen som kjenner noen" som fikk barn naturlig etter mange år mens de stod i adopsjonskø. Det var flere venninner som sa "har dere prøvd å slappe litt av og ikke tenke på prøvingen", men svaret var at det hadde vi, først i en periode hvor vi slurvet med prevensjonen fordi det ikke var krise om jeg ble gravid og så nærmere et år uten prevensjon før vi begynte å tenke at det burde vel ha skjedd noe så vi fikk prøve å treffe eggløsning bedre.  

Det kan nok godt hende at stress kan spille inn, bl.a. pga. økte kortisolnivåer som andre nevner. Men hvis det skal føre til at man ikke blir gravid i det hele tatt, må det være svært alvorlig stress. Jeg har leste noe forskning da jeg stresset med å få barn som antydet at stress reduserte fruktbarheten. Det kunne påvirke kjønnshormonene i mer alvorlige tilfeller, og det kunne gjøre at kvinnen levde mer usunt (spiste for mye/lite/feil, brukte alkohol, tobakk osv.)

Jeg var var veldig stresset da begge barna mine ble unnfanget. Den første fordi jeg trodde at vi ikke kom til å få barn og var desperat etter å finne noe som kunne fikse det og den andre pga. alvorlig sykdom og dødsfall i familien og en veldig krevende situasjon på jobb (og jeg tenkte på prøvingen også, ville så gjerne blitt gravid og helst født barnet før familiemedlemmet døde).

Anonymkode: 1545e...044

[sommerfugl154]

13 hours ago, AnonymBruker said:

Kvinner blir gravide i flyktningeleirer og som kidnappede sexslaver, og der skulle man jo tro at de var litt utsatt for stress. Så at det har noen helt sikker effekt har det definitivt ikke.

Anonymkode: e886d...557

 

11 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg har merket at det er en vanlig folke-oppfatning dette med at man ikke blir gravid hvis man stresser. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har hørt det nå.

Vi fikk nr. to uten hjelp etter å ha fått første barn med IVF, og vi hører at "det er jo ikke så rart, da hadde dere alt barn og stresset ikke med det". Det virker også som alle "kjenner noen som kjenner noen" som fikk barn naturlig etter mange år mens de stod i adopsjonskø. Det var flere venninner som sa "har dere prøvd å slappe litt av og ikke tenke på prøvingen", men svaret var at det hadde vi, først i en periode hvor vi slurvet med prevensjonen fordi det ikke var krise om jeg ble gravid og så nærmere et år uten prevensjon før vi begynte å tenke at det burde vel ha skjedd noe så vi fikk prøve å treffe eggløsning bedre.  

Det kan nok godt hende at stress kan spille inn, bl.a. pga. økte kortisolnivåer som andre nevner. Men hvis det skal føre til at man ikke blir gravid i det hele tatt, må det være svært alvorlig stress. Jeg har leste noe forskning da jeg stresset med å få barn som antydet at stress reduserte fruktbarheten. Det kunne påvirke kjønnshormonene i mer alvorlige tilfeller, og det kunne gjøre at kvinnen levde mer usunt (spiste for mye/lite/feil, brukte alkohol, tobakk osv.)

Jeg var var veldig stresset da begge barna mine ble unnfanget. Den første fordi jeg trodde at vi ikke kom til å få barn og var desperat etter å finne noe som kunne fikse det og den andre pga. alvorlig sykdom og dødsfall i familien og en veldig krevende situasjon på jobb (og jeg tenkte på prøvingen også, ville så gjerne blitt gravid og helst født barnet før familiemedlemmet døde).

Anonymkode: 1545e...044

Ja, men det er ikke enten-eller med disse tingene. Det at noen har motsatt erfaring betyr ikke at stress ikke kan påvirke andre kvinner. Sånn er det med det aller meste innen medisin. Noen behandlinger fungerer på enkelte, men ikke andre. Kroppene våre reagerer ulikt på stresshormoner for den enkelte personen kan dette også variere i perioder. Mange ting som spiller inn.

Noen kvinner vil alltid ha en stabil syklus og være fruktbare på tross av stress, mens andre får kluss med syklus.

Så jo man kan fint vise til at stress kan påvirke fruktbarhet, men det er ikke det samme som å si at det gjelder for alle!

Se bare på f.eks. cellegift og kreft. Det er mange som responderer bra, men også desverre mange som responderer dårlig. Man kan likevel konkludere med at cellegift har en effekt? Selv om det desverre ikke er alle som blir kvitt sykdommen likevel. 

Vi er forskjellige og forskning baseres på statistikk og gjennomsnitt, ikke individuelle tilfeller.

[supernaturalfan]

Mange gode svar. Takk til alle som tok seg tid ❤️😁