Depresjon...

[AnonymBruker]

Hei jeg lurer på om det er noen som har erfaringer med og være deprimert med selvmordstanker?

Jeg ble separert i juni, noe jeg ikke ønsket men mannen... mye som skjedde mellom oss. Vi har ungene 50/50. Det går bra den tiden ungene er hos meg, men den tiden de er hos far går jeg og tenker på at jeg ikke klarer dette og at jeg mest vil bare gi opp, da jeg synes barna har det bra hos far og jeg ser virkelig ikke noe vei ut av denne depresjon. Jeg og eksen er gode venner, såpass gode at jeg allerede har pratet med han om både depresjon og de andre tankene. Han vil jeg skal snakke med psykologen min om dette, noe jeg ikke tørr for jeg vil ikke miste ungene mine for da er det virkelig ingen ende på dette. Jeg ønsker og komme meg ut av depresjonen og komme meg videre. Er det noen som har noen gode råd?  Kanskje noen som har slitt med det samme? Jeg er helt rådvill. Jeg kan ikke legge meg inn noen plass heller, da eksen er borte annen hver uke og vi ikke har noen til å ta barna. Samt som sagt jeg er livredd for å miste omsorgen å ansvaret over de og jeg ønsker virkelig hjelp ut av dette, men de mørke tankene henger over meg som en tung sky. De ukene jeg har barna smiler jeg, vi koser oss, leker, smiler, tuller og ler. Barna får det de trenger av både kjærlighet, materielle ting osv, så dere trenger ikke bekymre dere for disse små ♡

 

Anonymkode: 8a80a...32e

[AnonymBruker]

Du mister vel ikke ungene av å snakke med en psykolog? Det skal nok litt mer til før en psykolog melder bekymring. Jeg tenker at det er helt naturlig at du er lei deg, du har vært gjennom noe traumatisk og livsendrende.
Har du konkrete selvmordstanker? Sted, metode etc? Eller mer enn følelse av å ønske å dø fra det vonde? Jeg synes du bør snakke med psykologen, det kan nok være godt å få sortert i tankene❤️

Anonymkode: d6485...69d

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du mister vel ikke ungene av å snakke med en psykolog? Det skal nok litt mer til før en psykolog melder bekymring. Jeg tenker at det er helt naturlig at du er lei deg, du har vært gjennom noe traumatisk og livsendrende.
Har du konkrete selvmordstanker? Sted, metode etc? Eller mer enn følelse av å ønske å dø fra det vonde? Jeg synes du bør snakke med psykologen, det kan nok være godt å få sortert i tankene❤️

Anonymkode: d6485...69d

Eneste jeg har tenkt en del på i henhold til måte er enten at jeg ønsker å dø i bil, evt drukne i vann 🙈

Vet ikke hva som er standar prosedyre når det er slikt. Jeg har en røff tid bak meg som barnevernsbarn, og aner ikke hva jeg skal si 😰

Bare livredd for å miste det ene som holder meg oppe. 

Anonymkode: 8a80a...32e

[AnonymBruker]

Det er vel nokså vanlig å bli deprimert etter et samlivsbrudd, og ikke grunnlag alene for å miste omsorg for barn. Jeg ville tatt sjansen på å snakke med psykolog, og ville begynt med antidepressiva, hvis du ikke allerede bruker det. Dessuten er det jo flere bøker du kan forsøke å få hjelp fra. Lykke til!

Anonymkode: 07266...187

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er vel nokså vanlig å bli deprimert etter et samlivsbrudd, og ikke grunnlag alene for å miste omsorg for barn. Jeg ville tatt sjansen på å snakke med psykolog, og ville begynt med antidepressiva, hvis du ikke allerede bruker det. Dessuten er det jo flere bøker du kan forsøke å få hjelp fra. Lykke til!

Anonymkode: 07266...187

Ja, jeg får bite i eplet og prøve 🙈 har time til psyk i morgen. 

Anonymkode: 8a80a...32e

[AnonymBruker]

Kjære deg!❤️

Du mister ikke barna av å være deprimert! Det er ikke sånn det funker! Det at du ber om hjelp er et stort pluss! De ser på helheten, og det er ikke sånn at psykologen er pliktig å melde til BV bare fordi en forelder er deprimert med selvmordstanker. Dette kan skje alle, og da setter de i gang Behandling, og kartlegger om barna er ivaretatt, og hvordan de er ivaretatt. Du forteller at du ser livslyst og har pågangsmot når du har barna, men at det er mørkt og trist når du er alene, det er nok her de kommer til å fokusere på å sette inn hjelpen til deg. 

Og OM de skulle kontakte BV, så er IKKE omsorgsovertakelse det første de gjør pga mors depresjon! 

Så bra at du ber om hjelp! Så flink du er! ❤️❤️

Anonymkode: fc0fc...105

[AnonymBruker]

Som andre her sier, du blir ikke fratatt barna fordi du har depresjon. Snakk med psykologen!

Anonymkode: f5bee...542

[AnonymBruker]

Bare bli glad  Smil 😄 

Anonymkode: e225d...18a

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjære deg!❤️

Du mister ikke barna av å være deprimert! Det er ikke sånn det funker! Det at du ber om hjelp er et stort pluss! De ser på helheten, og det er ikke sånn at psykologen er pliktig å melde til BV bare fordi en forelder er deprimert med selvmordstanker. Dette kan skje alle, og da setter de i gang Behandling, og kartlegger om barna er ivaretatt, og hvordan de er ivaretatt. Du forteller at du ser livslyst og har pågangsmot når du har barna, men at det er mørkt og trist når du er alene, det er nok her de kommer til å fokusere på å sette inn hjelpen til deg. 

Og OM de skulle kontakte BV, så er IKKE omsorgsovertakelse det første de gjør pga mors depresjon! 

Så bra at du ber om hjelp! Så flink du er! ❤️❤️

Anonymkode: fc0fc...105

Takk for det ❤️

Skal snakke med psykologen i morgen, har et håp om at det er lys i enden av tunnelen. 

Anonymkode: 8a80a...32e

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Som andre her sier, du blir ikke fratatt barna fordi du har depresjon. Snakk med psykologen!

Anonymkode: f5bee...542

Takk for det ❤️

Skal snakke med psykolog i morgen. 

Anonymkode: 8a80a...32e

[AnonymBruker]

Vært i lignende situasjon ift depresjon, og barn. Jeg var på et tidspunkt alvorlig deprimert og til samtaler på DPS. De tar ikke barna i fra deg, når du er såpass oppegående som du virker som, til tross for depresjon. Så lenge de forstår at du evner å ta deg av barna, og du fremstår grei, er dette ikke et problem overhode. Bare å fortelle det samme til psykologen, som du har beskrevet her. I mitt tilfelle fortalte jeg bla at jeg gjør alt for barna og jeg "tar meg sammen" og smiler og tar på meg en maske, da barna kommer hjem fra skolen f.eks. Og det var absolutt sant. Mine barn skulle ikke lide pga meg. Dette forsto behandler. Hun forsto at barna ble godt ivaretatt. Men det er nok forskjell på foreldrene. Så oppmersom er de. Men begynn å fortell, kanskje du får litt hjelp. I verste tilfelle kan kanskje eksen ev sykemelde seg, og du ta vare på kun deg selv en liten periode.. Lykke til 🍀

Anonymkode: 976d5...fe7

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Bare bli glad  Smil 😄 

Anonymkode: e225d...18a

IDIOT 🤢🤢🤢🤮🤮🤮🤮🤮🤮🤮

Anonymkode: b58c5...b81

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Bare bli glad  Smil 😄 

Anonymkode: e225d...18a

Æsj

Anonymkode: 4112f...4e6

[AnonymBruker]

Du blir ikke fratatt barna av å fortelle psykologen hvordan du har det. Det er bare positivt å be om hjelp for å endre situasjonen. Du får det jo ikke bedre av å gruble på dette selv. 

Jeg har selv hatt tanker om å ikke ville leve, har tenkt at alle får det bedre uten meg. Men så vil jeg heller ikke, for jeg vil være der når datteren min vokser opp. Og det har jeg også vært ærlig om, at så lenge jeg har henne i livet, så kommer jeg ikke til å gjøre noe, men det gjør jo ikke tankene og følelsene mindre vonde. 

Så. Si det til psykologen ❤️ 

Anonymkode: 02f7a...617

[AnonymBruker]

Guud som jeg gruer meg. Har time til psykologen om 40min. Nå har hodet herjet skikkelig, jeg vet jeg må møte opp, men jeg har ikke lyst. Jeg vet jeg må prate med henne, men er skikkelig redd 😖

Anonymkode: 8a80a...32e

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Guud som jeg gruer meg. Har time til psykologen om 40min. Nå har hodet herjet skikkelig, jeg vet jeg må møte opp, men jeg har ikke lyst. Jeg vet jeg må prate med henne, men er skikkelig redd 😖

Anonymkode: 8a80a...32e

Det går fint, det er et steg mot å få det bedre. Da blir du en bedre mamma også. Tenk så godt det vil være om du får det bra med deg selv også de dagene barna er til pappaen sin

Anonymkode: 31e76...402

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det går fint, det er et steg mot å få det bedre. Da blir du en bedre mamma også. Tenk så godt det vil være om du får det bra med deg selv også de dagene barna er til pappaen sin

Anonymkode: 31e76...402

Det er sant, jeg ønsker virkelig å få det bedre. Ønsker å se en utvei, selv om det ikke er noe lys i tunnelen nå. 

Jeg trenger hjelp, og dette er første skritt på veien. Selv en vei på 1000mil starter med et skritt har jeg pleid å sagt til venner. 

Tusen takk for alle gode ord, for all støtte. 

Anonymkode: 8a80a...32e

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er sant, jeg ønsker virkelig å få det bedre. Ønsker å se en utvei, selv om det ikke er noe lys i tunnelen nå. 

Jeg trenger hjelp, og dette er første skritt på veien. Selv en vei på 1000mil starter med et skritt har jeg pleid å sagt til venner. 

Tusen takk for alle gode ord, for all støtte. 

Anonymkode: 8a80a...32e

Ja, og de gangene jeg har vært i tunge situasjoner har jeg tenkt på sitatet fra Winston Churchill: "If you're going through hell, keep going." Du vil ikke bli værende i den forferdelige situasjonen du er i, da må du bare prøve å bevege deg videre. Dersom du stopper opp og ikke gjør noe, så blir du faktisk sittende fast i situasjonen. 

Anonymkode: 31e76...402

[AnonymBruker]

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, og de gangene jeg har vært i tunge situasjoner har jeg tenkt på sitatet fra Winston Churchill: "If you're going through hell, keep going." Du vil ikke bli værende i den forferdelige situasjonen du er i, da må du bare prøve å bevege deg videre. Dersom du stopper opp og ikke gjør noe, så blir du faktisk sittende fast i situasjonen. 

Anonymkode: 31e76...402

Da har jeg vært hos psykologen, det blir tettere oppfølging, med ny time i morgen. Psykologen skal ta en prat med fastlegen på torsdag morgen. Så funker ikke dette blir det snakk om innleggelse. 

 

Takk for støtte å alle gode ord ❤️

Anonymkode: 8a80a...32e

[AnonymBruker]

Det er når du ikke oppsøker hjelp at de vil koble inn barnevernet. 

Jeg har to barn, har en alvorlig psykisk lidelse og innimellom er jeg i samtale hos psykiatrisk sykepleier i kommunen hver uke og innimellom trenger jeg psykolog i tillegg. 

Har aldri hørt snakk om barnevernet noen gang. 

Anonymkode: fca63...386