Er dette tvangstanker eller normalt?

[AnonymBruker]

Hver gang jeg går ned trappen så ser jeg for meg at jeg faller. Hver gang jeg kjører bil så ser jeg for meg at jeg krasjer, bilen ruller eller at jeg blir fastklemt og brannvesenet må sage meg ut. Hver gang jeg løfter hunden, så holder jeg henne stødig fast, for jeg får tanker i hodet mitt at jeg mister henne og hun knekker et ben og vi må forte oss til dyrlegen. Hvis jeg går på tur i skogen, klarer jeg ikke riste av meg tanken om at en ulv kommer å angriper og gir meg et kjøttsår og at jeg må klarte opp i et tre. Jeg følger med på hvilke trær jeg kan klarte opp i. Får også bilder i hodet om hva som kan skje om en illsint elg kommer. Er jeg på kollektiv transport, tenker jeg på hva som skjer om noen begynner å knivstikke. På offentlige steder ser jeg for meg terror angrep. Løfter jeg opp et glass, ser jeg for meg at jeg mister det og det knuser. Når jeg bærer oppvask til kjøkken benken ser jeg for meg at jeg faller og at jeg tilfeldigvis lander på kniven.

Jeg tenker med alt jeg gjør, det er ikke noe jeg klarer å kontrollere, bilder i hodet mitt om det verst tenkelige bare dukker opp. Etterpå tenker jeg «Herregud nå overdriver du, det er lite sannsynlig at det skjer!» og glemmer det like fort igjen. Hele prosessen fra tankene oppstår til jeg har glemt de kan være alt fra 5 sek til 30 sek. Men disse tankene og bildene i hodet dukker opp for hver eneste ting jeg gjør, og det er ganske slitsomt. 

Jeg har fra før ptsd og jeg har tenkt jeg bare forbereder meg på det verste alltid, så jeg er forberedt. Eller er der tvangstanker? Eller er det helt normalt?

Anonymkode: 239b5...114

[AnonymBruker]

Helt unormalt er det i alle fall ikke. Om det ikke plager deg ville jeg ikke lagt noe mer i det. Men det har absolutt potensiale til å «bli noe».

Anonymkode: 273f0...4a1

[AnonymBruker]

Jeg tenker ikke slik med "alt", sånn som du gjør. Men jeg tenker slik ofte. Går jeg i en trapp, ser jeg for meg hvordan det ville vært jeg falt ned og bakk et ben. Står jeg ved et vindu som er åpent i en høy etasje ser jeg for meg hvordan det ville vært om jeg hadde falt ut. Har ofte slike tanker, men de går også fort over. Jeg har ikke ptsd eller noen andre konkrete mentale lidelser. Jeg ser for meg at dette er ganske normalt. Ikke at jeg er noen ekspert, vel og merke. 

Anonymkode: 39bb9...15f

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker ikke slik med "alt", sånn som du gjør. Men jeg tenker slik ofte. Går jeg i en trapp, ser jeg for meg hvordan det ville vært jeg falt ned og bakk et ben. Står jeg ved et vindu som er åpent i en høy etasje ser jeg for meg hvordan det ville vært om jeg hadde falt ut. Har ofte slike tanker, men de går også fort over. Jeg har ikke ptsd eller noen andre konkrete mentale lidelser. Jeg ser for meg at dette er ganske normalt. Ikke at jeg er noen ekspert, vel og merke. 

Anonymkode: 39bb9...15f

Oj det er ikke bare meg nei 😮 Så godt å høre! Er veldig fint for meg å høre at du tror det er ganske normalt 😊😊

ts

Anonymkode: 239b5...114

[Eignarf]

Jeg vil ikke si at det er normalt. Nei, det er ikke normalt. Men om noe er normalt eller ikke, spiller ingen rolle, så lenge det ikke plager deg eller noen andre. Du sier jo det er slitsomt. 

Hvorvidt det er bekymringstanker eller tvangstanker er jeg ikke sikker på. Jeg selv sliter med å skille tvangstanker fra normal bekymring. Spesielt nå i corona pandemien. Hvor mye vasking er akkurat passe og når blir det overdrevet eller nevrotisk for eksempel.

Jeg ville foreslått å gå til behandling for dette, hvis du føler det reduserer livskvaliteten  Kanskje det hjelper. 

[AnonymBruker]

Tvangstanker (obsesjoner) er uønskete, påtrengende, gjentatte og uimotståelige tanker, følelser, ideer eller fornemmelser. De oppleves vanligvis som vonde, skremmende og/eller truende.

Tvangstanker og tvangshandlinger går vel nesten hånd i hånd.
 

For meg er det sånn at for at jeg skal unngå å tenke på død så må jeg telle til 7 med hver knoke. Dette kan bli mange ganger i løpet av en dag. Gjør jeg feil, dasker jeg meg selv på kinnet og starter på nytt. 

Anonymkode: d08c0...da6

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tvangstanker (obsesjoner) er uønskete, påtrengende, gjentatte og uimotståelige tanker, følelser, ideer eller fornemmelser. De oppleves vanligvis som vonde, skremmende og/eller truende.

Tvangstanker og tvangshandlinger går vel nesten hånd i hånd.
 

For meg er det sånn at for at jeg skal unngå å tenke på død så må jeg telle til 7 med hver knoke. Dette kan bli mange ganger i løpet av en dag. Gjør jeg feil, dasker jeg meg selv på kinnet og starter på nytt. 

Anonymkode: d08c0...da6

Så tvangstanker handler kanskje mer om noen spesielle tanker, og ikke alt mulig rart som med meg? 🙈 Jeg klarer fint å legge vekk tanken, heldigvis, men jeg klarer ikke kontrollere at tanken oppstår. Eller hvor lenge jeg tenker på det, går på en måte inn i en boble, til jeg tar meg selv i å tenke på ting som ikke eksisterer eller har skjedd
ts

Anonymkode: 239b5...114

[AnonymBruker]

Når jeg var barn tenke jeg mye slik, ofte planlagte jeg hvordan jeg skulle handle om feks huset brente, hvordan redde mine dukker og bamser, hadde ett felles møte med dem om øvelsen. Kastet de på gulvet og hadde brannøvelse.

Tenke også å finne en plan omen Bjørn kom etter meg, hvor jeg kunne løpe,klatre, eller om jeg skulle liggeti ro, men for meg var det gøy å tenke slik, jeg var nysgjerrig av meg og likte den fantasien som jeg hadde mye av som liten.

Det har hendt som voksen at jeg kan få slike tanker, men tenker ikke over det så mye, varer i noen sek, plager meg ikke, det er naturlig og med på på beskytte meg. Feks så kan jeg tenke at den lastebilen kan kjøre over på motsatt kjørefelt, også ser jeg etter utveier. Hvis jeg holder ett spebarn, har jeg opplevd å være redd for å miste det, samme gjelder tau jeg holder når jeg sikrer andre som klatrer. Men dette handler mer om at nå er jeg veldig nøye og fokusert på å tenke sikkerhet. 

Du er sikkert generelt litt utrygg i livet ditt fortiden, det kan være en mulig årsak. Kansje du børr se litt på livet ditt generelt, om du føler deg trygg. Har du kompleks ptsd?

 

Anonymkode: ab159...9ca

[AnonymBruker]

Hvis noen kjører bil tenker jeg ofte "hva hvis jeg bare hadde tatt rattet å kjørt oss i fjellveggen", kommer aldri til å skje! Men tanken popper allikevel opp, å er litt ubehagelig.

Anonymkode: 6cf31...5bb

[AnonymBruker]

Høres ut som du er en katastrofetenker. 

Anonymkode: 127b9...3e3

[bluedot]

Du sier at du har ptsd, så da er det vel naturlig at kroppen er i alarmberedskap. Om det plager deg mye i din normale hverdag slik at det hemmer deg, så synst jeg at du skal søke mer hjelp for det. Det krever nok utrolig mye disiplin og kognitiv trening for å bli helt kvitt disse katastrofetankene men prøv å ta ett steg om gangen. ❤️

[AnonymBruker]

Jeg tror det er vanlig. 

Jeg får ofte en tanke jeg selv må le av. Har sjeldent besøk, men tanken på at jeg kan dø i bilulykke osv gjør at jeg holder toalettet rent og badegulvet fritt for skittne truser 🙈🙊

Anonymkode: e88bb...954

[bluedot]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis noen kjører bil tenker jeg ofte "hva hvis jeg bare hadde tatt rattet å kjørt oss i fjellveggen", kommer aldri til å skje! Men tanken popper allikevel opp, å er litt ubehagelig.

Anonymkode: 6cf31...5bb

Dette tror jeg er ganske så normalt. Har også tenkt liknende tanker. 

[Jodaneida]

Katastrofetanker/angst.. Snakk med legen om det blir uholdbart eller bare lev med det. Det kan bli et problem om du unngår å gjøre ting.

[AnonymBruker]

Tror det er vanlig, tenker vartfall slik selv veldig ofte.

"Hva hvis jeg slenger opp bildøra på den syklisten"

"Hva hvis jeg bare skriker for full hals nå midt i butikken, da tror sikkert folk jeg er gal hehe"

Hvis jeg går med noe skarpt tenker jeg "hva om jeg stikker meg, lurer på hvordan det føles ut"

"Hva om jeg bare hopper utfor kanten her på fjelltoppen"

 

Absolutt ikke lyst til noe av det, er kjempelykkelig og elsker livet, men har sånne random tanker haha, det har alle vennene jeg har pratet med dette om også.

 

Anonymkode: de8e9...feb

[ARima]

Dette kan være tvangstanker ja. Men så lenge du har kontroll og ikke plages av dette så trenger man ikke sykeliggjøre det. Men hvis det øker og du utvikler tvangshandlinger også som begynner å ta en stor del av hverdagen så er det noe annet. Men går du til samtale for ptsd kan du jo nevne dette. Hørtes slitsomt ut å ha så mange tanker. 

[AnonymBruker]

Jeg synes også at det høres ut som katastrofetanker.

Anonymkode: d3f77...c98

[AnonymBruker]

Det er helt vanlig (i den kategorien tvangstanker/katastrofetanker)

Så lenge de ikke lister deg ut og du kan jobbe  og gjøre ting som vanlig så hadde jeg ikke brydd meg så mye.

Du kan ikke bli kvitt de, da blir de bare sterkere - men du kan akspetere de er der, men anerkjenne de som kun tanker.

Da får de ikke så mye makt over deg.

 

Hindrer de deg derimot fra å gjøre ting du ønsker, så bør du oppsøke terapeut.

De har forskjellige kognitive øvelser det går an å trene på feks.

 

 

Anonymkode: 497c7...56d

[AnonymBruker]

Jeg er slik, og har alltid vært det. I voksenalder har jeg fått øynene opp for at jeg hadde en utrygg oppvekst med mye uforutsigbarhet og også alvorlig sykdom og skade i nære relasjoner.
Jeg har tvangshandlinger også, men ikke på helt samme måte som vedkommende over beskriver. Jeg "trykker" med to fingre (høyre hånd). Jeg kan også trykke med storetærne (bruker da begge tærne). Leser jeg et ord, så leser jeg to og to bokstaver (gjerne mens jeg sier inni meg "to-to-to-to") og jeg rykker til i to fingre som om jeg trykker på en knapp når jeg gjør det. I og Å går som to trykk. Er det et ord hvor det ikke går med to og to, så gjør jeg det om og om igjen, som om det vil gi et ekstra trykk. Når jeg sitter på i bil og det er skilter og lyktestolper og slikt langs veien, så bruker jeg to av fingrene og "trykker" når jeg ser skilt, og kobler to og to sammen i hodet hele tida. Jeg trommer også med fingrene på høyrehånden, noen ganger på bord eller låret, men hovedsakelig så skjer det at jeg bare trommer fingrene mot tommelen, om og om igjen. Det er ikke alltid jeg bruker tommelen heller, men bare rykker i fingrene som om jeg trommer dem. Frem og tilbake, frem og tilbake... 

Jeg har bare en diagnose, og det er PTSD.

Anonymkode: 25073...a09

[AnonymBruker]

For meg høres det høyst unormalt ut. Jeg tenker aldri sånn, og det med ulv i skogen og kniver på kjøkkenet? Jeg ville gått til en psykolog og snakket om dette. Det må da formørke hele hverdagen å gå rundt med slike bilder i hodet? 

Anonymkode: 48a84...6e8