Hvorfor får barn husarrest?

[AnonymBruker]

Bruker aldri ordet husarrest, men vi har nektet barna å gå ut med venner og trening når vi har syntes skolearbeid har vært viktigere. 15-åringen måtte i går pent sitte inne og øve til prøver når kompisene var ute. 

Ungene har også blitt tvunget til å gå på rommet sitt og rydde opp det, yngste sitt rom ser bomba ut med klær etter kort tid.

Vi har sendt ungene ut (for andre kalt utearrest) for at de trenger frisk luft og vi har angitt hvor lenge de bør være ute.

Ungene har ikke blitt sendt på rommet som straff for et eller annet. Ungene har alltid fått lov til å komme inn til oss på natta. 12-åringen vil stadig vekk ha selskap for å prate på sengekanten.   Vi kan bli irriterte over «skal-bare» ting, som hente vann, gå på do 10 min etter leggetid osv.

Vi har tydelige krav og forventninger og enkelte ting er udiskutable selv om ungene vil kverulere.  Vi har fratatt ungene digitalt utstyr, men da som straff for at de brukte de etter leggetid eller ikke gjorde leksene på PCen og istedet spilte på Playstation (koblet til samme skjerm). 

Anonymkode: eedf2...a3d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Husarrest fører bare til flere problemer i familien. Barnet får store problemer i livet. 

Anonymkode: 2ba64...ab5

Barnet får? Her er det da flere faktorer enn husarresten i seg selv som er problemet. Husarrest var ganske vanlig da jeg vokste opp på 80-90 tallet, ingen av oss som har fått store problemer i livet. 

I tråden her nevnes jo husarrest sammen med vold og annen psykisk mishandling, da er det neppe husarresten som er det utløsende for problemer senere i livet. Hvis vi ser på husarrest isolert, at barnet får som konsekvens at det må være inne etter skoletid en uke, så tror jeg ikke det i seg selv er spesielt skadelig. 

Anonymkode: 9f4ca...05e

[AnonymBruker]

Hvis mitt barn går langt avgårde f. eks på steder hen vet at det ikke er lov å gå,  hva er galt med husarrest resten av uka da  ? tror ikke barnet får psykiske lidelser av det . 

Anonymkode: 8797f...c8e

[AnonymBruker]

Det var nok mer vanlig i min egen oppvekst. Ser tilbake på det med skrekk og gru. Jeg tenker at det eneste som kvalifiserer til husarrest er som navnet tilsier, da skal du ha gjort noe kriminelt eller noe svært alvorlig og at barnet er gammelt nok og istand til å forstå konsekvenser. Om det har virkning er jeg neimen ikke så sikker på, og det er ikke ekspertene heller. Det er som noen nevner en fysisk (og ulovlig ift barneloven) avstraffelse, hvor foreldrene mangler evne eller vilje til å lære barnet ansvar for handlingen de har gjort. 

Ser det er en som nevner at husarrest kan være koselig 😂 altså. Da har du misforstått begrepet husarrest! 

 

Anonymkode: b5b13...785

[jabx]

AnonymBruker skrev (På 29.10.2021 den 14.55):

Bruker aldri ordet husarrest, men vi har nektet barna å gå ut med venner og trening når vi har syntes skolearbeid har vært viktigere. 15-åringen måtte i går pent sitte inne og øve til prøver når kompisene var ute. 

Ungene har også blitt tvunget til å gå på rommet sitt og rydde opp det, yngste sitt rom ser bomba ut med klær etter kort tid.

Dette har jo ikke noe med husarrest å gjøre. Da er de inne fordi det er konkrete grunner til det, altså at de ikke har gjort noe de må få gjort. Det er ikke straff, men rett og slett krav om at de tar sitt ansvar.

[jabx]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Hvis mitt barn går langt avgårde f. eks på steder hen vet at det ikke er lov å gå,  hva er galt med husarrest resten av uka da  ? tror ikke barnet får psykiske lidelser av det . 

Anonymkode: 8797f...c8e

Det er mishandling. Et barn skal ikke sperres inne på denne måten. Det er et tegn på uegnede foreldre at slike ting blir gjort.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.10.2021 den 21.20):

Min mamma er født i 1961 og hun ga meg husarrest flere ganger i oppveksten min og hun forklarte aldri hvorfor jeg fikk det annet enn det var det hun ville og at det var hun som bestemte i huset. Hun slo meg jevnlig, låste meg ut av huset, låste meg inn på soverommet mitt, kjefta, ropte, avbrøt meg i samtaler, ba meg om å holde kjeften, trua meg med å drukne meg i sjøen, trua med å kjøre bilen sin i kjøra under en kjøretur, oppfordra meg til selvmord, at jeg skulle banke henne og at jeg skulle banke folk på skolen og hun var bestandig så dominerende, autoritær, kontrollerende, fraværende, egoistisk, kravstor, negativ og kritisk. Hun takla aldri å få nei og hun ble aggressiv og voldelig når hun fikk motgang. Pappa var aldri sånn imot meg, men han sa bestandig ja til henne og han hadde null grenser ovenfor henne, så det medførte jo at mamma var sånn mot pappa også. 

Den dag i dag har vi lite kontakt, lite gjensidig kommunikasjon og store vansker mellom oss. Det er fryktelig slitsomt å ha henne i livet mitt og hun har ødelagt mye for meg i hele oppveksten min. Hun responderer ikke på det jeg sier og hun forsetter bare å snakke om seg selv og sine egne behov. Sånn har hun vært bestandig mot meg. Jeg vet at hun er sånn mot ekstremt mange andre mennesker også. Hun sliter med veldig dårlig selvtillit, har ingen nære venner og har ekstremt dårlige sosiale ferdigheter. Heldigvis går det bedre med meg enn med henne, og jeg må bare lære meg hvordan jeg skal leve livet mitt på den tryggeste måten når hun aldri klarte å lære meg det. 

Så husarrest praktiseres av de autoritære foreldrene. Det er totalt krise! 

Anonymkode: 2ba64...ab5

Dette er skremmende likt min situasjon, på alle punkt.

Klem til deg ❤️

Anonymkode: fe6a5...58e