Gå til innhold

Hvordan reagerer du på dødsfall?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg føler jeg ikke reagerer på en bra måte. I dag har jeg en dårlig dag og det endte med at jeg gikk til butikken og kjøpte cider. Bare en cider da. Men noen ganger kan jeg drikke en halv vinflaske, noen ganger en hel vinflaske også. Men i dag bare cider. 

Jeg drømte om den avdøde personen i natt, så da jeg våkna i dag så fikk jeg realiteten midt i tryne. Da jeg gikk på butikken for å kjøpe meg noe mat, så følte jeg at jeg kunne se den avdøde personen. Det var ei som kunne ligne. Og da holdt jeg på å knekke sammen, men jeg fant ut at jeg trenger alkohol nå. Så jeg kjøpte cider og drikker den nå. Jeg drikker egentlig aldr på dagen. Det hender også jeg får et lite raserianfall, der jeg kan rive ned ting rundt meg når jeg er ute. Jeg kan ikke tro hun er død, men jeg vet jeg aldri kommer til å se henne igjen. 
Jeg skulle så ønske at jeg heller turte å oppsøke trøst istede for å gå gjennom dette alene. Men jeg er dårlig på sånt. Vil liksom ikke bekymre de rundt meg eller være til bry. 

Er det normalt å reagere slik? Hvordan reagerte du? 

Anonymkode: bdd2c...789

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Ja det er veldig normalt. Når det er sagt er det ingenting som heter riktig eller feil måte å sørge på. Sorg kan utspille seg vidt forskjellig fra person til person. Mine søsken hadde behov for å ha familie rundt seg når pappa døde. Jeg ønsket helst å være alene og greide ikke være med andre. Begge deler er normalt. 

Anonymkode: 567c7...c7c

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Reagerer med tårer, fortvilelse. Er rolig og sindig. Vi reagerer forskjellig. Yngre kan ofte reagere noe mer utagerende og fysisk, men helt normalt. 

Anonymkode: 403bf...f21

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...

Jeg er kald og rolig, går rundt med stoneface og ordner med alt det praktiske som er nødvendig å få gjort. Og irriterer meg over de andre som gråter og hyler. Og når det har gått så lang tid at folk rundt meg forventer at jeg er "over det" går jeg på en stjernesmell. Blir mer alkohol enn vanlig, og har grått på meg hodepine i kveld. 

Anonymkode: b717e...ba6

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke folk merker det på meg, for jeg er og føler meg egentlig som normalt. Kan gråte litt når jeg er for meg selv og tenker på et fint minne eller hvordan f.eks den etterlatte ektefellen har der, og gråter som bare det av alt i alle begravelser. Men det er egentlig det. Kanskje jeg reagerer annerledes når det er snakk om forelder eller søsken, men det vet jeg ikke enda. 

Anonymkode: a3e0d...836

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir kald og følelsesløs. Akkurat som jeg ikke klarer å ta det innover meg, noe som er veldig rart fordi jeg til vanlig er en veldig følsom person som gråter lett. Da min elskede fetter forlot oss for noen år siden felte jeg ikke en tåre før begravelsen. I ettertid hender det at jeg drikker meg full og går inn på minnesiden hans for å gråte litt, eneste måten jeg får det til... Føler meg hjerteløs men når det kommer til dødsfall er det akkurat som om noe stopper opp alt av følelser.

Anonymkode: d46ba...de2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gråter lite og tar det "greit" , men blir ofte svært utbrent og blir lettere syk siden immunforsvaret nesten forsvinner 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Reagerer ikke veldig på det. Har aldri gjort det. Vet ikke hvorfor det er sånn, men er veldig kjekt å slippe å oppleve en så fæl følelse som det kan være for andre. 

Anonymkode: 19289...8e5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...