Sammen med 3 år yngre mann

[AnonymBruker]

Jeg har møtt en fyr som er 3 år yngre enn meg. Jeg har ikke noe problem med selve aldersforskjellen, det er jo blitt ganske normalt. Problemet er at jeg er 22 år og han er 19 år. Vi begge studerer og er i samme vennegjeng, og han er veldig moden for alderen. Vi har bare kysset, fordi jeg vil ikke gå noe lengre. 
Jeg synes det er så vanskelig, han er like gammel som lillesøsteren min og jeg ser fortsatt på henne som «ett barn». Prøver å ikke tenke så mye på hvordan det ser ut, men man gjør jo det. 
Jeg liker han skikkelig godt, og vi går godt sammen, men det føles så moralsk feil. At jeg blir dama som går på smågutter. Hadde vi begge vært 2 år eldre, så hadde det gått helt greit, men vi er ikke engang i samme tiår. 
Burde jeg gå for det, eller la det ligge? Jeg liker han skikkelig godt, men hele greia føles allikevel feil pga alderen. Jeg har alltid hatt en regel om å ikke være med noen yngre enn meg, og den har jeg opprettholdt. Så, what to do? 

Anonymkode: e0eb4...5ab

[GrønnNellik68]

Tull det der er ikke noe problem dere blir eldre og den forskjellen viskes ut. Å finne noen man liker godt er bedre enn hva alders forskjellen er .. kjør på. 

[AnonymBruker]

Tre år er ingenting!

Anonymkode: e0ba1...465

[Gjest AthenaRavenLuna]

Dere er jevngamle, liker du ham kjør på.

[AnonymBruker]

For et «problem».

Anonymkode: 1ac51...a99

[Hr. Aktiv]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har møtt en fyr som er 3 år yngre enn meg. Jeg har ikke noe problem med selve aldersforskjellen, det er jo blitt ganske normalt. Problemet er at jeg er 22 år og han er 19 år. Vi begge studerer og er i samme vennegjeng, og han er veldig moden for alderen. Vi har bare kysset, fordi jeg vil ikke gå noe lengre. 
Jeg synes det er så vanskelig, han er like gammel som lillesøsteren min og jeg ser fortsatt på henne som «ett barn». Prøver å ikke tenke så mye på hvordan det ser ut, men man gjør jo det. 
Jeg liker han skikkelig godt, og vi går godt sammen, men det føles så moralsk feil. At jeg blir dama som går på smågutter. Hadde vi begge vært 2 år eldre, så hadde det gått helt greit, men vi er ikke engang i samme tiår. 
Burde jeg gå for det, eller la det ligge? Jeg liker han skikkelig godt, men hele greia føles allikevel feil pga alderen. Jeg har alltid hatt en regel om å ikke være med noen yngre enn meg, og den har jeg opprettholdt. Så, what to do? 

Anonymkode: e0eb4...5ab

Ikke se på dette som et problem. Kos deg heller du med den flotte fyren du har. Om ti år er dette ingen aldersforskjell i det hele tatt og gir du slipp på ham nå så er det ikke sikkert du klarer å tilgi deg selv.... 

[Jojo123]

12 minutter siden, Hr. Aktiv skrev:

Ikke se på dette som et problem. Kos deg heller du med den flotte fyren du har. Om ti år er dette ingen aldersforskjell i det hele tatt og gir du slipp på ham nå så er det ikke sikkert du klarer å tilgi deg selv.... 

Det er det jeg tenker også, 3 år er jo ikke problemet. Men det er første gang jeg har vært med noen som er yngre enn meg. Der jeg kommer fra, er dette veldig unormalt, så jeg har på en måte vokst opp med tanken om at å være med yngre menn er litt rart. Som sagt har det blitt helt normalt, og det synes jeg er veldig fint. Hadde det vært ei venninne av meg så hadde jeg vært glad på deres vegne og sagt at alder er bare ett tall. Men når det handler om meg selv, blir det litt annerledes.. 

[herzeleid]

3 år er jo temmelig stor aldersforskjell i den alderen, men vil normalt utgjøre stadig mindre forskjell ettersom dere blir eldre. Om dere personlighet- og "modenhets"-messig matcher nå og det fungerer godt høres det ut som et ikkeproblem som vil bli en enda mindre sak med tiden. 

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har møtt en fyr som er 3 år yngre enn meg. Jeg har ikke noe problem med selve aldersforskjellen, det er jo blitt ganske normalt. Problemet er at jeg er 22 år og han er 19 år. Vi begge studerer og er i samme vennegjeng, og han er veldig moden for alderen. Vi har bare kysset, fordi jeg vil ikke gå noe lengre. 
Jeg synes det er så vanskelig, han er like gammel som lillesøsteren min og jeg ser fortsatt på henne som «ett barn». Prøver å ikke tenke så mye på hvordan det ser ut, men man gjør jo det. 
Jeg liker han skikkelig godt, og vi går godt sammen, men det føles så moralsk feil. At jeg blir dama som går på smågutter. Hadde vi begge vært 2 år eldre, så hadde det gått helt greit, men vi er ikke engang i samme tiår. 
Burde jeg gå for det, eller la det ligge? Jeg liker han skikkelig godt, men hele greia føles allikevel feil pga alderen. Jeg har alltid hatt en regel om å ikke være med noen yngre enn meg, og den har jeg opprettholdt. Så, what to do? 

Anonymkode: e0eb4...5ab

Slapp av, du er fortsatt er barn selv.

Hjernen din er ikke utviklet før du er ca 25-26år.

Anonymkode: 6a955...6fb