Katt som klorer 1 åring

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts her. 

Jeg forstår hva dere mener.  
Jeg har aldri hatt katt før og prøvde å overtale mannen til å kvitte seg med katten da vi flyttet sammen. Jeg prøvde igjen å overtale mannen til å bli kvitt katten da jeg var gravid og det ble en kjempe konflikt ut av det. Jeg vil så gjerne omplassere den. 

Jeg har sagt til mannen at katten har ikke det livet den fortjener og den vil ha det mye bedre hos noen andre. Jeg ser at det er en snill katt. 

Barnet har dratt i pelsen og til å begynne med så koste katten seg. Kanskje fordi barnet ikke var så hardhendt og sterk som nå. Katten rullet rundt på ryggen. Og katten gikk bort når det ble for mye. Det som er skummelt var når katten begynte å oppsøke barnet og la seg ned der det virket som den inviterte barnet. Når barnet kom fektet den etter barnet og flyttet litt på seg og inviterte barnet igjen. Nå slår den etter barnet uprovosert så det har blitt til at den er for det meste ute. Ja jeg setter barnet først! Har forsøkt å lære barnet å behandle katten pent og fjernet katten når barnet fortsetter å dra i pelsen- for å spare katten fordi den tydeligvis ikke vil gå bort selv..
 

Jeg har passet på. Men en katt er stille av seg og det er da ikke alltid man vet hvor den er. Jeg har prøvd å lære barnet å stryke katten. Har prøvd å lære barnet til at katten er sint når den mjauer og vil være i fred. Barnet reagerer på mjauingen nå etter at det har erfart å bli slått til. Jeg har tatt barnet bort når katten får nok eller fjernet katten og kastet den ut. Katten vil absolutt ligge på gulvet. Vi har masse plass til at katten kan ligge andre steder. Før barnet ble født pleide katten å sove i seng i andre etasje. 
 

Jeg tar med katten til dyrlege og får den undersøkt. Siden mannen ikke gjør det... Så håper jeg den enten har smerter som lar seg behandle så den blir sitt gamle jeg. Eller at den er syk og ikke har så lenge igjen...

Anonymkode: a5091...7c8

Fyfaen stakkars katt som bare er til bry for deg. Hadde min samboer kommet å krevd at jeg kvittet meg med katten min før han flyttet inn så kan du banne på at jeg hadde kvittet meg med han først. Du slår meg ikke som et menneske som bryr seg om katten akkurat... hvorfor i himmelens navn flytter du sammen med en person med dyr? 

Anonymkode: 4305a...80a

[AnonymBruker]

6 hours ago, |a9ta| said:

Ein katt som endrar "personligheit" på den måten har det ikkje bra.

Sjukdom/smerter er nok veldig sannsynleg. Ta den med til dyrlege for ein sjekk.

Kan hende det er sykdom eller noe, ja. Vi hadde en gammel katt som ble voldelig og plagsom på sine eldre dager. Før dette hadde den vært verdens mest tålmodige katt. Ikke lenge etter at den skiftet oppførsel, gikk den ut i skogen og kom ikke tilbake igjen. Vi regner med at den var blitt gammel og dement og til slutt la seg i skogen for å dø. Den var også mye syk før dette. 
 

Greit å ta den til dyrlege for en sjekk, ja. 

Anonymkode: 8da30...5a4

[AnonymBruker]

Stakkars katt! 
Og du lar ikke babyen din behandle dyr på den måten. Jeg blir faktisk sjokkert. Er det virkelig noen som lar barna sine holde på sånn mot dyr?? 😱 

Anonymkode: ff3bc...bcf

[Diamant20]

selvom katten ser ut til å invitere barnet bort til seg er nok ikke det tilfellet. Den katten slår nok etter barnet fordi den er livredd ungen. For å prøvde å bedre båndet mellom ungen og katten, kan du prøve å gi katten godmat (våtfor) når den er i nærheten av barnet. Etterhvert kan det hende også barnet kan gi god mat til pus. Også må du vise ungen hvordan man klapper pus, gjerne når pus er blitt så trygg på ungen (med våtfor) at den ikke slår til med en gang ungen nærmer seg. Så tar du med ungen bort til pus som får våtfor og viser hvordan man koser rolig med pus. Når ungen skal prøve må du holde hånden til ungen så du er helt sikker på at ungen ikke kan gjøre noe dumt med pus. Ellers bør dere ha en barnegrind ungen kan være i når dere ikke kan følge helt med (hvis du skal løpe å hente noe eks) der du er helt sikker på at ungen ikke får tak i katten. 

På helsesjekken vil jeg anbefale å få sjekket tennene ekstra nøye, ettersom mange eldre katter sliter med dette. Om pus har vondt er det jo heller ikke rart at pus er sur. En katt på 12 år er fortsatt ganske god alder, så jeg anbefaler å prøve å fikse forholdet mellom dem.

[AnonymBruker]

Mine barn fikk aldri lov til å lugge i peisen eller dra i halen til kattene da de var babyer. Babyene og kattene var rett og slett ikke "lekekompiser", det viktigste barna lærte var at kattene alltid skulle få gå sin vei hvis de ville og aldri holdes fast. Vi var ganske strenge på at kattene hadde fristeder og vi har aldri hatt problemer med noen av kattene i huset mens barna var smårollinger. 

Problemet til ts er at katten rett og slett ikke forstår seg på barn. Den er usikker, vet ikke helt om barnet er farlig eller en leke og ts kan tydligvis heller ikke lese kattens signaler. Den angriper nok ikke uprovosert, det er bare ts som ikke klarer å se at situasjonen i seg selv er utrygg for katten. Veivende armer og skrikelyder fremstår som aggressivt uansett om barnet ser på katten eller ikke. 

Anonymkode: 1521f...3fc

[Gjest _Crocs_]

Tror jeg ville byttet overskrift til "1 åringen plagde katten og nå er katten redd! " for det er nok det som har skjedd her. 

Du har sviktet her TS, både barnet ditt som nå kanskje blir redd katter og ikke lærer hvordan man skal behandle dyr, og din katt som har blitt mishandlet slik at den ikke ser noe annen utvei enn å bli aggressiv. 

Hva sier din mann om at babyen har holdt på slik da? Jeg håper dere får gitt den til noen som vil ha den, 12 år er ikke så gammelt, våres ble 20. Hvis den lever godt kan den får mange fine katteår til, og en fin slutt på et katteliv. 

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts her. 

Jeg forstår hva dere mener.  
Jeg har aldri hatt katt før og prøvde å overtale mannen til å kvitte seg med katten da vi flyttet sammen. Jeg prøvde igjen å overtale mannen til å bli kvitt katten da jeg var gravid og det ble en kjempe konflikt ut av det. Jeg vil så gjerne omplassere den. 

Jeg har sagt til mannen at katten har ikke det livet den fortjener og den vil ha det mye bedre hos noen andre. Jeg ser at det er en snill katt. 

Barnet har dratt i pelsen og til å begynne med så koste katten seg. Kanskje fordi barnet ikke var så hardhendt og sterk som nå. Katten rullet rundt på ryggen. Og katten gikk bort når det ble for mye. Det som er skummelt var når katten begynte å oppsøke barnet og la seg ned der det virket som den inviterte barnet. Når barnet kom fektet den etter barnet og flyttet litt på seg og inviterte barnet igjen. Nå slår den etter barnet uprovosert så det har blitt til at den er for det meste ute. Ja jeg setter barnet først! Har forsøkt å lære barnet å behandle katten pent og fjernet katten når barnet fortsetter å dra i pelsen- for å spare katten fordi den tydeligvis ikke vil gå bort selv..
 

Jeg har passet på. Men en katt er stille av seg og det er da ikke alltid man vet hvor den er. Jeg har prøvd å lære barnet å stryke katten. Har prøvd å lære barnet til at katten er sint når den mjauer og vil være i fred. Barnet reagerer på mjauingen nå etter at det har erfart å bli slått til. Jeg har tatt barnet bort når katten får nok eller fjernet katten og kastet den ut. Katten vil absolutt ligge på gulvet. Vi har masse plass til at katten kan ligge andre steder. Før barnet ble født pleide katten å sove i seng i andre etasje. 
 

Jeg tar med katten til dyrlege og får den undersøkt. Siden mannen ikke gjør det... Så håper jeg den enten har smerter som lar seg behandle så den blir sitt gamle jeg. Eller at den er syk og ikke har så lenge igjen...

Anonymkode: a5091...7c8

Den kommer ikke til å bli sitt gamle jeg så lenge den fordømte ungen er i hus...omplasser stakkars dyret, eller hold den ungen vekk fra det stakkars dyret!

Anonymkode: 5ae2a...a86

[AnonymBruker]

Liker du å bli lugget TS? 

Anonymkode: e7f8d...c12

[AnonymBruker]

TS, hvor var dere voksne da katten ble "dratt i halen og lugget"? Siden du skriver at du vet at dette skjedde, må du nødvendigvis ha observert det? 

Her er det en katt som har innfunnet seg med at det har kommet et nytt medlem i familien. En katt som ikke har angrepet selv om den ble dratt i halen og lugget i pelsen. Det er altså ingenting i veien med katten. Selv om den nå sier i fra at den har fått nok. 

Det er bare tull at katter og små barn ikke kan dele hjem. Men da må voksenpersonene gjøre en liten innsats. Nytter ikke å sitte og sløve og se på at barnet mishandler katten. Og deretter skylde på katten når den signaliserer at den ikke liker det. 

Min søster har 3 barn under 7 år, og 2 katter. Aldri vært noe som helst trøbbel der mellom barn og dyr. Så her er det dere voksne det er noe galt med. Ikke barnet. Og ikke katten. 

Små barn og dyr skal aldri være alene sammen. Enten det er katt eller hund eller marsvin eller whatever. 

PS: Hva sier mannen din til dette? Du sier at det er hans katt? 

Anonymkode: f2868...b08

[LadyGrey]

Situasjonen som TS beskriver gjelder like mye for hunder. Man lærer seg ikke språket og signalene dyret gir og "plutselig" angriper/biter dyret ut av blå... Alle skal ha dyr, men gidder ikke bruke så mye som en kalori for å tilegne seg god kunnskap. De aller fleste dyr kan bli barnevennlige, men det forutsetter at barnet er dyrevennlig! 

[Matas]

Tråden er ryddet for brukerangrep, brukerdebatt, latterliggjøring, avsporinger og samtlige svar til dette.

Det er også ryddet for følgende regel: 

Sitat

* Det er ikke lov å diskutere med seg selv, eller utgi seg for å være flere personer i en tråd, ved å benytte flere kontoer eller AnonymBruker-funksjonen.

- Matas, mod.