Katt som klorer 1 åring

[AnonymBruker]

Verdens mest godlynte snilleste katt som godtok at barnet dro i halen og dro i pelsen. Aldri vist tegn til sjalusi eller negativ/sjalu oppførsel.

Nå når barnet er 1 år reagerer katten plutselig annerledes. Katten får store pupiller og er på allerten bare barnet er vedsiden av, mens barnet er opptatt av en leke og ikke prøver å få kontakt med katten. Har sett at katten slår etter barnet da.  Barnet har blitt veldig forsiktig og trekker seg unna med en gang katten gir fra seg et truende lite mjau. Barnet har fått kloremerker i tinningen og på armene fordi da hen har prøvd å få kontakt med katten. Det som var skummelt en periode var når katten la seg en halvmeter lenger bort og det sa ut til at den inviterte barnet til å komme bort til henne så hun kunne slå mot barnet. Dette har katten sluttet med nå, men tolererer veldig lite nå enn før. 
 

Jeg har mest lyst til å kvitte meg med katten siden den er truende på barnet. 
 

Lager katten grenser for barnet? Kan katten være syk, smerter? Er katten plutselig blitt sjalu uten å ha vært det før?

Jeg synes katten er mer jumpy mot oss også. Ikke like godlynt som før. Katten biter oss ikke, men noe er annerledes med den... Den er 12 år hvis det kan ha noe å si.

Anonymkode: a5091...7c8

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Verdens mest godlynte snilleste katt som godtok at barnet dro i halen og dro i pelsen. Aldri vist tegn til sjalusi eller negativ/sjalu oppførsel.

 

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes katten er mer jumpy mot oss også. Ikke like godlynt som før. Katten biter oss ikke, men noe er annerledes med den... Den er 12 år hvis det kan ha noe å si.

Skjønner ikke hvorfor du spør engang... Men greit:

Katten din er drittlei av å angrepet, lugget og mishandlet. Høres ut som du har latt dette gå for langt og tatt det for god fisk at katten skal være snill for alltid, og nå er den drittlei av å bli torturert. 

Hva har du gjort for å forhindre at ungen din plager katten? 

Anonymkode: f36b6...10f

[AnonymBruker]

Katten er 12 år, så den orker vel ikke dette styret med en liten unge. Den begynner å bli gammel, lær heller ungen at den ikke skal  plage katten. 

Anonymkode: 6bbcb...c40

[AnonymBruker]

Ts, nå må du for faen lære ungen din at hn ikke skal plage katten! Vi har en ettåring vi og, og katt, og her er det ikke snakk om at ungen får dra katten i pelsen eller plage den på noen som helst måte. 

Anonymkode: 766d5...225

[AnonymBruker]

Eh, har du latt ungen plage katten? Grensen for hva den tålte er vel nådd da 😮 Noen folk 🤯

Anonymkode: 5a2b4...bba

[AnonymBruker]

En unge på 1 år skjønner ikke at å dra katten i halen og lugging gjør vondt, katten er drittlei ungen og du burde vært en ansvarlig voksen og holdt dem unna hverandre fra dag 1. Små barn skal aldri være sammen med dyr uten en voksen i umiddelbar nærhet med mulighet til å bryte inn. Nå er dette i ditt hode katten sin feil, men sannheten er at det er du som har sviktet både barn og katt her. Ta i alle fall ansvar for at katten får det bra resten av livet og omplasser den. 

Anonymkode: 12f97...e60

[AnonymBruker]

Enig med de over, du må virkelig ikke la barnet plage katten..... Barnet veit ikke bedre og dette er kattens eneste måte å si "nok" på. Stakkars katt... 

Vi har også barn og katter. Det har vært MYE arbeid med å lære barna hvordan man håndterer og ikke håndterer dem. Barn tester grenser og foreldre MÅ følge med/opp.

Fy søren, jeg føler med katten!

Anonymkode: 316a4...48f

[Gjest Lisa Rowe]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Verdens mest godlynte snilleste katt som godtok at barnet dro i halen og dro i pelsen. Aldri vist tegn til sjalusi eller negativ/sjalu oppførsel.

Nå når barnet er 1 år reagerer katten plutselig annerledes. Katten får store pupiller og er på allerten bare barnet er vedsiden av, mens barnet er opptatt av en leke og ikke prøver å få kontakt med katten. Har sett at katten slår etter barnet da.  Barnet har blitt veldig forsiktig og trekker seg unna med en gang katten gir fra seg et truende lite mjau. Barnet har fått kloremerker i tinningen og på armene fordi da hen har prøvd å få kontakt med katten. Det som var skummelt en periode var når katten la seg en halvmeter lenger bort og det sa ut til at den inviterte barnet til å komme bort til henne så hun kunne slå mot barnet. Dette har katten sluttet med nå, men tolererer veldig lite nå enn før. 
 

Jeg har mest lyst til å kvitte meg med katten siden den er truende på barnet. 
 

Lager katten grenser for barnet? Kan katten være syk, smerter? Er katten plutselig blitt sjalu uten å ha vært det før?

Jeg synes katten er mer jumpy mot oss også. Ikke like godlynt som før. Katten biter oss ikke, men noe er annerledes med den... Den er 12 år hvis det kan ha noe å si.

Anonymkode: a5091...7c8

Katten er ikke truende ovenfor barnet, katten er redd barnet fordi du har latt barnet ditt behandle katten dårlig. Selv om katten var tålmodig i starten, så vet enhver katteeier at man ikke skal dra den i halen/pelsen. Barn har selvsagt ikke forståelse for dette, så det er din oppgave som mor og katteeier å passe på at slikt ikke skjer. Man skal aldri la barn være alene med dyr, og det er for begges sikkerhet, ikke bare barnets. 

Katten tester ikke grenser, den prøver å beskytte seg selv mot det den anser som en fare. Om du ikke klarer å beskytte både katten og barnet ditt, så burde du omplassere den til noen som har tid, kunnskap og kjærlighet til overs til å ta godt nok vare på den. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Lisa Rowe skrev:

Katten er ikke truende ovenfor barnet, katten er redd barnet fordi du har latt barnet ditt behandle katten dårlig. Selv om katten var tålmodig i starten, så vet enhver katteeier at man ikke skal dra den i halen/pelsen. Barn har selvsagt ikke forståelse for dette, så det er din oppgave som mor og katteeier å passe på at slikt ikke skjer. Man skal aldri la barn være alene med dyr, og det er for begges sikkerhet, ikke bare barnets. 

Katten tester ikke grenser, den prøver å beskytte seg selv mot det den anser som en fare. Om du ikke klarer å beskytte både katten og barnet ditt, så burde du omplassere den til noen som har tid, kunnskap og kjærlighet til overs til å ta godt nok vare på den. 

DETTE!!!

Tenk å ha katt i 12 år og ikke vite slike ting?!

Anonymkode: 5ae2a...a86

[Gjest AthenaRavenLuna]

Lær ungen din å la katten være i fred.

[|a9ta|]

Ein katt som endrar "personligheit" på den måten har det ikkje bra.

Sjukdom/smerter er nok veldig sannsynleg. Ta den med til dyrlege for ein sjekk.

[AnonymBruker]

Katten var fryktelig tålmodig som ikke slo etter barnet ditt tidligere. Den ga sannsynligvis klare signaler på at den ikke likte det tidligere, men verken barn eller voksne har sett disse "la meg være i fred" signalene, og da er det klart at katten må ty til mer tydelige metoder for å gjøre seg forstått. Den vil fortsette med det helt til den føler at den blir respektert. Om dere ikke tar tak i det nå, kan det være at dette eskalerer. 

For det første: barnet har ikke lenger lov til å gå bort til katten. Barnet og katten skal ikke lenger være alene.

Nr.2: sett opp hyller/høyt klorestativ så katten kan komme seg opp i høyden og unna barn og folk. Når katten er der så skal dere verken se, snakke eller gå bort til den. La den få ha et fristed.

Anonymkode: 26403...f45

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Katten var fryktelig tålmodig som ikke slo etter barnet ditt tidligere. Den ga sannsynligvis klare signaler på at den ikke likte det tidligere, men verken barn eller voksne har sett disse "la meg være i fred" signalene, og da er det klart at katten må ty til mer tydelige metoder for å gjøre seg forstått. Den vil fortsette med det helt til den føler at den blir respektert. Om dere ikke tar tak i det nå, kan det være at dette eskalerer. 

For det første: barnet har ikke lenger lov til å gå bort til katten. Barnet og katten skal ikke lenger være alene.

Nr.2: sett opp hyller/høyt klorestativ så katten kan komme seg opp i høyden og unna barn og folk. Når katten er der så skal dere verken se, snakke eller gå bort til den. La den få ha et fristed.

Anonymkode: 26403...f45

Og ta den med til dyrlege for å sjekke at den ikke har smerter/er syk. 

Anonymkode: 26403...f45

[AnonymBruker]

Ts her. 

Jeg forstår hva dere mener.  
Jeg har aldri hatt katt før og prøvde å overtale mannen til å kvitte seg med katten da vi flyttet sammen. Jeg prøvde igjen å overtale mannen til å bli kvitt katten da jeg var gravid og det ble en kjempe konflikt ut av det. Jeg vil så gjerne omplassere den. 

Jeg har sagt til mannen at katten har ikke det livet den fortjener og den vil ha det mye bedre hos noen andre. Jeg ser at det er en snill katt. 

Barnet har dratt i pelsen og til å begynne med så koste katten seg. Kanskje fordi barnet ikke var så hardhendt og sterk som nå. Katten rullet rundt på ryggen. Og katten gikk bort når det ble for mye. Det som er skummelt var når katten begynte å oppsøke barnet og la seg ned der det virket som den inviterte barnet. Når barnet kom fektet den etter barnet og flyttet litt på seg og inviterte barnet igjen. Nå slår den etter barnet uprovosert så det har blitt til at den er for det meste ute. Ja jeg setter barnet først! Har forsøkt å lære barnet å behandle katten pent og fjernet katten når barnet fortsetter å dra i pelsen- for å spare katten fordi den tydeligvis ikke vil gå bort selv..
 

Jeg har passet på. Men en katt er stille av seg og det er da ikke alltid man vet hvor den er. Jeg har prøvd å lære barnet å stryke katten. Har prøvd å lære barnet til at katten er sint når den mjauer og vil være i fred. Barnet reagerer på mjauingen nå etter at det har erfart å bli slått til. Jeg har tatt barnet bort når katten får nok eller fjernet katten og kastet den ut. Katten vil absolutt ligge på gulvet. Vi har masse plass til at katten kan ligge andre steder. Før barnet ble født pleide katten å sove i seng i andre etasje. 
 

Jeg tar med katten til dyrlege og får den undersøkt. Siden mannen ikke gjør det... Så håper jeg den enten har smerter som lar seg behandle så den blir sitt gamle jeg. Eller at den er syk og ikke har så lenge igjen...

Anonymkode: a5091...7c8

[AnonymBruker]

Kombinasjonen katt og små barn er vanskelig. Vi har et barn på 2 år og skal nå kvitte oss med vår katt siden hun syns det er kjempegøy å både jage og dra pus i halen - uansett hva vi sier. Små barn skjønner ikke at de kan gjøre andre vondt og katten vil selvsagt beskytte seg. Vet om flere som dessverre har måttet omplassere pus etter at de fikk barn.

Anonymkode: b7873...4db

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Kombinasjonen katt og små barn er vanskelig. Vi har et barn på 2 år og skal nå kvitte oss med vår katt siden hun syns det er kjempegøy å både jage og dra pus i halen - uansett hva vi sier. Små barn skjønner ikke at de kan gjøre andre vondt og katten vil selvsagt beskytte seg. Vet om flere som dessverre har måttet omplassere pus etter at de fikk barn.

Anonymkode: b7873...4db

Enig. Katter er ofte ikke så barnevennlige av seg og har ofte ikke så mye i en barnefamilie å gjøre, med mindre de enten er av den milde typen som ikke bryr seg eller at de er en av dem som stille og rolig går vekk fra situasjonen isteden for å angripe. Den siste har vi. Vi hadde to katter men måtte omplassere den ene for den var så aggressiv mot barnet vårt og den andre katten. Så nå har vi en katt som fungerer greit sammen med en 1-åring. Ting er mye enklere for oss nå.  

Hunder er nok et bedre alternativ om man ønsker å ha husdyr. Er nok ingen tilfeldighet at de kalles menneskes beste venn! 

Anonymkode: 1d1cc...a91

[Cleopatra.]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts her. 

Jeg forstår hva dere mener.  
Jeg har aldri hatt katt før og prøvde å overtale mannen til å kvitte seg med katten da vi flyttet sammen. Jeg prøvde igjen å overtale mannen til å bli kvitt katten da jeg var gravid og det ble en kjempe konflikt ut av det. Jeg vil så gjerne omplassere den. 

Jeg har sagt til mannen at katten har ikke det livet den fortjener og den vil ha det mye bedre hos noen andre. Jeg ser at det er en snill katt. 

Barnet har dratt i pelsen og til å begynne med så koste katten seg. Kanskje fordi barnet ikke var så hardhendt og sterk som nå. Katten rullet rundt på ryggen. Og katten gikk bort når det ble for mye. Det som er skummelt var når katten begynte å oppsøke barnet og la seg ned der det virket som den inviterte barnet. Når barnet kom fektet den etter barnet og flyttet litt på seg og inviterte barnet igjen. Nå slår den etter barnet uprovosert så det har blitt til at den er for det meste ute. Ja jeg setter barnet først! Har forsøkt å lære barnet å behandle katten pent og fjernet katten når barnet fortsetter å dra i pelsen- for å spare katten fordi den tydeligvis ikke vil gå bort selv..
 

Jeg har passet på. Men en katt er stille av seg og det er da ikke alltid man vet hvor den er. Jeg har prøvd å lære barnet å stryke katten. Har prøvd å lære barnet til at katten er sint når den mjauer og vil være i fred. Barnet reagerer på mjauingen nå etter at det har erfart å bli slått til. Jeg har tatt barnet bort når katten får nok eller fjernet katten og kastet den ut. Katten vil absolutt ligge på gulvet. Vi har masse plass til at katten kan ligge andre steder. Før barnet ble født pleide katten å sove i seng i andre etasje. 
 

Jeg tar med katten til dyrlege og får den undersøkt. Siden mannen ikke gjør det... Så håper jeg den enten har smerter som lar seg behandle så den blir sitt gamle jeg. Eller at den er syk og ikke har så lenge igjen...

Anonymkode: a5091...7c8

Stakkars katt.

[Gjest Bamse20]

er aldri dyr sin skyld om dem oppfører seg dårligt hjemme.

Det er dårlig oppdragelse på dyr og barn.

Man lar ikke barn holde katten og klype og lugge den,. Og katter er snille så lenge man er snille mot dem og har lært dem opp fra starten av.

Du har latt ungen din styre så mye med katten at katten er nervøs for ungen.

[AnonymBruker]

Stakkars katt som blir mishandlet...

Anonymkode: 2dbde...14e

[ella morax]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts her. 

Jeg forstår hva dere mener.  
Jeg har aldri hatt katt før og prøvde å overtale mannen til å kvitte seg med katten da vi flyttet sammen. Jeg prøvde igjen å overtale mannen til å bli kvitt katten da jeg var gravid og det ble en kjempe konflikt ut av det. Jeg vil så gjerne omplassere den. 

Jeg har sagt til mannen at katten har ikke det livet den fortjener og den vil ha det mye bedre hos noen andre. Jeg ser at det er en snill katt. 

Barnet har dratt i pelsen og til å begynne med så koste katten seg. Kanskje fordi barnet ikke var så hardhendt og sterk som nå. Katten rullet rundt på ryggen. Og katten gikk bort når det ble for mye. Det som er skummelt var når katten begynte å oppsøke barnet og la seg ned der det virket som den inviterte barnet. Når barnet kom fektet den etter barnet og flyttet litt på seg og inviterte barnet igjen. Nå slår den etter barnet uprovosert så det har blitt til at den er for det meste ute. Ja jeg setter barnet først! Har forsøkt å lære barnet å behandle katten pent og fjernet katten når barnet fortsetter å dra i pelsen- for å spare katten fordi den tydeligvis ikke vil gå bort selv..
 

Jeg har passet på. Men en katt er stille av seg og det er da ikke alltid man vet hvor den er. Jeg har prøvd å lære barnet å stryke katten. Har prøvd å lære barnet til at katten er sint når den mjauer og vil være i fred. Barnet reagerer på mjauingen nå etter at det har erfart å bli slått til. Jeg har tatt barnet bort når katten får nok eller fjernet katten og kastet den ut. Katten vil absolutt ligge på gulvet. Vi har masse plass til at katten kan ligge andre steder. Før barnet ble født pleide katten å sove i seng i andre etasje. 
 

Jeg tar med katten til dyrlege og får den undersøkt. Siden mannen ikke gjør det... Så håper jeg den enten har smerter som lar seg behandle så den blir sitt gamle jeg. Eller at den er syk og ikke har så lenge igjen...

Anonymkode: a5091...7c8

Hva mener du med "katten inviterte barnet"? Kan det være at du her har misforstått kattens signaler? At den egentlig ville være i fred?

Er det kun når den mjauer dere lar den være i fred? Vil tro den gir flere signaler enn mjauing på at dere skal holde dere unna.. Barnet bør ikke få kose med katten i det hele tatt. La den 12 år gamle, godt voksne katten få ha sine siste år i fred, i hjemmet sitt!

At du håper katten enten har smerter (selv om de kan behandles) eller at den ikke har så lenge igjen, er bare så utrolig trist.