AnonymBruker Skrevet 9. oktober 2020 #1 Skrevet 9. oktober 2020 Jeg har gjort så mye dumt å svært alvorlige ting i mani, jeg sliter med å godta det, jeg har skyldfølelse, skam, føler meg som verdens verste menneske. Hjelpes jeg dør innvendig av det jeg har gjort😢 Anonymkode: 3c5d7...e79
AnonymBruker Skrevet 9. oktober 2020 #2 Skrevet 9. oktober 2020 Hva med å eie det du har gjort? Se den siste filmen med Harley Quinn og gi deg selv litt god-følelse isteden! Klem❤️ Anonymkode: e2128...747
AnonymBruker Skrevet 9. oktober 2020 #3 Skrevet 9. oktober 2020 Fortid er fortid. Det eneste du kan gjøre er å bruke medisiner og prøve unngå at det skjer igjen. Anonymkode: 8e22c...660 5
AnonymBruker Skrevet 9. oktober 2020 #4 Skrevet 9. oktober 2020 Enig med over: Fortid er fortid, tilgi deg selv, kjære TS. Det finnes nok av folk som gjør alvorlige ting uten mani å skylde på en gang! Anonymkode: e02f2...644
AnonymBruker Skrevet 9. oktober 2020 #5 Skrevet 9. oktober 2020 Jeg klarer ikke å tilgi meg selv, det er så alvorlig, jeg kunne ødelagt barnet mitt, gitt han traumer for resten av livet, fy for et stygt menneske jeg er, jeg bare gråter å tenker på mitt fantastiske barn. Å være bipolar er helt grusomt, jeg tar medisiner men jeg skulle bytte til noen nye, å overgangen gikk ikke bra. Er nå tvangsinnlagt å får ordentlig hjelp med å stabilisere medisinene, barnet har en fantastisk far heldigvis så han blir godt tatt vare på. Hi Anonymkode: 3c5d7...e79 1
AnonymBruker Skrevet 10. oktober 2020 #6 Skrevet 10. oktober 2020 Jeg er kvalm over enkelte ting jeg har gjort i mani jeg også, men man lærer seg etter hvert å leve med det. Enkelte ting skammer jeg meg så mye over at jeg ikke har klart å snakke med behandler om det, men etter hvert så forsvinner det bak i hjernen og man tenker sjeldnere på det. Hvis du har så voldsomme svingninger kan det kanskje være lurt å se på medisinene og om noe der bør endres. Anonymkode: fbf5c...f23
AnonymBruker Skrevet 10. oktober 2020 #7 Skrevet 10. oktober 2020 Jeg har gjort mye fælt i mani jeg også. Det jeg tenker er at jeg var syk. Jeg kunne ikke noe for det. Sinnssyk i gjerningsøyeblikket. Osv. Og fortida kan man ikke gjøre noe med. Man må bare ta tida til hjelp og prøve å komme frem til riktige medisiner. Anonymkode: 79c8d...1dc
AnonymBruker Skrevet 10. oktober 2020 #8 Skrevet 10. oktober 2020 Ja de sier der til meg her på akuttpsykriatisk men det hjelper ikke. Jeg tok en dødelig overdose mens jeg var alene med min tre år gamle sønn, jeg kan ikke tilgi meg selv. Jeg husker ikke at jeg gjorde det en gang, jeg har vært stabil i mange år frem til de skulle bytte medisiner. Jeg bare gråter å føler jeg fortjener ingenting lengere. far til barnet kom hjem å avverget situasjonen slik at han ble skånet . Hi Anonymkode: 3c5d7...e79
AnonymBruker Skrevet 11. oktober 2020 #9 Skrevet 11. oktober 2020 Kjære ts Jeg har bipolar 1. Jeg vet at jeg har såret folk. Jeg vet at jeg kan ha skadet folk. Jeg vet at jeg kan ha gjort ting som er vanskelig å tilgi. Dette er ting jeg har gjort når jeg er manisk, ikke frisk. Jeg pleier å minne meg selv på at jeg aldri valgte sykdommen, men sykdommen valgte meg. Som med andre sykdommer kan man ikke styre når man blir syk. Jeg velger aldri å bli manisk, på lik linje som at en hjertepasient aldri velger å få hjerteinfarkt. Derfor kan man ikke gå rundt å bebreide seg selv fordi man har fått en sykdom. Det blir helt feil. Det man derimot kan gjøre er å ta medisiner, psykologtimer og gjøre valg i hverdagen som holder sykdommen i sjakk. Man kan ikke endre fortiden og det som har vært, man kan kun endre fremtiden og det som kommer. Derfor siterer jeg Humlesnurr: Det kommer ingenting godt ut av å dvele ved fortiden, og glemme å leve.» Anonymkode: 6ab32...d30 1
AnonymBruker Skrevet 11. oktober 2020 #10 Skrevet 11. oktober 2020 3 timer siden, AnonymBruker skrev: Kjære ts Jeg har bipolar 1. Jeg vet at jeg har såret folk. Jeg vet at jeg kan ha skadet folk. Jeg vet at jeg kan ha gjort ting som er vanskelig å tilgi. Dette er ting jeg har gjort når jeg er manisk, ikke frisk. Jeg pleier å minne meg selv på at jeg aldri valgte sykdommen, men sykdommen valgte meg. Som med andre sykdommer kan man ikke styre når man blir syk. Jeg velger aldri å bli manisk, på lik linje som at en hjertepasient aldri velger å få hjerteinfarkt. Derfor kan man ikke gå rundt å bebreide seg selv fordi man har fått en sykdom. Det blir helt feil. Det man derimot kan gjøre er å ta medisiner, psykologtimer og gjøre valg i hverdagen som holder sykdommen i sjakk. Man kan ikke endre fortiden og det som har vært, man kan kun endre fremtiden og det som kommer. Derfor siterer jeg Humlesnurr: Det kommer ingenting godt ut av å dvele ved fortiden, og glemme å leve.» Anonymkode: 6ab32...d30 Tusen takk for svar, håper jeg klarer å gi slipp på disse tankene etterhvert. Hi Anonymkode: 3c5d7...e79
AnonymBruker Skrevet 12. oktober 2020 #11 Skrevet 12. oktober 2020 Da er jeg skrevet ut av akutt psykiatri å er nå hjemme, jeg takler det ikke, jeg klarer ikke dette livet, jeg klarer ikke å være mamma. Er det noe jeg kan gjøre for å klare å holde ut dagen i dag? Hi Anonymkode: 3c5d7...e79
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå