Kunne du bodd i en generasjonsbolig? At foreldrene bodde i en etasje og du bodde i en annen etasje.

[AnonymBruker]

Med min mor: ja, absolutt (om hun hadde en egen atskilt del av huset).

Med min far: Nja, usikker på det altså.

Med min svigermor: nei, aldri i livet. Hun prater i et strekk om alt og alle og er den mest nysgjerrige jeg kjenner. Hun er den som gjemmer seg bak gardinet og hopper frem hver gang det går noen forbi - sikker på hun hadde overvåket inngangsdøra vår og hørt etter hver minste lille lyd i huset alle døgnets 24 timer 😱

Anonymkode: 5efb9...cb1

[AnonymBruker]

Nei, absolutt ikke! Det er heldigvis 30min til mamma og mannen hennes og heldigvis enda lengre til min far! Å bo i samme hus, selv med hver vår del, kommer aldri på tale med noen av fem!

Anonymkode: 2c1ba...322

[AnonymBruker]

Er det noen som har erfaring med dette som kan si litt om fordeler og ulemper med denne boformen?

Anonymkode: 61878...fcd

[AnonymBruker]

Aldri i livet. Har et godt forhold til familie, men det blir for nært for meg.

Anonymkode: 6e625...1bd

[AnonymBruker]

Ja, det kunne jeg. Jeg har faktisk tenkt tanken, for de bor i annen del av landet, og det vil være umulig for dem å få hjelp når helsevesenet er så presset, og det har vært så stor flukt over år av unge mennesker fra den delen av landet. 

De ville jo aldri flyttet ned hit, der de ikke kjenner noen. Men jeg bekymrer meg over hvordan det skal bli for dem...og skulle gjerne ha hatt dem nærmere. Hagen min hadde sett fantastisk ut også ....

 

Anonymkode: 92ffb...648

[AnonymBruker]

Ingen problem med mamma, men absolutt ikke med pappa.  De er gift så da blir det ingen av de. Pappa forstår ikke konseptet egentid og privatliv, det gjør moren min. Pappa er litt av den oppfatningen at siden jeg og mine søsken er hans barn så "eier" han oss uansett hvor gamle vi er. I tillegg til at han krisemaksimerer uansett hvor liten bagatell det er. Dermed blir det uaktuelt å i det hele tatt bo i gangavstand til han. Vi kommer veldig godt overens ellers altså, men vet det hadde blitt konflikt av å bo i samme hus. 

Anonymkode: 390c3...acf

[Phoenix Heart]

Nei,  det kunne jeg virkelig ikke tenkt meg. 

[AnonymBruker]

Ja, men tror ikke de ønsker det. Kunne ikke gjort det med svigers, vi er for ulike

Anonymkode: b9575...f75

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Er det noen som har erfaring med dette som kan si litt om fordeler og ulemper med denne boformen?

Anonymkode: 61878...fcd

Har bodd i samme hus både med foreldre og svigerforeldre og det gikk greit det. Selvsagt må begge parter være rause med hverandre og ikke få anfall selv om man går ofte på døra til hverandre. 

Men dagens unge har ikke raushet som kjennetegn så jeg er ikke forbauset over svarene her. 

Anonymkode: 543de...ddf

[AnonymBruker]

Aldri i livet. 
Jeg har bare en gjenlevende foreldrer, det samme har min partner og ingen av oss kunne engang bodd i samme by som foreldrene våre. 
Jeg hadde takla svigerfar greit, han ville forventa full bevertning og at husarbeidet ble gjort for han, men han ville også akseptert at det ble levert via hjemmesykepleie eller lignende. Ellers hadde han forventa daglig kontakt men ikke nødvendigvis i timer av gangen; 

Min mor derimot ville ikke vært fornøyd med noe mindre enn 24/7 kontakt, full bevertning og at jeg gjorde alt dette egenhendig samtidig som jeg gjorde alt mitt eget.

Hun er også både bråkete av natur, rotete, uhygenisk og sutrete. Hun har aldri ytra ordet takk i sitt liv.

Anonymkode: 188c0...b07

[AnonymBruker]

Jeg har bodd i generasjonsbolig i mer enn halvparten av mitt liv (til og fra), både som barn, ung voksen, som forelder med eldre generasjon i boligen, og nå med egne voksne barn.

Jjeg skal ærlig innrømme at det har vært mange kameler som har vært svelget.  Av og til mothårs, og av og til på tvers, men tross det, i det store og hele har det  vært verd det.

Klare grenser, god kommunikasjon, og respekt for hverandres private sfære er nødvendig for å få det til å fungere, men når dette er på plass er det en veldig god løsning for oss.

 

Av typen generasjonsbolig jeg har bodd i, har det (for meg) fungert best når generasjonene har hatt sine egne boenheter fremfor felles oppholdsrom, kjøkken og bad. 

Anonymkode: 4d1e9...696

[AnonymBruker]

Det kommer selvsagt helt an på foreldrene.

Mine foreldre hadde et aktivt, eget liv, og blandet seg aldri inn i mine/våre saker med mindre de ble spurt om råd. De ville jeg ikke hatt noe problem med å bo i samme hus med. Vi ville hatt helt adskilte liv, samtidig som vi holdt sammen, hjalp hverandre, og var sammensveiset.

Men mine svigerforeldre var annerledes. Svigerfar var en laid-back type som ikke blandet seg inn, men svigermor var typen som skulle ha full kontroll, og som stadig blandet seg inn i ting hun ikke hadde noe med. Hun hadde jeg ikke kunnet delt hus med. Det blir veldig slitsomt når du må holde en person på armlengdes avstand ellers vil hun tilbringe like mye tid inne i min bolig som hos seg selv. En som tar det som en selvfølge at hun skal ha et ord med i laget, uansett hva det gjelder.

Så det handler rett og slett om personligheter.

Anonymkode: ce7b0...3a3