Å leve med psykisk sykdom

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Trolltunge skrev:

Ja det har et veldig bra potensiale. For en bok må du selvfølgelig gå mye mer i dybden på hver rolle denne figuren går inn i. Hvorfor, hvordan han forbereder seg, karakterer han møter og hvordan alt utvikler seg og ender. 

Det utfordrende ved å skrive om noe ut fra egne erfaringer er at man kan bli for opptatt av å få historien riktig. 

Om du skriver en slik bok vil jeg anbefale at du lar deg inspirere av typen din far er, men ikke være opptatt av å beskrive faktiske hendelser som skjedde. Bare ha slikt som inspirasjon og utgangspunkt, ikke noe du skal gjenfortelle korrekt. 

La det vanvittige og gale ved det, og mørk humor du har taklet det med, inspirere deg til å fantasere langt utover ting du vet skjedde. 

Dersom en person er i stand til å fortelle sannheten, så er det bedre at sannheten blir fortalt.

Anonymkode: 71108...263

[Trolltunge]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Dersom en person er i stand til å fortelle sannheten, så er det bedre at sannheten blir fortalt.

Anonymkode: 71108...263

Sannheten blir ofte både for tung og for flat. Man blir for opptatt av rene fakta, og man kan faktisk bare fortelle sannheten fra en eneste vinkel. 

Om hun virkelig skal få frem galskapen ved karakteren bør hun ha frihet til å øse på med tanker, følelser og reaksjoner hun ikke egentlig vet om har vært tilfellet. 

Hun har en historie som kan gi innsikt i en person uten evne til selvinnsikt. Bare der har hun egentlig ingen kilde til å kunne fortelle sannheten. Hun MÅ bruke fantasi. 

Ellers kan hun heller gå for en selvbiografi om å leve med slik far. 

Det høres mer informativt enn artig ut. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Trolltunge skrev:

Sannheten blir ofte både for tung og for flat. Man blir for opptatt av rene fakta, og man kan faktisk bare fortelle sannheten fra en eneste vinkel. 

Om hun virkelig skal få frem galskapen ved karakteren bør hun ha frihet til å øse på med tanker, følelser og reaksjoner hun ikke egentlig vet om har vært tilfellet. 

Hun har en historie som kan gi innsikt i en person uten evne til selvinnsikt. Bare der har hun egentlig ingen kilde til å kunne fortelle sannheten. Hun MÅ bruke fantasi. 

Ellers kan hun heller gå for en selvbiografi om å leve med slik far. 

Det høres mer informativt enn artig ut. 

Må ingenting. De fleste en fri vilje til å velge selv hva de vil, og hvis ikke kan de bare reagere på hvordan de med en fri vilje velger å leve livet sitt.

Og hvis man bare kan fortelle sannheten fra en vinkel så hadde vel aldri en sak hatt mer enn en side?

For å få frem galskapen så kan man være helt ærlig. Slik at alle innser nøyaktig hvor hinsides det faktisk er, og at det ikke er oppspinn og fantasi, det er sånn noen er i virkeligheten, uten å ha den fjerneste anelse om det selv.

Anonymkode: 71108...263

[AnonymBruker]

Helt fantastisk. Gøy og mørkt og vel formuler. Fortsett å skriv.

Bare ett forslag. Kanskje du skulle bruke " være" i nest siste setning. Mulig det peker det klarere tilbake til begynnelsen. Fo meg gjør det meningen litt lettere å forstå. Ja dette at det er ett repeterende fenomen. "skal vi være psykolog(er ? hvorfor flertall ?) nå"  " skal vi være gravemaskinfører nå" Men bare ett forslag 

Også litt rart han sier " skal vi være psykolog(er) og så er han senere misfornøyd med at han ikke møter en psykiater. syns det rimer mer med at disse to samsvarer om du skjønner. Personlig ville jeg gjort han misfornøyd med å møte en psykiater istedenfor psykolog. Han som jo har satt seg veldig inn i dette vil vite at en psykolog har mye lenger utdannelse innen psykisk hele enn en psykiater. Men bare en tanke herfra.

Men mulig du har tatt valgene dine vel gjennomtenkt.  Fant ikke noe annet å innvende. En bra karakter jeg fikk lyst å lese mer om

 

Anonymkode: 60739...cf1

[AnonymBruker]

"Hele" skulle være "helse"

Anonymkode: 60739...cf1

[fjærestein]

Trøtt i dag jeg... Jeg som har de to innlegg over. Og gikk bare inn igjen her for å beklage noen unøyaktigheter til

Endret 9. oktober 2020 av fjærestein

[AnonymBruker]

Takk for gode tilbakemeldinger fra flere. Tanken her var egentlig bare å teste farvannet litt for en slik type karakter, og eventuelt interessen for denne type vinkling. Når det gjelder sannheten eller ikke, så er det faktisk sånn at fantasien ofte overgåes av virkeligheten - og dette vil være en slik fortelling. Det vil ikke være behov for så mye dikting, og kanskje ikke plass til alle historiene heller. Men så er det også noe med å skrive på en måte som ikke støter de personene man baserer seg på også, og dermed må enkelte detaljer selvsagt forandres uansett.

Takk for alle tilbakemeldingene, tar de med meg😊

Ts. 

Anonymkode: d1115...0cf

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Også litt rart han sier " skal vi være psykolog(er) og så er han senere misfornøyd med at han ikke møter en psykiater. syns det rimer mer med at disse to samsvarer om du skjønner. Personlig ville jeg gjort han misfornøyd med å møte en psykiater istedenfor psykolog. Han som jo har satt seg veldig inn i dette vil vite at en psykolog har mye lenger utdannelse innen psykisk hele enn en psykiater. Men bare en tanke herfra.

Men mulig du har tatt valgene dine vel gjennomtenkt.  Fant ikke noe annet å innvende. En bra karakter jeg fikk lyst å lese mer om

Det er ikke alltid man forstår galskapen. Jeg husker at det var et stort poeng for ham, at bare psykiateren var lege. Han kom ikke forbi det. Burde nok evt utbrodere hvor stort problem dette egentlig var i en eventuell bok, og nøyaktig hva som var problemet iforhold til å ikke anerkjenne en psykolog som ekte lege😊

Ts. 

Anonymkode: d1115...0cf

[AnonymBruker]

Bra skrevet! Dette var gøyalt. 

Anonymkode: 5dc18...f3b

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Takk for gode tilbakemeldinger fra flere. Tanken her var egentlig bare å teste farvannet litt for en slik type karakter, og eventuelt interessen for denne type vinkling. Når det gjelder sannheten eller ikke, så er det faktisk sånn at fantasien ofte overgåes av virkeligheten - og dette vil være en slik fortelling. Det vil ikke være behov for så mye dikting, og kanskje ikke plass til alle historiene heller. Men så er det også noe med å skrive på en måte som ikke støter de personene man baserer seg på også, og dermed må enkelte detaljer selvsagt forandres uansett.

Takk for alle tilbakemeldingene, tar de med meg😊

Ts. 

Anonymkode: d1115...0cf

Skulle ønske du hadde en blogg eller noe annet hvor jeg kunne lest mer fra deg, sjeldent jeg liker å lese, men dette var fengslende. 👏👍

Anonymkode: ebd01...9f7

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skulle ønske du hadde en blogg eller noe annet hvor jeg kunne lest mer fra deg, sjeldent jeg liker å lese, men dette var fengslende. 👏👍

Anonymkode: ebd01...9f7

Jøss, det var hyggelig😊 Du kjøper boka, du da eller? Jeg har skrevet mye, men stort sett traumelitteratur av den dystre sorten. Hvis jeg skal skrive en bok nå så blir det en litt kvikkere variant, med en god porsjon humor. Og svart humor som dette passer ihvertfall meg rimelig bra👍

Anonymkode: d1115...0cf

[AnonymBruker]

Ja, dette var veldig bra! Håper virkelig at jeg får lest mer av det du har å komme med. 

Lykke til! 

Anonymkode: ed0fc...914

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, dette var veldig bra! Håper virkelig at jeg får lest mer av det du har å komme med. 

Lykke til! 

Anonymkode: ed0fc...914

Hvis du legger inn brukernavnet ditt så skal jeg sende deg en historie med en gang på pm 😊 Ellers så takk for koselig tilbakemelding! 

Anonymkode: d1115...0cf

[AnonymBruker]

Jeg kommer aldri til å glemme den gangen han spurte om jeg kunne kjøre ham til legen, og jeg hadde ikke tid. Så jeg ba ham ta bussen. Og det gikk lenge og vel, men han kom ikke tilbake. Plutselig ringte politiet, de hadde hentet inn en noe fortumlet mann, sa de, og jeg fikk prate med ham:

Du sa jo at jeg skulle ta bussen! Sa han. - Så da tok jeg bussen. Jeg visste ikke at jeg var bussjåfør. Men det var jo jeg som satt der i førersetet, med sjåførlua på hodet og myntboksen hengende på stolpen ved siden av meg. Så jeg var jo nødt til å være bussjåføren, det var jo helt åpenbart. Og nøklene stod allerede i tenninga, så det var ikke så mye annet jeg kunne gjøre, enn å kjøre ruta og slippe folk av og på. Det var jo jeg som var bussjåføren. 

 

Anonymkode: d1115...0cf