Dere som aldri lyktes med IVF..

[AnonymBruker]

Du begynner vel å bli for gammel til å rekke adopsjon, men hva med å bli fostermor? Jeg har to venninner som ble fostermor da de var omtrent på din alder, og de er minst like glad i disse barna som om de skulle født dem selv.

Anonymkode: fa78b...395

[AnonymBruker]

Jeg syns bloggen til Mina Ghabel Lunde er fin ang. dette temaet. Veldig sårt å lese. 

Anonymkode: fded8...95e

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har du noen hobbyer eller noen jobb mål du alltid har ønsket å drive med? Eventuelt mer vennekvelder osv? Hva med hund? For noen år siden så kom jeg til det punktet der jeg faktisk greide å se for meg at jeg fremdeles fikk et fint liv uten barn. Tenkte da å fokusere på karriere og andre ting i livet. Jobbe, reise osv. 

tror det er lettere å komme til det punktet når det går opp for en at det faktisk er sånn det blir.

Anonymkode: 1caa6...f8a

Tusen takk for tips! Vi prøver også å fokusere på andre ting, og forstå at det var sånn det skulle bli og at vi må leve med det. Jeg tror vi skal komme dit, men per nå er det veldig tungt. Har karrierejobber begge to og trives, men har vurdert å bytte for å få nye utfordringer og noe nytt å fokusere på. Og reise, men siden vi har hund (som også gir oss mange gode opplevelser), blir vi litt bundet. Tror vi må jobbe litt med indre faktorer, har mange av de ytre faktorene som hyggelig omgangskrets, jobb, hund og hobby på plass. Føler på en sårhet med dette med at vi ikke blir inkludert i en del sammenkomster der alle stiller med ungene sine. Kjenner ingen andre barnfrie/barnløse. 

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du har holdt på svært lenge med å få barn og ikke lykkes Og nå har kastet inn håndkleet, så syns jeg det hadde vært naturlig Å ta det opp med lege evt koordinator som har fulgt Deg opp i prosessen. Det du går igjennom har garantert mange andre også opplevd. 
 

BTW finnes det forskning som viser at et par år etter man har kastet inn håndkleet mtp å få barn så vil parene være like lykkelige som de med barn. 

Anonymkode: 1e03d...241

Har tatt det opp med lege, men hun har ikke sagt noe spesielt.

18 timer siden, Neutral90 skrev:

Jeg er ikke helt der ennå at vi gir opp, men noen uker siden hørte jeg femihelse sin podkastepisode om infertilitet og det ga meg litt ro i sjelen å høre den episoden. 

Det var nokså svart på hvitt mtp statistikk for hvordan livet er som barnløs. 

Anbefales. 

Tusen takk for tips ❤️

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva med å starte en ny hobby? Om det er matlaging eller noe innenfor sport, så er det fint å ha noe nytt man kan sikte etter. 

Det finnes podkaster ute med andre som går igjennom det samme. Om du går på Spotify eller appen podkaster så kan du søke på de emnene du ønsker å høre om. Masse bra som ligger ute. 

Anonymkode: 9f9a6...dd7

Takk for tips 😊

11 timer siden, hippyskippy skrev:

Jeg hadde anbefalt psykolog/samtaleterapi. Det er jo en kjempestor sorgprosess.

Takk for tips ❤️

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi lever et veldig godt, lykkelig og innholdsrikt liv uten barn. 

Da vi satt strek var det først en lettelse, for det hadde krevd veldig mye i mange år. Så har det vært små drypp av sorg her og der de siste årene. Som det å oppleve at søsken får stadig flere barn. Og det å endre testamentet slik at vi styrer hvem som arver i det vi visste at det ikke kommer livsarvinger. 

Men i det hele tatt fokuserer vi på det vi har, og ser at vi på mange måter er lykkeligere enn de rundt oss som har barn. 

Og til alle dere som kommer med forslag: Vi vet det. Vi har tenkt alle tankene. Vi har vurdert alle muligheter. Vi har hatt rikelig med tid til det gjennom år med prøving. Så noe av det tåpelige du kan gjøre ovenfor en ufrivillig barnløs er å komme med fantastiske forslag om donasjon, adopsjon, og alt mulig annet. 

Anonymkode: 61a1a...328

Det du skriver er så sant. Jeg følte også en form for lettelse etter siste IVF og en del annet vi har vurdert, jeg var så utrolig sliten av den prosessen, og den hadde vært veldig krevende for samlivet vårt, pga. bivirkninger, humørsvingninger og mye skuffelse. Så først lettelse, og så en mer jevn sorg enn tidligere ned i kjelleren-sorger. Etter å ha holdt på sånn i så mange år med utredning av både seg selv og ulike alternativer, blir det et veldig stort fokus i livet.

Kjenner også på det med at så mange foreslår så mye forskjellig. Forstår at man ønsker å hjelpe, men det er veldig slitsomt når andre prøver å tipse om det ene og det andre og man faktisk ikke er der (siden man allerede har utredet alt), men skal prøve å forene seg med det at det er sånn livet blir. 

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

https://radio.nrk.no/podkast/drivkraft/sesong/202009/l_726e0a8a-8fc4-4c25-ae0a-8a8fc47c2508
 

Hør på denne. Johanne Sundby er barnløs (og ønsket i utgangspunktet som deg mange barn..( er en sterk, kul og inspirerende dame Og et godt forbilde for dagens kvinner - barnløs eller ei. 

Anonymkode: 1e03d...241

Takk for tips ❤️

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg syns bloggen til Mina Ghabel Lunde er fin ang. dette temaet. Veldig sårt å lese. 

Anonymkode: fded8...95e

Takk for tips ❤️

Anonymkode: 89fdd...21e

[AnonymBruker]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg syns bloggen til Mina Ghabel Lunde er fin ang. dette temaet. Veldig sårt å lese. 

Anonymkode: fded8...95e

Enig. Men hun sluttet plutselig å oppdatere uten noen forklaring? Hva skjedde? 

Anonymkode: 5dd2f...48e

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Enig. Men hun sluttet plutselig å oppdatere uten noen forklaring? Hva skjedde? 

Anonymkode: 5dd2f...48e

Lurer jeg også på. Tror ikke hun har insta heller lenger.. synd - for likte virkelig det hun skrev

Anonymkode: 1e03d...241

[AnonymBruker]

Sender deg en god klem ❤️ Har du andre barn, eller er du barnløs? 😕

Vi har et barn, ønsker så inderlig et til, men etter mange år med prøving, har jeg innsett at det ikke blir flere... Det er en stor sorg for meg, da jeg så inderlig ønsker at barnet vårt skal ha et søsken, og det skjærer i hjertet at det ikke blir slik. Føler at jeg ikke kan klage, siden vi har et barn, men sorgen er der....

Anonymkode: 2f9ca...271

[AnonymBruker]

På 9.10.2020 den 14.44, AnonymBruker skrev:

Vi har prøvd i flere år, og nå ser vi at vi ikke lykkes. Neste år blir jeg 40. Nå er det ikke mer håp. Hvordan gå videre? Hadde alltid ønsker meg mange barn..

Anonymkode: 89fdd...21e

Når det ikke lykkes folk med IVF tror du sånn eggdonasjon og sånt hadde fungert da? Er det lov i norge enda?

Anonymkode: 52789...d0c

[Gjest Mumlehumle]

Jeg er i sammen situasjon som deg ts. Ønsker inderlig barn men har innsett nå at det ikke går ette flere forsøk med eggdonasjon. 

Det som fikk meg til å gå videre å få bedre liv var å fokusere på det jeg har i livet å finne glede i det, i stedenfor å ødelegge livet med å deppe over det jeg ikke har. Jeg og min mann gode tanter og onkler for våre venners barn og søskens som bare elsker oss. 

 

[AnonymBruker]

På 9.10.2020 den 22.41, AnonymBruker skrev:

Det vet jeg, men jeg spør om tips til hvordan man kan lære seg å leve med at man ønsker seg barn og stor familie, og ikke kan få det.

Anonymkode: 89fdd...21e

Dette må være fryktelig vanskelig, men kan du kanskje med tiden klare å flytte fokus over på ting du liker? Reising? Trening? Eller en hobby? 

Anonymkode: 159e7...820