Gruer meg til jul

[AnonymBruker]

Har tre tenåringer. Ingen familie, utover en far med sterk ME. 
 

Jeg har 100% jobb i tillegg til 40% i en annen jobb. Synes tenårene er svært krevende. Det er dyrt, og det er hormoner og mest bare å overleve denne perioden. 
 

Gruer meg til jul, for ingen gidder å bidra. Far ligger i et rom i kjellerstuen, og er for syk til å bidra. 19- åringen kommer hjem fra studier. Hun er hyggelig mot andre, skoleflink. Dessverre et tenåringsopprør fra helvete, den mest utagerende perioden er over heldigvis. Likevel kommer hun hjem som en prinsesse. Løfter ikke en finger, men krever og styrer. Skapdører står oppe etter henne, kjøleskapet på vid gap ofte, klær over hele huset. Har forsøkt å snakke med henne, men det fungerer ikke overhode, hun bare ler og viser null respekt. Selv er jeg dessverre ikke en person som kjenner på sinne. For hennes småsøsken lar jeg det være, nytter ikke. Har lenge (fra hun var 15 år) forsøkt å få henne med til en familieterapeut, men hun nekter. Hun ber meg ofte holde kjeft, og blir irritert av lydene hvis jeg rydder på kjøkkenet. Hun kan be meg dra til helvete for små bagateller. En slags sjargong. I hverdagen har hun imidlertid gode venner, så hun har nok også en annen side.
 

Lillebroren hennes er 17 år, og ganske lik i oppførsel. Jeg har liten respekt fra begge to, men gutten er ikke riktig så rotete, og bruker aldri slike stygge ord. (Jeg har aldri snakket slik til noen, aldri heller mellom faren og meg)

Lillesøstea deres på 15 år hjelper gjerne til litt. Hun snakker aldri stygt til meg slik storesøster gjør, og viser en normal respekt.
 

Føler det er vanskelig å forvente for mye samarbeid og hjelp fra 15- åringen, fordi hennes storesøsken svarer uten unntak nei hvis jeg ber om selv helt det banale og enkle. (Som å rydde vekk tallerkenen sin, eller ta opp genseren sin som ligger slengt i stua). 15- åringen gleder seg til storesøster kommer hjem selvsagt, de har et fint forhold seg i mellom.

Føler meg helt låst. Gruer meg til jul og hvordan de eldste oppfører seg. Samtidig tar jeg på meg skylden, jeg har nok tålt alt for mye alt for lenge. Men så lenge de nekter å snakke med meg og/ eller noen andre, ser jeg ikke annen råd enn å holde ut.

Noen gode råd til hvordan jeg kan se bitte litte grann frem til juleferien? 

 

Anonymkode: 4a51f...e92

[AnonymBruker]

Hadde sagt at din datter ikke hadde fått komme hjem til jul før hun lærer å oppføre seg. Om hun så får komme hjem så ville jeg stått over julefeiringen og forklart henne at så lenge de oppfører seg pil råttent mot deg, så gidder ikke du stelle istand julefeiring.

Mine foreldre gjorde det mot meg, og det gav meg en oppvekker. Du må ikke tillate henne og broren å behandle deg inn mer. Du er ingen dørmatte.

Anonymkode: 919f4...22c

[AnonymBruker]

Huff, skjønner at du er sliten og gruer deg 😔 jeg ville satt meg ned med alle sammen og sagt at nå må dere prate sammen om hvordan alle skal få en fin, fredelig jul! Sagt fra at du setter pris på litt hjelp, og forståelse for at du er sliten, men at du ønsker at dere skal få en fin jul sammen, Og det innebærer at du trenger hjelp fra alle parter for å få det til 😊

Anonymkode: 7ebc6...774

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Noen gode råd til hvordan jeg kan se bitte litte grann frem til juleferien? 

har du vurdert terapi for å bli kjent med sinnet? jeg tenker at du som alle mennesker blir sint, men at det ikke kommer ut på en god måte. Det er fint for deg, og fint for ungene dine. Det som skjer når man undertrykker sinnet for å please andre, er at du selv blir tråkket på, slik som du beskriver. Du er ikke assertiv og grensesettende ovenfor ungene, du er "ikke sint" men forventer at de skal respektere deg. Vel de gjør de ikke. Ikke når du ikke gjør deg til en person som krever respekt, men til en trampematte som aldri "blir sint"

Anonymkode: 8efaa...ee4

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det er fint for deg, og fint for ungene dine.

IKKE fint, skulle det være

Anonymkode: 8efaa...ee4

[Nymerïa]

Hvis de ikke rydder opp de skitne koppene sine får de spise av dem til neste måltid.

Informer dem om en rett hver de må ta ansvar for i jula eventuelt en type julekaker, velg det de liker best selv eller la dem velge, hvis de ikke lager det blir det ikke noe av det.

Deleger ett rom hver av fellesrommene som de skal vaske, med en tidsfrist. Opplys dem om dette noen dager før, og så igjen på morgenen på lillejulaften.

Og så gjør du ikke mer selv enn at du klarer å kose deg. Det er absolutt ingen grunn til at det skal bli en stor krangel av dette. Hvis julaften kommer og pliktene ikke er utført, sier du rolig "Du må vaske badet i dag, Kari." Hvis det fremdeles ikke er skjedd før julemiddagen sier du "Nå må du skynde deg å få unna badet. Vi setter i gang å spise om en halvtime." Hvis Kari ikke gjør det hun skal så kan hun rett og slett ikke delta i julefeiringen med dere. Men under ingen omstendigheter skal du gå inn i en diskusjon. Dette er ikke en sak som skal debatteres.

Du bestemmer selv hvor mye hjelp du får. Og ja, jeg har tenåringsbarn.

[AnonymBruker]

Drit i å lage jul rett og slett! Men ha ting i beredskap slik at dere kan gjøre i stand likevel, men da kun dersom alle er med på det! Og hun eldste kan godt få beskjed om at hun ikke trenger å komme hjem dersom hun ikke kan oppføre seg skikkelig!

Anonymkode: 9dc07...668

[AnonymBruker]

Jeg hadde aldri akseptert disse greiene, har ikke barna vært med fra de var små å hjelpe til med jul? Lage mat, pynte osv? Barna har jo bare blitt som du har akseptert, på en måte. 
 

Sett på noe julemusikk, kjøp pepperkakedeig å lag pepperkaker med jentene, samme faen hva de sier. Du må skape hyggelige stunder. Det kan jo umulig være for sent å lære dem relativt normal folkeskikk 😅

Anonymkode: 15dd9...fa7

[AnonymBruker]

På 8.10.2020 den 19.24, NymeriaRhoynar skrev:

Hvis de ikke rydder opp de skitne koppene sine får de spise av dem til neste måltid.

Informer dem om en rett hver de må ta ansvar for i jula eventuelt en type julekaker, velg det de liker best selv eller la dem velge, hvis de ikke lager det blir det ikke noe av det.

Deleger ett rom hver av fellesrommene som de skal vaske, med en tidsfrist. Opplys dem om dette noen dager før, og så igjen på morgenen på lillejulaften.

Og så gjør du ikke mer selv enn at du klarer å kose deg. Det er absolutt ingen grunn til at det skal bli en stor krangel av dette. Hvis julaften kommer og pliktene ikke er utført, sier du rolig "Du må vaske badet i dag, Kari." Hvis det fremdeles ikke er skjedd før julemiddagen sier du "Nå må du skynde deg å få unna badet. Vi setter i gang å spise om en halvtime." Hvis Kari ikke gjør det hun skal så kan hun rett og slett ikke delta i julefeiringen med dere. Men under ingen omstendigheter skal du gå inn i en diskusjon. Dette er ikke en sak som skal debatteres.

Du bestemmer selv hvor mye hjelp du får. Og ja, jeg har tenåringsbarn.

Du har tydeligvis en naturlig autoritet. Ikke alle har det. Hvordan mener du at ts skal hindre datteren å delta i julefeiringen når de bor i samme hus? Lure henne inn på et rom med et påskudd, og så smette ut og låse døra? Nytter ikke å beordre datteren på rommet sitt når hun ikke gjør som hun blir bedt om. Er jo nettopp det som er problemet.

Anonymkode: 3a12b...bf5

[Gjest theTitanic]

På 8.10.2020 den 18.54, AnonymBruker skrev:

Har tre tenåringer. Ingen familie, utover en far med sterk ME. 
 

Jeg har 100% jobb i tillegg til 40% i en annen jobb. Synes tenårene er svært krevende. Det er dyrt, og det er hormoner og mest bare å overleve denne perioden. 
 

Gruer meg til jul, for ingen gidder å bidra. Far ligger i et rom i kjellerstuen, og er for syk til å bidra. 19- åringen kommer hjem fra studier. Hun er hyggelig mot andre, skoleflink. Dessverre et tenåringsopprør fra helvete, den mest utagerende perioden er over heldigvis. Likevel kommer hun hjem som en prinsesse. Løfter ikke en finger, men krever og styrer. Skapdører står oppe etter henne, kjøleskapet på vid gap ofte, klær over hele huset. Har forsøkt å snakke med henne, men det fungerer ikke overhode, hun bare ler og viser null respekt. Selv er jeg dessverre ikke en person som kjenner på sinne. For hennes småsøsken lar jeg det være, nytter ikke. Har lenge (fra hun var 15 år) forsøkt å få henne med til en familieterapeut, men hun nekter. Hun ber meg ofte holde kjeft, og blir irritert av lydene hvis jeg rydder på kjøkkenet. Hun kan be meg dra til helvete for små bagateller. En slags sjargong. I hverdagen har hun imidlertid gode venner, så hun har nok også en annen side.
 

Lillebroren hennes er 17 år, og ganske lik i oppførsel. Jeg har liten respekt fra begge to, men gutten er ikke riktig så rotete, og bruker aldri slike stygge ord. (Jeg har aldri snakket slik til noen, aldri heller mellom faren og meg)

Lillesøstea deres på 15 år hjelper gjerne til litt. Hun snakker aldri stygt til meg slik storesøster gjør, og viser en normal respekt.
 

Føler det er vanskelig å forvente for mye samarbeid og hjelp fra 15- åringen, fordi hennes storesøsken svarer uten unntak nei hvis jeg ber om selv helt det banale og enkle. (Som å rydde vekk tallerkenen sin, eller ta opp genseren sin som ligger slengt i stua). 15- åringen gleder seg til storesøster kommer hjem selvsagt, de har et fint forhold seg i mellom.

Føler meg helt låst. Gruer meg til jul og hvordan de eldste oppfører seg. Samtidig tar jeg på meg skylden, jeg har nok tålt alt for mye alt for lenge. Men så lenge de nekter å snakke med meg og/ eller noen andre, ser jeg ikke annen råd enn å holde ut.

Noen gode råd til hvordan jeg kan se bitte litte grann frem til juleferien? 

 

Anonymkode: 4a51f...e92

1) du skal ikke spørre. Du skal kreve. Gjør de ikke som du sier så må dette få en konsekvens. Gi de aldri noe med mindre de oppfører seg ordentlig.

2) du trenger ikke lage til jul i det hele tatt. Si rett ut at du ikke orker eller ser meningen i å ordne for noen som ikke setter pris på det og ikke hjelper til. Si det blir Grandiosa på det beste. Og gjør det. Fortell at du er lei deg over at de er frekke og hvor respektløst det er at de slenger fra seg og forventer at du varter dem opp. 

3) din eldste kan få beskjed om at hun er så frekk og utakknemlig at du ikke vil ha henne hjem før hun kan bidra og utvise normal høflighet og folkeskikk. 

Barn ned i ettårsalderen lærer i barnehagen at de skal rydde vekk tallerkenen sin. Dine barn er store nok til å hjelpe med det meste om de gidder. 

[milli123]

Dette handler vel om mer enn jula. Dere kan ikke ha det slik som det er nå. Du må sette hardt mot hardt en gang for alle, for din datter kan ikke holde på som hun nå gjør. 

[Nymerïa]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du har tydeligvis en naturlig autoritet. Ikke alle har det. Hvordan mener du at ts skal hindre datteren å delta i julefeiringen når de bor i samme hus? Lure henne inn på et rom med et påskudd, og så smette ut og låse døra? Nytter ikke å beordre datteren på rommet sitt når hun ikke gjør som hun blir bedt om. Er jo nettopp det som er problemet.

Anonymkode: 3a12b...bf5

Hvis problemet er at TS mangler naturlig autoritet så må jeg ha lest et annet HI. Jeg leser ingenting om det, kun en mor som ikke har lært barna sine å bidra. Hun innrømmer jo dette selv i slutten av HI:

Samtidig tar jeg på meg skylden, jeg har nok tålt alt for mye alt for lenge.

Jeg har ikke noen uvanlig naturlig autoritet. Men jeg bestemmer selvfølgelig reglene i mitt eget hjem, som de fleste andre voksne mennesker. Men det som skiller meg mest fra TS er at jeg anser det som en viktig verdi at man tar ansvar og bidrar positivt i enhver gruppe man inngår i. Dette var selvfølgelig ikke noe jeg begynte å kreve av barna mine da de var tenåringer, det begynte lenge før de ble tenåringer. Jeg synes ikke at TS er det største offeret her, hun er tross alt voksen og velger dette selv. Ofrene er barna som ikke lærer å ta hensyn til andre mennesker og som dermed med høy sannsynlighet vil få problemer i parrelasjoner senere i livet.

[AnonymBruker]

Gruer meg jeg også, bare konflikter mellom mannen og hans familie.. og jeg blir så flau over mannen og irritert på han.. og da går dette i en sirkel 😔

Anonymkode: eed11...0be

[Sunnys]

Her er det mange eksperter.. det er enkelt å løse andres problemer.. 

 

[Ulrikke]

Ut fra det du beskriver ville jeg faktisk vurdert å si at 19-åringen ikke kan komme hjem i jula. Ja, hun er din datter, ja, dere er familie, men hun kan ikke ture fram og behandle deg som dritt under skosåla av den grunn.

Så ville jeg sagt til 17-åringen at han var nødt til å bidra for at du skal gidde å fikse jul for ham, og at du forventer normal høflig og hjelpsom oppførsel fra hans side.

Protesterer de eldste, si at du har funnet deg i dette altfor lenge, og at du har nådd et punkt hvor du har fått nok av å bli behandlet som dritt. Den yngste har jo garantert sett dette, så hun kan forklares hvordan ting er.

Sier 19-åringen at hun skal skjerpe seg må du se an hvor det virker som om hun faktisk mener det. Kommer hun eventuelt hjem og allikevel fortsetter i samme stil må du be henne dra. Lemp skitne tallerkner, klær som flyter osv inn på rommene til de det gjelder. Sett grenser for deg selv, si at du er ferdig med å være hushjelp og hoggestabbe, og vis med både kroppsspråk og ord at du mener det!

Faren din får man kanskje ikke gjort noe særlig med, men hvis ungene hadde oppført seg normalt høflig hadde neppe han vært et irritasjonsmoment i det hele tatt...

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du har tydeligvis en naturlig autoritet. Ikke alle har det. Hvordan mener du at ts skal hindre datteren å delta i julefeiringen når de bor i samme hus? Lure henne inn på et rom med et påskudd, og så smette ut og låse døra? Nytter ikke å beordre datteren på rommet sitt når hun ikke gjør som hun blir bedt om. Er jo nettopp det som er problemet.

Anonymkode: 3a12b...bf5

Altså, hvordan evner man å oppdra barn om man er så tiltaksløs? 

Anonymkode: 61e3b...a62

[AnonymBruker]

Ta nettet når de ikke gjør som de skal. Ikke vask klærne eller ordne ekstra for de. Gjør som innlegget under beskriver

På 8.10.2020 den 19.24, NymeriaRhoynar skrev:

Hvis de ikke rydder opp de skitne koppene sine får de spise av dem til neste måltid.

Informer dem om en rett hver de må ta ansvar for i jula eventuelt en type julekaker, velg det de liker best selv eller la dem velge, hvis de ikke lager det blir det ikke noe av det.

Deleger ett rom hver av fellesrommene som de skal vaske, med en tidsfrist. Opplys dem om dette noen dager før, og så igjen på morgenen på lillejulaften.

Og så gjør du ikke mer selv enn at du klarer å kose deg. Det er absolutt ingen grunn til at det skal bli en stor krangel av dette. Hvis julaften kommer og pliktene ikke er utført, sier du rolig "Du må vaske badet i dag, Kari." Hvis det fremdeles ikke er skjedd før julemiddagen sier du "Nå må du skynde deg å få unna badet. Vi setter i gang å spise om en halvtime." Hvis Kari ikke gjør det hun skal så kan hun rett og slett ikke delta i julefeiringen med dere. Men under ingen omstendigheter skal du gå inn i en diskusjon. Dette er ikke en sak som skal debatteres.

Du bestemmer selv hvor mye hjelp du får. Og ja, jeg har tenåringsbarn.

 

Anonymkode: 4f630...9bd

[AnonymBruker]

Det er en mulighet for at datteren din tar ut sinnet sitt på deg  fordi hun ikke kan rette sinnet mot faren som er for "syk" til å ta i mot sinnet hennes. Det er ikke nødvendigvis et ondskapsfullt sinne, men det kan handle om frykt og en hel masse annet. Det er ikke en enkel situasjon for tre unge mennesker som sikkert føler seg like maktesløse overfor han som ligger nede i kjelleren og "svikter" dem på et vis. For alt man vet kan det hende at hun skylder seg selv for at hun ikke klarte å redde han som er syk, skammen eller hva vet jeg. Hvis hun nekter å snakke med noen så kan jo det tyde på at noe er så stort og vondt at hun ikke klarer å åpne på det.

Frekkheten og ufordrageligheten kan være en beskyttelse mot en uutholdelig situasjon og når hun kommer hjem kan hun kanksje ikke rømme unna den situasjonen eller slippe å bli konfrontert med at noen hun er glad i er i ferd med å forsvinne i sykdom.

Jeg vet ikke og det her blir jo bare spekulasjoner og synsing. Poenget mitt er at det er ikke sikkert hun er ufordragelig bare fordi hun er kjip. Du skal ikke finne deg i å bli behandlet som en dørmatte og du må sette en grense. Synes det er vanskelig å gi noen konkrete råd om hvordan du bør håndtere det, men kanskje en prat med noen som forstår seg på slikt kan gi bedre råd. At far er syk er nok ikke uten betydning i denne situasjonen og det verste du kan gjøre tror jeg vil være å nekte henne å komme hjem. I verste fall kan det føre til irreversible skader i relasjonen mellom dere.

Mitt tips er å søke hjelp/råd om hvordan du kan håndtere situasjonen.

https://www.helsenorge.no/parorende/barn-trenger-apenhet-om-sykdom#hvordan-pavirkes-barn-og-unge

Anonymkode: 2971f...fd5

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar alle sammen!

Det er helt riktig som en nevner over her, jeg eier ikke autoritet! Hadde selv en svært autoritær mor med psykisk og fysisk mishandling gjennom hele oppveksten. 
 

Jeg er lei meg for at jeg ikke har fått til dette med at barna hjelper til. Vi har bakt pepperkaker hvert år siden de var små, (ei som kommenterte dette) de siste årene har ikke 17 og 19- åringen vært like interessert. Noe som vel er helt naturlig. 

Om jeg setter ned benet så hardt som beskrevet her, føler jeg dette vil gå svært utover 15- åringen som tross alt aldri har vært i nærheten av en slik talemåte til meg. 
 

Faren er egentlig en kjernekar, men vi ser han kanskje to timer på julaften hvis han er i god form. Ingen bitterhet fra meg, han velger ikke å ligge nede i et mørkt rom om han var frisk.

Anonymkode: 4a51f...e92

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for svar alle sammen!

Det er helt riktig som en nevner over her, jeg eier ikke autoritet! Hadde selv en svært autoritær mor med psykisk og fysisk mishandling gjennom hele oppveksten. 
 

Jeg er lei meg for at jeg ikke har fått til dette med at barna hjelper til. Vi har bakt pepperkaker hvert år siden de var små, (ei som kommenterte dette) de siste årene har ikke 17 og 19- åringen vært like interessert. Noe som vel er helt naturlig. 

Om jeg setter ned benet så hardt som beskrevet her, føler jeg dette vil gå svært utover 15- åringen som tross alt aldri har vært i nærheten av en slik talemåte til meg. 
 

Faren er egentlig en kjernekar, men vi ser han kanskje to timer på julaften hvis han er i god form. Ingen bitterhet fra meg, han velger ikke å ligge nede i et mørkt rom om han var frisk.

Anonymkode: 4a51f...e92

Om storesøster ikke får komme hjem, vil naturligvis 15- åringen bli veldig skuffet. Det er bare meg og barna på julaften..

Siterer, da jeg glemte å skrive TS under innlegget.

TS

 

Anonymkode: 4a51f...e92