Trives du uten nære venner? Jeg gjør!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg kjenner meg ikke igjen i dette i det hele tatt. Vi er en venninnegjeng med voksne damer og det er ingen som er sjef eller er primus motor. Vi bytter på å ta initiativ til å finne på noe.

Selvsagt må noen ta initiativ ellers skjer jo ingenting. Man kan ikke sitte 8 stk og vente på at de andre skal ta kontakt eller foreslå å møtes.

Anonymkode: 28634...9bd

Alle har ikke behov for å møtes så ofte, spør dere eller KREVER dere at noen skal delta?

Er jo det som er greia, ofte skal noen bestemme.

Er det lov å si nei ofte? Hvor ofte krever flertallet man skal møtes?

Vennegjenger er noe herk synes jeg, da blir man forpliktet på en måte. Liker å være fri jeg. Delta på ting når det passer meg.

Anonymkode: df1f0...b16

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Alle har ikke behov for å møtes så ofte, spør dere eller KREVER dere at noen skal delta?

Er jo det som er greia, ofte skal noen bestemme.

Er det lov å si nei ofte? Hvor ofte krever flertallet man skal møtes?

Vennegjenger er noe herk synes jeg, da blir man forpliktet på en måte. Liker å være fri jeg. Delta på ting når det passer meg.

Anonymkode: df1f0...b16

Herregud, vi er da voksne mennesker og ingen krever at noen skal delta. 

Anonymkode: 28634...9bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Herregud, vi er da voksne mennesker og ingen krever at noen skal delta. 

Anonymkode: 28634...9bd

Ofte er det slik dessverre, gruppepress og sosial kontroll.

Anonymkode: df1f0...b16

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ofte er det slik dessverre, gruppepress og sosial kontroll.

Anonymkode: df1f0...b16

Det har jeg aldri opplevd.

Anonymkode: 28634...9bd

[AnonymBruker]

 

Anonymkode: df1f0...b16

[flusa]

Ja,både jeg og min mann er to einstøinger som trives godt i vårt eget og hverandres selskap. 

[AnonymBruker]

flusa skrev (18 timer siden):

Ja,både jeg og min mann er to einstøinger som trives godt i vårt eget og hverandres selskap. 

Mange i forhold har det slik  Man har jo nok med hverandre, samtidig tar jobben mye tid. Der møter man jo andre.

Anonymkode: df1f0...b16

[AnonymBruker]

Jeg har en jobb hvor jeg omgås mye mennesker og gir mye av meg selv hver dag, og når jeg kommer hjem har jeg mann, barn og hund å være sammen med og da er mitt sosiale behov maxet helt ut og jeg har rett og slett ikke hverken behov eller energi til å være mer sosial utover det. Så noen nære vennskap orker jeg ikke å opprettholde. Jeg har noen bekjente/venner som jeg møter en gang i blant og det holder i massevis for meg. Jeg er i utgangspunktet ikke veldig sosial som person og jeg er definitivt introvert og behøver tid alene for å samle energi. 

Anonymkode: bdf0e...e4c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Jeg har en jobb hvor jeg omgås mye mennesker og gir mye av meg selv hver dag, og når jeg kommer hjem har jeg mann, barn og hund å være sammen med og da er mitt sosiale behov maxet helt ut og jeg har rett og slett ikke hverken behov eller energi til å være mer sosial utover det. Så noen nære vennskap orker jeg ikke å opprettholde. Jeg har noen bekjente/venner som jeg møter en gang i blant og det holder i massevis for meg. Jeg er i utgangspunktet ikke veldig sosial som person og jeg er definitivt introvert og behøver tid alene for å samle energi. 

Anonymkode: bdf0e...e4c

Klart du er en sosial person, du ville ikke hatt mann og barn ellers  Alle mennesker er sosiale, det sosiale er jo relasjonen mellom mennesker. Alle liker å omgås noen, men spørsmålet er HVEM man skal omgås  HVA man skal gjøre sammen er også relevant og NÅR det skjer.

Mange forstår ikke dette, har null antenner. Man må skille mellom flokking og sosialisering. Arbeidslivet er krevende det, så da er det viktig å bestemme over tiden sin etterpå, når man har "fritid". Den skal du styre 100% selv, å si nei til ting er kjempeviktig. Ikke bli et ja-menneske som skal delta på alt og tilfredstille alle, være super-mamma. Ikke sammenlign deg med andre, gjør det som passer for deg.

Å flokke seg med et menneske bare for å omgås noen uten mål og mening, nei takk. Omgås en kollega på kveldstid bare for at de tror det er sosialt? Nei takk, det er ikke sosialt. 

De fleste mennesker trenger tid for seg selv.

Anonymkode: df1f0...b16

[Snabeltann]

Helt enig med deg, Ts! Kvinne 41. Merker det er mange på vår alder som ser det slikt. Har mann og barn og to nære søstre og foreldre/svigerforeldre, det holder i massevis. Har masse bekjente og kjenner "alle". Så venner til en fest eller middag har jeg jo - men gidder ikke det der bestevenninnegreier med intime samtaler, deling, og betroelser...

Dey er en tid for alt. Kanskje kommer dette behovet senere i livet, slik det var viktig i tenårene og 20årene. 

[AnonymBruker]

Fikk nærmeste en "leksjon" fra ei venninne som tydeligvis anså meg som ei nær venninne noe som ikke er gjensidig fra meg. Hun mente at jeg burde se etter "nye" venner å "nære" venner om hun ikke kunne gi meg det jeg ville ha i vennskapet vårt. Ble lattermild av meg å ga henne en en slags rype bitch svar på at jeg jobber med å ha mindre venner og ha oversikt på ,og ikke flere nære. Da ble hun helt paff og stille av seg. Jeg har mine 5 nære venner som jeg snakker så si daglig med, men som jeg ikke krever at jeg må snakke med. De er folk som jeg har kjent mellom 8-4,5år år som jeg vet at vennskapet våre tåler perioder der det er helt stille og så er det mye skravling osv.

Anonymkode: 57765...265

[AnonymBruker]

Jeg er ambivert. Samboer og barna og jeg har det fint, men det er og skjønt innimellom å møte noen utenfor husstanden. Tenker at det liksom har blitt en motesak å ikke ha venner, og ikke ha interesse for det. Fatter det ikke. For man kan fint å venner, og trenge tilbaketrekning. Gode folk skjønner det

Anonymkode: 8854e...7b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg er ambivert. Samboer og barna og jeg har det fint, men det er og skjønt innimellom å møte noen utenfor husstanden. Tenker at det liksom har blitt en motesak å ikke ha venner, og ikke ha interesse for det. Fatter det ikke. For man kan fint å venner, og trenge tilbaketrekning. Gode folk skjønner det

Anonymkode: 8854e...7b2

Ja, å være ambivert er noe ganske vanlig. Man er litt av "alt".

Men så spørs jo hva du definerer som venner selv, det er jo veldig individuelt. For eks: venn, god venn, bestevenn.

Anonymkode: df1f0...b16

[AnonymBruker]

Jeg har mange venner, men skulle ønske vi hadde mer tid til hverandre. 

Anonymkode: 59f0e...94b

[AnonymBruker]

On 3/25/2021 at 7:57 AM, AnonymBruker said:

Fikk nærmeste en "leksjon" fra ei venninne som tydeligvis anså meg som ei nær venninne noe som ikke er gjensidig fra meg. Hun mente at jeg burde se etter "nye" venner å "nære" venner om hun ikke kunne gi meg det jeg ville ha i vennskapet vårt. Ble lattermild av meg å ga henne en en slags rype bitch svar på at jeg jobber med å ha mindre venner og ha oversikt på ,og ikke flere nære. Da ble hun helt paff og stille av seg. Jeg har mine 5 nære venner som jeg snakker så si daglig med, men som jeg ikke krever at jeg må snakke med. De er folk som jeg har kjent mellom 8-4,5år år som jeg vet at vennskapet våre tåler perioder der det er helt stille og så er det mye skravling osv.

Anonymkode: 57765...265

Du mener færre venner håper jeg. Å ha noen som er mindre venn som venn høres ikke ut som en postiv ting å strebe etter.

Anonymkode: 8d389...304

[AnonymBruker]

Jeg føler jeg får nok sosial omgang ved å dra på jobb(nå er det jo mindre av det pga hjemmekontor) og bare å være sammen med kjæresten. Vi er begge ganske hjemmekjær, så jeg føler vel egentlig at jeg skulle hatt mer tid alene. Trives veldig godt i mitt eget selskap. Merkelig nok så er det masse kollegaer og gamle venner som maser om å ha meg med på ting. Og jeg er jo sosial når jeg først blir med på noe, folk synes jeg er morsom og artig å henge med men vet ikke at jeg helst bare vil chille hjemme. Det er mest familie som klager at jeg ikke inviterer mer til besøk eller drar på besøk. De vennene jeg har er vant med å se meg sjelden men har  heldigvis ikke gitt meg opp. Er nok egentlig en ekte enstøing. Aldri skjønt meg på de som hele tiden må finne på noe, helst flere ganger per uke. 

Anonymkode: d3eba...e83

[Antiviruset]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Er nok egentlig en ekte enstøing. Aldri skjønt meg på de som hele tiden må finne på noe, helst flere ganger per uke. 

Er helt enig, det er bare stress. Her står man opp kl. 0700. På jobb hver uke store deler av året. Mange har familie som de skal ta vare på. Fatter ikke at de har tid eller energi til å drive på slik. Har kjæreste og kollegaer via jobben, barn og annen familie. Det blir ikke tid til noe mer om en skal slappe av, trene litt og være litt for seg selv. Hadde en god del venner for 30 år siden, familielivet gjorde at jeg mistet kontakten med de. Trives i eget selskap, og det får holde nå. Festing er jeg ferdig med for lenge siden, tar heller en øl og en wiskey alene en fredagskveld en å rase på byen. Noen festligheter blir det med familie, kjæreste og kollegaer, det holder i massevis. Feriene går med til å gjøre alt det en travel hverdag med jobb ikke tillater. Reising og friluftsliv.

[Gjest Hvemsomhelst]

AnonymBruker skrev (På 2.10.2020 den 16.11):

Norske myndigheter har sagt at det lønner seg med færrest mulig bestevenner med hensyn til smittevernet.

De med stor omgangkrets eller flere bestevenner utgjør en stor smitterisiko og bør skamme seg!

Anonymkode: 766c8...a9d

Huff da, nå kom skamme-ordet opp igjen.  Det sitter løst for tiden 😢

selv har jeg det på samme måte som ts. 

[AnonymBruker]

On 10/2/2020 at 4:11 PM, AnonymBruker said:

Norske myndigheter har sagt at det lønner seg med færrest mulig bestevenner med hensyn til smittevernet.

De med stor omgangkrets eller flere bestevenner utgjør en stor smitterisiko og bør skamme seg!

Anonymkode: 766c8...a9d

Nei, de har sagt man ikke skal møtes. Det er ikke det samme. Min bestevenn og jeg bor i hver vår kant av landet, vi møtes sjelden, men er likefremt gode venner 

Anonymkode: 8d389...304

[AnonymBruker]

jeg klarer meg fint uten timevis med betroelser, analysering og gråting. har en kompis jeg snakker mye med, og to veninner jeg treffer når det passer. og en veninne som ønsker et meget «close» forhold fordi hun trenger noen som lytter. jeg har henne i vrangstrupen, og har gitt beskjed x antall ganger at jeg ikke klarer å være en slik venn hun trenger. likevel fortsetter hun å presse på. dette har gjort til at jeg ikke ønsker flere veninner. har ikke krefter til flere(jeg er mye syk også),

K41

Anonymkode: 822a0...3ae