Trives du uten nære venner? Jeg gjør!

[AnonymBruker]

En litt annerledes tråd. Mange klager over at de ikke har venner.

Venner og bekjentskap er jo to forskjellige ting.

Jeg har mange bekjente som jeg gjør ting sammen med, synes dette funker utrolig bra. Man kan lettere si NEI til ting når man ønsker det, slipper å forklare.

Når man er ferdig med tiden sammen er det hjem å slappe av i eget selskap 🙂 Utrolig befriende, har ingen man skal tilfredstille eller høre til en slitsom venninnegjeng der man alltid her en leder som skal bestemme over andre.

Jeg liker heller ikke folk som går rundt å spør hva andre skal, hvor har du vært, hva driver du med. Dette synes jeg er helt idiotiske spørsmål.

🙂 

Anonymkode: 4f49e...ee0

[AnonymBrukern]

Ja.. synes det er så deilig. Har ingen nære venner og heller ikke behov for det. En en som trives godt i mitt eget selskap og har ikke behov for å møte venner mer en et par ganger i mnd

trives godt med kjæreste og familie

[AnonymBruker]

Norske myndigheter har sagt at det lønner seg med færrest mulig bestevenner med hensyn til smittevernet.

De med stor omgangkrets eller flere bestevenner utgjør en stor smitterisiko og bør skamme seg!

Anonymkode: 766c8...a9d

[AnonymBruker]

Jeg er som deg 😃

Anonymkode: 7f8b0...4be

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er som deg 😃

Anonymkode: 7f8b0...4be

😄 Trenger ikke være ensom eller noe for det nei 🙂 Tror de fleste trenger noen timer i eget selskap hver kveld for å slappe av både kropp og hjerne. Alle ser på meg som utadvent.

Selv bruker jeg ikke slike merkelapper på mennesker.

Anonymkode: 4f49e...ee0

[AnonymBruker]

Ja, det gjør jeg. Har ikke det behovet i det hele tatt, men kjæreste synes jeg det er kjipt å være uten. Nå har jeg vært singel i nesten to år, og det er ikke optimalt. Har jeg kjæreste og familie er det mer enn nok, spesielt om hun er sosial av seg.

Anonymkode: 0c228...473

[AnonymBruker]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det gjør jeg. Har ikke det behovet i det hele tatt, men kjæreste synes jeg det er kjipt å være uten. Nå har jeg vært singel i nesten to år, og det er ikke optimalt. Har jeg kjæreste og familie er det mer enn nok, spesielt om hun er sosial av seg.

Anonymkode: 0c228...473

Kjæreste og familie holder lenge 🙂

Men er jo sosial selv om man ikke har mange nære venner, mange missforstår det sosiale. Tror det handler om å omgås mennesker, men det er heller måten du oppfører deg og møter andre mennesker 🙂 Sosiale evner.

Anonymkode: 4f49e...ee0

[AnonymBruker]

Min nærmeste venn er hunden min. Jeg har bekjente, men ingen jeg liker og trives så godt med at jeg kaller de venner. 

Anonymkode: f7ef8...7b0

[AnonymBruker]

Så enig. Folk som må ha kontakt eller ses minst en gang i uka f.eks, kutter jeg ut. Nære venner er forferdelig slitsomt, og tar mye tid. Orker ikke. 

Anonymkode: 6ba6f...fc0

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min nærmeste venn er hunden min. Jeg har bekjente, men ingen jeg liker og trives så godt med at jeg kaller de venner. 

Anonymkode: f7ef8...7b0

Dyr er jo beste vennen man kan ha, de dømmer deg aldri 😊

Anonymkode: 4f49e...ee0

[AnonymBruker]

Skjønner ikke helt hva motsetningen mellom nære vennskap og alenetid er...? Jeg er 30, og det er ikke vanlig at nære venner maser konstant om hva man gjør eller om å finne på noe daglig. Alle har et eget liv, det er innforstått. Det vanlige i min verden er meldinger av typen "hva med en øl denne uka", "hva med å teste ut den nye restauranten snart", og så finner man en dag som passer. Man er ikke klistret til hverandre 24/7 som to bestiser på ungdomsskolen. Hvor nært et vennskap måles (for meg) i hvor trivelig man har det når man ses, at man deler en fortrolighet og at man stiller opp for hverandre når det trengs. 

Jeg er ganske introvert og trenger en god del alenetid, men trenger også nære venner å dele opplevelser med, og hvor man passer på hverandre når livet butter imot. Tror også det er bra for kjæresteforhold at man går ut av leiligheten og lever sitt eget sosiale liv jevnlig. 

Anonymkode: 32131...a91

[AnonymBruker]

Jeg er 30 år og har de siste årene gått veldig i meg selv, og har egentlig konkludert med at jeg også er slik. Jeg trives best med bekjente. Bruker mye tid med samboer og barn, samt familiene våre. Møter bekjente i ny og ne. Er ellers sosial av meg og prater med bekjente jeg møter ute osv. Dette har vært en ganske tung prosess for meg. Har i mange år vært med i en stor gjeng fra VGS, men har de siste årene forstått at jeg aldri trivdes helt med det eller følte meg hjemme. Vendepunktet for meg var når jeg fikk barn som 28 åring, da forstod jeg hva som virkelig var viktig for meg. Syns det er slitsomt å være i en stor gjeng og med alt det innebærer.

takk for at du delte dette innlegget. Det hjelper å lese dette fra andre, det gjør at man ikke føler seg så unormal.

Anonymkode: a53b5...c61

[AnonymBruker]

På 2.10.2020 den 17.31, AnonymBruker skrev:

Alle har et eget liv, det er innforstått. Det vanlige i min verden er meldinger av typen "hva med en øl denne uka", "hva med å teste ut den nye restauranten snart", og så finner man en dag som passer. Man er ikke klistret til hverandre 24/7 som to bestiser på ungdomsskolen. Hvor nært et vennskap måles (for meg) i hvor trivelig man har det når man ses, at man deler en fortrolighet og at man stiller opp for hverandre når det trengs. 

Jeg er ganske introvert og trenger en god del alenetid, men trenger også nære venner å dele opplevelser med, og hvor man passer på hverandre når livet butter imot

Har det på samme måte, og trives veldig godt med det

Kvinne 41år.

Anonymkode: 2319f...7d5

[AnonymBruker]

Er snart 50 og har ikke venner. Dette fordi jeg ikke vil ha nære venner. Har en mann som også er min beste venn og mer har jeg aldri trengt.

Hadde venner før jeg ble 20, men jeg gir 120% alltid, så for meg ble det for mye. Jobber i tillegg i helsevesenet og har ikke mer kapasitet til å gi mer omsorg. Når barna nå er voksne er det godt å kun ha mann og jobb.

Anonymkode: 89387...a2f

[AnonymBruker]

Trives helt greit uten nære venner. Er dog veldig familiær og får nok sosial omgang fra mann og barn og andre i familien. Har opp igjennom hatt muligheten til å besøke veninner, men ikke så veldig ofte jeg har valgt det. Trives i eget selskap og er nok en litt introvert person. Hadde uansett ikke orket en veninne gjeng med drama eller overfladiskhet. 

Anonymkode: 897c5...1eb

[AnonymBruker]

Jeg henger ikke rundt med bekjente eller gjør ting sammen med de. Det gjør man med familie og venner.

Å henge rundt med noen man selv ser på som kun en bekjent og lar de tro at dere er venner, det er direkte ufint. Hvordan presenterer du vedkommende for andre av dine bekjente? Folk sier jo "Dette er Kari, en venninne." Ikke "Dette er Kari, en bekjent:"

Jeg kjenner ingen som driver på og henger rundt med såkalte bekjente. Bekjente er slike man sier hei og prater såvidt med på gata før man går videre med sitt. Man er kanskje "facebookvenn" men har ikke delt telefonnummer og annet.

Anonymkode: 7fc67...b84

[MiominMio]

Er som deg TS  nyter det ti det fulle

[AnonymBruker]

Jeg er blitt sånn kanskje, men kunne tenkt meg en god venn.

jeg hadde det tidligere, hadde kjent hverandre hele livet, men hun døde tragisk 37 år gammel. Dette er 6 år siden og det går ikke en dag uten at jeg tenker på henne, hun var mitt ❤️ sammen med mannen min, min søster fra en annen mor. Jeg kommer alltid til å savne henne, vi hadde masse daglig kontakt, men alle andre som jeg kjente før og har blitt kjent med etter henne blir bare målt mot henne så da blir det til at jeg holder meg borte fra folk for de fleste mennesker er forferdelig uinteressante når det kommer til stykke. 

Anonymkode: 264e7...e80

[AnonymBruker]

Jeg har en nær venninne og det holder i massevis for meg. Vi er sammen ukentlig og kan dele alt. Jeg har også mann og barn, det er mer enn nok for meg. 

Anonymkode: 0a9d6...c86

[AnonymBruker]

På 2.10.2020 den 16.03, AnonymBruker skrev:

Jeg liker heller ikke folk som går rundt å spør hva andre skal, hvor har du vært, hva driver du med. Dette synes jeg er helt idiotiske spørsmål.

🙂 

Anonymkode: 4f49e...ee0

Har det akkurat som deg, har ikke et stort sosialt behov og synes det bare er stressende å skulle finne på noe med venner etter jobb. Da er jeg sliten og vil bare hjem og gjøre min greie (ting som gir meg energi). Det samme gjelder også i helgen 🤭 bor også alene, og trives godt i eget selskap. Jeg er også veldig enig med sitatet ovenfor. 

Anonymkode: 327cc...1b8