AnonymBruker Skrevet 2. oktober 2020 #1 Skrevet 2. oktober 2020 Har en rar følelse av tid. En uke går som 1 dag. En måned som en uke.... psyken er ok. Blir litt stressa og er ofte sur men er også ofte glad så.. Anonymkode: c25c1...e3f
AnonymBruker Skrevet 2. oktober 2020 #2 Skrevet 2. oktober 2020 Er vant til den hele året, år etter år, så det er bare helt vanlig. Anonymkode: febb7...08c 3
AnonymBruker Skrevet 2. oktober 2020 #3 Skrevet 2. oktober 2020 Jeg satt ti dager i karantene i sommer, men skal innrømme at jeg ikke merket store forskjellen. Hjemmekontor har jeg hatt lenge, så den eneste forskjellen var egentlig at jeg droppet å gå til butikken siden jeg hadde nok mat. Mye av mitt sosiale liv foregår på internett uansett. Så hvis det hadde blitt borte hadde nok situasjonen blitt en annen. Anonymkode: bff65...f45 1
AnonymBruker Skrevet 2. oktober 2020 #4 Skrevet 2. oktober 2020 Jeg syntes dagene begynte å flyte veldig over i hverandre og jeg hadde problemer med å skille dager og tid til tross for kalender. Jeg ble også mer deprimert og selvmordstankene mine ble sterkere. Jeg er ufør uten nettverk og er dermed mye hjemme alene fra før av, men da jeg måtte leve i total isolasjon så holdt jeg på å gå fullstendig under. Nå setter jeg også mer pris på å kunne gå meg en tur i parken eller på matbutikken for å se folk, og ikke minst at jeg har fått tilbake plassen på sykehuset jeg mistet de månedene under nedstengningen Anonymkode: 4e821...214
AnonymBruker Skrevet 2. oktober 2020 #5 Skrevet 2. oktober 2020 Er enig i at dagene går veldig fort, men for min del handler det nok om at jeg er for syk til å gjøre noe særlig. Dagene mine handler som regel om å ligge i sengen og sove eller hvile, spise, gå på do, lese litt nyheter og så sove/hvile. Har vært kronisk syk i 17 år. Anonymkode: 023a5...e00
AnonymBruker Skrevet 2. oktober 2020 #6 Skrevet 2. oktober 2020 Er ikke lenger i isolasjon på samme måte som i mars. Men fra og med den dagen Norge stengte ned, ble jeg dårlig psykisk. Har en traumelidelse (så jeg er i en sårbar gruppe i utgangspunktet). Etter to uker så psykologen min seg nødt til å hente meg og møte meg, fordi jeg hadde intense sammenbrudd. Heldigvis kunne h*n det, når det er privat. Og fortsatte å møte meg utover våren. Så gikk det jo tilbake til normalen rundt sommertider. Har det bedre nå, men det preger meg fremdeles å vite at det samme kan skje når som helst. En skulle tro at en med slike vansker og som bor alene i utgangspunktet bør være vandt med det. Men det er like vondt hver gang jeg blir, eller gjør meg selv isolert. Anonymkode: 72831...310
AnonymBruker Skrevet 2. oktober 2020 #7 Skrevet 2. oktober 2020 Har hatt 6 dager i isolasjon. Gikk helt fint. Var syk så jeg bare soset hjemme. 10 dager i karantene gikk også greit. Var i butikken da for jeg måtte handle mat. Deilig å bare kunne få ta livet med ro. Jeg trives i eget selskap og min sosiale kontakt ble en prat med venner og familie på telefon. Anonymkode: 8f397...46e
AnonymBruker Skrevet 2. oktober 2020 #8 Skrevet 2. oktober 2020 Det var sykt deilig. Ikke noe mas. Surfet en del på nettet og spilte world of warcraft. Så på Netflix og snudde døgnet som det passet meg. Anonymkode: 7f29e...7e8
AnonymBruker Skrevet 2. oktober 2020 #9 Skrevet 2. oktober 2020 Synes det er deilig å slippe forventninger om å stille opp på alt mulig. Anonymkode: 16aed...c9b 2
AnonymBruker Skrevet 2. oktober 2020 #10 Skrevet 2. oktober 2020 Nydelig. Liker ikke folk eller møter med øvrig familie etc, deilig å slippe. Anonymkode: 4a767...f99
Gjest BethD Skrevet 3. oktober 2020 #11 Skrevet 3. oktober 2020 Var ikke så mye forskjell fra vanlig 🤣 Bor sammen med folk, er ikke så sosial av meg så det meste var som vanlig egentlig.
Gjest BethD Skrevet 3. oktober 2020 #12 Skrevet 3. oktober 2020 6 timer siden, AnonymBruker skrev: Synes det er deilig å slippe forventninger om å stille opp på alt mulig. Anonymkode: 16aed...c9b Ååå ja! Enig!
AnonymBruker Skrevet 3. oktober 2020 #13 Skrevet 3. oktober 2020 Ta. Jeg tenkte heller litt mer på dag inn og ut over mange måneder, og ut i et år nesten. Noen uker er Ingen ting. Og på da, både psyke og det fysiske. Har en tendens til å stresse veldig mye og er redd for å få sykdommer som er av årsaker til dette. Anonymkode: c25c1...e3f 1
-Titania- Skrevet 3. oktober 2020 #14 Skrevet 3. oktober 2020 Vi hadde ti dager i karantene da vi kom hjem fra utenlandstur fire dager etter at Norge stengte ned. Det gikk greit, vi har god plass inne, og stor usjenert hage. Dessuten var vi ikke alene, og det mest plundrete var å få handlet i butikken, men det fikk vi også ordnet helt greit.
AnonymBruker Skrevet 4. oktober 2020 #15 Skrevet 4. oktober 2020 På 2.10.2020 den 19.12, AnonymBruker skrev: Er enig i at dagene går veldig fort, men for min del handler det nok om at jeg er for syk til å gjøre noe særlig. Dagene mine handler som regel om å ligge i sengen og sove eller hvile, spise, gå på do, lese litt nyheter og så sove/hvile. Har vært kronisk syk i 17 år. Anonymkode: 023a5...e00 Det hørtes vanskelig ut. Av erfaring... Kan jeg spørre hvilken kronisk sykdom? 💐 Anonymkode: 02605...7d6
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå