Savner katten min sånn

[Gjest _Crocs_]

Vi måtte avlive vår gamle katt for en stund siden. Vi var veldig nære, og hun sov alltid hos meg. Jeg vokste opp med hun, og kjenner nå at jeg savner hun så grusomt, og har dårlig samvittighet for at jeg ikke var mer med henne.

Jeg flyttet jo ut etterhvert, og så henne sjeldnere, men hun var alltid glad for å se meg når jeg var på besøk og ville ligge med meg da. Det gnager virkelig på meg at jeg ikke var mer sammen med hun, ofte fulgte hun etter meg når jeg gikk fordi hun visste vel ikke om jeg kom til å være vekke flere uker eller bare noen timer. Får så utrolig vondt av det. 

Hvordan skal jeg komme meg over dette, det spiser meg mer og mer opp. Prøver ofte å tenke på det positive men så kommer jeg på dette og jeg blir utrolig lei meg igjen. 

[Spretterten]

Dårlig samvittighet for at du var borte fra den, må du ikke ta på deg❤ Så klart det gjør vondt å miste et dyr som du har vokst opp med. Det blir lettere å akseptere etterhvert. 

[AnonymBruker]

Så trist å leste, ts Var i akkurat samme situasjon som deg bare med familiehunden som vi fikk da jeg var 10 år. Han var min beste venn da jeg vokste opp og fikk meg gjennom all verdens ungdomsproblemer. Vi dro på lange joggeturer sammen ofte 2-3 timer lange og han sov i sengen min hver natt. Så ble jeg 19 og flyttet til en annen del av landet for studier. Det var helt grusomt og da han 3 år senere måtte avlives var jeg helt ødelagt i en uke og har slitt mye siden. Det er 3 år siden nå og selv om det går bedre så er det perioder jeg bryter helt sammen bare jeg tenker på det. Æsj, neste gang skal jeg skaffe meg en skilpadde som blir 100 år!!!

Anonymkode: 4444e...75f

[AnonymBruker]

På 2.10.2020 den 11.22, _Crocs_ skrev:

Vi måtte avlive vår gamle katt for en stund siden. Vi var veldig nære, og hun sov alltid hos meg. Jeg vokste opp med hun, og kjenner nå at jeg savner hun så grusomt, og har dårlig samvittighet for at jeg ikke var mer med henne.

Jeg flyttet jo ut etterhvert, og så henne sjeldnere, men hun var alltid glad for å se meg når jeg var på besøk og ville ligge med meg da. Det gnager virkelig på meg at jeg ikke var mer sammen med hun, ofte fulgte hun etter meg når jeg gikk fordi hun visste vel ikke om jeg kom til å være vekke flere uker eller bare noen timer. Får så utrolig vondt av det. 

Hvordan skal jeg komme meg over dette, det spiser meg mer og mer opp. Prøver ofte å tenke på det positive men så kommer jeg på dette og jeg blir utrolig lei meg igjen. 

Skjønner følelsene, men man kan ikke vie hele livet sitt til en katt heller. Hvis det er et menneske er det noe annet, men katten din følte neppe på noen sorg da du var borte. Ikke meningen å være kynisk, altså..

Denne uka måtte katten vår avlives, og den var nesten 17 år. Trist, men det er bedre enn at den lider og har det vondt. Lå bare og sov den siste uka, drakk og spise lite.

Anonymkode: 966ca...6ec