Hjelper behandling hos psykolog?

[AnonymBruker]

15 hours ago, Maestro said:

Jeg har gått i terapi pluss psykomotorisk fysioterapi i 3 år. Det hjelper! 

Synes jeg hører om mange som går til psykomotorisk fysioterapi nå og med positivt resultat.  Jeg skal også begynne og håper det blir like bra som det jeg får inntrykk av! 

Anonymkode: 342b4...826

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har fått mye hjelp, går ikke lenger nå for de har ikke psykologtilbud i kommunen min. Men det hjalp da jeg gjorde det. 

Anonymkode: 9fcf8...cda

Trodde kommunene var pålagt å ha psykolog, jeg?

Anonymkode: 9de05...6cb

[AnonymBruker]

Man må være heldig og matche med psykologen sin. Sånn som det er nå, er 9 av 10 psykologer klin like. Du må treffe den 10.

Anonymkode: 9de05...6cb

[AnonymBruker]

I mitt tilfelle: ja og nei. Ble syk som 13åring. Og opplevde veldig mye drit opp gjennom årene i tillegg. Er nå 45. Har det bra nok. Har gått til utallige terapeuter. Sluttet hos muligens siste nå. Erfaring i å gå i terapi: Noe noen ganger gjorde det ikke noe fra eller til, men de sjekket i allefall det var liv. Noen behandlere gjorde jeg ble jeg verre. Mye verre. De siste år: veldig mye hjelp i å gå.

Tenker det har med om en passer sammen den som skal støtte og hjelpe, men også om en er klar for terapi og hvor innvikla det en sliter med er. En dame gikk jeg i åtte år hos. Vi brukte vi de fire første årene kun på å holde hodet mitt ca over vann. Så fire på å stabilisere. Så i en alder av 40 var jeg endelig klar for terapi. De fem siste årene har hjulpet enormt. 

Så etter min erfaring: å gå i terapi kan være så mangt. Forskjellige terapeuter støtter seg også på forskjellige teorier, samt har sin egen stil. Terapeuter er svært forskjellige som personer også selvsagt. Og hva en trenger likeså. Noen trenger dele de lider, andre grave i sine egne handlemønster eller helt tilbake til da mønstrene ble laget, noen trenger nye tankebaner og konkrete råd og tip, atter igjen er det de som trenger lære om sin tilstand, noen trenge at noen gir en medisiner og bryr seg om du lever eller ei. Det rare er at en ikke alltid vet selv hva en trenger. Ja mine konklusjoner. Jeg tenker en må passe sammen den en en er hos. Og jeg tenker, selv noen dårlig erfaringer, jeg alltid vil anbefale å prøve. Selv om en kan bli svært skuffet og motløs når en så gjerne vil at ting skal bli bedre fort. Og jeg ville også tenkt: funker det ikke etter ett år så vurder å finne en annen. 

Anonymkode: f7cc3...a30

[AnonymBruker]

Jeg har vært hos 10 forskjellige i 15år.. kun den siste jeg er fornøyd med og klarer å åpne meg for. Veldig mange rare psykologer... som bare ikke funker med meg. Kjemien må stemme. Hvis du ikke er fornøyd etter et par 3-4treff, er det bare å finne en annen og ikke bruke årevis på tidsfordriv. Det skal jo hjelpe, i teorien.

Anonymkode: 34cb7...277

[AnonymBruker]

Jeg fikk ikke noe bedring ut av psykologbehandling før etter jeg hadde gjennomgått intensiv traumebehandling et annet sted. Nå får jeg mye ut av timene:)

Anonymkode: 37e35...278

[Maestro]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Synes jeg hører om mange som går til psykomotorisk fysioterapi nå og med positivt resultat.  Jeg skal også begynne og håper det blir like bra som det jeg får inntrykk av! 

Anonymkode: 342b4...826

Håper at det hjelper deg like godt som det har hjulpet meg 🤩

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det hjalp meg veldig mye i tyveårene, men ikke i det hele tatt i tenårene. Grunnen til dette var at jeg var nødt til å bli «frisk» nok til å ta nytte av behandlingen. Det er nemlig ikke slik at psykologen skal fikse deg, psykologen skal gi deg noen verktøy og støtte deg mens du selv skal gjøre en ekstremt tung jobb som du, mest sannsynlig, har unngått. Psykisk sykdom er ofte mangel på ansvar i eget liv pga kjemiske reaksjoner, livshendelser, oppvekst osv som har gjort deg til et offer. Og selv om du har vært et offer så må du ut av den rollen for å kunne dra nytte av behandling og bli frisk. Å ta på seg ansvar for eget liv er ekstremt vanskelig og hvis man ikke er klar for det så vil man mest sannsynlig ikke få så mye ut av psykolog og samtaleterapi. 

Anonymkode: 0ba6a...42d

Men Hvordan ta ansvar for eget liv når man er fysisk skadet!

Anonymkode: 97b45...9f1

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men Hvordan ta ansvar for eget liv når man er fysisk skadet!

Anonymkode: 97b45...9f1

Mange metoder for det, spørs jo helt hvordan fysisk skadet man er. Nå snakkes det jo hovedsakelig om psyken da, men det fysiske spiller såklart inn. Det er mange terapimetoder, og vi responderer forskjellig, men til syvende og sist må vi alle ta ansvar for eget liv. Det kan innebære at man innser sine svake sider og jobber med de, at man prøver selv om man er redd, at man lever bra og finner ro selv med sykdom og uføretrygd osv. Ansvar kan bety forskjellige ting for forskjellige mennesker, men å vente på at noen andre skal «fikse deg» er ikke en av de. Ansvar betyr at man er villig til å gjøre jobben som trengs selv om det er vanskelig (med litt hjelp såklart). 

Anonymkode: 0ba6a...42d