Hva slags form for behandling/terapi kan hjelpe meg?

[AnonymBruker]

Kort fortalt så er jeg en jente på 26 år, har hatt en veldig turbulent oppvekst uten kjærlighet. Veldig kald oppvekst. Etter at jeg ble flyttet i fosterhjem som 8 åring var det værst,da mamma i det minste ga meg litt kjærlighet, det gjorde ingen av fosterforeldrene, det dreide seg mest om penger.

Jeg har alltid hatt veldig mye sinne og agressjon i meg (ikke av voldlig art) jeg er veldig lett antennelig. Jeg grubler så hjernen knaker til en hver tid, og da mest på tunge, vansklige, leie ting.

Jeg tenker alltid at folk tenker det værste om meg, er veldig sensitiv på blikk, tonefall osv. Jeg er også ekstremt hard mot meg selv, og gjør jeg en tabbe så kan jeg gruble på det så jeg nesten vil dø periodevis i alle år i etter tid. 

Jeg tenker mye på hvor urettferdig behandlet jeg har blitt av diverse oppigjennom og dette gnager ekstremt!!. Jeg kan ofte få tanker om å skade disse mennenskene alvorlig fysisk og psykisk, hvis ikke jeg får sove så kan jeg tenke på at jeg ødlegger dem, også sovner jeg fortere (det er selvfølgelig bare i fantasien det er tilfredsstillende, blir uvell og kvalm av tanken på å faktisk gjøre det, det kunne jeg aldri levd med) men det sier mye om hvor sinnsykt sint jeg er inni meg. 

Jeg får ofte høre at jeg ser sur ut og virker negativ. Og det er alltid ubevisst.. jeg har ikke lyst til å opptre sånn. Jeg vil være en person med god utstråling og virke positiv og glad uttad. Jeg føler jeg skyver folk unna meg, men jeg er jo bare meg selv

jeg er også veldig anspent ift nærkontakt, klemming og sånt. Klarer ikke si "glad i deg" til en venninne selvom hun sier det først. Da svarer jeg bare ❤ hvis det er på melding og irl sier jeg bare noe sånn: jaa, hehe. Får meg bare ikke til å si den setningen. Jeg er dermed tydlugvis et kaldt menneske uttad og varmt innerst inne et sted. Jeg har jo MYE følelser. Men den eneste følelsen jeg klarer å vise for det meste er irritablitet. Også glede i form av humor. 

Psykologer er godt prøvd ut. Hva kan jeg gjøre.... ???? jeg kan gå igjennom ild og vann for å få det bra inni meg.... 

(Ble ikke så kort fortalt allikevel men... ) 

Anonymkode: 37a11...93a

[AnonymBruker]

.

Anonymkode: 37a11...93a

[AnonymBruker]

Hva sier psykologene da? Har du fått noen diagnose? Det er jo gjerne diagnosen som bestemmer hvilken behandling som kan fungere. Når det er sagt, er vi mange som har hatt en tøff oppvekst, og nok aldri kan få det helt tipp topp. Mange som sliter med sinne kan ha godt av fysisk aktivitet som styrketrening eller bokse på boksesekk. Løping eller sykling også. Eller krossfit. Ellers kan du jo øve på ting selv også. Skriv glad i deg til en venninne på melding, kast deg ut i det og se hva som skjer! Kan du prøve å bruke hjernen din på feks en utdannelse, noe som gir mestringsfølelse og gjør at du kan se litt mer framover? Man får jo dessverre ikke en ny barndom, så det beste man må gjøre er å fokusere på hva som kan gjøre ting bedre her og nå. Psykologer er jo ofte opptatt av mestringsstrategier, har du laget en mestringsplan du kan bruke når det koker litt?

Anonymkode: 846b3...5aa

[AnonymBruker]

Sjekk ut Somatic Experience 

Anonymkode: 699bc...bbf

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva sier psykologene da? Har du fått noen diagnose? Det er jo gjerne diagnosen som bestemmer hvilken behandling som kan fungere. Når det er sagt, er vi mange som har hatt en tøff oppvekst, og nok aldri kan få det helt tipp topp. Mange som sliter med sinne kan ha godt av fysisk aktivitet som styrketrening eller bokse på boksesekk. Løping eller sykling også. Eller krossfit. Ellers kan du jo øve på ting selv også. Skriv glad i deg til en venninne på melding, kast deg ut i det og se hva som skjer! Kan du prøve å bruke hjernen din på feks en utdannelse, noe som gir mestringsfølelse og gjør at du kan se litt mer framover? Man får jo dessverre ikke en ny barndom, så det beste man må gjøre er å fokusere på hva som kan gjøre ting bedre her og nå. Psykologer er jo ofte opptatt av mestringsstrategier, har du laget en mestringsplan du kan bruke når det koker litt?

Anonymkode: 846b3...5aa

Jeg har ingen diagnose. Jeg trener kondisjon og styrke av mange forskjellige former 3-6 ganger i uka. Jeg er utdannet innen helse og har fast jobb. Jeg eier bolig og bil osv. Så jef har alt på plass sånn sett. Er en oppegående person. 

Jeg troe vennene mine hadde lurt på om jeg skulle ta livet mitt eller noe om jeg plutselig begynte å skrive glad i deg til dem... 

-TS

Anonymkode: 37a11...93a

[AnonymBruker]

Vet at traumefokusert kognitiv atferdsterapi kan fungere bra for de som har opplevd f.eks omsorgssvikt eller neglect. Og det kan det kanskje virke som du har, når du sier at du vokste opp uten kjærlighet 😔

skjønner du bærer på mye sinne, og det er nok en naturlig respons. Ønsker deg alt godt, håper du får riktig hjelp ❣️

Anonymkode: b3b3b...c82

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vet at traumefokusert kognitiv atferdsterapi kan fungere bra for de som har opplevd f.eks omsorgssvikt eller neglect. Og det kan det kanskje virke som du har, når du sier at du vokste opp uten kjærlighet 😔

skjønner du bærer på mye sinne, og det er nok en naturlig respons. Ønsker deg alt godt, håper du får riktig hjelp ❣️

Anonymkode: b3b3b...c82

Må man ha traumer for at det skal fungere? For vet ikke helt om det heg har kan kalles traumer da jeg ikke har de typiske flashbacksene og alt sånt. Er vel forskjell på flashbacks og grubling..

Takk ❤

Anonymkode: 37a11...93a

[AnonymBruker]

Trist å høre at ditt fosterhjem var det motsatte av et trygt og godt nytt hjem. 🌸 Uansett, er det vel ikke alle kvinner eller menn som er like åpen når det kommer til å ytre seg ift følelser. Vi er da forskjellig, så jeg tror ikke nødvendigvis det trenger å være noe galt, fordi du er en mer reservert type der.. Men mulig då har blitt påvirket av dette altså. Å gå med et slikt sinne, er nok ødeleggende. Hva med tankefeltterapi, psykomotorisk fysioterapi. Kanskje verdt å prøve ut 🤷‍♀️

 

Anonymkode: 951c2...04d

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Trist å høre at ditt fosterhjem var det motsatte av et trygt og godt nytt hjem. 🌸 Uansett, er det vel ikke alle kvinner eller menn som er like åpen når det kommer til å ytre seg ift følelser. Vi er da forskjellig, så jeg tror ikke nødvendigvis det trenger å være noe galt, fordi du er en mer reservert type der.. Men mulig då har blitt påvirket av dette altså. Å gå med et slikt sinne, er nok ødeleggende. Hva med tankefeltterapi, psykomotorisk fysioterapi. Kanskje verdt å prøve ut 🤷‍♀️

 

Anonymkode: 951c2...04d

Ja, alt er verdt å prøve ut. Jeg bare har ikke helt peiling på de foskjellige behandlingsmetodene, så søker tips her. Takk for tips 😊

Anonymkode: 37a11...93a

[AnonymBruker]

Jeg synes du har beskrevet problemstillingen din veldig bra. Det er første trinn for å klare å få det bedre. At man klarer å forklare problemet for seg selv og andre så det blir forstått.

Vet ikke hva du legger i at psykologer er vel utprøvd? Jeg var hos  5 ulike psykologer og terapeuter før jeg kom i et langvarig opplegg som hjalp meg. Jeg måtte modne en del selv før jeg var klar, jeg var godt inne i 30-årene da jeg endelig fikk en terapi som hjalp.

Anonymkode: 6d97d...525

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes du har beskrevet problemstillingen din veldig bra. Det er første trinn for å klare å få det bedre. At man klarer å forklare problemet for seg selv og andre så det blir forstått.

Vet ikke hva du legger i at psykologer er vel utprøvd? Jeg var hos  5 ulike psykologer og terapeuter før jeg kom i et langvarig opplegg som hjalp meg. Jeg måtte modne en del selv før jeg var klar, jeg var godt inne i 30-årene da jeg endelig fikk en terapi som hjalp.

Anonymkode: 6d97d...525

Det jeg mener med det er at jeg har vært hos en god del psykologer og jeg skjønner ikke hva de driver med, går der i månedsvis også står man bare stille og prater og prater om gamle ting og... ja.. de bare lytter virker det som uten å gi noen bedre råd enn jeg kan gi meg selv. Sånne helt basic råd. Det skjer aldri noe fremgang, og timene er for korte og for lenge imellom. Når jeg er ferdig så føler jeg meg ikke noe bra, føler jeg blir avbrutt midt i en følelsesladd samtale også må jeg vente en uke ellet to for å fortsette samtalen og gjøre meg ferdig fordi timen er over og neste klient venter utenfor. Det gjør bare vondt værre å rippe opp i ting når man ikke får blitt ferdig med samtalen. Så vente 7-14 dager for en ny samtale på 45 minutter også bli pælma ut som et nervevrak på gata IGJEN. Er meningsløst og lite progressivt. 

Jeg har vært innlagt på psyk også. Kan ikke si det hjalp noe særlig heller. Psykologsamtalene var bare en gang i uka der også, også var det forskjellig psykolog hver uke pga sykdom, viakarer og masse drit. Resten av dagene var det å gå tur som en klein fugleflokk og ligge på gulvet å høre på mindfulnes cd med en stemme så irriterende at jeg ville kaste en murstein på den cdspillern. Også var det en ny ansvars person hver dag og hadde ikke kjemi med halvparten engang. 

Jeg vil ha fremgang, en fortgang i det hele. Hadde vært fint å ha én terapaut flere time hver dag i en periode på et par-tre uker. Men er vel ikke noe opplegg som fungerer sånn. 

Anonymkode: 37a11...93a