AnonymBruker Skrevet 23. september 2020 #1 Skrevet 23. september 2020 Hei, datet en fyr i 6 mnd., trodde det skulle oss, og så avsluttet han det helt ut av det blå. Kjenner jeg mister litt motet nå, så hadde vært fint om noen har noen "solskinnshistorier" å dele - dere vet, en sånn "det ordner seg til slutt"? 😄😅 Anonymkode: 616bd...a8c
AnonymBruker Skrevet 23. september 2020 #2 Skrevet 23. september 2020 De trådene dør relativt fort ut, men jeg håper noen kan komme med noe snart ja! Anonymkode: 9255a...e36
AnonymBruker Skrevet 23. september 2020 #3 Skrevet 23. september 2020 3 timer siden, AnonymBruker skrev: Hei, datet en fyr i 6 mnd., trodde det skulle oss, og så avsluttet han det helt ut av det blå. Kjenner jeg mister litt motet nå, så hadde vært fint om noen har noen "solskinnshistorier" å dele - dere vet, en sånn "det ordner seg til slutt"? 😄😅 Anonymkode: 616bd...a8c Ga han noen grunn for å avslutte plutselig? Anonymkode: 2d421...b81
GrønnNellik68 Skrevet 24. september 2020 #4 Skrevet 24. september 2020 Ja venter i spenning på den alt gikk som smurt og levde lykkelig ever after... 😂regner med det er fleste av oss som har opplevd det motsatte ... hvis en skal ta utgangspunkt i alle trådene på kg om dette temaet👍🏻😊
Engel Skrevet 24. september 2020 #5 Skrevet 24. september 2020 Utfordringen er jo at de som har opplevd de lykkelige historiene ikke henger på "singelliv og dating"-forumet.😉 For de har jo ingen grunn til det. 3
AnonymBruker Skrevet 24. september 2020 #6 Skrevet 24. september 2020 Vi traff hverandre i 1986, hun hadde såvidt blitt 18, han hadde vært 18 en stund. Ble samboere 2,5 år senere, giftet oss i 1992. Noen få episoder med utroskap de første årene, likelig fordelt, mens vi var unge og uprøvde. Men vi nektet å la det ødelegge for oss, beholdt troen, tviholdt på hverandre og har ikke angret på det. To barn. Fortsatt gift, snart 35 år etter at vi møttes. Kysser hver dag, har sex mer enn én gang i uken og leier når vi går tur. Er ellers bestevenner og samarbeidspartnere. Den gangen, i 1986, bare lot vi det skje. Vi tenkte ikke for mye. Vi grublet ikke over om den andre egentlig var riktig. Go with the flow, er det noe som heter. Føles det fint er det fint. Ikke overtenke. Så ble vi kjent med hverandre etter hvert, tilpasset oss, jenket oss og utviklet oss deretter sammen. Ble flinke på kompromisser, oppdaget at vi måtte være mye sammen for å fungere godt sammen. "Tid for seg selv" er en uting for oss, men vi har funnet vår vei. En del av trådene på KG er surrealistiske å lese: Dersom firkantetheten, hissigheten, seksuelle skepsisen, og den manglende tilpasningsevnen fra en del av disse innleggene er sann, er det ikke rart at forhold går dukken! Anonymkode: 2a04f...bba 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå