Hvordan holde oppe interessen

[AnonymBruker]

I en tidlig fase der det er avstand? 
I utgangspunktet vanskelig. Men vi er enig om å se det an. 
 

Vil ikke være den som invisterer mest da jeg har gjort dette før og blitt såret. 

Anonymkode: 4f729...03b

[Faith_In_You]

Det nytter ikke å holde tilbake, da satser man ikke. Da er det ikke vits å late som man gjør heller, det blir jo aldri et partnerskap av det da.

[AnonymBruker]

Jeg går og tenker på dette. 

Vi har blitt forelsket, ufrivillig kan man si. Har bestemt oss for å ta ting roligere, mye på grunn av hans situasjon med komplisert samlivsbrudd. Han er ferdig, men det er en del styr rundt det ivertfall ut de to neste mnd. 

Plutselig i dag så kjenner jeg meg litt... "kjølig" kan man si. Lurer på om hjertet mitt ikke klarer denne ventingen og spareblussen, og hodet har tatt over styringen og stenger av. For jeg har hatt det vondt i 3-4 uker nå, med savn og lengsel. Der vi med vilje har hatt begrenset kontakt, kun sett hverandre en gang i uken, og ikke snakket på telefon eller snap og slikt. 

Så nå er jeg redd for at forelskelsen holder på å gå over.... Og jeg er skrudd sammen slik at når jeg er ferdig så er jeg ferdig... har aldri opplevd å få vekket følelser til live igjen.... 

Anonymkode: aac87...f77

[MarieLo]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg går og tenker på dette. 

Vi har blitt forelsket, ufrivillig kan man si. Har bestemt oss for å ta ting roligere, mye på grunn av hans situasjon med komplisert samlivsbrudd. Han er ferdig, men det er en del styr rundt det ivertfall ut de to neste mnd. 

Plutselig i dag så kjenner jeg meg litt... "kjølig" kan man si. Lurer på om hjertet mitt ikke klarer denne ventingen og spareblussen, og hodet har tatt over styringen og stenger av. For jeg har hatt det vondt i 3-4 uker nå, med savn og lengsel. Der vi med vilje har hatt begrenset kontakt, kun sett hverandre en gang i uken, og ikke snakket på telefon eller snap og slikt. 

Så nå er jeg redd for at forelskelsen holder på å gå over.... Og jeg er skrudd sammen slik at når jeg er ferdig så er jeg ferdig... har aldri opplevd å få vekket følelser til live igjen.... 

Anonymkode: aac87...f77

Å bare vente uten at det skjer noe er det verste for en forelskelse. Det er ingen som får i pose og sekk.

Kanskje vennskap passer bedre for dere?

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg går og tenker på dette. 

Vi har blitt forelsket, ufrivillig kan man si. Har bestemt oss for å ta ting roligere, mye på grunn av hans situasjon med komplisert samlivsbrudd. Han er ferdig, men det er en del styr rundt det ivertfall ut de to neste mnd. 

Plutselig i dag så kjenner jeg meg litt... "kjølig" kan man si. Lurer på om hjertet mitt ikke klarer denne ventingen og spareblussen, og hodet har tatt over styringen og stenger av. For jeg har hatt det vondt i 3-4 uker nå, med savn og lengsel. Der vi med vilje har hatt begrenset kontakt, kun sett hverandre en gang i uken, og ikke snakket på telefon eller snap og slikt. 

Så nå er jeg redd for at forelskelsen holder på å gå over.... Og jeg er skrudd sammen slik at når jeg er ferdig så er jeg ferdig... har aldri opplevd å få vekket følelser til live igjen.... 

Anonymkode: aac87...f77

Sånn er jeg også. Om det bare er vondt og savn så får man behov for å "skru det av", å trekke seg litt tilbake. Din lykke kan jo ikke avhenge av om du ser personen eller får en melding, når man ikke gjør det - det er oppskriften på ulykkelighet.

Og så er det ofte litt sånn at når man skrur noe av, så er det vanskelig å skru det på igjen, jeg opplever også at det er vanskelig å gå tilbake til følelser som var og plukke opp tråden igjen. 

Man må nesten si hvordan man føler det, det gjelder TS også. Folk snakker om hekt, at de gjerne blir mer avhengig av å få noe oppmerksomhet eller lignende fra en person når den bare kommer sporadisk. Men mange er skrudd sammen sånn at de heller faller av da, de er ikke disponert for å ønske mer om de får lite, de er mer disponert for å bare drite i det. Sette opp en mur, rasjonalisere bort følelsene. 

Så det jeg gjør (been there, done that) er å si helt ærlig at nå har jeg det litt dritt, og jeg merker det får meg til å trekke meg unna. Ofte hjelper det å prate helt ærlig om det, få gehør for det og validering av følelsene, og om han ikke kan gjøre så mye med saken nå når det for eksempel kommer til å bruke mer tid på deg, så kan man i det minste for eksempel sette en dato for når man skal sette seg ned og prate gjennom alt og bestemme seg for noe. Det kan ikke bare ligge der og flyte, ved å utsette å ta et valg så tar man ofte et valg, for det er ikke alle som orker å sitte på gjerdet uten noe form for trygghet, det sliter på deg i lengden.

Anonymkode: f81aa...b1f

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Sånn er jeg også. Om det bare er vondt og savn så får man behov for å "skru det av", å trekke seg litt tilbake. Din lykke kan jo ikke avhenge av om du ser personen eller får en melding, når man ikke gjør det - det er oppskriften på ulykkelighet.

Og så er det ofte litt sånn at når man skrur noe av, så er det vanskelig å skru det på igjen, jeg opplever også at det er vanskelig å gå tilbake til følelser som var og plukke opp tråden igjen. 

Man må nesten si hvordan man føler det, det gjelder TS også. Folk snakker om hekt, at de gjerne blir mer avhengig av å få noe oppmerksomhet eller lignende fra en person når den bare kommer sporadisk. Men mange er skrudd sammen sånn at de heller faller av da, de er ikke disponert for å ønske mer om de får lite, de er mer disponert for å bare drite i det. Sette opp en mur, rasjonalisere bort følelsene. 

Så det jeg gjør (been there, done that) er å si helt ærlig at nå har jeg det litt dritt, og jeg merker det får meg til å trekke meg unna. Ofte hjelper det å prate helt ærlig om det, få gehør for det og validering av følelsene, og om han ikke kan gjøre så mye med saken nå når det for eksempel kommer til å bruke mer tid på deg, så kan man i det minste for eksempel sette en dato for når man skal sette seg ned og prate gjennom alt og bestemme seg for noe. Det kan ikke bare ligge der og flyte, ved å utsette å ta et valg så tar man ofte et valg, for det er ikke alle som orker å sitte på gjerdet uten noe form for trygghet, det sliter på deg i lengden.

Anonymkode: f81aa...b1f

Dette er så riktig for meg. Jeg (vi begge egentlig) er åpen og har god kommunikasjon. Jeg har sagt hvordan jeg fungerer, han har sagt hva han trenger akkurat nå. Men dessverre så kjennes det ut som hjertet mitt ikke klarer å gå på sparebluss lenger. Utrolig rar følelse, for 3 dager siden var jeg stormende forelsket. Som venninner sier, han kommer til å angre bittert på at han ikke tok bedre vare på muligheten når den var der. 

Om han skrur på sjarmen igjen, er tydelig på at nå kan vi fokusere på oss, han er klar.. Så er jeg redd det er forbi for meg.. Eller kanskje som du sier, hvis jeg igjen gir en heads up på at jeg sliter med å holde varmen oppe med så lite, kanskje jeg da holder ut litt til.. 

Vi kysser hver gang vi møtes, siden vi fortsatt må holde ting skjult, så blir det stjålne øyeblikk. Og det blir aldri nok. Jeg vil han skal ligge i sofakroken med meg 💖

Anonymkode: aac87...f77