Dyrking av psykiske problemer.

[AnonymBruker]

Jeg føler at endel her på formuet dyrker sin psykiske problemer og egentlig ikke vil komme ut av dem. Er dere enig? Jeg synes man bør jobbe hardt for å komme seg ut av problemer.

Anonymkode: e3f85...6ef

[Humle Brumle]

Ok, takk for tipset hobbypsykolog! Det skal jeg ta med meg vidre!  

[AnonymBruker]

Dyrker psykiske problemer? Hva mener du med det?

Anonymkode: 01f06...f10

[SoWhat?]

Jeg tror de fleste vil komme ut av dem. Jeg har hatt to panikkanfall i mitt liv, og jeg tror neppe at noen som daglig sliter med angst osv vil være i den situasjonen altså! For å jobbe hardt så trenger man hjelp. Så det går nok mye på at de ikke får den hjelpen og de verktøyene de trenger.

Så er det også de som ikke tør å komme ut av ting. Fordi den tilstanden de er i, den er faktisk det de er kjent med, og dermed gir trygghet.

Alt dette har vært skrevet på forumet flere ganger. 

 

[MarieLo]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dyrker psykiske problemer? Hva mener du med det?

Anonymkode: 01f06...f10

Kan være jeg tar feil, men jeg tipper det menes å ikke fokusere på problemene. Altså, ved å fortrenge de, å unngå de, og ikke gi de oppmerksomhet og hjelp. Som traumer kanskje, alt ubehagelig egentlig.

Ser det nevnes noe om hjelp og verktøy, men som oftest handler det jo mest om viljen. Å ville jobbe med det i stedet for noe annet.

Endret 16. september 2020 av MarieLo

[Silva Pluvialis]

5 minutter siden, MarieLo skrev:

Kan være jeg tar feil, men jeg tipper det menes å ikke fokusere på problemene. Altså, ved å fortrenge de, å unngå de, og ikke gi de oppmerksomhet og hjelp. Som traumer kanskje, alt ubehagelig egentlig.

Ser det nevnes noe om hjelp og verktøy, men som oftest handler det jo mest om viljen. Å ville jobbe med det i stedet for noe annet.

Psykiske lidelser handler om viljen? Er du seriøs? 

Psykiske lidelser er SYKDOM, og INGEN velger å bli syk!

 

[MarieLo]

2 minutter siden, Uatskillelig skrev:

Psykiske lidelser handler om viljen? Er du seriøs? 

Psykiske lidelser er SYKDOM, og INGEN velger å bli syk!

 

Det snakkes vel ikke om å ha lidelser, men om å dyrke de.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Uatskillelig skrev:

Psykiske lidelser handler om viljen? Er du seriøs? 

Psykiske lidelser er SYKDOM, og INGEN velger å bli syk!

 

Joda, det er blitt trendy å ha diagnoser.

Anonymkode: 421eb...169

[AnonymBruker]

Er så lei av de som dyrker kreften sin. Og diabetesen sin. Eller lager drama med hjerteproblemene sine. Grow up lizzm. 

Anonymkode: 97f8a...32e

[AnonymBruker]

Ingen som ønsker å ha psykiske lidelser. 
psykiske lidelser vises ikke utenpå, og det er lett for utenforstående og bare tenke «ta deg sammen». psykisk smerte er en ensom og veldig vond smerte, som gir begrensninger både sosialt og yrkesmessig for mange. 
samtidig er det mange som holder litt hardt på en diagnose de har fått, som gir de muligheten til å forklare omgivelsene sine hvorfor de har det som de har det. 
og det føles trygt, da det er det eneste de er vant til. 
det er viktig å ikke sykeliggjøre normale reaksjoner. 

Anonymkode: b469a...3ad

[AnonymBruker]

Ja, jeg kjenner at jeg til tider kan gjøre det. Det blir etterhvert en slags identitet, og vanskelig å komme seg ut av. Og bruke som grunn til ikke å komme meg ut av. Jeg tror jeg prøver, men gir meg kjapt når ting blir ubehagelig. Kanskje jeg ikke er helt klar ennå til å gjøre tiltakene for å få det bedre. Men håper jeg snart klarer.

Anonymkode: 92d30...f87

[Gjest Lisa Rowe]

Å ikke ville eller tørre å bli frisk kan ofte være et symptom på lidelsene, faktisk. Jeg personlig har vært psykisk syk så lenge at det har blitt en del av meg og min identitet. Lidelsene og symptomene mine er en trygghet for meg, fordi det er alt jeg vet og kjenner. Det betyr ikke at jeg ikke innerst inne ønsker å bli frisk, eller at jeg ikke jobber for å bli det, men det gjør prosessen tjue ganger mer utfordrende. For min del er det mer realistisk å håpe på å etterhvert få lengre og lengre symptomfrie perioder, enn det er å håpe på å bli frisk. Det er ikke alle sykdommer eller lidelser man kan bli friske fra, uansett hvor hardt man prøver. 

[AnonymBruker]

Helt enig med deg, ts. Psykiske sykdommer har blitt en motediagnoser.

Anonymkode: 45fe8...071

[AnonymBruker]

Det er ikke bare her på forumet, ts. Det er en generell trend. Bare se til populærkulturen, bloggere og influensere. Det er trendy å slite psykisk og det hylles til stadighet hver gang det skrives ett bloggerinnlegg hvor noen er åpen om dette. Vedr innlegget over hvor noen skriver (ironisk) at de er lei folk som dyrker kreften sin kan jeg skrive under på at det er folk som gjør dette ja. Jeg hadde brystkreft selv og det som hjelper mest er å "tvinge seg" til å være glad rett og slett. Fake it till you make it eller noe slikt. Istedenfor å låse meg inne og gråte dagen lang så tvang jeg meg ut så ofte jeg orket og var med venner. Det som hjalp meg mest var å ikke snakke om det, men rett og slett late som om det overhodet ikke var et problem. Selvfølgelig fungerer det ikke for alle, men jeg tror det kan hjelpe mange. Med en gang jeg fikk negative tanker i hodet var jeg rask til å ringe noen og skravle om helt andre ting eller skru fokuset over på noe helt annet.

Anonymkode: 4fa6d...cd9

[youcancallmejune]

Jeg leser sjelden den type tråder her inne, men jeg har lagt merke til dette fenomenet i rl. Jeg har bekjente som har fullstendig hakk i plata og som verken vil eller klarer å fokusere på noe annet enn den psykiske lidelsen. Det virker å ha blitt en måte å få omsorg, og så blir det en ond sirkel av det hele fordi de får mindre omsorg hvis de blir bedre. 

[Gjest Wilma89]

Min erfaring etter å ha hatt psykiske utfordringer relatert til PTSD og bipolar lidelse, og nå med jobb som behandler i psykiatrien er at man ikke bare må jobbe hardt, men man må også jobbe riktig. Det finnes veldig mange forskjellige metoder å jobbe med feks angst. Og vell så mange alternativer til medisinering. I tillegg spiller hvilken behandler du får osv inn. Jeg har vært superheldig og truffet riktig både med valg av behandler, vei ut av vanskelighetene og medisinering, men ser ofte pasienter som har bommet fullstendig og blir en kasteball rundt i systemet. Jeg hadde sannsynligvis fremdeles kavet rundt i systemet hvis jeg ikke hadde fått riktig hjelp. Dessverre ren flaks.

[AnonymBruker]

Jeg har gjort det selv. Har en bipolar-diganose, og i flere år etter at jeg fikk diagnosen så dyrket jeg den. Prøvde med glede en haug med nye medisiner, leste om diagnosen, så youtube videoer om emnet osv. Toppen av kransekaka var et diskusjonsforum for folk som er bipolare. Hver dag kunne vi sammen dyrke diagnosene våre, følge hverandres oppturer og nedturer. Var innpå hver eneste dag. Jeg identifiserte meg så sykt med diagnosen. 

Etter hvert, mange år, så gadd jeg ikke mer. Årene med terapi hadde gjort meg godt og vi fant en kombinasjon av medisiner som funka. I dag har jeg vært symptomfri i 3 år.

Anonymkode: 2a320...df0

[AnonymBruker]

Jeg føler dette kanskje gjelder de som kjenner de sliter, som ikke ber om profesjonell hjelp og ikke har en diagnose. Samme typen folk blir gjerne avvist av dsp og lager drama rundt det fordi de er såååååå syke. 

Jeg vet ikke jeg altså. Selv har jeg hatt alvorlig depresjon og har angst og panikkangst, føler ikke jeg dyrker det selv. Gjør det jeg kan for å "late" som om alt er bra og går i behandling. En del bekjente som vet at jeg har disse tingene liker å snakke med meg om det for å høre om deres problemer kan minne om mine.. Tenker jo også det er et sykdomstegn å ville være syk da

Anonymkode: b4017...b68

[AnonymBruker]

Det er lite vits i være åpen. Har du en diagnose tenker folk ofte svart/hvitt. Wikipediakunnskapen dukker plutselig opp hos folk.  Lite empati, rigid, konfliktsøkende, supersmart , men tilsvarende lite sosialt smart. Det er ting folk forbinder med min diagnose fordi de aldri har møtt noen med diagnosen min. Ting som er milevis fra hva jeg er. Derfor sier jeg ingenting fram til jeg er blir veldig, veldig godt kjent med noen.

Anonymkode: e7395...0a8

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er lite vits i være åpen. Har du en diagnose tenker folk ofte svart/hvitt. Wikipediakunnskapen dukker plutselig opp hos folk.  Lite empati, rigid, konfliktsøkende, supersmart , men tilsvarende lite sosialt smart. Det er ting folk forbinder med min diagnose fordi de aldri har møtt noen med diagnosen min. Ting som er milevis fra hva jeg er. Derfor sier jeg ingenting fram til jeg er blir veldig, veldig godt kjent med noen.

Anonymkode: e7395...0a8

asorgers du snakker om?

Har samme oppfatning som flere her. At det er mange som dyrker sykdommen og nekter å bli frisk. Jeg legger skylden på influencere og kjendiser som bruker psykiske lidelser for oppmerksomhet og for å virke "edgy". 

Jeg kan fremstå som en av de som snakker mye om sykdommen her inne. Fordi KG er eneste plassen jeg snakker om det. Ingen i det ekte livet vet hva jeg egentlig sliter med. Familien vet ikke en gang mine ekte diagnoser. Så det kan i perioder bli mye snakk om psykiske lidelser her, men jeg har hele veien vært fast bestemt på å bli frisk. 

Anonymkode: 9d556...16e